PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM. LYCEE INTERNATIONAL ST.GERMAIN EN LAYE IVERKSATT AV ADMINISTRASJON HØST - 2012
Norlangue Norsk seksjon Lycee International St Germain en Laye PLAN FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. 1. Hjemling/krav. 2. Definisjoner 3. Saker som vurderes meldt til barnevernet. 4. Deltakere 5. Lokale føringer 6. Forebyggende arbeid 7. Prosedyrer og tiltak 8. Informasjon og medvirkning 1. Hjemling/krav Lovverk: Privatskoleloven 3. med henvisning til opplæringsloven 9a Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. ( 9a -3 annet ledd.). Plan for psykososialt arbeid inngår som ett av flere punkter som tas opp under systematisk arbeid med skolens drift. Det er også et fast punkt på alle styremøter hvor det informeres om saker og hvor styret uttaler seg. (se pkt Deltakere) Enkeltvedtak som er fattet legges fram og journalføres (anonymisert i styrereferat). Innhentet dokumentasjon i enkeltsaker arkiveres.
2. Definisjoner. Definisjon: Med mobbing menes gjentatte krenkende handlinger verbalt eller fysisk som finner sted ansikt til ansikt eller via sosiale medier eller på annen måte. I tillegg er bevisst utestenging fra skoleaktiviteter og sosiale aktiviteter regnet som krenkende adferd ved den norske seksjonen. 3. Saker som vurderes meldt til barnevernet. For saker som vurderes meldt til barnevernet, viser vi til U-dir Rundskriv 10-2012. Her vil franske regler overstyre norske regler, men i slike saker vil vi alltid konsultere norsk tilsynsmyndighet. 4. Deltakere Norlangues styre er ansvarlig for at krav og vedtak til en hver tid er ajourført og satt ut i livet. Styret skal ha en plan for informasjonsinnhenting, saksbehandling, dokumentering og tiltak som på en tilfredsstillende måte håndterer saker som blir oppdaget eller meldt. I saker som er delegert til daglig leder, skal likevel styret ha innsyn i hvordan sakene behandles. Styret ved Norlangue består i hovedsak av foreldre. Informasjon om sensitive saker må derfor behandles spesielt sett i lys av krav om taushetsplikt Daglig leder har en nøkkelrolle for at alle deltakere er kjent med rutiner og planer, og at nødvendig informasjon og saksgang går i henhold til lovverk. Spesielt er daglig leders rolle for å få ansatte og elever med i prosessen, meget viktig. Som koordinator mellom deltakerne vil hele saksgangen gå gjennom daglig leder. Daglig leder har ansvar for at saker blir formelt opprettet og fulgt opp. Enkeltvedtak og loggføring av saksgang hører under daglig leders oppgave. Foreldre/foresatte har rett til å få informasjon og å delta i utformingen av seksjonens system og rutiner for arbeidet med skolemiljøet. I tillegg har foresatte krav på uttalelse og medvirkning i saksgang som gjelder dem i enkeltsaker. Foreldre/foresatte skal involveres og engasjeres. Seksjonen tilstreber en åpen dialog med lav terskel for å ta opp saker som omhandler skolemiljø.
Pedagogisk ansatte er spesielt viktige i arbeidet med å avdekke forhold som har innvirkning på det psykososiale miljøet. Undersøkelsesplikt, handlingsplikt og plikten til å varsle ( s.d) er det spesielt viktig at man utfører på en best mulig måte. Kontaktlærer har et særlig ansvar med å involvere både kolleger, foresatte og elever i arbeidet med å forebygge, avdekke og behandle forhold. Varslingsrutinene er her et særskilt ansvar som kontaktlærer må ivareta. Andre ansatte er orientert om det ansvar de har for å varsle dersom de får kjennskap til forhold på samme måte som beskrevet ovenfor. Elevene er orientert om viktigheten av et godt psykososialt miljø ved skolen. De har kjennskap til rettigheter, plikter og mulighetene for å delta aktivt i prosessen. Spesielt med utarbeidelse av interne klasseregler er elevenes medvirkning meget viktig. Ordensreglementet for lyceet og regler ved den norske seksjonen har punkter som omfatter det psykososiale miljøet. ********************* 5. HANDLINGSPLIKT, UNDERSØKELSESPLIKT OG VARSLINGSPLIKT. Handlingsplikten som nevnt i 9a -3 annet ledd har alle en plikt til å handle for å - undersøke - varsle - gripe inn Det vil fra sak til sak måtte vurderes omfanget av hvordan handlingene skal iverksettes. Udir nevner i Udir-2-2010 en mulig saksgang. Den norske seksjonen har valgt å legge seg tett opp til denne. Fase 1: Mistanke eller krenkende ord eller handlinger. - ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.
