Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Like dokumenter
Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

Høringsforslag: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Høringsuttalelser til «Forslag til nye retningslinjer»

Genbankbasert Kultivering

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

OFA, Oslomarkas Fiskeadministrasjon Settefiskeanlegget Sørkedalen 0759 Oslo

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

Historikk og forvaltningsansvar

Hva vet vi om effekten av kultivering?

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

Genbank for 30 fiskebestander i Hardangerfjorden

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Perspektiver fra forvaltninga

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Bestilling av faglige vurderinger

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Nå eller aldri for Vossolaksen

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

3. Resultater & konklusjoner

Villaksen - vårt arvesølv

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Kvalitetsnorm for villaks

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Naturforvaltning i sjø

Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak

Kultiveringsplan for vassdrag i Møre og Romsdal frist: 15. januar 2019

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Genbank for Hardangerfjordbestandene.

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge

Høring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk.

Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk,

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Pålegg i elvene Sima, Øyreselva, Austrepollelva, Bondhuselva, Jondalselva og Osa i Hardangerfjorden i perioden

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Presentasjon av Krafttak for laks

NJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Transkript:

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014

Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2010: Den generelle internasjonale kunnskapen om fiskeutsettinger tilsier at dette er et tiltak som: bare under spesielle betingelser har den ønskede kortsiktige effekt har vist seg å kunne ha negative langsiktige effekter på bestandene

DN-utredning 11-2011 Bakgrunn: DN vil revidere og vitalisere dagens retningslinjer fra 1998 i tråd med dagens kunnskap Opprettet arbeidsgruppe «Anadrom fiskekultivering i Norge» Utredningen finnes på www.dirnat.no

Anbefalinger Utnyttelse av moderne genetisk metoder i kultiveringen Krav om stamfiskkontroll Identifisering av kultivert fisk Bruk av tidligstadier Dokumentasjon av effekt I tillegg flere anbefalinger som ikke har relevans for retningslinjene Nasjonalt kultiveringsråd Nasjonalt overvåkningsprogram for sykdom på vill fisk Organisering av all regulantbasert aktivitet i èn enhet Merking av oppdrettslaks

Smolt ut av elva Bakgrunn Fordeler og ulemper med utsetting av fisk Må først og fremst forsøke å tilrettelegge naturlig produksjon i elva Utsetting har ulike formål Øke høstbart overskudd Kompensere for tapt fiskeproduksjon pga negative menneskeskapte påvirkninger Reetablering av tapte eller nær tapte bestander Rogn gytt i elva Gytemålet i antall egg Foto: Anne Kristin Jøranlid

Omfang av dagens kultivering 2005-2009: satt ut i gjennomsnitt 8 millioner fisk/rogn årlig i norske vassdrag Rogn 65 % Yngel 16 % Settefisk 14 % Smolt 5 % Deles inn i Frivillig regi Reetablering Fiskeforsterkende tiltak Kompensasjonsutsettinger Figur fra DN-utredning 11-2011 Årlig utsetting av laks i ulike livsstadier i perioden 2005-2009.

Hvilke hensyn må vi ha fokus på? Må ta spesielle hensyn for å unngå utilsiktet skade på bestanden Hvilke og hvor mye hensyn som skal tas avhenger blant annet av tiltakets innhold og omfang Særlig fokus på: Oppformering og spredning av parasitter Oppformering og spredning av sykdomsorganismer Risikoen for å forandre fiskens og bestandens kvalitative egenskaper (både fenotype og genotype)

Vassdragsvise kultiveringsplaner I tillegg til fylkesvise kultiveringsplaner Skal inneholde: Oversikt over undersøkelser Vurdering av biotopjusterende tiltak Vurdering av utsettingsbehov Plan for eventuelle fiskeutsettinger Klart mål for utsettingene Hvordan skal utsettingene vurderes i forhold til måloppnåelsen? Når er målet nådd, og hva skal gjøres videre? Godkjennes av fylkesmannen, oppdateres hvert 5.år

Stedegen stamme og bruk av vill stamfisk Utsetting av fisk skal foregå med stedegen stamme Primært benytte vill stamfisk Opphavskontroll for å ekskludere rømt oppdrettsfisk Foto: Anne Kristin Jøranlid

Valg av livsstadium for utsetting Rapportering og dokumentasjon Tidligst hensiktsmessige livsstadium skal benyttes God sykdomskontroll er viktig Foto: Veterinærinstituttet Rapportering og dokumentasjon Nasjonalt kultiveringsregister Hvilke stadier blir produsert på anlegg, og hvor mye? Hvilke stadier settes ut i vassdraget, og hvor mye? Utsatt fisk må være identifiserbar (merking eller genetisk sporing)

Oppdatert kategorisering av laksebestander Oppdatert kategorisering Større hensyn til rømt fisk Bedre grunnlag for lus og rømt fisk For mer informasjon: www.villaksportalen.no

Praksis i forhold til bestandstilstand Laks Sjøørret og sjørøye

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Utsetting ikke egnet som egnet tiltak for å motvirke eller oppheve negativ påvirkning fra rømt oppdrettslaks

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Svært god Vassdrag med naturlig stor bestand og som er svært lite påvirket. Fiskeutsettinger skal ikke foregå. Eventuell pågående aktivitet skal avsluttes.

