M a r i a n n e F j e t l a n d 2 0 1 3 Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon? Marianne Fjetland 2013
En ekstra hilsen til deltakere på seminar B Sender her presentasjonen fra konferansen. I og med at foredraget mitt ikke ble helt som planlagt på grunn av mindre tid til rådighet, har jeg utvidet presentasjonen jeg nå sender, slik at den taler litt mer for seg selv enn i utgangspunktet. Håper dette kan gi dere litt mer informasjon i forhold til den flerkulturelle biten. Med vennlig hilsen Marianne
Sangam Sangam Et møte mellom to elver Ganges og Jamuna, to elver med sin særegenhet, en egen identitet og sin egen verdi. To elver som møtes og blir ett med havet
Sangam Sangam Loveleen Rhiel Brenna Et møte mellom to kulturer, den norske og den foreldrene mine har lært meg, to kulturer med sin særegenhet, sine egne kjennetegn og sitt eget mangfold. To kulturer som møtes og blir ett i mitt indre
Sangam Sangam Lovleen Rhiel Brenna Et møte mellom mennesker. Meg og deg, to mennesker med hver vår annerledeshet, hver vår identitet og hver våre erfaringer. To ulike personer som blir to mennesker med mange likheter. Sangam et møte mellom meg og deg.
Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013
Møter mellom mennesker i likhetens tegn Dersom vi møtes i likhetens tegn; med utgangspunkt i at vi alle er mennesker av natur, med like rettigheter Blir det lettere å akseptere hverandres ulikheter som er der og skal være der Mangfold er i utgangspunktet en styrke og ikke et problem
Erfarings og kunnskapsbasert Snakker ut fra egne erfaringer med veiledning til foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk Som leder for ICDP i Stavanger kommune Som ICDP trener utdanner veiledere som skal jobbe med foreldrene Som styreleder for ICDP i Norge Erfaring med undervisning/kompetanseheving av ulike yrkesgrupper innen for områder flerkulturell forståelse og relasjons/samspillskompetanse Faglig fordypning i flerkulturell forståelse og flerkulturell pedagogikk
Det moderne industrialiserte samfunn Stiller mange krav til oss som mennesker Vi skal lykkes på så mange områder; samliv, jobb karriere, videreutdanning trening, kosthold, det skrives mye om hvordan den perfekte foreldrerollen skal være I tillegg flytter mange, både innad i land og mellom land Mange skal oppdra barn uten særlig nettverk rundt seg
ICDP- forelderveiledningsprogram Foreldre er eksperter på sine egne barn. Likevel spør mange etter mer kunnskap rundt det åoppdra barn og mange ønsker råd og veiledning. Foreldreveiledning kan gi både mer innsikt og mer trygghet i foreldrerollen noe som i neste omgang vil bidra til å fremme barns helhetlige utvikling-både psykososial og kognitivt utvikling. Marianne Fjetland 2013
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Program for foreldreveiledning Veiledningsprogrammet har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Foreldreveiledningen bygger på -programmet utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. Marianne Fjetland 2013
Program for foreldreveiledning Initiert av Barne- og familiedepartementet i 1995, Revitalisert i 2005 Barne-familie og likestillingsdepartementet i samarbeide med kunnskapsdepartementet fortsetter sin landsomfattende satsning på foreldreveiledning Satsningen er ment å være et helsefremmende tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år Barne,- ungdoms og familiedirektoratet er ansvarlig for implementeringen av Program for foreldereveiledning. i tett samarbeide med ICDP- Norge. Basis for satsningen er ICDP programmet Marianne Fjetland 2013
