v if / i g y «j/f. 5 /Q3 3;

v if / i g y «j/f. 5 /Q3 3; HØRINGSUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FRA GLB OM OVERFØRING AV ØVRE FLlSA OG ØSTRE ÆRA TIL OSENSJØEN, OG ØKT SENKING AV OSENSJØEN 1 Innledning Vi viser til konsesjonssøknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) 2. februar 2015 og til e-post fra NVE v/ senioringeniør George Nicholas Nelson 7. mai 2015, hvoretter høringsfristen for berørte grunneiere er satt til 25. juni 2015. Flere av de berørte grunneierne rundt Osensjøen, Hâsjøen og Fllsavassdraget har samarbeidet om utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som inngis pà vegne av de grunneiere som er opplistet i vedlegg l. Etter de berørte grunneiernes oppfatning bør det ikke gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Under en.hver omstendighet er konsekvensene av tiltaket mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. Dersom GLB meddeles konsesjon mener grunneierne - subsidiært - at konsesjonen bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. Som vi kommer tilbake til medfører de aktuelle reguleringene begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de største skadevirkningene. Nedenfor skal vi først kommentere spørsmålet om plikten til konsekvensutredninger (punkt 2). Deretter gis en oversikt over de skader og ulemper grunneierne mener er avgjørende for konsesjonsspørsmálet (punkt 3), herunder vil vi også gjennomgå de forhold som er mangelfullt utredet. Under punkt 4 vil vi vise hvorfor det uansett ikke bør gis konsesjon til ytterligere reguleringer. Avslutningsvis under punkt 5 redegjøres det også for behovet for avbøtende tiltak. 2 Konsekvensutredningsplikt I søknaden opplyser GLB at utbyggingen av Osensjøen med tilgrensende vassdrag vil øke kraftgrunnlaget med 4768 naturhestekrefter, jf. søknaden s. 21. Tiltaket er følgelig konsesjonspliktig, jf. vassdragsreguleringsloven 2 første ledd bokstav b. For å få konsesjon til tiltaket må konsesjonssøknaden oppfylle de krav som følger av loven. 1

Etter vassdragsreguleringsloven 5 bokstav c skal søknaden vedlegges konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel 14. Forskrift 19. desember 2014 nr. 1758 om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover («KU-forskriften») gir nærmere bestemmelser om hvilke tiltak som er underlagt konsekvensutredningsplikt, jf. plan- og bygningsloven 14-6. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2015 og gjelder alle tiltak hvor søknad er sendt på høring etter ikrafttredelsestidspunktet, jf. 15. GLBs konsesjonssøknad er datert 2. februar 2015, og forskriften kommer følgelig til anvendelse. GLB har til hensikt å utvide Osenreguleringen ved overføring av Øvre Flisa og Østre Æra, samt ved ytterligere senkning av Osensjøen. Spørsmålet er om denne utvidelsen er underlagt konsekvensutredningsplikt. I KU-forskriften vedlegg l punkt 18 heter det følgende: «Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i Vedlegg l der utvidelsen eller endringen i seg selv overstiger størrelseskriterlene skal behandles i samsvar med 7.» Dersom utvidelsen overstiger størrelseskriteriene i vedlegg I skal den behandles i samsvar med KU-forskriften 7. Bestemmelsen inneholder kravene til konsekvensutredning. Med andre ord er utvidelsen underlagt KU-plikt dersom den overstiger størrelseskriteriene i KU-forskriften vedlegg l. Etter vedlegg I punkt 1 omfattes vannkraftanlegg med en årlig produksjon over 40 GWh. GLBs tiltak innebærer en økning pâ ca. 25 Gwh og overstiger derfor ikke denne terskelen, jf. søknaden tabell 2.5. Etter vedlegg l punkt 3 omfattes imidlertid ogsâ: «Demnínger og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner m3.» Innholdet i punkt 3 ble inntatt i forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999nr. 502 (KU-forskrift 1999), og har blitt videreført til senere endringsforskrifter. KU-forskrift 1999ble blant annet utarbeidet for å gjennomføre rådsdirektiv 97/11/EF av 3. mars 1997 om endring av direktiv 85/337/EØF om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (WMdirektivet) i norsk rett. Gjeldende KU-forskrift vedlegg I punkt 3 er en gjengivelse av rådsdirektivet vedlegg 1punkt 15, og skal derfor tolkes og forstås på bakgrunn av EØS-rettens kilder. 2

