BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Masseforvaltning i Bærum kommune med siste oversikt, datert 21.11.16 Dok nr. 3382289. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelands plass 10 Org. nr: 974553686 Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15 KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no
Masseforvaltning i Bærum kommune med siste helhetlige oversikt 1- Bakgrunn I kommuner med mye byggevirksomhet oppstår flere byggeprosjekter, og de fleste genererer eller har behov for masser. I Bærum kommune er det i tillegg til aktiv byggevirksomhet, flere samferdselsprosjekter som genererer store mengder masser av ulike typer. Noen prosjekter er under gjennomføring, andre under prosjektering og planlegging med stor sannsynlighet for å bli realisert. Siste del av E16 Kjørbo-Wøyen er påbegynt og skal være ferdigstilt i 2019. Dette vil generere ca. 700.000 m3 masser. Halvparten av massene brukes på selve anlegget og halvparten brukes til utvidelse av stranden på Kadettangen i Sandvika. Fra E-16 gjenstår parsellen mellom Bjørum og Sollihøgda. Dette blir avklart senere. Fornebubanen vil generere en god del masser. E18 fra Lysaker til Strand med tverrforbindelsen Bekkestua-Stabekk-Fornebu er under prosjektering og blir ferdigstilt i 2023. I planleggingsfasen har E18 flere tunneler i Fase 2. Tunnelene på Høvik og i Sandvika vil generere store mengder masser. Ringeriksbanen er et prosjekt som er under planlegging. Den er ikke finansielt avklart i datlj enda og må gå gjennom en statlig reguleringsplan. Gjennomføring av Ringeriksbanen vil starte i 2019 og er antatt ferdigstilt i 2027. Fornebu, Sandvika og Fossum er byggeprosjekter som vil utløse masser. De vil også trenge ulike typer byggemasser for utbyggingen. Det har blitt utarbeidet et boligbyggingsprogram. Programmet inneholder innmeldte behov fra utbyggerne. Programmet har som hensikt å legge disse tallene til grunn for befolkningsprognoser. Boligbyggingsprogrammet har en tidshorisont frem til 2045 og gir et samlet innmeldt ønske om å bygge 22 500 boliger. Realitetene om disse 22 500 boliger kan bygges er ikke vurdert ennå. Dersom utbyggere og markedet skal være i stand til å ta i mot denne boligmengden vil dette generere masser men også ha stor behov for andre typer masser og materialer som lages av masser. Noen prosjekter har behov for masser som for eksempel for å bygge landskapet med ny topografi. Andre prosjekter har ikke egnede byggemasser, slik at disse må importeres. Det beste for miljøet er om massene befinner seg eller kan forvaltes og disponeres i nærheten av utbyggingsprosjektet. Stor avstand til steder for forvaltning av masser kan føre til stor transportbelastning i en allerede anstrengt veikapasitet, forurensning og kostnader. Massene som brukes er grus, asfalt, betong, sand, matjord osv. Andre masser som ikke egner seg til byggevirksomhet, blandede masser, leire, forurensede masser osv. må plasseres et sted for annen type bruk eller for sikker lagring. I de fleste tilfellene befinner prosjektene seg langt fra de stedene hvor masser kan forvaltes eller lagres på en midlertidig basis, eller hvor materialer avhengig av masser produseres. Dette skaper et miljøproblem og er en fordyrende komponent for alle prosjekter. Mangel på godkjente steder for å forvalte, deponere eller ta ut nye masser i den enkelte kommune, oppleves ofte som vanskelig og skaper problemene. Mangel på godkjente steder/tomter for deponering, eller lagring, eller foredling medfører andre problemer som ulovlig deponering av masser som ødelegger naturen. Slike ulovligheter krever ressurser til opprydding, lange distanser med transport som belaster veinettet, og