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks God Vassdrag hvor bestanden er hensynskrevende på grunn av påvirkning eller fordi bestanden er liten fra naturens side. Ny aktivitet skal i hovedsak ikke påbegynnes. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres.

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Moderat påvirket Vassdrag med betydelig redusert høstbart overskudd, redusert og/eller for liten gytebestand. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren direkte. Der man ikke klarer å motvirke den negative påvirkningsfaktoren ved andre tiltak, kan fiskeutsettinger i noen tilfeller være aktuelt. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer.

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Dårlig Vassdrag hvor bestanden er sårbar og kan bli truet hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren. Dersom bestanden kan styrkes ved planting av rogn eller utsetting av fisk, kan man vurdere det som et tiltak. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer spesielt i vassdrag hvor bestanden opprettholdes av utsettinger.

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Svært dårlig Vassdrag hvor bestanden er truet og kan gå tapt hvis påvirkningen vedvarer eller øker. Gjelder for eksempel vassdrag med G. salaris. I vassdrag hvor den naturlige bestanden er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. For vassdrag uten genbanksikring bør om mulig innsamling for mulig reetablering på et senere tidspunkt iverksettes.

Praksis i forhold til bestandstilstand - laks Kritisk eller tapt Vassdrag hvor bestanden anses som tapt på grunn av for liten gytebestand. Dersom bestanden er tatt vare på i levende genbank, skal reetablering starte når det ligger til rette for naturlig produksjon (påvirkningsfaktoren er borte). Dersom bestanden ikke er tatt vare på i genbank, kan en eller flere geografisk nærliggende stammer med lignende naturgitte forhold benyttes i reetableringen.

Praksis i forhold til bestandstiltand sjøørret og sjørøye Lite utsetting Vanskeligere å produsere god smolt som vandrer ut

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Svært god Vassdrag med bestand som anses å ha svært god tilstand. Kultivering skal ikke foregå. Eventuell pågående aktivitet skal avsluttes.

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Hensynskrevende Vassdrag hvor økt eller vedvarende negativ påvirkning kan medføre plassering i lavere kategori samt vassdrag med naturlig liten bestand. Ny aktivitet skal i hovedsak ikke påbegynnes. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres.

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Sårbar Vassdrag hvor bestanden kan bli truet av menneskeskapte påvirkninger. Dette gjelder både vassdrag med en moderat økning av påvirkningsfaktorenes skadepotensial og/eller omfang som kan medføre at bestanden blir truet, og vassdrag hvor bestanden blir opprettholdt ved tiltak (kalking, fiskeutsetting mv.), og kan bli truet hvis tiltaket opphører. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren direkte. Der man ikke klarer å motvirke den negative påvirkningsfaktoren ved andre tiltak, kan fiskeutsettinger i noen tilfeller være aktuelt. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer.

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Redusert Vassdrag med betydelig redusert ungfiskproduksjon og/eller voksenfiskbestand på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Der det ikke er mulig å fjerne påvirkningsfaktorene, bør det settes i verk relevante tiltak for å motvirke den aktuelle påvirkningsfaktoren. Dersom bestanden kan styrkes ved planting av rogn eller utsetting av fisk, kan man vurdere det som et tiltak. Der det allerede er pågående utsettinger skal det utarbeides en vassdragsvis kultiveringsplan og tiltaket skal evalueres for å vurdere mulige forbedringer spesielt i vassdrag hvor bestanden opprettholdes av utsettinger.

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Truet Vassdrag hvor bestanden har en høy risiko for å gå tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. I vassdrag hvor den naturlige bestanden er tatt vare på i genbank, skal reetablering iverksettes når forutsetningene er til stede. For vassdrag uten genbanksikring bør om mulig innsamling for mulig reetablering på et senere tidspunkt iverksettes.

Praksis i forhold til bestandstilstand - sjøørret og sjørøye Tapt Vassdrag hvor bestanden har gått tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Reetablering kan starte når det ligger til rette for naturlig produksjon (påvirkningsfaktoren er borte). Dersom bestanden ikke er tatt vare på i genbank, må det gjøres en vurdering av hvilken bestand man skal bruke (nærliggende geografisk sjøvandrende bestand eller stedegen bestand ovenfor anadrom stekning).

Utsetting av fisk oppstrøms vandringshindre Utsetting kan vurderes dersom utsettingen ikke medfører fare for irreversible skade på opprinnelig fauna Eventuelle konflikter med hensyn til innlandsfisk(et) må være avklart i kultiveringsplanen For bestander som er kategorisert som kritisk eller tapt bør en kunne akseptere en større grad av konflikt.

Veien videre Straks offentlig på Veileder for vassdragsvis kultiveringsplan i løpet av våren 2014

Spørsmål? Foto: Anne Kristin Jøranlid