Ifølge EU-kommisjonen er alle tiltak i rådsdirektivet vedlegg I ansett for ä påvirke miljøet i betydelig grad.1 Miljøvirkningene av slike tiltak skal derfor vurderes før de igangsettes, jf. rådsdirektivet artikkel 4. Vurderingen skal skje i henhold til både norsk rett og EØS-retten. KU-forskriften vedlegg l punkt 3 oppstiller to kumulative vilkår for at tiltaket skal underlegges konsekvensutredning etter 7, jf. vedlegg I punkt 18. For det første må tiltaket omfatte en demning eller annet anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann. For det andre må ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstige 10 millioner m3. Osensjøen er et reguleringsmagasin, og følgelig et «anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann». Ved økt senking av Osensjøen vil magasinvolumet øke, slik at mengden lagret vann øker med hhv. 10, 20 eller 30 mill. ma, avhengig av om LRV senkes med 0,3, 0,6 eller 0,9 m, jf. søknadens tabell 2.3. Den omsøkte utvidelsen av magasinvolumet vil altså i seg selv overstige størrelseskriteriene i KU-forskriften vedlegg I punkt 3, med den konsekvens at tiltaket må konsekvensutredes etter 7, jf. vedlegg 1 punkt 18. I tillegg søker GLB om à overføre vann fra nedbørsfeltet Øvre Flisa til Osensjøen. På s. 5 i søknaden heter det at: «Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved á demme opp Hásjøene, Håengsjøen og l<jerringtjønna til et inntaksmagasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet fører vannet over til Vesle Ossjøen gjennom en nedgravd rørgate.» Tilsvarende heter det på s. 23 i søknaden at den omsøkte overføringen fra Øvre Flisa til Osensjøen «innebaerer etablering av reguleringsmagasin ved oppdemming». Ettersom dette vannet ledes over i Vesle Ossjøen og videre over i Osensjøen, må første vilkår anses oppfylt også for denne delen av utbyggingen. Videre framgår det av konsesjonssøknaden tabell 2.2 at årlig tilsig av vann fra Øvre Flisa vil utgjøre 24,7 mill. ma. Tilsvarende følger av notatet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) datert 20. januar 2014, som er vedlagt søknaden. Overføringen fra Øvre Flisa vil altså supplere mengden oppdemmet vann i Osensjøen med over 10 mill m3, og innebærer i seg selv en utvidelse som overskrider størrelseskriteriene i vedlegg I punkt 3. Overføringen alene innbærer med andre ord KU-plikt for tiltaket, jf. vedlegg I punkt 18. Konsesjonssøknaden skal som følge av dette inneholde en konsekvensutredning som tilfredsstiller kravene i KU-forskriften 7. Det er ikke tilfelle for GLBs søknad. For øvrig kommer blant annet KUforskriften 8 tredje ledd om tilleggsutredninger til anvendelse. 1 Jf. http://ec.europa.eu/enviroment/eia/eia-iegalcontexthtm 3

