Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015
FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler om å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i stand til å bruke disse når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. Rakkestad kommune har gjennomført en kommuneanalyse (forundersøkelse) i samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjenesten, rus-og psykisk helse, barnevernet, skoler og barnehager, NAV, teknisk og kultur. Denne kommuneanalysen danner grunnlag for en arbeidsplan, med konkrete tiltak vi skal jobbe videre med, for å sikre at barn og unge i Rakkestad blir møtt og ivaretatt på en god måte. Rakkestad, des 2014 Astrid Rutherford Folkehelserådgiver
Alle barn har en generell rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der for eksempel kommunen behandler en sak som direkte angår barnet. Ungdomsrådet: Ungdomsrådet består av 7 medlemmer i alderen 13-23 år som skal uttale seg i saker som angår målgruppen spesielt. De har 4møter i året, og har talerett i kommunestyret og anledning til å bringe saker inn for kommunestyre og formannskap. Leder for kultur har ansvar for opplæring. Seksjonsnivå Skolen: FAU og SU. Elevrådet har møter 5 ganger i året og uttaler seg i saker som er relevante for skolehverdagen. Det er et klasseråd i alle klasser som bringer saker videre til eleverådet. Kontaktlærer ansvarlig for opplæring til elevråd. Barnehagene: Foreldreråd. Fremkommer i barnehagenes årsplan. Barnevern: Alle barn har rett til å uttale seg i pågående saker/undersøkelser i barnevernet. Barn over 15 år samtykker ved igangsetting av tiltak. Det er gjennomført opplæringsprogram i barnesamtaler med skriftlige sjekklister for å sikre at samtaler med barn gjennomføres. Barneverngruppen har fokus på tema. Barnehage: Barnehagene gjennomfører barnesamtaler en gang i året for 5-åringene. Samtalen omhandler hvordan barnet har det, og hva de skulle ønske var bedre i barnehagen. Samtalene gjennomføres gjerne i forkant av foreldresamtalene. Skole: Det gjennomføres elevsamtaler minimum to ganger i året, i 5.6. og 7. trinn. Samtalen skal gi eleven mulighet til å komme frem med ønsker, behov og utfordringer. Rus/psykiatritjenesten: snakker med barnet slik at deres stemme blir hørt. Det brukes «mestringskatten» som metode. Helsestasjons og skolehelsetjenesten: barn og unge og deres familier uttaler seg og har innflytelse på oppfølging fra helsestasjons og skolehelsetjenesten Koordinerende enhet: etablerer ansvarsgrupper og velger koordinator som har det overordnede ansvaret. Nå-situasjon Alle enheter/avdelinger synes å være klar over barnas rett til medbestemmelse men behov for bedre samarbeidet på seksjonsnivå.
Barnets foreldre har rett og plikt til å sørge for barnas oppdragelse og utvikling. Offentlige myndigheter skal bistå foreldrene for å sikre at barna får god omsorg. Kommunestyret/Ordfører/rådmann/kommunalsjef: Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barn og unge som bor i kommunen skal sikres god omsorg. Det innebærer at tjenestene til barn og unge skal være kvalitativt gode og riktig dimensjonert til enhver tid. Kommunestyret må ha kunnskap om status for å kunne bevilge nødvendige økonomiske rammer til tjenestene. Kommunens hjemmesider: foreldrene kan hente informasjon om kommunens tjenester og tilbud Seksjonsnivå Helsestasjons- og skolehelsetjeneten:tjenesten tilbyr helsekontroller av alle barn