Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt President - International Federation of Park and Recreation Administration (IFPRA)
Probably the best (***) Urban Green Structure of the World Hvordan kom vi hit? - og fra hvilket grunnlag? - Planutviklingen - De politiske målene - Aktørene - Innholdet - Organisasjonen 2
Stavanger er Norges tettest befolkede by, med småbyens boligstruktur. Stavanger er byen i Norge med minst tilgjengelig friareal pr innbygger. Vi sikrer ikke grønne korridorer ut til Marka, de grønne korridorene er vår Marka Men vi hadde en kommuneplan med en utmerket grøntstruktur. 2
4 Har ikke dette i Stavanger, men vi har det en time unna..
5 Ikke langt unna dette heller
6 Naturopplevelser noen må passe på disse verdiene
7 Opplevelser langs turveien - folkehelseperspektiv
8 Ikke rart at folk ønsker å kunne oppleve slike steder?
9 Selv på de ytterste skjær..
Verdier: For folk - For barn og unge - For alle - For sosialt samvær - møteplassen - For fysisk aktivitet - For naturvern - For naturopplevelse - For lek og mestring - For biologisk mangfold - For vakre omgivelser - For effektivt vedlikehold Kort sagt for livet mellom husene! 10
Har sikring av, utviklingen av og fokus på grøntstrukturen ført til noe godt?
Bymiljøprisen 2005 10 For langsiktig arbeid for aktivitet og friluftsliv i byen
Bymiljøprisen 2006 gang/sykkelnettverk 11..og snart kommer snarveiprosjektet
14 Stavanger har fått flere priser som årets blomsterby
Så over til selve grøntstrukturen: Turveisystem og grøntstruktur -Planhistorien -Den nye og gode historien om Stavangers grøntstruktur -Friluftspakken 1991 93, organisering, politikk -Friområdeprosjektet vedtatt etablert i 2001, organisering, gjennomføring og framtid.
16 Alle turveiers mor Stavangers grønne nettverk - 80tallet
Planhistorien Turveisystem og grøntstruktur Generalplanen av 1965 Lekeplassnormen som vedtekt allerede på 70- tallet Miljøvernplan for Stavanger, del 1 1990 Grønn plan 1991 Etterfølgende kommuneplaner Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Handlingsplan for folkehelse Reguleringsplansprosedyrer Naturbase
Grønn struktur i Stavanger Fra den første generalplanen av 1965 via Grønn plan 1991 til dagens kommuneplan Stavanger er den kommunen i Norge med minst tilgjengelig grønne områder pr innbygger. Men sammenhengen er god Korridorene er Stavangers markaområder 18
De aller viktigste grønne strukturene- Fra grønn plan 1991 Alle innbyggere i Stavanger Har skal ha tilgang til det sammenhengende turveinettet innenfor 500m fra sin bolig (miljøplanen 1990) 19
Sammenhengende grønnstruktur 20 Sammen for en levende by
21
22
23 Grønt spaserdrag
24 Noen ganger er det trangt, men det henger sammen
Gjennomføringen: Turveisystem og grøntstruktur Turveiutbyggingen på 80-tallet Friluftspakken 1991-95 Frilområdeprosjektet 2001
Hvorfor slik politisk kraft bak utvikling av grøntstrukturen? Et forsøk på å forstå det sett fra administrativt ståsted Hva etter olja? Hva skal til for å gjøre regionen attraktiv som bosted? Barnehagedekning, gode skoler, god infrastruktur, gode kulturtilbud, gode miljøforhold,,,,,,
27 En av de tidlige turveier langs sjøen over friluftspakken 1991-96
28 Prosjekt friområder Karistø et politisk initiert prosjekt
29 Ikke så lett tilgjengelig med rullestol, men
Friområde - prosjektet 30 Oversikt over typiske utfordringer -
Gammelt kulturlandskap og nytt friområde 31 Friområdeprosjektet
32 Kulturlandskap - Lunde