forårsaker forurensning, tilsøling og spredning av uønskede plantearter til omgivelsene. Bærum kommune koordinerer en forvaltningsplan om Masseforvaltning på kommunalt nivå med en regional dimensjon. Det er gjennomført et arbeid i forbindelse til masseforvaltning på regionalt nivå med alle nabokommuner som produserer eller har behov for masser. Arbeidet er gjennomført i tråd med konklusjonene fra Fylkeskommunal plan for masseforvaltning i Akershus. Bærum kommune har medvirket i dette arbeidet. Bærum kommune har bidratt med våre kunnskaper angående masseproduksjon og behov for å forvalte de produserte massene på en bærekraftig måte. Side 2 av 7
2- Oppdatert oversikt over masseproduksjonen i Bærum kommune Aktørene som er involvert i samferdselsprosjekter var spent på resultatene av forhandlingene i Oslopakke 3. For Bærum ble planene om E-18 endret. Parsellen fra Lysaker til Strand skal bygges ut som planlagt. Det har vært spørsmål om å foreta en reduksjon fra 3 til 2 felt med muligheter for utvidelse. Høviktunnelen vil komme i en senere fase. Ut fra de opplysninger fra prosjekterende miljøer kan man vise til følgende oversikt som må tas som et anslag og vil bli gjenstand for endringer senere. Tabell 1 Oversikt per 09.06.16 Prosjekt Planlagt utført Steinmasser m3 Løsmasser inkl. masser til evt. spesialdeponi E16 Kjørbo - Wøyen Pågår avsluttes 2014-2019 300 000 E18 Lysaker - Strand F1 (Foreløpige tall) Planlagt anleggsstart 2018-2023 516 961 170 366 E18 Strand-Ramstadsletta- Slependen F2 Ikke fastsatt (Antatt 2023-2028) 2 450 000 Fornebubanen i Bærum Planlagt oppstart 2017-2022 630 000 290 000 Fornebubanen i Oslo Ikke fastsatt 1 300 000 400 000 Ny Ringeriksbane i Bærum kommune Planlagt byggestart 2019-2026 3 500 000 Masseproduksjon fra andre prosjekter Aktivitet 2017-2027 2 000 000 Vanntunnel Holsfjord-Oslo Antatt 2025-2030 2 000 000 Sum Ca. 10 690 000 Ca. 2 860 000 Diagram 1 Oversikt over steinmasser og løsmasser per 09.06.16 3 500 000 3 250 000 3 000 000 2 750 000 2 500 000 2 250 000 2 000 000 1 750 000 1 500 000 1 250 000 1 000 000 750 000 500 000 250 000 0 300 000 516 961 170 366 2 450 000 630 000 290000 1 300 000 400000 3 500 000 2 000 000 2 000 000 Oversikten gir et kvalifisert anslag på i overkant av 13,5 millioner kubikkmeter masser. Store lastebiler med tilhenger kan kjøre ca. 15 m3 med steinmasser. Det er behov for 900 000 reiser for å transportere Side 3 av 7
massene fra et punkt A til et punkt B. Den største ukjente faktoren er hvor lang avstand det vil være mellom A og B. Dette er avgjørende for belastning av miljøet og for kostnadsbelastningen. 3- Problematikken rundt tomter til foredling, lagring og deponering av masser I 2003 gjennomførte Norconsult en analyse av mulige tomter for lagring og deponering av masser. Utgangspunktet var at Fornebu hadde startet utbyggingen og flere samferdselsprosjekter ville bli gjennomført. De fleste tomtene som ble foreslått var utfordrende og kontroversielle. Det var et stort behov for tomter til formålet, men ingen ville ha tomtene i nærheten av sine prosjekter og eiendommer. Fra oversikten i 2003 har det bare vært mulig å bruke Fornebu, Avtjerna og Kadettangen. Dette notatet vil rette oppmerksomheten mot de største utfordringene. Fornebubanen Det første store samferdselsprosjektet som står for tur, er Fornebubanen. Det er anslått at Fornebubanen fra Majorstua til Fornebu vil utløse i overkant av 2,5 millioner m3. Tunnelen Lysaker- Fornebu vil utløse 920 000 m3 hvor 630 000 m3 består av steinmasser og 290 000 m3 består av løsmasser inkludert masser til eventuelt spesialdeponi. Disse massene generer over 60 000 reiser med stor lastebil, noe som viser den store belastningen dette