Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 NO Litteraturhistorie Kandidat 4507 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NO generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NO eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert NO Litteraturhistorie Emnekode NO-144 Vurderingsform NO-144 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :37 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE NO generell informasjon Emnekode: NO Emnenavn: Litteraturhistorie Dato: 10. mai 2016 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Av de skriftlige eksamenene NO-144 og NO-146 skal en skrives på bokmål og en på nynorsk Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei NO Litteraturhistorie Page 2 av 8

3 2 OPPGAVE NO eksamensoppgave Svar på en av oppgavene/svar på ei av oppgåvene Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2 Is-slottet Tarjei Vesaas var en av de nye forfatterstemmene i norsk etterkrigslitteratur. Strømningene som kjennetegner perioden er preget av den kollektive, politiske og de individuelle, psykologiske reaksjonene på krigens traumer. Litteraturen som ble gitt ut i denne perioden bidro til å forme en sensymbolistisk etterkrigsmodernisme hvor en kan se tydelige endringer både når det kommer til leserens og dikterens posisjon i forhold til teksten, og når det kommer til de implisitte og eksplisitte syn på mennesket og virkeligheten. Is-slottet er en symbolistisk-allegorisk roman som viderefører denne psykologisk-politiske tradisjonen fra etterkrigstiden. Symbolisme innebærer en tanke om et knutepunkt mellom naturens iboende mytiske karakter og livsprinsipp, og det realistiske, konkrete. En tilsvarende korrenspondanse finnes mellom sansene våre, såkalte syntesier. Ved å la noe symbolisere noe annet, strekker en ordenes betydning forbi det sematiske, begrensede meningsunivers. Teksten har en gjennomgående klar resepsjonsestetikk som tillegger leseren både mulighet og ansvar for å selv realisere tekstens iboende betydningspotensiale, et modernistisk trekk som blir kun sterkere og mer påfallende i bevegelsen mot en mer postmodernistisk retning. Dette fremmer romanens semantiske autonomi, noe som innebærer at teksten løsrives fra forfatterens finitte horisont. Med horisontbegrepet beveger vi oss over på det hermeneutiske plan. Den gjensidige vekselvirkningen mellom del og helhet er sentralt i Is-slottet og i sekstitallslitteraturen generelt. For å få en helhetlig oppfatning av teksten, kreves en allegorisk tolkning av de ulike elementene hver for seg, og av hvordan de samspiller. Hovedtrekkene er klart modernistiske med symbolisme, metaforiske skildringer og gjennomgående allegori. Men postmodernismens gryende start har satt avtrykk på tekstens og leserens autonomi, og på tematikk som attityderelativisme og fravær av rigid verdihierarki. Identitet er ikke et konkret og lett tilgjengelig element, men må finnes og bygges. Verdi og posisjon i samfunn og eget liv er ikke forutbestemt, og ligget ikke implisitt i jeget. Forfatterens rolle er ikke en gud i miniatyr eller en innehaver av alle svar som en tidlig modernistisk tankegang hevder. Rollen er begrenset til en som setter retningslinjer for diskurs og tolkningsrom, og som kan hjelpe leseren inn i bestemte lesemønstre. NO Litteraturhistorie Page 3 av 8

