Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Bardufosstun Dato: 05.04.2016 Tidspunkt: 12:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman Nestleder TROMSØ Hilde Larssen Medlem SAMETINGET Gunda Johansen Medlem BALSFJORD Nils Einar Samuelsen Medlem TFY Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Audun Johnsen MEDL SAMETINGET Knut Jentoft MEDL STORFJORD Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Solveig Sommerset Knut Jentoft STORFJORD Merknader Audun Johnsen sin vararepresentant Rolf Johansen fikk ikke innvilget permisjon fra sin jobb på Eidebakken skole for å stille på møtet. I tillegg til de oppførte sakene, ble følgende saker meldt opp til eventuelt av Anni Skogman: Mulighet for oppgradering til nasjonalpark. Et samlet styre ber om at forvalter lager en sak til neste styremøte der dette med muligheten for oppgradering til nasjonalpark utredes. Det bes også om at forvalter forklarer forskjellen på de to verneformene og hvilke konsekvenser en oppgradering av vern vil kunne få for brukerne av området. Besøksstrategi: Alle nasjonalparker skal utarbeide besøksstrategi. Landskapsvernområder trenger ikke lage strategi, men det anbefales at strategi utarbeides. Verneområdestyret konkluderer med at dette bør utarbeides for Lyngsalpan da området er svært mye besøkt. Verneområdestyret ønsker at dette gjøres parallelt med arbeidet med forvaltningsplan og ber forvalter starte på arbeidet. Styreleder leser opp delegerte saker. Ingen merknader. Fra administrasjonen møtte: Navn Oddrun Skjemstad Stilling Verneområdeforvalter/-sekretær

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

Saksliste Utvalgssaksnr ST 3/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste, styremøte 05.04.2016 2015/6755 ST 4/16 Konstituering av verneområdestyret 2015/6755 ST 5/16 Rapporter for 2015. Lyngsalpan verneområdestyre 2014/6492 ST 6/16 Registrering i Brønnøysundregistret 2016/1951 ST 7/16 Delegering av vedtaksmyndighet til verneområdeforvalter, Naturmangfoldlovens 48 2015/100 ST 8/16 Tildeling av midler 2016 - prioritering 2015/6295 ST 9/16 Småkraftverk Tverrdalen, Storfjord - Høring 2015/7086 ST 10/16 ST 11/16 Søknad om bygging av Reinelv kraftverk i Lyngen kommune - HØRING Søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter i forbindelse med "friarstituren" gjennom Langdalen, Vestre Storfjord lysløypelag - Lyngsalpan landskapsvernområde 2016/1905 2016/2216 ST 12/16 Møteplan 2016 2015/6755 DS 1/16 DS 2/16 DS 3/16 DS 4/16 DS 5/16 DS 6/16 Delegerte saker Innvilget søknad om dispensasjon til transport av utstyr til Sjollihytta - Lyngsalpan landskapsvernområde Innvilget søknad om dispensasjon til motorferdsel i utmark til frakt av ved og utstyr til Steindalshytta - Storeng og Steindal trim Innvilget søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter til trekking av skispor og frakt av utstyr til Rullebu og Lyngsdalshytta; Furuflaten IL - Lyngsalpan lvo Svar på søknad om motorferdsel i Lyngsalpan verneområde/ittugáissáid suodjemeahcci, Johnny Letto - Elvevolldalen Forlengelse av dispensasjon til øving/beredskapsløyper, Lyngen Røde Kors - Lyngsalpan landskapsvernområde Innvilget søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr og ved til egen hytte, Eivind Letto - Lyngsalpan landskapsvernområde. 2016/712 2016/1400 2016/1404 2016/2021 2016/2217 2016/2218

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 3/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes enstemmig. Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak Saksopplysninger Møtet varsles første gang på mail 01.03.16. Møtepapirer sendes ut tirsdag 29. mars 2016 1 uke før styremøte.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 4/16 05.04.2016 Vedlegg 1 Vedtekter Lyngsalpan verneområdestyre 2 Oppnevning av medlemmer til Lyngsalpan verneområdestyre for perioden 2016-2019 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Forslag fra Anni Skogman på at Sølvi Jensen fortsetter som styreleder også i denne perioden. Enstemmig vedtak. Forslag fra Gunda Johansen at nestleder Anni Skogman fortsetter som nestleder i denne perioden. Enstemmig vedtak. Anni Skogman foreslår at leder og nestleder også bør fortsette i arbeidsutvalget og Sametinget skal ha en representant. Audun Johnsen blir valgt enstemmig. Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak.