som bor og oppholder seg i kommunen. Det er 15 kontaktpunkter mellom foreldre, barn og helsestasjon i alderen fra 0-6 år, hyppigst fram til barnet er 2 år. Risikofamilier får tilbud om tettere oppfølging. Skriftlig informasjon om tjenestetilbudet blir gitt den nybakte familien. Skole: Foreldresamtaler. Læreren er nøkkelperson og tar initiativ til tverrfaglig samarbeid ved behov. Barnehage: Foreldresamtaler. Samtalene gir anledning til foreldreveiledning. Spe og småbarnsteam barnevernet leder møtene som består av fagpersoner fra barnevern, helsestasjon, psykisk helse, psykolog. Ergo/fysio, skolelege, og rep fra skole eller barnehage møter ved behov. Drøfter enkeltsaker med samtykke fra brukere, evt case/problemstillinger innenfor fag og individuelle saker. Tverrfaglig samarbeidsmøter: skolene tar initiativ til møter mellom skole, foreldre, PPT, psykisk helse osv. ( se vedlegg 2 for prosedyre «Os modellen») Åpen dør tilbud på ungdomsskolen: samarbeid mellom rus og psykiatri, barnevern, skolehelsetjenesten og skolen Psykisk helse: grupper for barn av psykisk syke foreldre. Utarbeides kartleggingsskjema for å utvide spørsmålene rundt barna. LOS kontakt- forebygging av «drop-out» Barnevern: samlivskurs Samarbeid med de frivillige :Frivillighetssentralen, Lions, Røde kors, idrettslag. Tilbud også til familier i grensesonen. Fastlegene: viktige samarbeidspartnere ved behov. Koordinerende enhet: oppretter ansvarsgruppe ved behov. Nå-situasjon: Samarbeid: Det foregår stor grad av samarbeid for å sikre barn og unge god omsorg i Rakkestad kommune. Men, det er behov for en systematisk gjennomgang av dette for å klargjøre ansvarsområdene og innstramming av rammene.
Alle barn som ikke kan bo i sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og et alternativt omsorgstilbud. Kommunestyret: Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barn og unge som bor i kommunen skal sikres god omsorg. Rådmann gjennom koordinerende enhet: Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte tjenestemottaker, sikre samordning av tjenestetilbudet, samt sikre fremdrift i arbeid med IP (individuell plan). Koordinerende enhet avgjør hvilken enhet som tillegges koordinatoransvaret, og enheten utpeker koordinator. Seksjonsnivå: Barnevernstjenesten: har ansvar for å følge opp bekymringsmeldinger som er kommet inn. Barn som er plassert i fosterhjem fra kommunen mottar jevnlig oppfølging fra saksbehandler og har tilsynsfører og bistandsadvokat tilknyttet seg fra det tidspunktet omsorgsovertakelsen iverksettes. Kultur: Fritidskontakt: Det fattes enkeltvedtak om fritidskontakt i de tilfeller hvor det anses nødvendig for å bistå barn og unge som ikke kan bo med sine foreldre. Barnehage/skole: Dekker kostnadene knyttet til spesialpedagogisk bistand og spesialundervisning i vertskommunen. : Ansvarsgruppe: Det gjennomføres jevnlige møter i ansvarsgruppe, avhengig av behovet for hvert enkelt barn. Skole/barnehage: Det utarbeides individuell opplæringsplan (IOP) hvor det tas hensyn til behov for tilrettelagt skoletilbud. Helse- og omsorgsetaten: Det utarbeides individuell plan (IP) for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Nå-situasjon: Rakkestad kommune har nylig etablert en KE som vil sikre koordinering av tjenestene ( bl a IP) til det enkelte barnet Skolene opplever at det mangler kommunikasjon ved overføring mellom skoler og har et ønske om forbedring på dette området.