Varianter av ICDP-foreldreveiledningsprogrammet utviklet i forhold til særskilte grupper: Familier med minoritetsspråklig bakgrunn Familier som mottar hjelp fra barnevernet Familier med minoritetsspråklig bakgrunn som mottar hjelp fra barnevernet. Foreldre som er i fengsel Familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Familier i asylmottak Marianne Fjetland 2013
For foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn Foreldre med minoritetsbakgrunn støter ofte på enda større utfordringer i oppdragerrollen, da deres opprinnelige omsorgskart ofte ikke lenger stemmer med terrenget For disse blir foreldre- veiledningsgruppene, i tillegg, en kulturell møteplass der det bygges broer mellom deres tradisjonelle omsorgsverdier og praksis, og de nye verdier og rettigheter som de møter i det norske samfunnet. Marianne Fjetland 2013
Hvorfor et eget tilbud til foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn? Lage et møtested hvor de kan uttrykke tanker, følelser og handlinger knyttet til foreldrerollen på eget morsmål. Lite deltakelse på etnisk norske foreldres møtesteder Skape kulturelle møteplasser - etniske minoriteter har ofte lite kontakt med etnisk norske Får ofte informasjon om Norge og norske forhold og oppdragerpraksis gjennom media og presse For best mulig motivasjon må foreldreveiledning være et reelt tilbud i tråd med foreldrenes egne erfaringer og kulturelle bakgrunnmarianne Fjetland 2013
Målsetting med satsningen: er å bevisstgjøre foreldre på den viktige rolle de har i samspillet med barnet sitt legge grunnlag for barnets emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling gjennom dette bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barnet samt å hente fram foreldrenes tause kunnskap og gjennom det styrke deres tro på egen omsorgskompetanse Marianne Fjetland 2013
Gjennom dette oppnår en å: Forebygge psykososiale problemer blant barn og unge Gjennom det universelle tilbudet fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer støtte, veiledning og oppfølging Side 17 Marianne Fjetland 2013
Foreldreveiledning i relasjon til andre tiltak Behandlingstiltak Særskilte tiltak for risikogrupper: PMTO,Webster-Stratton,MST, Marte Meo, ICDP tilpasset særskilte målgrupper Foreldreveiledning (ICDP-metodikk) Marianne Fjetland 2013
Ulike bruksområder i Norge Helsestasjon Barnehage Skole Introduksjonsordninger Barnevern (forebyggende og i trening av fosterforeldre / adoptivforeldre) Sykehus Institusjoner I arbeid med integrering av familier med minoritetsspråklig bakgrunn Fengsel Marianne Fjetland 2013 Asylmottak
ICDP-programmet ICDP står for: International Child Development Program Programmet er utviklet av professor Karsten Hundeide og professor emeritus Henning Rye, og deres medarbeidere ved Universitetet i Oslo Programmet er implementert og brukes av blant andre WHO og UNICEF i omkring 30 land.
Opprinnelsen til ICDPprogrammet Utviklet seg gjennom praktisk utprøving over flere år i forskjellige land En lette etter en enkel metode for å kunne reaktivere de positive omsorgsidealer og ferdigheter som allerede eksisterer i de familier og samfunn der barn skal vokse opp og tilpasse seg Marianne Fjetland 2013
Stiftelsen ICDP Ble opprettet i 1992 etter et norsk initiativ av et tverrfaglig internasjonalt team. I mai 2012 ble ICDP stiftelsen delt i 2 og består nå av: Foreningen ICDP Norge Stiftelsen ICDP Internasjonal Marianne Fjetland 2013
Hva er ICDP-programmet? Et enkelt, humanistisk, samfunnsorientert (communitybased) program Helsefremmende vs. Terapeutisk Ressursorientert vs. Problemorientert Sensitivisering vs. Instruksjon Universelt -Sensitivt for lokale verdier og tradisjoner i barneoppdragelse ICDP er ikke et kulturelt pådyttet program Understøtter etniske omsorgsgiveres omsorgsevne og selvtillit ved å ta opp noen sentrale og universelle temaer i all omsorg Bevisst gjør omsorgsgivere om positive sider ved deres egen omsorgspraksis Marianne Fjetland 2013
