NO-144 1 Litteraturhistorie Kandidat 4539 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO-144 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO-144 10.05.16 - eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert NO-144 1 Litteraturhistorie Emnekode NO-144 Vurderingsform NO-144 Starttidspunkt: 10.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 10.05.2016 15:00 Sensurfrist 201606030000 PDF opprettet 02.09.2016 08:39 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Section one 1 OPPGAVE NO-144 10.05.16 - generell informasjon Emnekode: NO-144-1 Emnenavn: Litteraturhistorie Dato: 10. mai 2016 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Av de skriftlige eksamenene NO-144 og NO-146 skal en skrives på bokmål og en på nynorsk ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei NO-144 1 Litteraturhistorie Page 2 av 8
2 OPPGAVE NO-144 10.05.16 - eksamensoppgave Svar på en av oppgavene/svar på ei av oppgåvene Skriv ditt svar her... BESVARELSE I romanen Is-slottet, skrevet av Tarjei Vesaas og utgitt i 1963 møter vi to unge jenter, Siss og Unn som fortsatt må kunne omtales som barn, men som står på grensen til å utvikle seg mot å bli voksne. De to jentene opplever et slags umiddlebart bånd eller forståelse og en sterk facinasjon seg imellom, men de rekker ikke å bli særlig godt kjent med hverandre, for Unn forsvinner og dør tidlig i boken. Siss blir stående igjen i et sterkt vennskap i en uavklart situasjon. I det følgende vil jeg gi en analyse av forholdet mellom indre og ytre landskap i romanen, drøfte en mulig tematikk, og til sist plassere Is-slottet litteraturhistorisk. Indre og ytre landskap En sommer kommer Unn kommer tilflyttende til bygda. Hennes mor ble syk og døde på våren, og nå skal Unn bo hos morens søster, Unns moster, som hun tidligere ikke har hatt noe særlig kontakt med. På skolen holder Unn seg stort sett for seg selv, men hun får en stille kontakt med Siss gjennom blikk og andre ikkeverbale uttrykk. Unn vil ikke være med på de andres lek og moro, men står ved veggen og følger med. Siss opplever på sin side en besnærende facinasjon for Unn, og hun merker at Unn følger med på henne. Først senhøstes, etter en lang og spesielt kald høst med barfrost og streng kulde, inviterer Unn Siss hjem til seg. På veien til Unn beskrives en av de sentrale symbolene i romanen, mørket på sidene av veien: "Mørkret på sidene av vegen. Det har ikkje form, og ikkje namn, men den som ferdast her kjenner med det kjem fram og fylgjer etter og får det til å gå som rislande bekker etter ryggen." Siss er ikke mørkredd. Likevel kjenner hun frykt for dette uklare mørket på sidene av veien. Hun kjenner at dette farlige ubestemmelige også følger etter henne. Hun må holde seg på veien, og hun må gå - ikke løpe. Da vil frykten ta over. Hun må gå på veien med faste, bestemte skritt. Hun må ikke vise svakhet. Tekstuttdraget gjenspeiler hvordan Vesaas gjennom hele romanen sier svært lite og på samme tid svært mye gjennom utstrakt symbolbruk som knytter det indre landskap og det ytre landskap sammen. Siss - barnet som snart skal bli voksen - værer farer i et uklart mørke som omgir hennes vei, og hun forstår at hun, om hun skal takle dette, må beholde en viss ro og fasthet. Dette gjelder både for hennes egen ro sin del, hun kan ikke la frykten ta overhånd og miste seg selv til den. Og det gjelder overfor nettopp disse lurende farene. Hun må fremvise styrke, slik at hun ikke blir angrepet, og på den måten holde farene unna. Hva disse farene er NO-144 1 Litteraturhistorie Page 3 av 8