Alle barn som bor hjemme, skal ha rett til samfunnets beskyttelse mot vold og overgrep. Dette innebærer ordninger som sikrer nødvendig støtte til barnet og omsorgshaver, samt ordninger som sikrer forebygging, behandling og evt behandling av saker i retten. Kommunestyret: Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barn og unge som bor i kommunen ivaretas dersom de utsettes for overgrep Rådmann gjennom seksjonsledere: Ledelsesansvaret er hos seksjonsledere som påser at tjenesten er skikket for å oppdage, kjenne til meldingsrutiner og iverksette nødvendige tiltak. Det daglige ansvaret for dette ligger i alle seksjoner som arbeider utadrettet mot barn og unge Seksjonsnivå Helsestasjons og skolehelsetjenesten: sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten med mistanke om barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep. Jordmor har et særskilt ansvar for å ta opp tema «vold i nære relasjoner» så tidlig som mulig i svangerskapskontrollen. Barnevernstjenesten har et særskilt ansvar for undersøkelse av bekymringsmeldinger knyttet til mistanke om overgrep. Bekymringsmeldingene undersøkes etter gjeldende retningslinjer og lovverk. Dersom det er grunnlag for å tro at barnet blir utsatt for overgrep, iverksettes nødvendige tiltak. Helsesøster: Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapskontrollen som åpner for at jordmor tar opp tema om vold så tidlig som mulig. Psykisk helse: utarbeider plan mot «vold i nære relasjoner» Vold i nære relasjoner: satsningsområdet i kommunen Politi: samarbeider med samtlige seksjoner ved behov. Åpen dør: tilbud på skolene: samarbeid mellom skolen, skolehelsetjenesten, psykisk helse, barnevern og NAV. Alle elever oppmuntres til å ta kontakt ved behov. Ansvarsgruppe: Det gjennomføres jevnlige møter i ansvarsgruppe. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har individuelle planer (IP) Barnevernvakt: vakt telefon : gjøre kjent på helsestasjon, skolene og hjemmesiden til kommunen. SO team: (Seksuelt overgrep) ad hoc gruppe ledet av barnevernet, helsesøster, lege og politi. Nå-situasjon Samarbeid: Det foregår samarbeid på tvers av seksjonene i Rakkestad kommune, samt med politi. Samtlige medarbeidere i kommunen skal kjenne til Rakkestad kommunes rutiner ved mistanke om overgrep og skal agere ut fra disse. Disse rutinene er ikke gode nok, og det er igangsatt et arbeid for å sikre dette. SO team mangler skriftlige prosedyrer.
Alle barn som har nedsatt funksjonsevne, har rett til særlig omsorg og et fullverdig og anstendig liv. Tilbud skal innrettes slik at barna får adgang til tiltak som må til for å fremme sosial integrering og personlig utvikling. Kommunestyret: Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barn og unge som bor i kommunen kan leve fullverdige liv til tross for funksjonshemminger. Rådet for funksjonshemmede: Rådet består av 5 medlemmer og har ca 4 møter pr år. Rådet tar opp saker som berører gruppen. Kommunen er pålagt å sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådmann gjennom seksjonsledere: Det påhviler et ansvar hos seksjonsledere for å påse at barn og unge kan leve fullverdige liv til tross for funksjonshemminger Bygningsetaten: har ansvar for å sikre at kommunens bygningsmasse er universelt utformet. Seksjonsnivå: Familiesenteret: Familiesenteret med leger, fysioterapeuter, ergoterapeut, jordmor og helsesøstre har ansvar for å ivareta barn og unge med funksjonshemminger. Skoler/barnehager: Rektor og styrere har ansvaret for å påse at det er tilrettelagt tilstrekkelig for at barn med funksjonshemminger kan delta på lik linje med andre i fag, aktiviteter og sosiale sammenhenger. Skolene har en sosial læreplan, samt at det utføres trivselsundersøkelser. Lærerne er gode veiledere. PPT-tjenesten: PPT-tjenesten har ansvar for å påse at barn og unge med utviklingshemming mottar adekvate tjenester som muliggjør deltakelse på lik linje med andre. Koordinerende enhet: alle sammensatte saker koordineres at KE Fritidskontakt: En fritidskontakt sikrer at barn og unge med funksjonshemminger får deltatt i sosiale sammenhenger og på fritidsaktiviteter etter interesse og tilbud. Ansvarsgrupper: utarbeider IP(individuell plan) Det skal gjennomføres jevnlige møter i ansvarsgruppe. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett på å få utarbeidet en individuell plan (IP). Nå-situasjon Koordinerende enhet (KE) skal jobbe for at kvaliteten på IP bedres. Barn og unge i Rakkestad skal være robuste nok til å takle