Grunntanken i ICDP-programmet = Fokus på godt samspill Forskning viser at godt samspill mellom omsorgsgiver og barn er avgjørende for barnets helhetlige utvikling Både den emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling Barns utvikling er avhengig av «Gradert støtte» (Wood 1998) fra barnets omsorgsgivere. Det barn i dag klarer ved hjelp av andre kan det i morgen klare alene. Marianne Fjetland 2013
Skal vi nå tilegne oss enda en ny metode? ICDP setter allerede kjent kunnskap om barns utvikling og barneoppdragelse i system. ICDP bevisst gjør en på viktigheten av godt samspill Gir videre omsorgsgiver konkrete handlingsredskap i forhold til best mulig samspill med barnet Sideeffekt av programmet: ICDP bevisst gjør en på hvordan en selv opptrer i samspill med andre mennesker, det være seg voksne eller barn Marianne Fjetland 2013
ICDP fagspråk på samspill De 8 tema for godt samspill differensierer begrepet samspill Gir oss et fagspråk på relasjonskompetanse Dette letter kommunikasjon rundt dette tema mellom ulike faginstanser
ICDP- har utviklet et enkelt program med fokus på godt samspill basert på nyere forskning innen: Utviklingspsykologi, særlig innen tidlig kommunikasjon (Trevarten 1992, Bråten 1999, Smith og Ulvund 1999) Deltakende mediasjon eller formidling (Klein 1990) Kulturell utviklingspsykologi (Rogoff 1990) Forsking rundt betydningen av samspill og assistert læring. (Vygotsky 1978, Wertsch 1985, Sroufe 1985 Rogoff 1990, Carew 1990, Klein 1992,, Schaffer 1998, Ramey og Ramey 1998, Salsjø 2000, Tetzchner 2001) Marianne Fjetland 2013
Praksis vs. teori Forskningen ligger trygt forankret i bunn for programmet Hovedfokuset til programmet er imidlertid hvordan disse oppfatningene blir omsatt til praksis. Mange kan mye teori i dag. Men fra teori til praksis har de fleste av oss mye å lære. Konfusius Fortell meg og jeg glemmer Vis meg og jeg husker La meg gjøre det og jeg lærer Marianne Fjetland 2013
Vei fra hjerne til hjerte Er bare 40 cm Men allikevel en svært lang vei å gå.
ICDP`s 8 temaer for godt samspill ICDP har utviklet: 3 dialoger og 8 tema for godt samspill som enkle handlingsredskap på veien mot en bedre praksis. Mot et mer bevisst og dermed bedre samspill mellom omsorgsgivere og barn. Disse temaene sammenfatter på en enkel måte de kvaliteter i samspill som en antar vil være avgjørende for barnets helhetlige utvikling. Marianne Fjetland 2013
ICDP- programmets 3 bruksmåter 1. Som tradisjonell foreldreveiledning i grupper 2. Som kollegaveiledning i virksomheter 3. Som grunnleggende arbeidsmetode i virksomheter Marianne Fjetland 2013
Kort innføring i prinsippene i ICDP- programmet: Marianne Fjetland 2013
Fem hovedkomponenter i ICDP programmet International Child Development Programmes 1) Oppfatningen av barnet 2) 8 tema for godt samspill 3) 7 prinsipp for sensitivisering av omsorgsgivere Barn Omsorgsgiver Veileder 4. Prinsippene for implementering 5. Praktisk opplegg (agendaer) for gjennomføring opplegg for spesielle målgrupper Marianne Fjetland 2013
Omsorgsgiver Omsorgsgiverbegrepet står sentralt i ICDPprogrammet Begrepet innbefatter de personene som har nær og daglig omsorg for barn Foreldre er barnets nærmeste omsorgsgivere Andre viktige omsorgsgivere for barn er førskolepedagoger, pedagoger i skole, personale på SFO, helsesøstre m. m Marianne Fjetland 2013
1. Omsorgsgivers oppfatningen av barnet nøkkelen til god omsorg Forutsetning for god omsorg å se barnet som person og medmenneske med følelser, tanker og intensjoner Empatisk identifikasjon Side 35 Fagteam Stavanger 27.05.08 / 01.02.2013 Marianne Fjetland 2013
Tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013
Marianne Fjetland 2013
Den emosjonelt ekspressive dialog Det er den emosjonelt nære, gledesfylte og kjærlige dialog mellom barn og omsorgsgiver (bildene viser ulike måte å vise nær omsorg på) Der omsorgsgiver justerer seg til barnet Gir bekreftelse og anerkjennelse og viser at det er glad i barnet Side 38 Marianne Fjetland 2013
Den meningsskapende og utvidende dialog Denne dialogen hjelper barnet å fokusere sin oppmerksomhet Gir navn på ting og viser hvordan ting fungerer Utvider og gir forklaringer,forteller historier Side 39 Marianne Fjetland 2013
Den regulerende dialog Denne dialogen hjelper barnet å utvikle selvkontroll Planlegge steg-for-steg og forutse konsekvensene av sine handlinger Positiv grensesetting med forklaring Side 40 Marianne Fjetland 2013
Ja, vil mange kanskje si: Dette gjør vi jo hele tiden når vi er sammen med barn Det er kanskje ikke så mye nytt her, men det er likevel nøkkelen til all god omsorg Det er ting satt i system Tenkt som en påminnelse og et utgangspunkt for å aktivere de erfaringer som de fleste foreldre allerede har, men som kan komme i bakgrunnen i livets stress. Marianne Fjetland 2013
I gode og mindre gode dager Hun er et faktum 24 timer i døgnet. Krever mat og kontakt og vennlighet, bleieskift og sterke bein som går kilometervis i trang stue med skrikerbarn på armen, påmagen og i vogna. Barnet på bleiepakka har rosenhud, nystrøken skjorte på med blondekant og holdes av to velpleide, myke morshender. Ungen min har nuppehud, gulpestriper på skjorta og lysegul rennende bæsjebukse. Mora på bildet smører inn den riktigste kremen i bløt og vakker barnerumpe, velfrisert og delikat i småblomstret kjole. Jeg er trøtt og svett, har vondt i ryggen og melkeskvetter på blå bomullsgenser. Liv Holmen Marianne Fjetland 2013
Ulik kultur bakgrunnulikoppdrager praksis?
Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013
Kultur som koder i bakhodet (Dahl 2000) Vi har alle våre koder i bakhodet som gjør at vi handler og reagerer slik som vi gjør. Marianne Fjetland 2013
Kulturforskjeller blir da Mer og mindre systematisk forskjellig med hensyn til hva mennesker har lært Hva og hvor mye som har blitt overført oss fra tidligere generasjoner Hvor vi står i spenningsfeltet mellom fortid og fremtid Hvor vi står i feltet mellom individualitet og gruppefellesskap Hvor vi står i forhold til det moderne og tradisjonelle samfunn Marianne Fjetland 2013
Kulturforskjeller Viktig å være klar over at kulturforskjeller ikke nødvendigvis er forbundet med etniske forskjeller I Norge kan det også være dype kulturforskjeller mellom: Sosial klasse Kjønnsnivå Religiøs tilhørighet Geografisk nivå, nord/sør Marianne Fjetland 2013
Påstand Etter mange års arbeide med ICDP programmet Og veiledning gitt til både til etnisk norske foreldre og foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk; blir jeg bare mer og mer overbevist om at det ikke finnes to mennesker med helt lik kultur kulturbakgrunn. Jeg våger meg på påstanden om at vi alle har mer og mindre ulik kulturbakgrunn som preger vår væremåte og videre vår oppdragertradisjon Desto større sprik mellom egne erfaringer og egen oppvekst, og den oppdragertradisjon en møter i et nytt oppvekstmiljø, desto større utfordringer fører det til
Forskning Det er gjort en mengde forskning omkring foreldres oppfatning av sine barn Denne viser stor variasjon både mellom foreldre og mellom forskjellige sosiale og kulturelle grupper når det gjelder oppfatningen av det ideelle barn, mål for barneoppdragelsen og hvordan barneoppdragelse bær gjennomføres (Goodnow 1990, Harkness 1992, Kagiticibasi 1996, Hwang Lamb og Sigel 1996, Hoffman 1998, og Greenfield og Cooking 1994.)