helt konkret vet ikke Siss, eller kan hun ikke sette ord på. Det er navnløst og formløst. Det vites ikke, men hun sanser at det er der. På samme måte sanser hun et fellesskap med Unn. Fra starten er det tydelig at hun er nysgjerring på Unn, men nysgjerrigheten går over til facinasjon og besnærelse. Hun kjenner en dragning til Unn og de to får bekreftet et sterkt fellesskap allerede Siss sitt første besøk hos Unn. Flere ganger omtales de her som ett, som to av det samme, som noen som hører sammen. Under besøket blir det tydelig at Unn bærer på noe vanskelig, men jentene er ikke helt klare til at Unn kan dele dette med Siss ennå. Besøket avsluttes derfor noe brått. Unn er forlegen etter Siss sitt besøk. Hun skulker skolen påfølgende dag og går heller til isslottet nede ved fossen, som de andre barna har snakket om, og som det har vært snakk om å ta en skoletur til, men som hun ikke har sett. Det skal være så ubeskrivelig dramatisk og vakkert. Unn kryper inn i isslottet og utforsker det, samtidig som hun blir kaldere og kaldere. Hun gjør ikke noe forsøk på å komme ut, før hun er altfor kald til det, og hun dør her i isslottet etter å ha utforsket dets mange saler og rom (og seg selv?). Etter skoletid blir det klart at Unn er borte og en storstilt leteaksjon som skal vare lenge settes i gang. Siss er med første kvelden og natten, men blir syk og må holde sengen i de videre dagene. Det har begynt å snø og der er ingen spor å finne av Unn. De leter ved isslottet, men finner ikke Unn. Siss er fortvilet. De andre lurer på om Unn kan ha sagt noe til henne. Det gjorde jo Unn, men samtidig gjorde hun det ikke. Ikke noe som forklarer hvor Unn kan ha tatt veien. Det eneste Siss vet er at Unn ville dele noe stort med henne, og at Unn hadde en vanskelig hemmelighet. Hva dette vanskelige var, vet vi ikke. Unn sier til Siss under besøket at hun kanskje ikke kommer til himmelen. Og Siss fornemmer at Unn ikke kun er en glad jente, men en som grubler på noe, eller strever med noe, eller lurer på noe. Etter Unns død isolerer Siss seg. Hun forsøker å holde fast ved fellesskapet med Unn. Venter på at Unn skal komme tilbake. Stiller seg i Unns sted i skolegården. Insisterer på at Unns pult skal stå tom i klasserommet. Hun stivner på en måte. Fryser fast i vennskapet med Unn som nå er borte. Her fungerer isslottet som et sterkt symbol som igjen knytter det indre og det ytre landskapet sammen. Isslottet er et bergtagende sted, et fantastisk, vakkert, dramatisk og eventyrlig sted, bestående av frosset vand. Vennskapet med Unn, besnærelsen, kontakten, intensiteten av deres fellesskap og dragning mot hverandre holder Siss frastfrosset og isolert fra de andre. De forsøker å nå inn til henne, men hun trekker seg unna. Hun ser en stund seg selv som den eneste, kanskje med unntak av Unns moster, som bryr seg om at Unn er borte og venter på at hun skal komme tilbake. Siss er tilbake ved isslottet to ganger. Først en gang alene. Da har hun en visjon, hvor hun ser en fredfylt Unn inne i isen. Siss har hørt om andre som har hatt slike visjoner eller syner. Hun tolker dette som et tegn og begynner etter dette å åpne for muligheten av at Unn ikke kommer tilbake. Men hva skal hun gjøre nå? Hun har jo lovet å holde fast til Unn kommer tilbake. Nå sitter hun fast i en lovnad som hun kanskje aldri kommer utav. NO-144 1 Litteraturhistorie Page 4 av 8