vil generere. Dersom man legger til grunn at Oslos tunnelstrekningen for Fornebubanen fra Lysaker til Majorstue skal også forvaltes på Fornebu, vil volumet øke med 1 700 000 m3 og antall reiser med lastebil blir enda større. Betraktninger rundt denne problemstillingen konkluderer med at dersom man skal ta hensyn til et helhetlig miljøperspektiv, inkludert i vedtatt Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu, må Bærum kommune tilrettelegge for forvaltning og disponering av masser i nærheten av tiltaket. Andre vurderinger tilsier at det å benytte seg av disse massene til å bygge land for friluftsliv gir høy og positive samfunnsmessige fordeler for allmenheten. Det er kjent i dag at Fornebu i dag etter flyplass epoken, har stor nytte ikke bare for lokale og kommunale men også regionale, nasjonale og internasjonale besøkende. Med alle disse begrunnelser bør Friluftsøyen i Lysakerfjorden foran Telenor prioriteres. E-18 Parsell mellom Lysaker til Strand Den andre store utfordringen er E-18 med parsellen fra Lysaker til Strand som inkluderer tunnelen til Bekkestua, kjent som «Bærumsdiagonalen». På skrivende stund er Statens Vegvesen i gang å foreta de endringene som forhandlinger i Oslopakke 3 kom med. Mulig steder for å benytte seg av disse massene i nærheten er Fornebu eller Lakseberget i Sandvika. En endelig avklart volum for denne parsellen vil foreligge snart. Bærum kommune har over lengre tid drøftet behovet for å utvikle Sandvikas sjøfront. Det er få boliger i Sandvika med gangavstand til stasjonen. RATP gir føringer for plassering av bolig og næring til prioriterte regionale, lokale byer og knutepunkt for å begrense transporten og øke kollektivdekningen. Økning av transportbehov skal tas via kollektiv, sykkel og gange. Dette fører til et behov for å planlegge flere boliger sentralt i Sandvika. Drøftelsene konkluderer med at det er fornuftig å legge til rette for mer friluftsliv og boliger i denne delen av byen. Dette legitimerer forslaget om å bygge ut tomter til dette formålet. E-18 er planlagt lagt i tunnel under Sandvika. Dette vil gjenskape betydelige landkapsverdier i form av arealer ved Lakseberget, som kan brukes til friluftsliv og boliger. I tillegg til denne første parsellen som snart vil komme, vil resten av strekningen bli avklart i en fase 2 hvor Høvik-tunnelen og Sandvika-tunnelen vil utløse store mengder masser. Avklaringene hittil tilsier at en reguleringsprosess for Lakseberget kan komme etter at vurderingene om muligheter for utvikling av sjøfronten er ferdig utredet. Side 4 av 7
Ringeriksbanen i Bærum kommune Dette er et enda større prosjekt som vil generere store mengder masser fordi banen skal bygges i tunnel fra Sandvika til Sundvollen. Denne strekningen vil generere ca. 7 000 000 m3 steinmasser. Jernbaneverket har signalisert at ut fra tekniske analyser er det behov for tverrslag/påhugg for å ta ut masser av tunnelen på Bærums side for ca.3 500 000 m3. Punktet for tverrslag/påhugg som kommer nærmere overflaten befinner seg i nærheten av strekningen mellom Persbråten-dalen og Skoglund. Området består for det meste av landbruksarealer og skog. Dette tverrslag/påhugg ligger i nærheten av arealet avsatt i kommuneplanen for fremtidige boligutvikling på Avtjerna. Det angitte punktet for tverrslag/påhugg egner seg også for en fremtidig togstasjon, noe som legger forholdene til rette for at Avtjerna skal betraktes som et sted i tråd med arealstrategien. På sikt kan Avtjerna betjenes med egen bane som knyttes til Kolsåsbanen. Avtjerna som fremtidig boligområdet i eksisterende arealdel av kommuneplanen har et areal på ca. 3,3 kvadratkilometer. Det tilsier at det er et stort potensial for å ta i mot masser til foredling, lagring og deponering etter at en landskapsplan blir utredet. 