33 Vakkert eller ugras? -Sørmarka
Hvordan sikre grøntstruktur Mer enn 96% av Stavangers befolkning har nå adgang til det grønne turveisystemet innenfor 500m fra sin bolig
Hvordan sikre grøntstruktur? Grøntstrukturpolitikk fins det? -Kampen om turvei rundt Stokkavatnet på 70-tallet -Friluftspakken 1991 1995ish Fikk bygd noe strekk som alle sa var umulige Gjennomslag for ekspropriasjon av friareal - styringsgruppa -Friområdeprosjektet 2001 -???? Ideologisk sammenheng med målet for hele byutviklingen Fra fattig hermetikkby i nær fortid, til en framtid bygd på et mangfoldig og avansert næringsliv Finansiering Eget prosjekt med egen bemanning politisk og administrativt krevende prosesser, rettssaker Politisk styring: forhandlingsutvalget
10 mill. til Stavangers grønnstruktur 2003
Hvordan sikre grøntstruktur Det livsviktige innholdet i grøntstrukturen Noen få eksempler på hva vi definerer inn
Byplanlegging med tanke på boligkvalitet oktober 2011 Naturverdier Biologisk mangfold Overordnet plan for skjøtsel av natur- og friområder revidert 2011 Handlingsplan for biologisk mangfold 2011
40 Naturvern Lille Stokkavatn naturbase/plangrunnlag
41 Landskapspleie -kommunale sauer og geiter
42 Restaurering av kulturlandskap - Marøy
43 Prosjekt fri sikt - Byhaugen
Hvordan sikre grøntstruktur Nærmiljøanlegg, lekeplasser, skolegårder, idrettsanlegg og nabolagsparken Innhold i grøntstrukturen
45 Fysisk aktivitet i de grønne områdene
46 Den største organiserte idretten i Norge
47 Gatetun
48 Den sosiale møteplassen
49 Skolegårdsprosjektet
50 Nærmiljøanlegg i alle skolegårder!
51 Opplevelsesmuligheter
52 Byparken slik den var
53 Byparken, nyrestaurert en tirsdag
54 Denne brukergruppa blir stadig større - pilotprosjekt
55 Nytt kultsted anlagt i byens grønne struktur
56 En sjelden, men viktig opplevelse
58 Noe for alle brukergrupper
Viktig arena for fysisk aktivitet og viktig sosial møteplass Vi har 240 kvartalslekeplasser Lekeplassnormen Også for eldre? 59
60 Til og med bikkja får sitt.. Frislippsområder snart 4
Byplanlegging med tanke på boligkvalitet oktober 2011 Opplevelseshemmelighetene Fortell om det!!
62
Skisse merkesystem urban turvei 52 hverdagsturer Skeieruta Austbøruta PV 52 PV 52 Ledig plass til klistre på tekst «rutenavn» 3 maler; rett frem, høyre og venstre 63 + tur-faddere fra STF
64
Byplanlegging med tanke på boligkvalitet oktober 2011 Litt om standard
66 Skjøtsel og vedlikehold hovedutfordring over hele verden
67 Universell utforming
68 Renhold
Hvordan sikre grøntstruktur Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Sammenheng med overordnet plansystem Bystyrets vedtak Prinsipper, normer og mål for kommunens friluftspolitikk
Vedtatt av bystyret september 2009 Inneholder: Bestemmelser, Mål Prinsipper Normer for utvikling av den grønne strukturen Parkdefinisjoner: -Landskapsparker -Naturparker -Sentrale parker -Bydelspark -Naboskapsparker -Historiske parker -Alle grønne områder tilhører en park -I tillegg utomhusarealer 70
Siste leddet i plansystemet. Årsprogram blir vedtatt av kommunalstyret for miljø og utbygging januar hvert år. Her prioriteres tiltak, investeringer og fokusområder Og pengene fordeles Ca 50 mill til grønne prosjekter i 2011. Årlig faste beløp til investeringer ligger i størrelsesorden 30 35 mill 71
Brukermedvirkning 72 Sammen for en levende by
Frivillige organisasjoner treplanting 73 Sammen for en levende by
74 Et brennende engasjement, politisk og administrativt, kommer godt med