Senere er hun tilbake sammen med de andre barna. De har overtalt Siss til å bli med på en skitur, og hun blir med på den betingelsen at de går til isslottet. Ved dette besøket er isen farlig på en annen måte enn tidligere. Den er fortsatt eventyrlig og kald, men været er mildere. Det nærmer seg våren og isen er ikke nødvendigvis like sterk som tidligere. Den slår da også sprekker, når barna går på den, og de skynder seg av isen, før noen blir skadet. På dette tidspunktet begynner altså både isslottet og Siss sin isoalsjon å sprekke. Et annet symbol som knytter den ytre og den indre verden sammen i Is-slottet er fulgen som flere ganger i løpet av vinteren beskrives om stupende fra høyt på himmelen rett ned mot isslottet. Som om den ville inn. Den må bråsnu før den treffer isen, men det stopper den ikke fra å gjenta stupet. Slik jeg leser romanen kan denne fulgen sees som et symbol på de andre rundt Siss. De forsøker å forstå hva som var mellom Unn og Siss, og forsøker å få Siss til å komme ut av sin isolasjon - sitt isslott. Litt etter litt når de andre inn til henne, og det blir klart for Siss med hvilken omtanke de har latt henne være i fred, hvordan de har støttet Unns moster, og at søkene etter Unn har fortsatt. De andre har ikke glemt Unn, selv om de ikke kjente henne, og mosteren frigir Siss fra sitt løfte om å holde fast ved Unn. Siss kommer sakte tilbake til livet med de andre. Våren har kommet, og snøen og isen tiner. Vesaas avslutter romanen med følgende linjer: "Ingen kan vera vitne når is-slottet stuper. Det skjer om natta, etter at alle barna er i seng. Ingen er så djupt innblanda at dei kan vera med. Ei bølgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovekammers, men ingen blir vekt og kan spørje: Kva er det? Ingen veit det. No går slottet i fossen, med løyndomar og alt. Det går hardt for seg, og så er det ikkje meir." I nattens stillhet raser isslottet. Blir borte. I lydløst kaos forsvinner det med hemmeligheter og alt. Det går hardt for seg, og så er det ikke mer. Om vi leser isslottet som Siss sin isolasjon, kan vi her lese at Siss slipper opp og lar alle de kaotiske tankene og følelsene fosse i et stille, men kraftig utbrudd. Dette må skje om natten, og det er ikke noe for barn, og det må gjøres alene, ettersom ingen andre var del av det som var mellom Unn og henne. Mulig tematikk Siss opplever en sterk dragning mot og en umiddelbar kontakt med en annen. De fornemmer og forstår mye, uten å si det direkte til hverandre. De er oppmerksomme på hvor den andre er, og på små nyanser i blikk og bevegelser. De ønsker å dele ting de bærer på, og de er redde for å ødelegge noe ved å gå for fort frem. Vennskap er et sentralt tema i Is-slottet, og lojaliteten i vennskapet blir også synlig i løftet Siss gir til Unn, og i hvor vanskelig det er for Siss å gi slipp på Unn. Siss opplever også et brutalt tap og kommer i en vanskelig situsjon i og med at de ikke finner Unn. Hennes tilbaketrekkelse fra å være et midtpunkt til ensomhet og isolasjon beskrives, og etter hvert også hvordan NO-144 1 Litteraturhistorie Page 5 av 8
omgivelsene rundt viser varsomhet og omsorg i sin innsats for å bringe henne tilbake til deltakelse i fellesskapet. Slik sett er sorg, tap, isolasjon, fellesskap og omsorg også viktige tema i romanen. Siss gjennomgår en krise, og hun kommer ut av denne ved hjelp av en felles tålmodighet, varsomhet og innsats fra sine omgivelser. I begynnelsen er Siss et barn, som leker og gjør som andre barn. I hennes beskrivelse av mørket på sidene av veien, blir det klart at Siss aner eller fornemmer farer og uklarheter. Veien kan leses som hennes vei inn i den voksne verden. Etter hvert som hun blir størr, forstår hun at verden, både den fysiske og sosiale er komlisert og farefull. Hun har ikke en klart formening av hva som er farlig, det har ikke noe navn eller noen form, det er noe uspesifikt, som hun må passe seg for. Hun har likevel forstått så mye at hun ikke må løpe og gi etter for frykten, og at hun ved å gå med