4 Leseren oppmuntres til å innrette seg etter tekstens autonomi og sin rolle som selvstendig tolker. I is-slottets allegoriske oppbygning finner vi en gjennomgående korrespondanse mellom det ytre og det indre landskap. Dette klare ekspresjonistiske trekket innebærer at forfatteren utnytter tekstens overflatenivå til å implisitt ytre det som foregår på underflatenivå. Ytre faktorer som eksempel vær og naturfenomerer fungerer som et sammenbindende element mellom handling og tematikk. Aller tydeligst kommer kanskje dette frem i selve is-slottet, som leseren introduseres for allerede i tittelen. En kan først se på verkets narratologi, da denne i seg selv bidrar til å fremme viktigheten av is-slottet som symbol i romanen. I teksten har den udramatiserte utsigelsesinstansen høy grad av innsikt i Unn, og deretter Siss når fokuset flyttes vertikalt i teksten. Teksten har en dualistisk nivåstruktur hvor personene beveger seg kun på det realistiske overflatenivået. Det skjer aldri at de trekker slutninger eller oppnår forståelse om noe som overskrider grensen til det psykologiske underflatenivået. Disse nivåene er det kun fortelleinstans som trekker mot hverandre og over i hverandre. Hovedpersonene Siss og Unn er 11 år, og har en forståelse og kunnskap som samsvarer med deres kognitive nivå. Fortelleinstansen har innsikt til å inneha den samme forståelsen, men ikke nok til å gå forbi de restiktive elementene som manglende kunnskap og refleksjonsevner. Det oppstår dermed en spenning i skjæringspunktet mellom forfatterens allvitenhet og uvitenhet. I enkelte partier i romanen har derimot fortelleinstansen kunnskap om is-slottet på et overordnet nivå. Dette kommer blant annet fram i beskrivelsen av hvordan is-slottet raser: "No går slottet i fossen, med løyndomar og alt. Det går hardt for seg, og så er det ikkje meir". Forfatteren skapar her ein eksplisitt sfære kun for leser og fortelleinstans. Disse skildringene gir leseren et forsprang til å kunne tolke det personene i boka selv ikke forstår. som gir leseren et forsprang.noe som bidrar til å løse opp den nevnte spenningen, men også skaper en ny. Dette bidrar dermed til å løse opp den nevnte spenningen, men bidrar også til å bygge opp en ny, nå mellom leser og bokens karakterer. Is-slottet virker som et symbolsk sentrum i teksten, og det blir dermed avgjørende for en tematisk forståelse av teksten å tolke slottets funksjon. Rent fysisk er slottet storslagent og vakkert, men samtidig skremmende. Det har en innvendig struktur som en slags labyrint med mange ulike rom. Unn beveger seg inn i dette slottet, og blir fanget i labyrinten. Slottet, som en del av det ytre landskapet, kan representere menneskets sinn, med begrensede muligheter for å nå helt inn. Det mystiske preget is-slottet har skaper en følelse av noe man aldri helt får tilgang på. Slottet fremstilles som et magnetisk felt gjennom hele boka. Det har en sterk, nesten uimotståelig tiltrekningskraft med sin storslagenhet og kun midlertidige eksistens. Likevel er det preget av noe fremmed og utilgjengelighet, og fremstår for hovedpersonene som noe man må oppsøke på egenhånd. På vei mot slottet opplever Unn å se sin egen skygge bevege seg over i avgrunnen når hun ligger på isen og ser ned. Dette kan tolkes i sammenheng med is-slottet, og hvordan hun er på vei inn i ukjente områder av sin egen psyke og mentalitet. Verkets temporale oppbygning er relevant nettopp fordi den har direkte innvirkning på det ytre landskapet. Sesongene har ikke bare kjennetegn i seg selv, men har evne til å fysisk endre landskapet og NO Litteraturhistorie Page 4 av 8

5 dermed karakterenes rammefaktorer. Unn forsvinner når vinteren har ankommet og is-slottet har bygget seg opp. Mørket og kulden er klare stemningssettere og kan direkte symbolisere Siss psykologiske utvikling. Parallellt med vinterens inntog blir hun mer og mer kald og innesluttet. Sol og lys gir positive assosiasjoner, og brukes kun i bestemte deler av romanen. Først i begynnelsen når Unn begynner i klassen. Deretter gjennomgående i deler hvor optimisme og håp skinner gjennom, som for eksempel skituren med klassen som er et av de første gjennombruddene i Siss tilbakevennende fase. Symbiosen fullbyrdes ved verkets slutt