Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1
HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030, SSB, 2008 Årsverk 2007: Totalt 5335 Somatisk spesialisthelsetjeneste 357 (7%) Psykiatrisk spesialisthelsetjeneste 2024 (38%) Sosialtjenesten 168 (3%) Utenfor HS-sektoren 1742 (33%) Vekst årsverk 2004-2007: Totalt 749 (vel 5% årlig vekst) Utenfor HS-sektoren: 246 (1/3 av veksten) Beregninger for balanse i antall årsverk 2030: Overskudd ca 1800 årsverk relativ vekst i tilbudet på 70% i perioden 2007-2030 ihht Referansealternativet som tar høyde for endret befolkning samt 0,5% årlig standardhevning i form av personell 06.11.2009 Norsk psykologforening 2
Autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning Hpl 48. Autorisasjon: Rett til autorisasjon etter søknad har også den (ikke utdannet i Norge) som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52 c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Hpl 51. Vilkår for spesialistgodkjenning: Departementet kan gi forskrifter om vilkår for godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialister innen en avgrenset del av det helsefaglige området, herunder at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. 06.11.2009 Norsk psykologforening 3
Spesialist- og spesialutdanning i helsevesenet Offentlige spesialistordninger: Optikere (kontaktlinsespesialitet) Tannleger (7 spesialiteter) Leger (30 spesialiteter + 14 grenspesialiteter) Psykologer To profesjonsinterne spesialiteter, 10 fordypninger under klinisk psykologi Noen av de andre: Fagskolenivå (11 videreutdanninger-vu- helse- og sosial) Fagskoleloven 2003: 0,5-2 års varighet, 2010 FK Sykepleiere vu (ABIOK-utdanningene; anestesi, barn, intensiv, operasjon, kreft) nå poenggivende på høgskolenivå 32 faggrupper Påbygging 2 års utdanning: jordmor, egen autorisasjon Fysioterapeuter Profesjonsbaserte Manuellterapeuter (toårig masterprogram) 06.11.2009 Norsk psykologforening 4
Driverne i profesjonenes spesialisering Ref: Dag Hofoss Teknologiske framskritt Økonomiske interesser De sterke menns og befolkningens forventning?? 06.11.2009 Norsk psykologforening 5
Færre generalister og flere spesialister før Antall personer eller senere Spesialiseringsgrad 06.11.2009 Norsk psykologforening 6
Samhandlingsreformen og ny arbeidsdelingen i helsevesenet Ref: en modifisert modell etter S Lie Antall personer Ny kommunerolle Mer spesialisert sykehus Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 20% kommunal medfinansiering 06.11.2009 Norsk psykologforening 7
Spesialisering: Fra bredde til dybde Modifisert modell etter S Lie 06.11.2009 Norsk psykologforening 8
06.11.2009 Norsk psykologforening 9
Samhandling og spesialisering Veiledning Spesialisthelsetjeneste Rusomsorg NAV Psykologtjeneste Annet Kommunehelsetjeneste Henvisning 06.11.2009 Norsk psykologforening 10
Samhandlingsreformen Helsetjenesten - et offer for egen suksess: Befolkningens nye forventninger til helsetjenesten Fra død til overlevelse av alvorlig sykdom og med økt Disability-free Life Expectancy Nye pasientrettigheter Spesialiseringens fragmentering krever koordinering og samhandling 06.11.2009 Norsk psykologforening 11
Spesialistutdanning psykologer Innholdsmessig relevans ift økt kommunal helsetjeneste Økt statlig midler: 20 mill 2009, 30 mill 2010 100 kommunale søknader innen fire modellforsøk Samlokalisert med fastlege, helsestasjon eller skolehelsetjeneste, enhet for psykisk helsearbeid, senter for familiebehandling Kunnskapsbasert også innen psykoanalytisk tradisjon Med utdanningsinstitusjonene i en sentral rolle men hvilken? Myndighetsbasert godkjenning? Nye veiledningsstrukturer? Revurdering av mester-svenn-metodens konserverende tilnærming Gruppebasert veiledning Tverrfaglig veiledningsordning 06.11.2009 Norsk psykologforening 12
Stortingets anmodningsvedtak Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i helsepersonelloven (opphevelse av adgangen til å delegere spesialistgodkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner) Innst. O. nr. 122 (2008 2009) Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med speisalistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. - Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 13
Gjennomgang av spesialistordningene Dagens ulike system nasjonalt og internasjonalt Helsetjenestens behov - generell og spesialisert kompetanse Forholdet profesjonsbasert spesialistutdanning og utdanningssystemets gradssystem Må ses i sammenheng med autorisasjonsspørsmålet omfatter i dag 29 grupper, men nye søknader (sosialfeltet, alternativ behandlingsfeltet) Forholdet til andre kompetanseveier enn spesialisering Godkjennignsordninger hva skal omfattes av offentlige ordninger Hvilke roller skal høgskoler, universitet, arbeidsgiver, profesjoner ha? Internasjonale forhold 06.11.2009 Norsk psykologforening 14
Framtidens helsespesialisering harmonisering med Bologna-prosessen? Fordypning Kompetanseområde Post doc Klinisk spesialisering Akademisk grad Grunnutdanning profesjonsstudie Master Bachelor 06.11.2009 Norsk psykologforening 15