Fase 2: Skolens handlingsplikt. - den ansatte undersøker saken - den ansatte varsler skolens ledelse - den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig - skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken - skoleledelsen informerer foreldrene. Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsdelen. - tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk. - skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak. Ved seksjonen har vi et ytterligere prinsipp om at man kan drøfte bekymringer og mistanke med daglig leder for å ha noen å støtte seg til. Undersøkelsesplikten - har som hovedintensjon å få klargjort om hva som er skjedd, omfanget, involverte og tidsforløpet. Mange forhold spiller inn her, men hovedpunktet vil være at dersom en elev føler seg krenket, trer handlingsplikten i kraft og man følger rutinene som er nevnt under dette. Man kan få kjennskap til mye gjennom observasjon, formaliserte tester (elevundersøkelser), samtaler og varsling. Det er svært viktig at man trår varsomt slik at ingen krenkes av skolens undersøkelser. Spesielt med tanke på alvorlige brudd, dvs saker som er av barnevernsmessig eller politianliggende karakter, må man ikke nøle med å søke bistand. Varslingsplikten innebærer at skolens ledelse varsles. Ledelsen følger da opp saken og setter i verk egnede tiltak. Se seksjonens detaljerte rutiner for dette. Plikt til å gripe inn innebærer at man raskt tar tak i saken og setter inn tiltak. Noen av tiltakene må skje umiddelbart dersom liv og helse er i fare f.eks ved fysiske konfrontasjoner. Fysisk inngripen i situasjoner må begrenses kun til å skille / fjerne elever fra farlige situasjoner. Brudd på lov kan utløse at man varsler politiet der og da, men kan også vurderes som anmeldelse i ettertid. (ordensreglementet til Lyceet spiller inn her og vi er underordnet dette.)
Enkeltvedtak i henhold til Forvaltningsloven kan vedtak fattet i enkeltsaker bli gjenstand for anke. Seksjonen forplikter å følge Forvaltningsloven, og vil konsultere norsk tilsynsmyndighet dersom man finner ut at fransk lovverk og norsk lovverk ikke samsvarer. I hovedsak er vi underlagt fransk lovverk, men saker fra tidligere som omfatter norske skoler i utlandet, viser at Forvaltningsloven skal følges. 6. Lokale føringer 6.1 Fransk lovverk / norsk lovverk Det understrekes at vi er juridisk underlagt det franske skolesystem. Vi er forpliktet til å følge reglene og rutinene for Lycee International. Vi har likevel egne rutiner for å komme kravene i norsk lovverk i møte. Ved gråsonetilfeller er det uansett elevens ve og vel som er retningsgivende for de tiltak som eventuelt iverksettes, og vi kontakter i slike tilfeller alltid norsk tilsynsmyndighet for konsultasjoner. 6.2 Lycees international: Rutiner. Det finnes ikke noe fransk system tilsvarende det norske, men det betyr ikke at franskmennene har opplegg for forebygging og behandling av det psykososiale miljøet. Vi nevner La santé des collégiens en France (Health Behaviour in School-aged Children) som beskriver resultater av undersøkelser i det franske skolesystemet samt forslag til konkrete tiltak og politiske styringer. Foreldrerådene ved skolen (hos oss APELI) tar opp temaer jevnlig utover skoleåret og møter fast på klasserådene tre ganger i året. 7. Forebyggende arbeid. 7.1 Norlangue gjennomfører elevundersøkelsene som i Norge, elevsamtaler (to ganger pr. år) samt foreldresamtaler. Ansatte er orientert rutinemessig ved oppstart av skoleåret, om viktighet av observasjon og plikt til å melde fra. Lyceets egne rutiner blir selvsagt også gjennomført etter egen plan. 7.2 I skolens pedagogiske virksomhet blir teamer knyttet opp mot mobbing og annen krenkende adferd tatt opp i undervisningen. 8. Prosedyrer
8.1 Lyceets og Norlangues prosedyrer. Resultater av interne undersøkelser, elevsamtaler og foreldresamtaler arkiveres. Disse vurderes og tiltak iverksettes. Det føres logg for perioder der man iverksetter tiltak. 8.2 Det er daglig leder som fatter vedtakene og som sørger for at sakene følges opp. 8.3. Administrasjonen har mulighet til juridisk bistand (fransk/norsk) og tilbyr dette til foreldre dersom dette etterspørs. 9. Informasjon og medvirkning Ved oppstart hvert skoleår blir elever, foreldre og ansatte informert om rutiner og lovverk. Elevens rettigheter, krav til medvirkning og ansattes plikter er spesielt fokusert. Innenfor den norske seksjonen er elevene med på å utarbeide regler for å utvikle et godt klassemiljø. Gjennom lyceets elevråd (CBL) tas det opp temaer knyttet til psykososialt arbeid gjennom skoleåret, men fransk skolesystem har ingen tilsvarende programmer som i Norge. Endringer i lovverk (fransk/ norsk) innarbeides fortløpende og informasjon om dette sendes ut. Det vises i tillegg til Norlangues system som beskriver rutinene for oppnåelse av kravene i 3.