Bildet av barn varierer Vi bærer ubevisst med oss oppfatninger av: Hvordan det «ideelle» barn bør være Hvordan vi ønsker at vårt barn skal bli Hvilke egenskaper barnet bør ha Hvordan god barneoppdragelse bør gjennomføres
Summespørsmål: Hvordan ønsker du å oppdra barnet ditt? Hvilke egenskaper vil du like å se hos barnet? Hvilke egenskaper vil du at barnet ikke skal ha?
Synet på barnet Hvordan barnet oppfattes av sine omsorgsgivere- Påvirker i tillegg den omsorgen omsorgsgiveren gir barnet
Liten gut fortel Jan Magnus Bruheim Eg fekk det ordet eg var tverr, og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyra fekk, Og sturen var en kor eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, men eg må vera slik dei trur.
Så hende det ein vakker dag, at alle ting fekk et anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg Eg ville ikkje lyde på, men stilte meg så lett på tå- Og høyrde før eg smeit meg ut: Han er så grei og gild ein gut
Eg kvakk litt til men vart så glad, da eg fekk høyre kva dei sa. Eg gøymde meg og stod og gret, men alt ikring vart ljost og let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg, Då skal eg jammen visa dei at eg kan vera god og grei. Dei godord gjorde gjorde dagen bjart. Ådu kor hjartevarm eg vart! Marianne Fjetland 2009
Karsten Hundeide Studier av kulturelle forskjeller og likheter i forhold til omsorg for barn Hundeide tar for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har i tillegg til egneg undersøkelser benyttet seg av andre forskere; LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) forskning og teoretisering. Marianne Fjetland 2013
Hundeides undesøkelse Han sammenliknet indonesiske slummødres og norske middelklassemødres oppfatninger av barneoppdragelse Kan du fortelle meg hva som er det aller viktigste foreldre må huske på når de skal oppdra sine barn? Marianne Fjetland 2013
Svar på Hundeides undesøkelse Indonesiske svar: Lære dem(barna) respekt og lydighet overfor foreldrene Lære dem høflighet og god oppførsel forskjell på rett og galt Lære barna å arbeide Gi barna opplæring/utdanning Marianne Fjetland 2013
Svar på Hundeides undesøkelse Norske svar:.. at foreldrene må respektere barna og forstå at de bare er barn vise åpenhet og ærlighet overfor barn lytte til barnas signaler og justere seg deretter lære dem selvstendighet Marianne Fjetland 2013
Hvordan skal en oppdra barn best mulig? Mor i Kina: «En må være streng, ikke skjemme bort barnet» Mor i Norge: «Barn trenger kjærlighet og foreldre må respektere barnets egenart og følelser..»
Hvordan vil du at barnet ditt skal bli når det vokser opp? Mor i Indonesia: «Jeg vil at det skal bli lydig og ha respekt for sine foreldre» Mor i USA: «Jeg vil at barnet mitt skal bli selvstendig, stå på egne ben og at det skal kunne hevde seg blant andre»
Generelle kulturelle oppfatninger av barn Har variert både historisk og mellom samfunn (Le Vine 1988. Rogoff 2003) I det tradisjonelle samfunn: Der Jordbruk er dominerende aktivitet Klanen sentral Der framheves egenskaper som: lydighet, respekt arbeidsomhet, lojalitet overfor familie og slekt Barn har en økonomisk funksjon i å være viktig arbeidskraft Barn utgjør trygghet for foreldrene i alderdommen
Afrikansk ordspråk «Ta vare på alle barn Selv om de ikke er dine egne, for i fremtiden vil de ta vare på deg.»