3 Merknader til søknaden - skader og ulemper 3.1 Erosjon og utrasing Grunneierne langs Osensjøen opplever allerede med dagens reguleringsgrad og manøvreringsreglement omfattende utgravning av jordmasser, særlig om høsten ved høy vannstand og hardt vær. I søknaden på s. 76 er problemet beskrevet slik: «Osensjøen er regulert 6,6 m og er i tillegg vindeksponert pga sin langstrakte form i nordvestlig - sørøstlig retning. Det er følgelig deler av strandsonen/reguleringssonen som er erosjonsutsatt og hvor det foregår aktiv erosjon.» En ytterligere nedregulering vil føre til økt erosjon og forringe utnyttelsesmulighetene både for rettighetshavere og allmennheten. Det vises til s. 77 i konsesjonssøknaden: «Økt senklng av Osensjøen med inntil 90 cm vil senke erosjonsbasisen når magasinet er nedtappet mot LRV, og gjennom dette kunne medføre masseforflytníng i reguleringssonen ved at masser som er sedimentert i nedre del av reguleringssonen eroderes og flyttes til et nivå under ny LRV. Etter GLBs vurdering kan [det] ikke utelukkes at slike masseforlytninger på sikt får effekt helt opp mot HRV í Osensjøen og at det på enkelte avgrensede områder kan medføre kt eros 'on i strandiin'en.» (understreket her) Etter grunneiernes syn er erosjonsproblematikken mangelfullt utredet. Før søknaden kan behandles bør derfor GLB pålegges å redegjøre nærmere for den utrasing og erosjon som er forårsaket av eksiterende regulering, herunder den erosjonen som pågår i dag, de problemer dette forårsaker rundt Osensjøen og hvordan disse problemene håndteres. Videre må GLB pålegges å redegjøre nærmere for påregnelig erosjon og utrasing ved ytterligere nedregulering av sjøen, jf. KU-forskriften 8 tredje ledd. Vi viser i denne forbindelse til reguleringstillatelse 5. juli 1928, med etterfølgende endringer, blant annet av manøvreringsreglementet ved konsesjon 11. juni 1976 og ekspropriasjonsskjønnet for Osenreguleringen, avhjemlet av Sør-Østerdal herredsrett 19. november 1981 (Vedlegg ll). I forbindelse med skjønnet ble det i 1978-1980 foretatt oppmâlinger av en del profiler langs sjøen, jf. skjønnet s. 60 flg. Det bør følgelig ligge til rette for å gjøre en nærmere vurdering av hvordan utviklingen har vært siden den gang. I konsesjonssøknaden er sikringstiltak mot erosjon kun foreslått «umiddelbart nedstrøms dammen [i sørenden av Håsjøen]», se konsesjonssøknaden s. 26. Sikringstiltak i Osensjøen er tilsynelatende utsatt til detaljplanfasen, jf. søknaden s. 91. Dette er ikke tilfredsstillende og GLB bør pålegges å redegjøre nærmere for planlagte erosjonssikringstiltak i samtlige vassdrag i forkant 4

av konsesjonsbehandlingen, ettersom sikringstiltakene vil ha stor betydning ved vurderingen av hvilke negative konsekvenser som må påregnes som følge av utbyggingen. I Håsjøen er det en rekke morenerygger som strekker seg ut i sjøen. Moreneryggene består hovedsakelig av løse grusmasser. Disse ryggene er karakteristiske for sjøen og er bevokst med glissen furuskog. Langs dagens strandlinje har det gjennom årene dannet seg en naturlig flate som er bevokst med kjerr, lyng og mose. En permanent heving av vannstanden i sjøen betyr at en ny strandlinje etableres på et høyere nivå. Grunneierne frykter at det kan oppstå betydelig erosjon i området rundt denne nye strandlinjen, særlig dersom det gis tillatelse til regulering av vannstanden i Hâsjøen. Flere steder langs Osensjøen oppleves betydelige erosjonsproblemer allerede med dagens reguleringsgrad og manøvrering. En ytterligere regulering kan derfor ikke tillates uten at man først utreder konsekvensene med hensyn til erosjon og beskriver hvordan disse eventuelt kan avbøtes. Det er herunder grunn til å fremheve de supplerende skjønnsforutsetningene for Osensjøen fra skjønnet i 1981, hvor punkt 2 lyder som følger: «For å stoppe stranderosjon utenfor det eksisterende boligområdet ved Næringas utløp, forplikter Glommens og Laagens Brukseíerforening seg til i samråd med NVE/Forebygningsavdelingen å sørge for forsterkning og forlengelse av NVE 's eksisterende forbygning (anlegg 6623), i det vesentligste i overensstemmelse med Brukseierforeningens tegning nr. 6449, og tilhørende beskrivelse i notat av 17. oktober 