Saksopplysninger Kommunene og Troms Fylkeskommune har etter valget i 2015 valgt sine representanter til Lyngsalpan verneområdestyre. Sametingets representanter ble valgt inn etter Sametings- og Stortingvalget og har funksjonstid til 2017. Miljødirektoratet har i brev av 29.02.2016 utnevnt følgende styre: Ved oppnevningen er det tatt hensyn til bestemmelsene i Lov om likestilling mellom kjønnene. Miljødirektoratet har bedt verneområdeforvalter kalle inn til konstituerende møte i verneområdestyret. Styret skal på møtet velge sin leder og nestleder. Vedtekter for verneområdestyret ligger vedlagt. Det gjør også oppnevning fra Miljødirektoratet. Vurdering

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 5/16 05.04.2016 Vedlegg 1 Oversendelse av notat årsrapport - Lyngsalpan og Nordkvaløy-Rebbenesøy landskapsvernområder 2 Rapport 2015 - Lyngsalpan verneområdestyre Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Lyngsalpan verneområdestyre vedtar rapport for 2015. Tar rapport fra SNO til orientering. Enstemmig vedtak. Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar rapport for 2015. Tar rapport fra SNO til orientering. Saksopplysninger Verneområdeforvalter har laget en oppsummering over året 2015, forslag til rapport ligger vedlagt. Verneområdestyret har også fått rapport fra Statens naturoppsyn over deres aktiviteter i våre verneområder, samt innenfor Nordkvaløya-Rebbenesøyas verneområdestyre sine områder også denne ligger vedlagt.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 6/16 05.04.2016 Vedlegg 1 Skjema - samordnet registermelding 2 Informasjonsbrev til nasjonalpark- og verneområdestyrene Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Behandling Styret diskuterer dette med signatur og går etter forslag fra Anni Skogman enstemmig for vedtaket med tilføyelse om at daglig leder tildeles signatur sammen med daglig leder/verneområdeforvalter. Vedtak Verneområdestyret vedtar å opprette organisasjonsnummer i Brønnøysundregistret. Verneområdeforvalter får fullmakt til å ordne det praktiske. Styreleder sammen med daglig leder tildeles signatur i hht. Pkt. 20. Forvalters innstilling Verneområdestyret vedtar å opprette organisasjonsnummer i Brønnøysundregistret. Verneområdeforvalter får fullmakt til å ordne det praktiske. Styreleder tildeles signatur i hht. Pkt. 20.

Saksopplysninger Etter endringer i verneområdestyrets vedtekter kan nå verneområdestyret anses som en egen juridisk enhet med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Dette innebærer at styret må skaffe seg et organisasjonsnummer som er et unikt nummer for identifikasjon av juridiske personer (enheter) i Norge. Dette får man ved å registrere styret i Brønnøysundregistret. Verneområdestyret kan, når styret har registrert seg, også kunne få overført driftsmidler og tilskuddsmidler direkte til styret basert på innmeldte behov og søknader om tilskudd. Dersom styret ønsker dette, må det opprettes en egen bankkonto. Styret må likevel følge økonomibestemmelsene i staten og det må etableres systemer og rutiner for intern kontroll.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 7/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Enstemmig vedtak Med hjemmel i vedtektene til Lyngsalpan verneområdestyre delegeres vedtaksmyndighet til verneområdeforvalter i saker av kurant karakter: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: o Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. o Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. o Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Det skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Forvalters innstilling Med hjemmel i vedtektene til Lyngsalpan verneområdestyre delegeres vedtaksmyndighet til verneområdeforvalter i saker av kurant karakter: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel.

Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: o Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. o Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. o Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Det skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Saksopplysninger Verneområdestyret har tidligere delegert vedtaksmyndighet til verneområdeforvalter i saker vedrørende ferdsel som er hjemlet i verneforskriften. Etter revidering av vedtektene er det åpnet for ytterligere delegering til forvalter. I henhold til punkt 6.2 i vedtektene kan styret gi forvalter myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: o Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. o Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. o Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Det skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vurdering Mange saker er kurante saker der en pr. i dag bruker mye tid og ressurser på å behandle i verneområdestyret. Det må skrives sak, innkalles til møte og føres protokoll. Ved delegering av myndighet til forvalter i kurante saker vil saksbehandlingen kunne gjøres mer effektivt.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 8/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Behandling Etter forslag fra Anni Skogman tilføyes vedtaket at forvalter skal rapportere tilbake til styret. Enstemmig vedtak Verneområdeforvalter delegeres myndighet til å prioritere tiltaksmidler i henhold til vedtatt tiltaksplanen og vurderinger gjort i saksfremlegg. Det skal rapporteres tilbake til styret. Forvalters innstilling Verneområdeforvalter delegeres myndighet til å prioritere tiltaksmidler i henhold til vedtatt tiltaksplanen og vurderinger gjort i saksfremlegg. Saksopplysninger Lyngsalpan verneområdestyre sendte inn behov for midler til Miljødirektoratet på bakgrunn av vedtatt tiltaksplan. Verneområdestyret meldte inn følgende behov:

Verneområdestyret har fått tildelt følgende midler til tiltak i 2016: Verneområdestyret meldte også inn følgende behov for drift av styret: Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci har fått tildelt kr 210.000,- til drift av styret, samt kr 100.000,- til forvaltningsplanarbeid. Vurdering I tiltakspotten fikk verneområdestyret tildelt midler til alle omsøkte tiltak foruten bidrag til arktisk økologisk park på Lyngseidet. Styret fikk ikke avslag, men ble bedt om å avvente inntil prosjektet har tatt mer form.