når is-slottet raser og Siss opprinnelige personlighet mer eller mindre er tilbake. Temperaturendringene har en viktig funksjon i teksten, både i sammenheng med sesongendringene og atskilt fra dette. Når Unn foreslår at de skal kle av seg, opptrer de svært ulikt. Mens Siss vil løpe rundt og leke som et barn, kjenner Unn på kulden som trenger seg på det nakne og det sårbare. Før denne hendelsen var de begge gode og varme. Kuldens doble betydning underbygges av setningen "ute hadde det vore frost til evig tid". Setningen samler det ytre landsskapet, med en lang, tilsynelatende evigvarende vinter, og Unns mentale tilstand, som synes å være preget av noe hun ikke makter å fortelle. Parallellt til dette velger også Unn å ta av seg den tykke vinterkåpen når hun senere er på vei inn i is-slottet. Med bildet vi har på is-slottet, og på den påtrengende kulden, kan dette være et symbol på Unn må tre inn i kulden for å nå en dypere del av seg selv der hun ikke har vært tidligere. Kulden kommer altså når hun beveger seg inn i det usagte og skremmende. Det er ikke særlig hensiktsmessig å prøve å skille ut en klar tematikk som en avgrenset del av analysen. Mer oppnåelig er det å se og knytte sammen de tematiske aspektene i sammenheng med de nevnte gjensidige påvirkningene mellom ytre og indre landskap. Forholdet mellom de to jentene preges av noe usagt, som forblir utsagt gjennom hele boken. Et av bokens store spørsmål er hva det er med Unn, og hva det er hun skjuler. Svaret forblir utilgjengelig både for hovedpersonene og for leseren. Eksistensielle spørsmål er gjennomgående, og preger forholdet mellom de to jentene. Dette kan knyttes til identitet, og kommer tydelig frem når de to jentene ser seg selv og hverandre i speilet. Lacans speilfase-teori omhandler identitetsspørsmålet ved å se på menneskets utvikling av ego gjennom identifisering. Et barn vil kunne kjenne seg igjen i speilet før motorikken er ferdigutviklet. Dermed vil en kunne se seg selv utføre bevegelser en selv ikke bevisst har satt i gang. Det å ikke ha full kontroll på sitt eget speilbilde bidrar til rivalisering, og identiteten vil først kunne utvikles når bevegelse og tankemønster harmoniseres. Jentene er i en senere livsfase hvor identitetsutviklingen igjen er sentralt. For Unn handler mulignes speiltittingen om å sammenligne og søke muligheter for å identifisere seg med sin nye venninne. Hun har en hemmelighet hun ikke greier å fortelle, og både det å se seg i speilet, og det å kle av seg sammen med venninnen, kan være stille forsøk på å finne svar. Vises det? Kan man se det på seg selv? Kan man se det på andre? Når Unn forsøker å fortelle dette usagte, sier hun til Siss at hun ikke ville ha fortalt det til sin egen mor, og at hun ikke vet om hun kommer til himmelen. I tillegg til at det er tydelig krevende for henne å snakke om det, vil hun også unngå å tenke på det. I teksten minner hun seg selv stadig på at hun ikke må tenke på det, på "det andre". Dette vanskelige og tilsynelatende ulovlige kan være knyttet til pubertet og allmenne utfordinger knyttet til overgangen fra barn til voksen. Skam, skyldfølelse og usikkerhet rundt kroppens endringer og til egen utforskning av den. Tendenser til homoseksualitet kan tolkes ut i fra deres glimt i øynene og hvordan Unn ser NO Litteraturhistorie Page 5 av 8