1980. Arbeidet skal være utført senest 1. juli 1982. vedlikeholdet er grunneierne uvedkommende....» Før konsesjonssøknaden kan behandles må GLB redegjøre nærmere for hvordan disse forpliktelsene er overholdt, herunder hvilket vedlikehold som er utført. Grunneierne opplever stadig omfattende erosjonsproblemer ved utløpet av Næringa. Andre områder som er særlig utsatt for erosjon er Harbekken og Iangsetter østsiden av Grylla. Grunneierne er også bekymret for at overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen vil medføre vasking av sandbanker over til Osensjøen, i tillegg til utgraving langs Vesleoskanalen som følge av økt vanngjennomstrømning. GLB planlegger en overføringskapasitet på 8 m3/sek, som langt overstiger normalvannføring. Med økt senkning av Osensjøen er det også fare for ytterligere utvasking av området rundt utløpet av Nordre Osa, samt badeplassene i begge endene av sjøen. Det må herunder tas i betraktning at grendefolket i begge ender av Osensjøen har lagt ned et betydelig dugnadsarbeid for â pynte opp og lage flotte badeplasser for allmennheten. 5

3.2 Frilufbliv/reiseliv/brukerinteresser Finnskogen Turistforening har merket opp gamle stier og klopper i området rundt Øvre Flisa. Stier benyttet helt tilbake til innvandringstiden fra Finland på 1600- til 1700-tallet. De ble også benyttet under svenskekrigene på 1800-tallet og som fluktruter under siste verdenskrig. Flere av stiene går ned til vannet, og deler av stisystemet vil derfor bli oversvømt ved en oppdemming. For stisystemet i området langs Flisaelva nedstrøms sperredammen, blant annet i Flishøgda turområde, vil fraværet av vann når magasinet er nedregulert og gjengroing av elva svekke naturverdiene i området betydelig. Det er for øvrig to fosser i vassdraget - Storestyggen og Veslestyggen - som langt på vei vil bli tørrlagt. Hyttene Flisberget og Juskjølkoia (Finnskogen Turistforening) ligger også i nærområdet. Naturopplevelsene for brukerne vil bli påvirket negativt av den reduserte vannføringen. Nedstrøms sperredammen må også jaktinteresser kunne antas â bli berørt. Konsesjonssøknaden omtaler imidlertid ikke problemstillingen og grunneierne mener spørsmålet må utredes nærmere. Kommunene Åmot og Trysil markedsfører aktivt Osensjøen som et viktig rekreasjonsområde for både lokalbefolkningen og tilreisende. Sjøen brukes til sommeraktiviteter av hytteeiere både rundt sjøen, fra Furutangen og fra Trysilfjellet. Osensjøen sandstrand (Osmundsand) har nydelige badeplasser av stor betydning for regionen. Det er avgjørende at dette omrâdet holdes inntakt, slik at det kan ivaretas og utvikles på en måte som gagner alle som benytter seg av det. 3.3 Akvatísk miljø Det fremgår av søknaden at fiskesamfunnet i Hâsjøen består av abbor og gjedde, og at kvikksølvinnholdet i disse fiskeslagene er relativt høyt. Videre framgår det at hevingen av vannspeilet i Hâsjøen vil innebære Oversvømmelse av betydelige myrområder, med påfølgende økt konsentrasjon av kvikksølv i fisken for en periode på 10-20 âr. Endringen vil altså ødelegge fisket i Hâsjøen for både grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter. For øvrig er det ikke klarlagt hvilken effekt det kan ha på fiskeslagene at vanngjennomstrømmingen i sørenden av Hâsjøen vil bli sterkt begrenset ved at utløpet fra sjøen flyttes fra sørsiden til nordsiden. I en undersøkelse for Osensjøen Fiskeadministrasjon v/ oppsynsmann Per-Arne Holt-Seeland, datert 1. oktober 1991 (vedlegg Ill), ble det advart mot å overføre vannet fra Øvre Flisa til Osensjøen som følge av vannets surhetsgrad og humusinnhold, samt påviste parasitter i deler av fiskebestanden. Grunneierne mener at konsekvensene av oppdemmingen, reguleringen og overføringen av vannet i Håsjøene må klargjøres i større grad enn det som er gjort i de rapportene som følger med konsesjonssøknaden. l Flisaelva nedstrøms sperredammen vil vannføringen reduseres fra ca. 0,78 til 0,04 m3/sek, altså til 40 liter per sekund, tilsvarende 5 % av tidligere Vannføring. Lite vann og fare for dårlig vannutskiftning i eventuelle dammer nedstrøms, vil begge deler ha sterk negativ effekt for fiskens 6