Verneområdestyret har derfor en pott på 245.000,- som må brukes i 2016. Forvalter har vært i kontakt med flere instanser. En liten omfordeling av tildelte midler vil være nødvendig. Det foreslås at potten for drift og ettersyn av anlegg økes med kr 15.000,- slik at denne potten til sammen blir på kr 50.000,-. Dette fordi at verneområdeforvalter har vært i kontakt med IMA tursenter som ønsker forbedrede toalettforhold ved parkeringsplassen i Steindalen. Situasjonen i dag er uholdbar med mye eksrementer og toalettpapir i skogen ved stien opp til dalen. IMA tursenter har sagt seg villig til å drive offentlig toalett for alle som ferdes i dalen dersom de får bidrag til drift av toalettet. Forvalter tok initiativ til møte med IMA tursenter og Storfjord kommune og foreslo på møte en deling av utgiftene til drift av toalettet. Forvalter foreslo at verneområdestyret kunne bidra med en årlig sum på kr 15.000,- og at Storfjord kommune bevilget det samme. IMA tursenter vil da drifte offentlig vannklosett med varme og vaskemuligheter. Det foreslås at dette tas fra potten av penger som er avsatt til nytt utedo oppe ved Steindalshytta. Storfjord kommune vil behandle samme sak i møte 6. april med positiv innstilling fra administrasjonen. Verneområdestyret bestiller og betaler «snurredass» til toalettet oppe ved hytta og Storeng og Steindal trim monterer denne og bygger nytt toalett som alle som ferdes i dalen kan benytte. Ellers bevilges gjenstående midler til Storeng og Steindal trim til materiale, eller bidrag til helikoptertransport, ca. 20.000. Forvalter har vært i kontakt med folk inne på Furuflaten angående å få på plass ei bro over Lyngsdalselva ved Varaš. Det bør lages ei gangbro som er for smal til terrengkjøretøy. Det beste alternativet vil være å få bedriftene i Furuflaten til å lage ei bro av stål/aluminium med gelender som armeres fast i brokar på hver side av elva. Oppmålinger og prisvurderinger vil komme på plass i løpet av påsken. Verneområdestyret har satt av, og fått bevilger, kr 70.000 til dette formålet. Det bør vurderes om omprioritering av midlene avsatt til tilrettelegging og merking dersom potten blir for liten. Forvalter var i mars på befaring til Rullebu på Rastebyfjellet. Der har Lyngen jeger og fiskeforening ei åpen hytte. Ved hytta står det et utedo som omtrent er til nedfalls. Forvalter kunne ha tenkt seg å bidra med kr 10.000,- til et nytt utedo ved hytta. Doet er så dårlig at det er risikosport å sette seg på det. Plassering av nytt utedo må settes på samme sted som det eksisterende da det er god filtrering der. Området ligger i nedslagsfelt for vannforsyning så dette er viktig. Det foreslås at kr 10.000 bevilges til dette formålet. Forvalter vil starte arbeidet med å kartlegge muligheter for etablering av innfallsport i Goverdalen eller andre aktuelle steder på Tromsøsiden av Lyngsalpan. Verneområdestyret har fått kr 30.000,- til et forprosjekt.

I tillegg vil verneområdestyret også i 2016 ha en liten pott til merking og skilting i verneområdet. Driftsmidler for styret går til møtegodtgjøring, styremedlemmenes reiseregninger, deltakelser på samlinger. Disse midlene kan også brukes til innkjøp av ulike ting som styret trenger, eller er nødvendig for drift av knutepunkt. Styret fikk tildelt kr 100.000,- til fortsatt arbeid med forvaltningsplanen. Dette er penger som skal gå til eventuelle møter, nødvendige kartlegginger og lignende.

CEVERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 9/16 05.04.2016 Vedlegg 1 Konsesjonssøknad Tverrdalselva kraftverk Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Lyngsalpan verneområdestyre vedtar å sende høringsinnspill på søknad om konsesjon til utbygging av Tverrdalselva i Storfjord kommune. Verneområdeforvalter får oppdrag i å sende inn høringsinnspill basert på vurderingene i saksframlegg. Utkast til uttalelse sendes styret for gjennomlesing før det sendes til NVE. Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar å sende høringsinnspill på søknad om konsesjon til utbygging av Tverrdalselva i Storfjord kommune. Verneområdeforvalter får oppdrag i å sende inn høringsinnspill basert på vurderingene i saksframlegg. Saksopplysninger Norges natur gir muligheter til å utvinne energi både fra jord, vind, vann og biomasse. Bygging av kraftledninger, kraftverk og vindturbiner utgjør imidlertid til dels store inngrep i naturen. Ved slike inngrep må det tas hensyn til naturen og til den verdien området har for miljø og allsidige interesser. Denne vurderingen mellom vekst og vern er det NVE som gjør ved å behandle søknader om konsesjoner. NVE er vedtaksmyndighet og behandling av konsesjonssøknadene skjer etter energi- og vassdragslovgivningen. Behandlingen omfatter åpne høringer, offentlige møter med lokale og regionale myndigheter.

