«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Like dokumenter
«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

Erik Landsnes

Håndtering av overvann i plan og byggesak. - samspill med Vann- og avløp

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

GIS finner flomveiene

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Samfunnssikkerhet i Skedsmo

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

GIS finner flomveien. NOTAT O.nr. N. nr.: Side 0 av 11. Erik Landsnes Norconsult Informasjonssystemer AS

Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

multiconsult.no Fagdag VA-etaten Samferdsel og infrastruktur Asle Aasen

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

h?v=5ynsy85yc7y

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Samfunnssikkerhet og arealplanlegging i Skedsmo kommune

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Øyer kommune reguleringsplan Kringelåslia nedre FB12 og FB13 høring

X, Y og Z Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering. Nazia Zia

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Blågrønn strategi - Bekker og bekkeåpninger i Trondheim

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Hydrologisk modellering i et GIS-system. Martin Hoset, Norconsult Informasjonssystemer AS

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

Norsk Vann årskonferanse 2013

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

KJØRBEKK- FRA RØR TIL LANDSKAP. Tverrfaglighet som forutsetning Marja Skotheim Folde, Skien kommune

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

Kommuneplankonferansen 19

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Status STAVANGER KOMMUNE

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning



BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Tomasjordneset

NOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Fra plan til byggesak. Ursula Zühlke, VAV

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Bergen Europas mest nedbørrike by!

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Byrådssak /19 Saksframstilling

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av område ved Elvevegen og Valøyslyngen, gnr/bnr 62/181 og 62/234 m.fl.

Overvannsstrategi for Drammen

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimatilpasning - samordning av planer

Bærekraftig overvannshåndtering

KJØRBEKK- FRA RØR TIL LANDSKAP. Tverrfaglighet som forutsetning Marja Skotheim Folde, Skien kommune

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

Hvordan sette fokus på klimaarbeid i alle sektorer ved bruk av planverktøyet?

KOMMUNEDELPLANENE FOR LARVIK BY OG STAVERN BY. 1. GANGS BEHANDLING

Urbanisering og flom. Klimatilpasningskonferanse, Sogndal 3. mai v/torild Fagerbekk, plansjef i Skedsmo kommune

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Forslag til reguleringsplan for Vy alpinhytter Kvitfjell øst - første gangs behandling

Hva skjedde etter at modellen var brukt og resultatene kom?

Bærekraftig overvannshåndtering

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Transkript:

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann? Sigurd Laland, 27.03.2014

Grenland Bybånd - Flomveier Vann, elver og bekker i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble Eksisterende boligbebyggelse. Ca. 105000 innbyggere. Definert bybånd. Beregnet befolkningsvekst ca. 19000 i kommende planperiode Beregnete hovedflomveier og bybånd

Kilde: Rune Bratlie, Nedre Eiker kommune Rune Bratlie Nedre Eiker kommune Utviklet en relativt enkel metode for beregning av flomveier på eiendomsnivå ved hjelp av åpen kildekode. Metoden forutsetter tilstrekkelig nedbør til at flomvannet renner fritt oppå terrenget, eller at eksisterende overvannsanlegg er satt ut av drift som følge av tilstopping eller sabotasje. Metoden kan benyttes til detaljerte risikovurderinger og håndtering av overvann i arealplaner og byggesaker.

Rune Bratlie s metode i vårt GIS Datagrunnlag i GIS: 10-meter DEM N50-data Nedbørsfelt FKB-vann Laserdata Grenland: Komplett dreneringsnettverk Mulighet for presentasjon i WebInnsyn Dokument som beskriver framgangsmåte

Framgangsmåte - analyser Fill Depression Downhill Path Downhill Accumulation Recode

Komplett dreneringsnettverk til praktisk bruk i planarbeid: Akkumulert tilrenningsareal Plannivå Inntil 200 m 2 Den enkelte eiendomsbesitter 200 5 000 m 2 Kommunens byggesaksarkiv 5 000 50 000 m 2 Kommunens arealplanavdeling Over 50 000 m 2 Kommuneplanprosessen

Flomveier i Kommuneplanens arealdel Generelle bestemmelser: Retningslinjer i hensynsone flomveier:

Utdrag fra bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet 16 Overvann 16.1 Samordning i arealplaner I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier. Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. 16.2 Samordning ved søknad om tiltak I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og grønnstruktur. Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om lokal håndtering av overvann. Overvannsplan skal samordnes med landskapsplan, se pkt xx. 16.3 Flomveier Naturlige flomveier går fram av ROS-analysens temakart 1. Flomveiene er tilpasset de ulike plan- og forvaltningsnivåene. Nivå 1 er hensynssone i arealdelen, kf. pkt xx. Nivå 2 vurderes ifbm innarbeiding av hensynssone i reguleringsplaner. Nivå 3 brukes som del av vurderingsgrunnlaget i byggesaker. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. 16.4 Blågrønn faktor For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode, eller tilsvarende som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over xx m² (typisk næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone flomvei, kf pkt. xx, bør ha en BGF på minimum 0,6.

Flomveier i Reguleringsplanarbeidet Eksempel Fast rutine i oppstartsmøter: Plan og VA forbereder Flomveikart - bevisstgjøring Diskutere begrensninger / løsninger Hvor og hvordan skal vannet gå? Fast punkt i saksbehandlers «sjekkliste» (RegPlan fra a-å): Ifbm ROS Flomsoner i RegPlan

Flomveier i Byggesak Eksempel Under innarbeiding Hvordan kan flomveikartet brukes i byggsaksbehandlingen Punkter en kan diskutere ifbm flomvei-kartet: Fordrøyning; takrenner og avløp Kulverter, steinmagasin, kasetter Sluk og slukåpning «grønne tak» Infiltrasjon og «naturlige» flomveier. Åpning av «lukkede vannveier» Endre flomveiløp Åpne/stenge fortauskanter Plassering av bygg Utforming av infrastruktur Dokumentasjon av BGF

Vann i byplanlegging