6 på Siss sine lepper i speilet. Det legges også vekt på at begge jentene føler noe skremmende mellom dem, men som føles helt riktig. Kanskje er homoseksualitet eller seksualitet generelt noe som for jentene føles skremmende og forbudt. Likevel vil deres drifter bevege seg til overflaten og instinktivt gi følelsen av noe riktig. Dette kan ses i lys av Freuds driftsteori og den narsissistiske skuffelse. Betegnelsen omhandler følelsen av at samfunnets normer og retningslinjer setter sosiale begrensninger for ens brede spekter av drifter som i utgangspunktet kan utfoldes fritt. Ved å gjennomgå den narsissistiske skuffelsen plasserer enn de forbudte driftene under bevissthetsterskelen, og de vil kunne komme til overflaten i feilreaksjoner og forsnakkelser. Driftene kan være knyttet til det seksuelle, og det er mulig de enten er tabubelagt i Siss og Unns miljø, eller er knyttet til generell usikkehet. Unn er flere ganger i nærheten av å åpenbare en skjult sannhet, som kan tenkes å være knyttet til dette tabubelagte eller usikre. Likevel kan en finne tegn på at Unns situasjon er mindre allmenn. Hennes forhold til faren kan trekkes inn som et av dem. Unn hevder at hun ikke har møtt faren sin, men hun har likevel bilder av han i et fotoalbum. Bildet ligger ikke først, og dersom albumet er kronologisk, stemmer ikke dette. Et barn følger riktignok ikke nødvendigvis den vanlige kronologien, og dette valget kan kun være tilfeldighet eller kreativitet. Faren kan likevel tenkes å ha vært fotografen bak bildene i albumet med bare bilder av Unn. Seksuelt misbruk med påfølgende følelser av skam, abnormalitet og uskyldighet kan være en mulig tematikk. Unn nevner faren før hun foreslår at de skal kle av seg, men da de har gjort det synes hun at kulden blir for påtrengende. Dermed knyttes faren til det kroppslige og til kulden fra vinterkvelden. Forslaget om å være nakne kan også, som nevnt i sammenheng med identitetspørsmålet, være en sammenligning som grunner i et behov for å få bekreftet eller avkreftet at det hun skjuler kan vises utenpå. Hun prøver som sagt iherdig å ikke tenke på det, samtidig som en del av henne søker å kunne dele byrden. Dette kan være et tegn på at hun utvikler seg og beveger seg gradvis mot en erkjennelse av at det hun har vært utsatt for ikke hører med en normal oppveksten for et barn. Traumer blir et gjennomgående element. I første del av boken er det antydning til et traume Unn besitter, og etter hennes bortgang blir Siss sitt traume etter dette tapet det sentrale. Å danne nye personligheter eller personlighetstrekk er en utbredt psykologisk menneskelig respons til traumer, og dette kan være tilfelle i isslottet. Unns død medfører en brå endring i Siss holdninger og personlighet. Hun går fra å være klassens naturlige midtpunkt som er glad og utadvendt, til å være innesluttet og alene, noe som ligner mer på Unns personlighet. Dette kan tolkes som en frivillig marginalisering bygget på en ufrivillig sinnstilstand. Hun eksluderer seg selv på samme måte som Unn gjorde da hun først ble en del av klassen. Til tross for gjentatte invitasjoner inn i gruppen valgte hun å holde seg i periferien, med overblikk over situasjonen og sitt eget rolige personlige område. Det kan være en psykologisk reaksjon fra Siss sin side å rett og slett inkorporere seg selv i minnene om Unns vesen og væremåte. Hun blir Unn, arbeider seg gjennom henne, og vender igjen tilbake til seg selv parallellt med at is-slottet raser. Utviklingen kan være en forsvarsmekanisme mot sorgen og usikkerheten. Teksten forblir åpen med flere ubesvarte punkter til siste slutt, og det allegorisk-symbolistiske aspekt gir leseren fritt tolkningsrom. De samlende tematiske punkter kan i denne tolkningen sammenfattes til identitet, NO Litteraturhistorie Page 6 av 8

7 menneskesinn og menneskelige reaksjoner på traumer. Teksten kan med dette både sees som representativt for det allmenne menneskesinnet, med dets iboende umulighet for fullstendig kartlegging, og for individspesifikke hendelser og reaksjoner. Is-slottet som representant for tanker og følelser forblir en labyrint en ikke kan oppnå fullstendig forståelse av. NO Litteraturhistorie Page 7 av 8

8 Seksjon 2 NO Litteraturhistorie Page 8 av 8