Verneområdestyret har fått 4 søknader om småkraftverk i Storfjord på høring. Bare et av disse områdene er i bufferområdet til Lyngsalpan landskapsvernområde, Tverrdalselva kraftverk. Tverrdalselva kraftverk vil utnytte et fall i Tverrdalselva mellom inntaket på kote 235 og kraftstasjonen på kote 40. Vannveien på 1750 meter skal graves ned på hele strekningen. Middelvannføringen er 0,83 m3/s, og kraftverket er planlagt med maksimal slukeevne på 2,25 m3/s. Kraftverket vil ha en installert effekt på 3,5 MW og gi en årlig produksjon på ca. 8,6 GWh. Utbyggingen vil føre til redusert vannføring på en 1930 m lang elvestrekning i Tverrdalselva. Det er planlagt å slippe en minstevannføring på 79 l/s om sommeren og 47 l/s om vinteren. Formålet med tiltaket er i søknaden oppgitt å kunne utnytte de tilgjengelige vannressursene i Tverrdalselva til produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Med en planlagt årsproduksjon på 8,6 GWh tilsvarer det forbruket til ca. 475 husstander. Det opplyses i søknaden at prosjektet vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom verdiskapning og inntekter til utbygger, grunneier, lokalsamfunnet og Storfjord kommune. Kartet over viser geografisk plassering Tverrdalselva drenerer et nedbørsfelt med flere vann; Rieppevatnet, Gurgela og Kilavatna. Det meste av nedbørsfeltet ligger innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde. Vernegrensen krysser Tverrdalselva ved kote 140 mens vanninntaket er planlagt bygget ved kote 235. Ved planlagt inntak renner elva slakt nedover. Mellom kote 200 og 160 går elva i stryk gjennom en bekkekløft. Kløfta er ca 400 m lang og har stedvis loddrette vegger. På dette strekket er det to fosser og den største fossen har et fall på 10 meter. På nordsiden av Tverrdalselva går det en traktorvei opp til ca kote 200. Videre fra traktorveien og opp til inntaket går det en sti som også benyttes av terrengkjøretøy. På sørsiden av elva er det ikke store tekniske inngrep. Under: teknisk plan for tiltaket

Inntaksdammen for Tverrdalselva bygges ved kote 235 og demningen vil bestå av en platedam i betong, inntil 3 m høy og 20 m lang. Neddemt areal blir ca. 0,5 daa og oppdemmet volum blir ca. 600 m3. Fra inntaket føres vannet i stålrør med 1 m overdekning. Rørgatelengden blir 1750 m lang og 20 m bred. Det opplyses at det ikke vil være nødvendig med sprenging for å få legt ned rørtraseen. Kraftstasjonen skal bygges på sørsiden av elva ved kote 40. Bygget vil bestå av et betongfundament med et overbygg av tre som skal tilpasses lokal byggeskikk. Det skal bygges en omløpsventil som trer i funksjon når kraftverket stanses som avbøtende tiltak for å hindre at elva tørrlegges. Det opplyses i søknaden av veien på nordsiden av elva vil benyttes ved tilsyn av inntaksdammen. Tverrdalselva er ikke berørt av verneplan for vassdrag, men grenses helt opptil Lyngsalpan landskapsvernområde. Det opplyses at tiltaket ikke vil komme i berøring med landskapsvernområdet. En må regne med noe støy i anleggsperioden. Det er ikke registrert rødlistearter i influensområdet. Fossekall (sårbar rødlistedatabasen) ble observert i nedre del av elva under befaring så det er sannsynlig at den hekker i området. Påvirkning tiltaket vil ha på det terrestriske miljøet er i miljørapporten blitt vurdert til «noe over middels negativ». Det er kanskje særlig de fuktkrevende artene i

fossesprutsonene som mindre vannføring kan gjøre at ikke får like gode vekstvilkår etter utbygging. Det er nåværende liten bestand av anadrom fisk i vassdraget. Vassdraget under vanninntak for drikkevannskilde ble i 2015 behandlet med rotenon for bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris. Vanninntaket er vandringshinder for anadrom fisk. INON Områder uten tekniske inngrep. Definisjoner på INON-soner er som følger; INON-sone 2 er områder 1-3 km unna tyngre, tekniske inngrep. INON-sone 1 er områder 3-5 km unna tyngre, tekniske inngrep. Villmarkspregede områder er områder mere enn 5 km unna tyngre, tekniske inngrep. Tiltaket medfører endringer i INONsoner. Det vil bli endringer i alle INON-soner som vist i figur 3.10. Bekkekløfta og nærhet til inngrepsfrie naturområder medfører at verdien for tema landskap må settes til stor til middels stor. Konsekvensgraden blir derfor stor til middels stor. De tre sonene vil endre seg ved utbygging av Tverrdalselva. Området er likevel ikke uberørt i dag. Det er en traktorvei i området, samt et vannverk (drikkevannskilde). Det er foretatt en friluftskartlegging av Storfjord kommune og for området i Tverrdalen og Rundfjellet står det følgende: «Tverrdalen er en naturskjønn dal som er mye brukt gjennom året av turgåere som vil gå både korte trimturer til trimpostkasser i området, og de som vi gå den lange turen fra Storfjorden til Balsfjorden (enten til Vollan eller Lakselv). På vinteren er det en del som går denne veien på ski. ( )». Området har fått en verdi B viktig friluftsområde. I Storfjord kommunes kommunedelplan for småkraftverk påpekes det at området gir adkomst til Lyngsalpan. Området har god skogsdekning, men liten eller ingen bruk i forbindelse med reiseliv. Det har likevel en lokal verdi for friluftsliv i forbindelse med turvandring, jakt, bærplukking og utsikt. Verdivurderingen i kommunedelplanen er satt fra liten til middels, og det samme gjelder konfliktnivået, og da i første rekke med hensyn til redusert opplevelse på grunn av redusert vannførsel. Det vises for øvrig til vedlegg, fullstendig konsesjonssøknad til Bekk og Strøm AS. Vurdering Planlagt inntak for småkraftverket vil ligge svært nært inntil grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci. Landskapsvernområdet ble vedtatt vernet 20. februar 2004 med det formål «å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet.

Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift». Det bes om at det ved vurdering av konsesjonssaken foretas nøye vurdering på om en eventuell tillatelse vil kunne medføre skade i landskapsvernområdet. Det vises til naturmangfoldlovens 49: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Det oppgis i søknaden at tiltaket ikke vil ha noen påvirkning av verneområdet. Samtidig påpekes det at INON-soner vil flytte på seg, dvs. bortfall av INON-areal. Til sammen vil det derfor bli mindre areal i landskapsvernområdet som kan kategoriseres som villmarkspregede områder. Tverrdalen er også en innfallsport til landskapsvernområdet. Det er ikke den mest brukte innfallsporten, men likevel viktig for de som i dag bruker området. Storfjord kommune har trimpostkasse i området. Tverrdalen er ikke uberørt pr i dag. Det går en traktorvei opp til ca. kote 200 og derfra er det en sti som også benyttes til terrengkjøretøy i reindriftsnæringen. Det er til dels store kjøreskader i deler av traseen. Dersom NVE tillater bygging av kraftverket, og traktorvei/sti på nordsiden av elva skal benyttes ved inspeksjon av anlegget, bør det settes vilkår om at Bekk og strøm AS skal forsterke våtmarkssoner og bidra til revegetering av kjøreskader langs stien. Her bør geonett benyttes. Dette fordi at småkraftverket vil medføre at flere terrengkjøretøy vil benytte denne traseen og da er det et potensiale for at det vil bli mere kjøreskader. Det vil komme alle brukerne av området til gode. I søknaden er dette med samlet belastning nevnt, men det er stort sett i et småkraftperspektiv. Naturmangfoldlovens 10 forutsetter at samlet belastning skal vurderes for påvirkning av økosystemer. Vurderingen i søknaden dreier seg i hovedsak bare om belastningen for dette ene kraftverket. Naturtypen «bekkekløft» med sprutsoner er nok den naturtypen som oftest blir sterkest berørt av småkraftverk. Summen av småkraftverk i Storfjord kommune bør vurderes om kan utgjøre en samlet belastning på denne naturtypen som gjør at naturtype «bekkekløft» i Storfjord kan bli truet.

Når det gjelder landskap vil det være relevant å vurdere i hvilken grad et landskap allerede er belastet av inngrep, og hvordan nye inngrep vil påvirke belastningen. Tverrdalen er allerede påvirket av inngrep i form av vannverket, traktorveien og stien med kjøreskader. Småkraftverket vil påføre landskapet ytterligere inngrep og ved en behandling av konsesjonssaken bør det vurderes hvilken ekstra belastning inntaksdam og rørgata påfører landskapet i tillegg til allerede eksisterende inngrep i området. Sørsiden av elva er pr. i dag mindre berørt av inngrep enn den nordlige siden.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 10/16 05.04.2016 Vedlegg 1 Søknad om konsesjon Reinelv kraftverk - Blåfall AS Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci vedtar å sende inn et høringsinnspill til søknad om konsesjon til utbygging av Reinelva i Lyngen kommune. Høringsinnspill utformes på bakgrunn av vurderingene gjort i denne saken. Utkast til uttalelse sendes styret til gjennomlesing før den sendes NVE. Forvalters innstilling Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci vedtar å sende inn et høringsinnspill til søknad om konsesjon til utbygging av Reinelva i Lyngen kommune. Høringsinnspill utformes på bakgrunn av vurderingene gjort i denne saken. Saksopplysninger Norges natur gir muligheter til å utvinne energi både fra jord, vind, vann og biomasse. Bygging av kraftledninger, kraftverk og vindturbiner utgjør imidlertid til dels store

inngrep i naturen. Ved slike inngrep må det tas hensyn til naturen og til den verdien området har for miljø og allsidige interesser. Denne vurderingen mellom vekst og vern er det NVE som gjør ved å behandle søknader om konsesjoner. NVE er vedtaksmyndighet og behandling av konsesjonssøknadene skjer etter energi- og vassdragslovgivningen. Behandlingen omfatter åpne høringer, offentlige møter med lokale og regionale myndigheter. NVE har mottatt søknad fra Blåfall AS om tillatelse til å bygge Reinelv kraftverk i Lyngen kommune. Lyngsalpan verneområdestyre har fått saken på høring. Reinelv kraftverk vil utnytte avløpet fra Reinelva i et 128 m høyt fall mellom kote 134 og kote 6. Det er planlagt å utvide eksisterende inntaksdam til det kommunale vannverket slik at denne kan brukes både til kraftverket og vannverket. Eksisterende dam er av betong og ny og større dam planlegges etablert med påstøp i betong. Ny dam vil ha en størrelse på 4x15 m og inntaksbassenget er beregnet til 0,7 daa. Fra inntaket i Reinelva og ned til kraftsatasjonen består vannveien av ca. 1470 m rør med en diameter på 0,8 m i jordgrøft, korte strekninger nær inntaket kan det være fjellgrøft. Det er forutsatt at kraftverket knyttes til eksisterende 22 kv luftlinje som går parallelt med Fv 312. Eksisterende adkomstvei til det kommunale vannverket benyttes som vei til inntaksdam. Bildet: Eksisterende dam utbedres og bygges høyere. Det går i dag en vei opp til den eksisterende vannverksdammen. Det vil derfor ikke være behov for etablering av ny anleggsvei. Rørgata vil bli gravd ned langs den