levekår. Den dårlige vannutskiftningen vil også kunne bidra til økt gjengroing nedstrøms sperredammen. 3.4 Landskap og inngrepsfríe naturområder En reguleringsmulighet av magasinet i Hâsjøene - slik som omsøkt - vil ved LRV medføre tørrlegging av et område på om lag 150 daa. Videre vil oppdemming til kote 452 medføre at 450 daa legges under vann ved HRV. Ved begge de utredede alternativene (kote 451 og 452) vil også en gammel boplass og slåtteeng nordvest for Hásjøen legges under vann. I søknaden nevnes videre faren for økt hastighet pâ gjengroing av Hásjøen ved etableringen av en sperredam ved enden av sjøen, blant annet som følge av redusert vanngjennomstrømming. Det heter på s. 88 at: «Etablering av sperredam ved utløpet av Hásjøen vil gi redusert vanngjennomstrømming spesielt gjennom Hásjøen. Dette kan tenkes å øke hastigheten på gjengroingen av innsjøen i forhold til den naturlige gjengroíngen,». Allerede i dag ser det ut som om gjengroingen i dette området ligger på belastningsgrensen, og i enkelte smale partier er vârflommen en viktig forutsetning for gjennomstrømningen. Flere steder i Hásjøen flyter også store torvflak på vannoverflaten. Ved redusert gjennomstrømníng vil disse sannsynligvis utvides betydelig. Torv og humus vil også kunne løsne fra flakene og bli med mot Osensiøen. Disse forholdene må tillegges vekt ved behandlingen av konsesjonssøknaden. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Grunneierne vil påpeke at oppdemming av Hásjøen til kote 452 rammer flere fornminner enn 451. Det er uansett viktig at fornminnene sikres av GLB, slik at de ikke rammes av utbyggingen. Det er grunn til å nevne at grenserøysa mellom Ãmot og Trysil, som tidligere lå i strandkanten ved Osensiøen ved Fuglesand-Sømoen, nå er borte som følge av erosjon. Det er uheldig om det tillates nye kraftutbygginger som medfører ytterligere forringelse av de kulturminnene som finnes i området. 3.6 Grunnvann For så vidt gjelder grunnvannsforholdene for tilstøtende grunn til Hásjøen, er grunneierne bekymret for at man vil få en endret grunnvannstrøm som følge av inngrepet. Det vises til søknaden s. 76, hvor det heter at: «... massene langs det planlagte magasínomrádet i Øvre Flisa for det meste består av grusig _rnorene med forholdsvis god permeabilitet. Dette tilsier at grunnvannsnivået langs vassdraget i stor grad korresponderer med vannstanden/vannføringen iselve vassdraget» 7

Grunnvannsnivået vil følgelig kunne bli påvirket av tiltaket, hvilket også må antas å kunne få betydning for drikkevannsforsyningen. En slik negativ virkning kommer i tillegg til pâregnelige konsekvenser som forsumpning og senkning av grunnvannsnivået langs minstevannføringsstrekningen nedstrøms sperredammen, jf. søknaden s. 77. 3. 7 Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser Grunneierne vil påpeke at de samlede effektene av forsurningen av vassdragene ikke er tilstrekkelig utredet i konsesjonssøknaden. En svakhet ved søknaden er videre at man nærmest helt har sett bort fra strekningen nedenfor sperredammen ved det sørlige utløpet fra Håsjøene. Det er her en betydelig strekning som til â begynne med blir nesten helt tørrlagt og senere får en betydelig redusert Vannføring. Dette er et område som er interessant for friluftsliv, jakt og fiske. De interesser som er knyttet