Kulturelt syn på barn forts. I det tradisjonelle samfunn: Kollektivet-felleskapet står sterkt Viktigere enn den enkeltes selvhevdelse Synet på barnet blir da at det bør være et sosialt ansvarlig vesen «umuntu umuntu ngantu» «En person er bare en person med andre mennesker» Nsamenang 2004
I det moderne konkurranse orienterte samfunn Omsorgsfunksjoner som tidligere tilhørte familien nå mer og mer overtatt av det offentlige-stat og kommune Det legges vekt på: Selvstendighet Selvhevdelse Være seg selv Realisere seg selv Individualitet og individuelle rettigheter Hver mann sin egen lykkes smed
Den som snakker intelligent snakker lite Amerikansk samfunn-legger stor vekt på verbale evner: Barn skal utmerke seg ved å snakke høyt hevde sine meninger for eksempel i klassen Indianer og inuittsamfunn- er taushet, beskjedenhet og selvbeherskelse gull
Viktig å være klar over ulike oppdrager tradisjoner I kollisjon mellom moderne og tradisjonelle verdier Kan barn som avviker fra majoritetsnormene bli vurdert som sviktende og noen ganger tilbakestående Viktig åvære klar over disse forskjeller fordi vi lever i et mer og mer multikulturelt samfunn der en ikke kan gå ut fra at alle borgere har samme universelle oppfatning av hva som er målet for barns oppdragelse og omsorg
Også barneoppdragelse varierer Ulik foreldrerolle Når målene for barneoppdragelse varierer vil metodene og barneoppdragelsen i praksis varierer Foreldre med tradisjonelle verdier har forskjellige roller og praksiser som står i sterk konflikt med moderne verdier som likestilling mellom kjønnene og lik fordeling av oppgaver der begge ofte arbeider også utenfor hjemmet Hos foreldre med tradisjonelle verdier har mor og far har ofte svært avgrensede roller i barneoppdragelsen
Forskjeller i barneoppdragelse Moderne industriell Tradisjonell kollektiv 18 år 18 år 0 år 0 år Marianne Fjetland 2013
Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge «Barna blir ulydige» frihet og rettigheter-lydighet og respekt Vanskelig å akseptere at gutter og jenter oppdras likt og har de samme rettigheter og likeverd. Særlig vanskelig når barna kommer i puberteten Vanskelig å lære språk-misforståelser-mindreverdighet og isolasjon Foreldre og deres verdier- blir nedvurdert av barnabarna lærer språk raskere og er bedre informert om det norske samfunn-kan føre til at barn truer foreldre for å få det som de vil
Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge forts. Tap av status og respekt i forhold til tidligere liv i hjemlandet. Må ta jobber som ligger under deres standarder, kompetanse og verdighet Savnet av storfamilien-her står de alene og må klare oppdragelsen selv I hjemlandet grep klanen inn om noe går galt i forhold til barna-her griper myndigheter og barnevern inn Savn,isolasjon hjemlengsel - savner religiøse høytider og fester. Mat og luktene hjemmefra Savner solen og varmen, det kalde klimaet begrenser muligheten til å tilbringe tid ute og treffe andre mennesker
Hundeides undersøkelser Hundeide har tatt for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har blant annet benyttet seg av andre forskeres, forskning og teoretisering. LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) Hovedpunktene er sammenfattet i tabellen nedenfor: Marianne Fjetland 2013
Marianne Fjetland 2013
Moderne individualistiske-tradisjonelle kollektivistiske omsorgsverdier Dette er typiske omsorgs ulikheter som beskrives i litteraturen (se også Hundeide 2003,Johannessen 2007) En skal være oppmerksom på at de fleste land faller mellom 2 poler En skal også være klar over at dette ikke er statiske forskjeller men graden av den ene eller andre endrer seg hele tiden