eksisterende veien og blir ca 1,5 km lang og anleggsbredden antas å bli mellom 10 12 meter. Vurdering Det planlagte inntaket vil ligge på kote 134. Grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde krysser Veidalselva ca. på kote 170. Landskapsvernområdet ble vedtatt vernet 20. februar 2004 med det formål «å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift». Kraftverket vil ikke direkte berøre Lyngsalpan landskapsvernområde. Inntaksdammen vil heller ikke være synlig fra vernegrensen. Terrenget er bratt opp til kote 170-180 før det flater ut innover Reindalen. Det er ikke registrert rødlistearter i området som blir påvirket av inngrepet. Det kan imidlertid være arter som ikke er blitt oppdaget i forbindelse med kartleggingen. Det må iverksettes avbøtende tiltak dersom det under anleggs- og driftsfasen skulle vise seg at det er sårbare arter som blir påvirket. Reindalen er en innfallsport til landskapsvernområdet. Det er imidlertid ikke av de mest brukte dalene. I høringsutkast til verdisetting av friluftsområder har Reindalen og området rundt fått en C verdi, registrert friluftsområde, men ikke så viktig område. Det forventes imidlertid at Blåfall AS vil gjennomføre de avbøtende tiltak som er nevnt i søknaden om konsesjon. Rørgatetraseen skal revegeteres med stedegen torv som legges til side når gravingen gjennomføres. Området må istandsettes slik at friluftsinteressene ivaretas. I og med at det ikke vil bli noen utbygginger lenger opp enn eksisterende vanninntak, vil ikke tiltaket få noen innvirkning på INON-sonene i området.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 11/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Det gis med hjemmel i verneforskriftens 3, pkt. 5.3 g, dispensasjon til bruk av snøscooter til trekking av skispor fra Lakselvdalen til Elvevoll i forbindelse med arrangert skitur som skal arrangeres den 9. april 2016. Det gis også, med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48, dispensasjon til bruk av en følgescooter under selve arrangementet. Dispensasjonen gjelder 8. og 9. april 2016. Vilkår: Dispensasjonen gjelder for Vestre Storfjord Lysløypelag, trekking av skispor den 8. april og følgescooter den 9. april 2016. Dispensasjonen gjelder kun etter inntegnet trasé på kart Dispensasjonen må medbringes under kjøring i verneområdet Det skal tas hensyn til at området er vernet og kjøring må begrenses til et minimum. Det skal tas spesielt hensyn til eventuelt vilt i området. Vedtaket begrunnes i at det dreier seg om en kortvarig støyforurensing som ikke vil være i strid med verneformålet, eller vil påvirke verneverdiene vesentlig. Søker må selv sørge for innhenting av tillatelser etter Lov om motorferdsel fra Storfjord og Tromsø kommuner, samt grunneieres tillatelser. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker Fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Klagen skal sendes skriftlig til Verneområdestyret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen.

Forvalters innstilling Det gis med hjemmel i verneforskriftens 3, pkt. 5.3 g, dispensasjon til bruk av snøscooter til trekking av skispor fra Lakselvdalen til Elvevoll i forbindelse med arrangert skitur som skal arrangeres den 9. april 2016. Det gis også, med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48, dispensasjon til bruk av en følgescooter under selve arrangementet. Dispensasjonen gjelder 8. og 9. april 2016. Vilkår: Dispensasjonen gjelder for Vestre Storfjord Lysløypelag, trekking av skispor den 8. april og følgescooter den 9. april 2016. Dispensasjonen gjelder kun etter inntegnet trasé på kart Dispensasjonen må medbringes under kjøring i verneområdet Det skal tas hensyn til at området er vernet og kjøring må begrenses til et minimum. Det skal tas spesielt hensyn til eventuelt vilt i området. Vedtaket begrunnes i at det dreier seg om en kortvarig støyforurensing som ikke vil være i strid med verneformålet, eller vil påvirke verneverdiene vesentlig. Søker må selv sørge for innhenting av tillatelser etter Lov om motorferdsel fra Storfjord og Tromsø kommuner, samt grunneieres tillatelser. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker Fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Klagen skal sendes skriftlig til Verneområdestyret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Saksopplysninger Vestre Storfjord lysløypelag søker om bruk av snøscooter i forbindelse med avvikling av «friarstituren» fra Lakselvdalen til Elvevoll som skal gå av stabelen den 9. april 2016. Søknaden gjelder trekking av skispor dagen i forkant av arrangementet, og av sikkerhetsmessige årsaker følgescooter under selve skituren. Skituren er et samarbeid mellom Vestre Storfjord lysløypelag og Gaisi språksenter, og det vil være ca. 40 deltakere på arrangementet. Deler av turtraseen ligger innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci:

Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci ble vedtatt opprettet ved Kronprinsregentens resolusjon 20.02.2004. Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. I henhold til verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde er motorferdsel forbudt i verneområdet, jfr. 3, pkt. 5.1. Verneforskriften åpner imidlertid for at forvaltningsmyndigheten kan dispensere til ulike formål. Verneforskriftens 3, pkt 5.3 g, åpner for at det kan gis dispensasjon til «oppkjøring av skiløyper med beltekjøretøy på vinterføre i regi av idrettslag». Bruk av følgescooter er ikke omtalt i verneforskriften, og må derfor vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal også prinsippene i lovens 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Prinsippene i 8-12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samla belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12 Vurdering Det søkes om et begrenset antall turer for å tilrettelegge for en felles skitur for et stort antall deltakere. Formålet med kjøringen er trekking av skispor, samt en følgescooter av sikkerhetsmessige årsaker under selve arrangementet.