4- Noen foreløpig oppsummerende kommentarer 4.1- Bærum kommune forholder seg til anbefalinger fra regionalplan for masseforvaltning som Akershus fylkeskommune har utredet ved deltakelse bla. av Bærum kommune og som ble godkjent av Fylkestinget den 24.10.17. Bærum kommune deler oppfatningen om: Det er stort behov og etterspørsel etter masser i forbindelse med utviklingen av regionen. Oslo og Akershusregionen er og blir utsatt for sterkt utbyggingspress. Masser utløst av store samferdselsprosjekter er en ressurs som kan utnyttes til mange formål ved foredling. Det vises til erfaringer med Fornebu og forvaltning av masser på stedet med strategien om massebalanse. Masser kan forårsake en stor belastning for miljøet. Derfor er det fornuftig å forvalte disse i umiddelbar nærhet av prosjektene. Massene kan foredles og brukes til mange formål i byutviklingen etter lærdom fra Fornebus massedisponering. (Se illustrasjon 1) Illustrasjon 1- Betydning og anvendelser av masser i byutviklingssammenheng: Kilde: Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Side 5 av 7
4.2- Bærum kommune har strebet etter å finne tomter for masseforvaltning. Kommunen har store problemer med å finne egnede tomter på land for forvaltning av de store massemengdene.(jfr. To separate rapporter utarbeidet av Norconsult i 2003 og revisjon i 2016). 4.3- Bærum kommune arbeider med en masseforvaltningsplan som inkluderer flere lokaliteter for å forvalte, foredle, lagre og deponere masseproduksjon av de ulike prosjektene som samlet utgjør ca. 13 millioner m3. De viktigste lokaliteter som kan benytte seg av ca 80% av de produserte massene er: 4.3.1- Friluftsøya på Fornebu Rådmannen foreslår en friluftslivsøy ved kystsonen i Lysakerfjorden foran Telenors eiendom. Innspillet tar som utgangpunkt nyttiggjørelsen av massene generert av Fornebu T-bane som bygges i tunnel. Tiltaket legger til rette for at massene som genereres av Fornebu-utbyggingen nyttiggjøres lokalt av hensyn til miljøvennlighet og bærekraftighet. Dette gir mer arealer til friluftsliv for det planlagt økte boligantallet på Fornebu koblet opp mot opplevelsen av Lysakerfjorden og mer kystlinje. Det er åpenbart en samfunnsnytte fordi fjorden blir enda mer tilgengelig for opplevelser for allmennheten ikke bare for den tiltenkte økt antall innbyggere på Fornebu men også for kommunen og regionen. Det er kjent at sjøbunnen er forurenset fra tidligere virksomhet i dette område og det må vurderes om anlegning av friluftsøya kan bidra til å bedre eksisterende tilstand. Fuglelivet må ivaretas på den beste mulige måte. Rådmannen er klar over at forslaget trenger en helhetlig analyse av konsekvenser og risiko og sårbarhet for å overveie argumentene for og mot, før gjennomføring av tiltaket. Av den grunn anbefaler rådmannen å ta inn dette forslaget som en del av arealdelen av kommuneplanen 17-35. Dette gir grunnlag til å sette i gang en omfattende og detaljert reguleringsplan som belyser alle sidene av denne saken og definerer utformingen, omfanget av volumet og arealet. På denne måten forventes det at alle forhold utredes grundige og fremmes til en reel behandling i de politiske organer. 