til denne strekningen er viet lite oppmerksomhet i konsesjonssøknaden. Det aktuelle området ligger naturlig til for en videre satsning på turisme og inntekter knyttet til så vel jakt- som fiskeinteresser og ikke minst naturopplevelsene. Det vises herunder til at grunneierne gjennom jakt- og fiskeforeningen aktivt har arbeidet for en god utnyttelse av de verdiene som ligger i området. Ca. 8 km nedenfor den påtenkte dammen i Håsjøene ligger Flisflodammen. Endringene i vannføringen vil utvilsomt få virkninger for dammen når den naturlige vannføringen forsvinner. Det kan ikke ses at dette spørsmålet er omtalt i søknaden. Søknaden mangler også en redegjørelse for hvordan vannkvaliteten i sørenden av selve Håsjøen vil påvirkes av redusert vanngjennomstrømning når utløpet flyttes nordover mot Osensjøen. Dårlig vannutskiftning i Håsjøen vil kunne forsure vannet i sjøen ytterligere, fra et surhetsnivå som allerede er for høyt. Ved overføringen av vann fra Håsjøene til Vesle Osen, vil den sørlige delen av Vesle Osensjøen få Økt tilførsel av surt vann. Dette vil igjen ha sterk negativ effekt for fisket. Allerede i dag tilføres Vesle Osen surt vann fra Næringa og Grylla. Belastningen fra disse elvene vil bli vesentlig forverret med den planlagte overføringen fra Håsjøene. Videre er det fare for at humus fra Håsjøene samler seg ved badeplassen syd i Osensjøen. l dette området har grendeutvalget investert et betydelig beløp i tilrettelegging for bading og rekreasjon. 4- Begrensninger av tiltaket Dersom GLB skal meddeles konsesjon mener grunneierne at tillatelsen uansett må begrenses til de deler av prosjektet hvor de negative konsekvensene er minst sammenlignet med eventuell produksjonsgevinst. 8

Grunneierne har merket seg at reguleringsmulighetene i inntaksmagasinet og Osensjøen representerer liten produksjonsgevinst, samtidig som naturinngrepene er store. For overføringen av Øvre Flisa søker GLB om 0,5 meter reguleringshøyde for begge oppdemmingsalternativene, både A451 og A452. Hovedhensikten er å kunne spare flomvann. Samlet tilsig til inntaksmagasinet i Øvre Flisa er imidlertid under 8 m3/sek i 98-99 % av året, hvilket tilsvarer kapasiteten i den planlagte overføringskanalen. Grunneierne stiller følgelig spørsmål ved om det er nødvendig med en reguleringsmulighet i ínntaksmagaslnet. Ved en avveiíng av fordeler og ulemper må det særlig tas hensyn til at ca. 150 daa vil bli tørrlagt ved LRV, og at det bare er et ubetydelig flomtap som unngås ved reguleringen. Grunneierne mener derfor at en slik regulering ikke under noen omstendighet bør tillates. Grunneierne mener videre at en eventuell konsesjon uansett bør begrenses til kun å tillate gjennomføring av oppdemmingsalternativ A451. Det vises særlig til at alternativ A452 innebærer neddemming av betydelig større arealer, herunder en kullgrop, noe som kan unngås ved alternativ A451. Med en oppdemming til kote 451 blir utbyggingen noe med kostbar enn ved oppdemming til kote 452, ifølge søknaden tabell 2.4 er det tale om kr. 1,4 mill. Det antas at detter er bakgrunnen for at GLB primært foreslår alternativet med oppdemming til kote 452. Denne marginale besparelsen bør imidlertid ikke være avgjørende for valg av det alternativ som har de største skadevirkningene. Endelig mener grunneierne at det ikke under noen omstendighet bør gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen. Som det fremgår av konsesjonssøknaden vil overføringene kunne gjennomføres uten at det samtidig gis tillatelse til ytterligere senkning. Det er også slik at den klart største produksjonsgevinsten knytter seg til overføringene og ikke til nedreguleringen. 