I verneområdet er stillhet en viktig verneverdi og omfanget av motorferdsel skal holdes så lavt som mulig. Formålet med vernet er å bevare et karakteristisk fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette innebærer at dyrelivet også er vernet mot unødig forstyrrelse. Likeledes er også friluftsliv og muligheten for å drive friluftsliv i urørt natur uten motorferdsel og støy fra motoriserte kjøretøy en del av verneformålet. Omsøkt kjøring innebærer lite kjøring og er således en kortvarig og forbigående støyforurensing. Omsøkte kjøring vil derfor ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Kjøringen har til formål å legge til rette for å gå på ski gjennom Langdalen. Det anses at bruk av følgescooter vil være med å øke sikkerheten i forbindelse med arrangementet dersom det skulle skje uforutsette hendelser. Dette anses som et nytteformål som kommer mange til gode, og som vil være positivt for folks helse og trivsel i nærområdet. «Friarstituren» er en tradisjon og ved å arrangere slike felles, trygge skiturer vil en kanskje få flere ut på tur, og bli glad i naturen i verneområdet. Det er ikke registrert prioriterte arter, verdifulle arter, truede eller nær truede arter som trenger ekstra beskyttelse i dette området. Kjøringen vil i dette tilfellet ikke være i strid med verneformålet og naturmangfoldlovens 8 med krav om kunnskap anses også som oppfylt. Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke få noen negativ innvirkning på verneområdet i sin helhet, men det er klart at dersom verneområdestyret får mange slike søknader hvert år vil det kunne føre til en utvikling som vil kunne skade verneformålet. Hver enkelt søknad skal imidlertid vurderes spesielt, og en dispensasjon i dette tilfellet vil ikke automatisk skape presedens for at det gis dispensasjon andre steder i verneområdet, eller i andre områder. Verneområdestyret jobber nå med utarbeidelse av forvaltningsplan som etter hvert vil gi føringer på hvordan slike søknader skal håndteres, jfr. Naturmangfoldlovens 10. En vurdering etter naturmangfoldlovens 11 og 12 anses som ikke relevant i denne saken.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 12/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre - 05.04.2016 Vedtak Fredag 20. mai kl 12:00 IMA tursenter, Steindalen Studietur: 14 16/9, besøke en av pilotene i Norge? Torsdag 1. desember Tromsø I tillegg et kveldsmøte med rådgivende utvalg på Vollan gjestestue, oktober-november. Styremedlemmer deltar hvis mulig. Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Verneområdestyret skal i henhold til vedtektene tre sammen minst 4 ganger i løpet av året, og ellers når lederen bestemmer. Vurdering Ettersom Lyngsalpan verneområdestyre er et stort styre med 7 medlemmer, bør verneområdestyret sette opp en møteplan på det første møtet hvert år slik at alle kan merke av i kalenderen for møtet. Det bør settes av dato til tre møter til i løpet av 2016.

VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Arbeidsutvalget Lyngsalpan verneområdestyre - delegerte styresaker Utvalgssak Møtedato 1/16 22.03.2016 Lyngsalpan verneområdestyre 5/16 05.04.2016 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget Lyngsalpan verneområdestyre - delegerte styresaker - 22.03.2016 Saken ble behandlet via epost og arbeidutvalget til Lyngsalpan verneområdestyre gjorde følgende enstemmige Vedtak I medhold av delegert myndighet til arbeidsutvalget i Lyngsalpan verneormådestyre gis det med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 en forlengelse av dispensasjon til øvelser og beredskapsløyper i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissíd suodjemeahcci gitt 31.01.12. Dispensasjonen gis på bakgrunn av plan godkjent av politiet i 2012. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder ut sesongen 2016. Det skal tas hensyn til fugle- og dyrelivet. Det må ikke rastes på områder der det kan være rovfuglhekking. De som kjører må være uniformert og dispensasjonen skal medbringes. Politiet skal varsles før kjøring finner sted. Vedtaket begrunnes i at det ikke vil være i strid med verneformålet og at verneverdier ikke vil forringes. Det er lagt stor vekt på sikkerhetshensynet til de mange som ferdes i området. NB. En tillatelse fra verneforskriften fritar ikke for innhenting av tillatelse etter lov om motorferdsel, samt tillatelse fra grunneier. Klageadgang:

Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker Fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Klagen skal sendes skriftlig til Verneområdestyret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Forvalters innstilling I medhold av delegert myndighet til arbeidsutvalget i Lyngsalpan verneormådestyre gis det med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 en forlengelse av dispensasjon til øvelser og beredskapsløyper i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissíd suodjemeahcci gitt 31.01.12. Dispensasjonen gis på bakgrunn av plan godkjent av politiet i 2012. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder ut sesongen 2016. Det skal tas hensyn til fugle- og dyrelivet. Det må ikke rastes på områder der det kan være rovfuglhekking. De som kjører må være uniformert og dispensasjonen skal medbringes. Politiet skal varsles før kjøring finner sted. Vedtaket begrunnes i at det ikke vil være i strid med verneformålet og at verneverdier ikke vil forringes. Det er lagt stor vekt på sikkerhetshensynet til de mange som ferdes i området. NB. En tillatelse fra verneforskriften fritar ikke for innhenting av tillatelse etter lov om motorferdsel, samt tillatelse fra grunneier. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker Fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Klagen skal sendes skriftlig til Verneområdestyret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Saksopplysninger Lyngen kommune ga vedtak av 31.01.2012 dispensasjon til Lyngen Røde kors til å opprette beredskapsløyper og ha øvelser i Lyngsalpan landskapsvernområde i henhold til plan godkjent av politiet. Vedtak i Lyngen kommune var gyldig ut sesongen 2015 mens politiets uttalelse/godkjenning gjelder ut sesongen 2016. Vedtak var hjemlet i Naturmangfoldlovens 48 og Nasjonal forskrift 6. Det søkes om en forlengelse av dispensasjon slik at den gjelder ut sesongen 2016. Ny plan skal lages og godkjennes av politiet til neste sesong. Dispensasjon var gitt til etablering av beredskapsløyper i henhold til kartet de mest brukte områdene i Lyngsalpan.

Vurdering Lyngsalpan er svært mye besøkt på vinterstid. Det er svært mange turister som besøker området og en god beredskap er svært viktig. For å kunne ha en god beredskap er det viktig at redningsmannskapene er godt kjent i området og at det er oppkjørte beredskapsløyper til de mest brukte områdene. Det er ikke alltid slik at helikopter egner seg til oppdragsløsning og redning. For at helikopter skal kunne benyttes er man avhengig av forsvarlig flygevær. I slike tilfeller vil eneste mulighet til rask aksjon være motorisert transport med snøscooter. Ved å ha beredskapsløyper forhøyes hjelpemannskapenes egensikkerhet med henhold til bl.a. snøskredfare kontra det at man ferdes i ukjente områder med stor skredfare. Politiet ser på hjelpekorpset i Lyngen som en særdeles viktig bistandsyter når det gjelder redningsoppdrag i regionen. De uttaler i sitt brev at det er til tider svært stor trafikk av turister og friluftsaktører i Lyngsalpan vinterstid og dette fordrer en god beredskap og godt samarbeid mellom politiet og blant andre Røde kors. Lyngen hjelpekorps har i så måte bidratt med verdifull kompetanse og innsats på gjentatte redningsoppdrag. Innenfor vernede områder er utgangspunktet i de fleste verneområder at øvingskjøring er forbudt. Det er et overordnet mål i verneområder å redusere motorisert ferdsel til et minimum, derfor skal slik ferdsel begrenses til det som er strengt nødvendig. Når det gjelder Lyngsalpan er det aller meste av fjellmassivet vernet. For å være i stand til å redde liv og ivareta egen sikkerhet ved redningsoperasjoner, vil imidlertid redningstjenesten til en viss grad være avhengige av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent ( kjentmannskjøring ) innenfor verneområder. Øvingskjøring og kjentmannskjøring innenfor et verneområde kan skje dersom det gis dispensasjon fra verneforskriften etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Søknad om dispensasjon sendes forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal vurdere slike søknader etter 48 første alternativ, som gjelder dispensasjon for kjøring som ikke er i strid med verneformålet, eller som kan skade verneverdiene nevneverdig.

Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci ble vernet 20. februar 2004 med det formål å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Friluftsliv er en del av verneformålet og legges vekt på at forebyggende redningstjeneste er viktig for allmennhetens friluftslivsutøvelse. En dispensasjon i dette tilfellet vil derfor ikke være i strid med friluftslivperspektivet. Den støyen som dette medfører vil være av forbigående karakter. Alle søknader skal også vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12. Søknaden omfatter et stort område og vil kunne forstyrre dyrelivet dersom en ikke tar spesielle hensyn. Det vil i på senvinteren være rovfugler som hekker på flere av områdene. Hjelpekorpset må derfor ta spesielle hensyn og bare kjøre gjennom områdene. Det må ikke rastes under områder som det kan forekomme hekking. Rovfuglene hekker tidlig og forstyrrelse kan medføre at foreldreparet forlater reiret og egg/unger fryser i hjel. Kjøringen vil ikke sette varige spor i terrenget og vil ikke være i strid med verneformålet og heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes dit hen at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til at det skal kunne gis en dispensasjon, jfr. naturmangfoldlovens 8. Det vil imidlertid settes vilkår for å skåne dyre- fuglelivet. Natumangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke automatisk føre til at slike dispensasjoner kan gis i andre landskapsvernområder/nasjonalparker. Lyngsalpan er spesiell både med tanke på topologi og antall besøk. Ingen andre verneområder i Troms er så mye besøkt eller har like stort behov for et hjelpekorps i beredskap som kan rykke ut til ulykker raskt. En dispensasjon vil ikke sette presedens for alle søknader til samme formål. Den samlede belastningen i området vil ikke bli så stor at en dispensasjon ikke kan gis, jfr. naturmangfoldlovens 10. En vurdering etter naturmangfoldlovens 11 og 12 anses ikke som relevant i dette tilfellet.