4.3.2- Lorangmyr ved Avtjerna Vest Lorangmyr er et område som ble regulert til disponering av masser i en periode og med en begrenset mengde av masser. Massedisponeringen utgjør deler av det fremtidige boligområdet på Avtjerna. Området er på 155 daa og kan utvides og har direkte innkjørselsvei fra E-16. Per i dag er området allerede dekket med ny vegetasjon på en naturlig måte og en vurdering fra AAS- Jakobsen fra 2013 tilsier at konsekvensene for oppfyllingen av landskapet ikke var av stor betydning. Det anbefales å bedre oppfølging av rensedammer som ble bygget for å minimere avregning av forurensning mot vassdraget. Rådmannen foreslår at på dette området etableres en stasjon for foredling av masser av ulike typer (Jfr. Lærdom og veileder fra masseforvaltning på Fornebu) med mulighet for mellomlagring. Nyttegjøring av løs masser for å bedre landskapet til fremtidig boligbygging bør gjøres etter at en landskapsanalyse foreligger dersom på sikt realiseres intensjonen om et nytt boligområde. Siden det er presedens i dette området foreslår rådmannen at man igangsetter en ny regulering som belyser alle sidene av dette forslaget. 4.3.3- Lakseberget ved Sandvika Rådmannen har skissert en utvidelse av kystsonen ved Lakseberget som følge av endringene som blir påført av Ny-E18-prosjektet som er godkjent i de politiske organer når kommunedelplan for ny E-18 ble behandlet. Innspillet fremmes som et ønske som i mange år har blitt drøftet om å bidra positiv til byutviklingen av Sandvika i et langsiktig perspektiv når E18-barriere blir ført i tunnel under Sandvika. Side 6 av 7
Riktig nok blir den eksisterende Gamle Bærumsveien værende på plass med mer trafikk enn i dag men med lokalvei status noe som tilfører god utforming og bedre landskapsopplevelse for allmennheten. Rådmannen ønsker å nyttiggjøre de massene som blir generert av utbyggingen av ny E-18 og dermed foreslår å sette i gang med regulering av området for å belyse alle sidene av saken. Rådmannen har også analysert lenge behovet for å se utviklingsmuligheter av sjøfronten i Sandvika og av den grunn foreslår også at utredning av disse utviklings muligheter utredes først. På denne måten blir rollen til en fremtidig Lakseberget avklart og reguleringen har bedre definisjoner for å belyse de helhetlige konsekvenser. 4.3.4- Brenna gård ved Avtjerna Øst Brenna gård er en annen lokalitet som Rådmannen foreslår for å etablere en stasjon for foredling av masser av ulike typer (Jfr. Lærdom og veileder fra masseforvaltning på Fornebu) med mulighet for mellomlagring. Dette forslaget bygger på et privat initiativ hvor flere grunneiere har gått sammen for å etablere en slik virksomhet på et område som utgjør 440 dekar. Området har direkte adkomst fra E-16. Området ligger innenfor Avtjerna, det allerede areal avklart område i arealdelen for kommuneplanen for flere år siden med arealkategori fremtidig boligbygging. Av den grunn foreslår Rådmannen at det settes i gang en reguleringsprosess som belyser alle sidene av forslaget slik at en slik reguleringsplan blir fremmed til behandling i de politiske organene. 4.3.5- Andre lokaliteter Andre lokaliteter som Skoglund og Persbråten hvor Jernbaneverket med sin statlige reguleringsplan har behov for å forvalte, foredle, lagre og deponere de produserte massene som hentes fra tunnelene i disse punkter er ikke drøftet her. Disse lokaliteter blir drøftet når denne statlige reguleringsprosessen er i gang hvor det forventes at alle konsekvenser og risiko og sårbarhet blir grundig utredet. 4.4- Dersom Bærum kommune skal drive med en forsvarlig, helhetlig og bærekraftig forvaltning av masser som de store samferdselsprosjekter genererer, er kommunen avhengig av friluftsøya ved Fornebu på Lysaker-fjorden, friluftsliv og boliger på Lakseberget i Sandvika og Avtjerna fremtidig boligutvikling. Dersom ingen av disse alternativene lar seg gjennomføre, har Bærum kommune begrensede mulighet til å forvalte masser. Det vil innebære av massene må transporteres videre til Drammen, Lier og andre steder som ligger flere titalls kilometer unna, noe som vil belaste miljøet betraktelig på mange måter. Side 7 av 7