SKJEMA 1. Faste tiltak og rutiner Ansvarlig Når? Skoleveg trafikksikkerhet og Daglig leder Oppstart trygghet for alle! Foreldremøter (både i fransk og i norsk seksjon) Lyceets samarbeidsorganer norsk seksjon orienterer til sine brukere. Delegater tilbakemelder fortløpende om forhold som har betydning for skolemiljøet. Informere om rutinene som seksjonen følger dersom det oppstår ting som påvirker det psykososiale miljøet negativt. Varslingsplikt for alle! Daglig leder/lycee Daglig leder Foreldre/elevrepresentanter i organene. Daglig leder Høst Oppstart + gj. hele skoleåret. Skriftlig ut ved oppstart Godt klassemiljø elevmedvirkning til å lage klasseregler. Daglig leder/kontaktlærer Oppstart / hele året Inspeksjonsrutiner Lycee/daglig leder Hele året Elevsamtaler (forberedte) Daglig leder/kontaktlærer 2x årlig Foreldresamtaler (forberedte) (fransk og norsk seksjon) Brukerundersøkelser (elevundersøkelsen) Statistikk over saker som er behandlet sendes styret Internkontrollkomite går gjennom rapportene og melder fra til styret om behov for tiltak. (gjelder rutinene) Skal inn i årsmeldingen under punktet Systematisk arbeid med virksomheten. Daglig leder Daglig leder Daglig leder Internkontrollkomite 2x årlig Vår Hvert styremøte Før årsmelding
SKJEMA 2. VARSLINGSSKJEMA. Varsel om bekymring/avdekkete forhold til ledelsen. Elev: Dato: Bekymring/hendelse: Varsler: Hva går bekymringen ut på? Hva er avdekket? Hva er gjort fra varslers side ut over dette skjemaet? Dato og daglig leders underskrift Skjemaet legges i elevmappen. Vær nøye med dato og vær konkret i beskrivelsen. Skjemaet danner grunnlag for videre handling og tiltak. OVERSIKT OVER FOREBYGGENDE ARBEID, HANDLINGPLIKT, ANSVAR, LOGGFØRING, EVALUERING OG ETTERARBEID
Forebyggende arbeid og ansvar med det psykososiale miljøet fordeles mellom tre områder: 1. På skolen 2. På skoleveg 3. Utenom skoletid 1. På skolen er daglig leder ansvarlig for at ansatte følger opp de rutiner som er beskrevet her. Ansatte har et særskilt ansvar for å gjøre seg kjent med pliktene. Å vente med å melde fra til overordnet regnes som et brudd på rutinene og er beskrevet under hovedpunkt 1. Hjemling/krav. Elever og foreldre er aktivt medvirkende i planlegging og gjennomføring av tiltak. Skolen informerer om rutiner og har et særskilt ansvar for å informere om ting som kan ha negativ innvirkning på det psykososiale miljøet. 2. Trygg og god skoleveg er viktig og hendelser her må behandles på samme måte som på skolen. Her må foreldremedvirkningen være tydelig. 3. Gode relasjoner også på fritiden er viktig forebyggende på skoledagen. Sosiale tilstelninger og sammenkomster binder oss sammen. Loggføring: Dokumentasjon av hendelser, tiltak og vedtak skal arkiveres. Hele prosessen via bekymringsmelding til evaluering dekkes. Vedtak: Dersom elever og/eller foresatte ber om at det iverksettes tiltak, skal daglig leder fatte enkeltvedtak Evaluering: Alle involverte i saker som er behandlet, har rett til å uttale seg. Evalueringen blir retningsgivende for videre arbeid med det psykososiale miljøet. Styret gjennomgår rutinene og foreslår endringer ved behov. Etterarbeid: Dersom evaluering viser at systemene må endres, iverksettes etterabeid for å rette opp rutinene umiddelbart.