Stort spenn rundt oppdragerverdier innad i samme land Mange land har et stort spenn mellom oppdrager tradisjoner i de store moderne industrialiserte byene og det tradisjonelle kollektivistiske livet på landsbygda Dette gjelder og i Norge. Tilbake i tid, et par generasjoner hadde en i Norge langt mer framtredende tradisjonelle kollektivistiske praksiser. (Thuen 2008) Slike praksiser kan fortsatt være gjeldende i forskjellige deler av Norge
Ulike meninger / ulik forståelse Behøver ikke være negativt men kan derimot åpne for ny forståelse Den andres annerledes het er en utfordring, en verdi det gjelder å hegne om, den skal ikke være en hindring. Fokus må være at mangfold og tilstedeværelse av forskjell er en berikelse Marianne Fjetland 2013
Felles erfaringsområde Felles erfaringsområde kan utvides ved læring A B Marianne Fjetland 2013
Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? At barn ses på som medmennesker- som personer med samme behov som andre mennesker -behov for mat, klær, hus/hjem, behandling ved sykdom, behov for kjærlighet og omsorg At kjærlighet og tilknytning mellom foreldre/ omsorgsgivere og barna er viktig uansett kultur At barn trenger veiledning og støtte for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter og for å bli deltakere i samfunnet- i hjem og skole-barns utvikling er en assistert prosess som forutsetter engasjerte voksne som veileder på veien
Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? Forts. At barn trenger grenser og regulering for å kunne tilpasse seg samfunnet og samfunnets moral Identitet. Barn trenger å utvikle forståelse for hvem de er og hvor de tilhører-særlig viktig tema i forbindelse med tilpasning til nye omgivelser- særlig sentralt i ungdomsalder (Brooker& Woodhead 2008)
ICDP`s tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013
Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Fysisk avstraffelse av barn Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse
Fysisk avstraffelse Denne formen for avstraffelse var tidligere en vanlig straffe metode også i Norge.(Thuen 2008) I Norge der dette nå forbudt, også den mildere formen «klaps». Denne formen for avstraffelse er også i strid med FNs barnevernkonvensjon ledd 19. Til tross for dette er dette en meget utbredt praksis som fortsatt er tillatt i hjem og skole i mange land (Pinheiro 2006)
Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Ikke alle kulturelle praksiser er nødvendigvis av det gode, særlig ikke når den flyttes til en annen kultur I Tanzania fant undersøkelser at fysisk avstraffelse var svært utbredt Avstraffelse ble delt inn i forskjellige kategorier alt etter alvorlighetsgrad: 1.) «Å slå barnet med kjærlighet»-kjærlig atmosfære-markere og kontrollere hva som er galt 2.) «Slå barnet som en slange» atmosfære av aggresjon og barnet blir slått hardt «Ydmykende slag», foran andre, ble i tillegg ofte brukt i skolen
Forskning omkring virkningene av fysisk avstraffelse Meta analyse av over 88 studier av psykologen Elisabeth Thompsen Gershoff 2002: 2 funn skilte seg ut: 1. Fysisk avstraffelse av barn effektiv måte å få barna til å adlyde umiddelbart 2.Skapte i tillegg mer aggresjon hos barn og volden hadde en tendens til å øke. «Vold avler vold» Jo hardere barnet blir slått, desto mer sannsynlig er det at barnet vil bli mer aggressivt og siden utvikle mentale helseproblemer