5 Avbøtende tiltak Grunneierne forutsetter at det i en eventuell konsesjon stilles krav om avbøtende tiltak, som kan bidra til à dempe ovennevnte skader og ulemper. For det første må erosjon forebygges. Det må pålegges tiltak som er egnet til både å begrense skadene fra eksisterende regulering, samt forebygge konsekvensene av eventuelle nye tiltak. Særlig i Vesle Osen vil det være nødvendig med plastring på begge sider av utløpet for overføringen av Øvre Flisa. Det samme gjelder for overgangen mellom Vesle Osen og Osensjøen, samt ved tilløpselvene til Håsjøene og Osensjøen, herunder Nordre Osa og Næringa. Erosjonsforebyggende tiltak vil også være nødvendige i den nye randsonen som etableres ved en eventuell oppdemming av Håsjøene. 9

Grunneierne mener videre at det bør etableres systemer for overvåkning av vannstanden i Osensjøen som gjøres tilgjengelig for grunneierne og allmennheten, f.eks. på internett. Dette har man gode erfaringer fra i andre store reguleringsmagasiner. Videre er det på det rene at tiltaket vil redusere leveforholdene for fisk i vassdragene. GLB må derfor pålegges å styrke vassdragene slik at de gir gode gyteforhold for ørret. Videre må GLB pålegges å overvåke og kontrollere vannkvaliteten i Håsjøen, samt å gjennomføre kalking slik at økt forsuring av vannet i Håsjøen og Vesle Osen forebygges. Endelig må GLB utføre tiltak for â begrense eventuell sandflukt der hvor reguleringen medfører at fin sand fra tørre strandstrekninger fyker med vind og vær. Sanden legger seg på vinduer og trenger inn i boligene, og er en stor ulempe for bebyggelsen rundt Osensjøen, særlig den som ligger i sørenden av sjøen. 6 Avslutning Som det fremgår av ovennevnte er det grunneiernes vurdering at de beskrevne ulempene med tiltaket ikke oppveies av den beskjedne kraftproduksjonsgevinst dette medfører. Det anføres derfor at det ikke bør gis konsesjon, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Det er allerede planlagt flere store energiprosjekter i regionen, herunder vindkraftverk på Kjølberget og Rasskiftet. Det må i tillegg til ovennevnte momenter legges vekt på hvilke negative konsekvenser som allerede påføres regionen fra eksisterende og planlagte tiltak. Det visesi denne sammenheng til kravene om vurdering av samlet belastning i naturmangfoldloven 10 og 12. Grunneierne vil også peke på faren ved at man bagatelliserer denne «tilleggsutbyggingen» av Osensjøen, fordi de negative virkningene reduseres nedoveri vassdraget, blant annet på grunn av tidligere utbygginger. Utbyggingen, herunder skader og ulemper, må undergis en selvstendig vurdering. Utbyggingen anslås â gi en begrenset økning i Kraftproduksjon kun 25 Gwh. For å oppnå denne økningen søker GLB om å få gjennomføre tiltak som vil ramme grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter i et stort område, som strekker seg gjennom hele fem kommuner. Det er avgjørende at NVE vurderer de samfunnsmessige fordelene utbyggingen antas å medføre opp mot de betydelige negative konsekvensene dette har for naturen og miljøet i regionen. Dersom utbygging tillates vil grunneierne ha krav på erstatning etter vederlagslovens regler. Ettersom det vil kunne ta flere år fra tiltaket ferdigstilles til omfanget av erosjonsproblemene blir synlige, kan det bli nødvendig å dele opp erstatningsutmålingen, slik at noe gjennomføres nå, og noe utsettes til et senere skjønn/forhandlinger. 10

Endelig ber grunneierne om å bli underrettet om eventuelle befaringer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, og at det gis anledning for representanter for grunneierne til â delta på befaringene, eventuelt sammen med grunneiernes advokater og sakkyndige. **#* Signatur Pâ vegne av grunneierne opplistet i vedlegg I Dato/Sted Per Hagebaltken Leder av grunneiernes Arbeidsutvalg 11