faste, bestemte steg, kan framstå som sikrere enn det hun kanskje er, og med det skremme evt. angripere fra å forsøke seg på henne. Under besøket hos Unn blir kroppen også tatt opp som tema, men det avbryter jentene, av en noe uklar grunn. Jeg leser dette som at de har en begynnende bevissthet om kroppen sin, som kanskje er noe uklar for dem ennå, og noe skummel. Støtten fra omgivelsene til tross, mye av dette må Siss gå igjennom alene. I de siste linjene, gjengitt over, leser jeg at å slippe sorgen løs er noe Siss måtte gjøre selv, i natten, når ingen følger med. Ingen er nære nok, eller så involvert "så djupt innblanda" at de kan ta del i dette. Det er tøft, men så er det over. Etter dette er Siss litt mindre barn og litt mer voksen. På grunnlag av dette vil jeg si at et sentralt tema i romanen Isslottet er det å bli voksen, utvikling fra barn til voksen med den utforsking og sansing av og søken etter forståelse av verden og seg selv som hører til. Plassering litteraturhistorisk Romanen kan sies å være realistisk med modernistiske trekk som symbolismebruk og fokus på det individualpsykologiske. Jeg tenker her altså ikke på den realismen som bestrebet seg på å skrive så virkelighetsnært som mulig, for på den måten å belyse sider av samfunnet hvor man så behov for endring. Et slikt program eller en slik optimistisk fremtidstro finner jeg ikke i Is-slottet. Jeg tenker her på nyrealisme forstått som en videreført intensjon om å beskrive virkelighetsnær fiksjon. Is-slottet ble gitt ut i 1963. Man hadde da opplevd en rivende vitenskapelig og teknologisk utvikling, religiøse og sosiale omveltninger og to skjellsettende verdenskriger. Fremtidstroen var ikke like optimistisk. Utviklingen ble ikke lenger sett som nødvendigvis mot bedring, og mange var opptatt av å forstå hvordan ting kunne bli som de ble. På slutten av 1800-tallet lanserte Freud sin psykolanalyse, og denne inspirerte mange norske forfattere i begynnelsen av 1900-tallet, som fokuserte på invidualspykologiske fenomener i sine bøker. Etter andre verdenskrig også gjerne på barn. Selv om den er utgitt nærmere 20 år etter den andre verdenskrigen, finner vi også i Is-slottet interessen for det individualpsykologiske, og også interessen for barns psyke og utvikling. Her forsøker ikke Vesaas å forstå akkurat hva som skjedde før og under krigene, men vårt innblikk i Siss sine NO-144 1 Litteraturhistorie Page 6 av 8
tanker og hennes streben og utvikling gir et klart uttrykk for en individualpsykologisk interesse. Her finner vi ikke moralsk oppdragelse, eller problematisering av sider ved samfunnet, men et gjennomgående fokus på det indre psykiske liv. Mye av dette blir beskrevet gjennom symbolikk, som mørket på sidene av veien, isslottet og fuglen. Romanen består i store deler av beskrivelse eller gjengivelse av Siss sine tanker og beskrivelse av naturen. Ved å la naturen symbolisere sosiale forhold eller handlinger, gir Vesaas enda større plass til det psykologiske aspektet. Det gjør også at mye av det leseren leser i Is-slottet, legges til av leseren selv. Dette er noe flere modernistiske forfattere gjorde; gi beskrivelser som kunne være kun den konkrete beskrivelsen, men som også kunne fungere som symbolikk. Enkelte malende kunstnere gikk også bort fra sentralperspektivet i sin kunst. På en måte kan man kanskje si at Vesaas gjennom sin utstrakte symbolikkbruk åpner opp for å se fra flere vinkler? Slik er Vesaas med Isslottet klart modernistisk i sin utprøving, og jeg vil anta at der finnes mange ulike tolkninger av hans roman og Unn og Siss. NO-144 1 Litteraturhistorie Page 7 av 8
Seksjon 2 NO-144 1 Litteraturhistorie Page 8 av 8