Hvordan ta opp tema fysisk avstraffelse med foreldre Bygge tillit til foreldrene Spørre foreldrene hvilken regulerings praksis som er vanlig i deres hjemland Forklare at ikke alt som har blitt gjort av tidligere generasjoner er nødvendigvis bra Vi har et valg til å velge bort det vi ikke ønsker å ta med oss videre Viktig med informasjon om ny forskning på området, og at det er på bakgrunn av nyere kunnskap om at fysisk avstraffelse er skadelig for barn, vi i Norge har en lov mot denne typen avstraffelse Viktig å gi kunnskap om alternative reguleringsmetoder
Psykisk avstraffelse Kanskje like alvorlig som fysisk avstraffelse (Thompson og Kapland 1996) I tillegg mindre synlig og vanskeligere å identifisere og forske på. Også denne brudd på FNs barnekonvensjon Skremsler om monstre og spøkelser Trusler om fysiske overgrep Tilbaketrekking av kjærlighet Tap av det en har kjært Skapet angst hos barnet berører den dypeste tilknytningskjærlighet og følelse av trygghet Har over tid svært negativ effekt på barnets psykologiske utvikling (Bowlby 1999)
Som profesjonelle omsorgsgiver må vi i møter med mennesker med ulik kulturbakgrunn ta i bruk mellommenneskelig kompetanse sammen med flerkulturellkompetanse for å løse utfordringer slik type kompetanse gjør at vi blir tryggere i våre avgjørelser Vi våger å være tydelige i møte med andre, og våger å stå på de beslutninger som er nødvendige i ulike sammenhenger Uten å være redde for å bli oppfattet som rasister
Summeoppgave Hva legger du i begrepet flerkulturell kompetanse? Hvordan vil du si at din kompetanse i forhold til flerkulturell forståelse er? Er du denne forståelse bevisst i møte med mennesker?
Empatisk identifikasjon Empatisk identifikasjon blir et nøkkelord Vi må møte hverandre med genuin interesse for hverandre og hverandres ståsted Dersom man ikke klarer å leve seg inn i den andres kultur vil kommunikasjonen ha et dårlig utgangspunkt. Marianne Fjetland 2013
Åpent sinn? Møter jeg andre mennesker med et åpent, nysgjerrig og interessert sinn? Eller blokkere følelsene / holdninger mine for åkunne empatisk identifisere meg med vedkommende? For så videre å kunne skape en tillitsfull allianse som basis for videre veiledning og kontakt? Viktig å la den andre definere seg selv før jeg definerer ham/henne! Marianne Fjetland 2013
Kunnskap Det blir svært viktig å inneha kunnskap om kultur og de prosesser som trer i kraft når mennesker med ulik kulturbakgrunn møtes
Flerkulturell kunnskap Erfaring viser at innsikt i språk, i verbale og non verbale tegn ikke er nok Heller ikke innsikt i de ulike lands «kulturer» det være seg tradisjoner, mat Jo mer vi kommuniserer desto mer vil vi forså at vi trenger å vite noe mer om kommunikasjonens kontekst Marianne Fjetland 2013
Referanserammer / kulturelle faktorer er viktige Kjennskap til et utvalg av komponenter av disse faktorene er viktig for å kunne samhandle: Verdensbildet (religion, verdier, normer,tid m.m) Sosiale faktorer (status, familie,alder,kjønnsroller, jobb m.m) Individuelle faktorer ( erfaring, tenkemåte, beslutningsmåter,følelser,m.m.) Viktig å danne seg et bilde av hvor brukeren befinner seg i forhold til disse komponentene. Marianne Fjetland 2013
Migrasjonskunnskap Viktig å vite noe om hvor foreldrene er i migrasjonsfasene Er de i det hele tatt i stand til å ta til seg ny informasjon? Eller har de nok med å orientere seg i et nytt land?
U-kurven Marianne Fjetland 2013
U-kurven 1. Turistfasen-alt oppleves som nytt og spennende 2. Sjokkfasen-det går oppfor en at en er nødt til å leve i det nye systemet på dets kulturs premisser 3. Reaksjons- og bearbeidingsfasen-begynner åmestre språket, bli kjent med noe lokale, kunne spøke - på vei opp av den mørkeste dalen 4. Nyarbeidingsfasen-Har tatt konsekvensen av flyttingen og prøver å gjøre det beste ut av det Marianne Fjetland 2013