hverdagens krav og utfordringer. Rakkestad kommune skal sikre helhetlig koordinerte tjenester for barn og unge. Kommunestyret: Kommunestyret har et overordnet ansvar for at barn og unge som bor i kommunen har god helse.»helse i alt vi gjør» tenkningen er gjennomgående i alt arbeidet i kommunen. Rådet for funksjonshemmede: Rådet har ca 4 møter pr år, og møter med representanter i styret for helse og sosial, formannskap og kommunestyre. Rådet skal være en synlig enhet i kommunen og ta opp saker som berører gruppen. Rådmann gjennom kommunalsjef: Det påhviler et ansvar gjennom kommunalsjef for å sikre god helse til barn og unge som oppholder seg i kommunen. Folkehelserådgiver :Kommunen er opptatt av «helse i alt vi gjør» Ungdomsrådet: som tidligere nevnt, et rådgivende organ i saker som angår ungdom Avdelingsnivå Familiesenteret: Helsestasjon har nær 100% oppslutning, og tjenesten har god oversikt over barn og unges helse (særlig fra 0-16 år). Fysio og ergoterapi tjenesten bidrar til at barn og deres familier, som trenger det, får veiledning, rådgivning og faglig intervensjon. Skole: Fysisk aktivitet og sunne måltider som en naturlig del av hverdagen. Deltakelse i prosjekt «Helsefremmende skoler». Fokus på kost og aktivitet i SFO. Trivselsundersøkelser på skolen. Kurs serie i regi av skolen: skolevegring/utagerende elever/vold i nære relasjoner. Kommunale FAU er opptatt av barnas trivsel og helse. Barnehagene: Årsplaner hvor overordnet arbeid knyttet til barns helse ivaretas Helsestasjon for ungdom: samarbeid med Eidsberg kommune ved Mysen VGS og HFU ( Helsestasjon for ungdom) på Familiesenteret i Eidsberg. NAV. Støttekontakt, avlastning og samarbeid med de frivillige. Drosjekort slik at de kan delta på fritidsaktiviter og komme seg trygt til/fra skolen. Bibliotek/Kulturskolen: Kulturskolen tilrettelegger for ungdommens kulturmønstring (UKM). Deltakelse og mestring er viktige elementer i den enkeltes opplevelse av eget selvbilde og dermed av egen helse. Koordinerende enhet (KE) : ansvar for at det dannes ansvarsgrupper dersom der er aktuelt. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester skal ha utarbeidet en individuell plan (IP). Psykisk helse: Kartleggingsskjema som brukes av psykisk helse. Tidligere hadde man grupper for barn av psykisk syke foreldre. Nå-situasjon :Det gjennomføres en rekke tiltak for å sikre god helse til barn og unge i Rakkestad kommune.
Alle barn har rett til obligatorisk og gratis grunnutdanning. Videregående utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig for ethvert barn. Høyere utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig på grunnlag av den enkeltes evner. Barnas utdanning skal ta hensyn til barnets personlighet, respekt for menneskerettighetene og respekt for foreldrene. Utdanningen skal også forberede barnet på et ansvarligliv i et fritt samfunn. Kommunestyret: Kommunestyret legger til rette for at barn i Rakkestad får en trygg og tilpasset skole- og barnehagehverdag. Rådmann gjennom seksjonsledere barnehage, skole : sikrer at kommunen som skoleeier ivaretar barnets rett til utdanning i hht lov og forskrifter. Kultur og oppvekstutvalget: har 7 representanter og dekker følgende tjenesteområder: skole og barnehage, kultur og kulturskole, aktivitetshus, idrett, fritid og friluftsliv, samt de frivillige. Seksjonene: Barnehagene: Det er full barnehagedekning i kommunens 9 barnehager ( både offentlige og private). Skole: Skolene er bærebjelkene i kommunens tverrfaglige samarbeid om utdanning av kommunens barn. Skolene søker å utjevne sosiale forskjeller gjennom ulik tilnærming og tverrfaglig samarbeid knyttet til enkelteleven. Skolen har gode rutiner for forebygging av mobbing. Helsestasjon: Helsesøster gjennomfører språkkartlegging ved to- og fireårskontroll (språk 4). Flerkulturelle barn mellom 0-6 år har muligheter for språktrening og nettverksbygging gjennom Åpen Barnehage- et lavterskeltilbud til alle foreldre med barn i førskolealder som ikke går i barnehage. Bibliotek: Biblioteket søker å bli fremtidens kunnskapsarena Kommunen har i den enkelte skole/barnehage oversikt over alle barn med spesielle behov. Barnehagen har utarbeidet prosedyrer for «Tidlig innsats». Nå-situasjon Status i Rakkestad kommune anses å være bra, men det må kontinuerlig skje kvalitetssikringsarbeid innenfor de fleste områdene.