Under Dusken. Den svakestes rett. Nyhet: Studentby uten brannsikring Kultur: Dragvoll trenger drahjelp. studentavisa i Trondheim 04/2003

Under Dusken studentavisa i Trondheim 04/2003 Den svakestes rett Nyhet: Studentby uten brannsikring Kultur: Dragvoll trenger drahjelp

LEDER INNHOLD 04/2003 NTNU er udemokratisk For to uker siden vedtok NTNU-styret at universitetet ikke lenger skal ha en todelt styringsmodell. I tillegg vedtok de at rektor og dekaner skal tilsettes, ikke velges av studenter og ansatte, slik som i dag. Ved NTNU blir instituttene medbestemmelsesrettens siste skanse. Instuttledelsen skal velges, men bare som en prøveordning fram til 2005. En framtidig NTNU-rektor trenger altså ikke lenger å ha sympati blant de han eller hun leder. Likevel skal vedkommende ha ansvaret for både faglige og administrativ ledelse. NTNU må søke Utdannings- og forskningsdepartementet om overgang fra valg til ansettelse av rektor. En høyskole fikk tidligere avslag på samme søknad, men det er ikke med det sagt at sannsynligheten er stor for at utfallet av denne behandlingen blir likedan. Blir universitetene særlovsselskap, vil det være mer naturlig å styre dem etter en bedriftsmodell. Det triste i alt dette er at politikerne ikke ser ut til å forstå at universitetet er alt annet enn en bedrift. Det utsagnet er dessverre i ferd med å bli en venstrepolitisk floskel, men er likevel ikke usant. Kristin Clemet vil kanskje få det som hun vil nok en gang. Og et universitet i hennes bilde må ha en handlekraftig ledelse, og kan i hvert fall ikke sysle med begreper som rettferdighet og demokrati. Fakultetsstyrene skal legges ned til fordel for rådgivende organer. Dermed vil vi miste et svært viktig mellomledd i styringsstrukturen. Det går gjetord om Trondheim som den mest demokratiske studentbyen i landet. Vi skal angivelig ha den mest aktive studentpolitikken. Men dette gode ryktet blir temmelig avspist hvis vi i tillegg skal være det eneste universitetet i landet som ledes etter en bedriftsmodell. NTNU-studentene skal ikke lenger ha muligheten til å velge sitt overhode. Rektor vil ikke lenger ha studentene eller de ansattes formelle støtte i sitt arbeid. Under Dusken mener dette fjerner studentenes rett til medbestemmelse og deres eneste mulighet til å være med på å forme det systemet de er en del av. Dette vitner om et litt for sterkt ønske om å tilpasse seg en bedriftstankegang. Man skal passe seg for å være bakstreversk. Selv tradisjonene i en gammel institusjon som universitetet trenger revurdering en gang i mellom. Men det kan neppe være hensiktsmessig at en så radikal endring skal gjennomføres så raskt. Progressivitet og tilpasningsdyktighet er positivt ladede ord, men skal ikke være det moderne universitetets eneste rettesnorer. Er det virkelig hensiktsmessig å ha en énlinjet styringsmodell? Er det logisk å tro at ett menneske skal kunne gjennomføre en jobb som i dag krever to heltidsansatte? Neppe. Utviklingen vi ser i norske universiteter er antidemokratisk. Universitetet skal smeltes om og støpes på nytt i en moderne bedriftsform. Og smeden heter Kristin Clemet.UD Skremmende sikring Når bygårdene brenner, sjekker SiT røykvarslerne på studentbyene. Det er naturlig. Problemet er bare at en slik sjekk ikke har blitt gjennomført på mange år. Det betyr at mer enn halvparten av studentene på Moholt siden 1998 kan ha bodd i hybler som ikke har noen form for varsling av brann. Boligene har nemlig et ubegripelig system der én frakoblet varsler kan slå ut en hel oppgang med seriekoblede varslere. Det hjelper ikke at studentene rent juridisk trolig selv er ansvarlige for å kontrollere røykvarslerne når SiT verken har oppfordret til dette eller tatt signalene fra beboerne om et fullstendig ubrukelig system. Samskipnaden innrømmer i tillegg at de har visst om problemene i lang tid. Selv om de nå installerer et nytt anlegg vitner det om en skremmende ansvarsfraskrivelse.ud NYHETER 8 Dommen har falt 9 Lei av forandring 10 Alle kan ikke bli diplomater 11 Siv.ing. til 2007 12 Bra timet samfundsmøte 13 Studentlivet i Iran 7Appelsinens følelser På HiST får ikke de framtidige sykepleierne stikke sprøyter i mennesker, og må nøye seg med hver sin appelsin som forsøksperson. Det i motsetning til de fleste tilsvarende utdanninger. 19 De svakestes rett 24 ISFiT-generalen 30 Bransjehorene på Bylarm 32 Petter Nome om rødvinsseminar 32 Død over høyrebølger 28 Vitenskapens død Er tiden for de store vitenskapelige revolusjoner forbi? «Discovery is a one-time thing» Er det noe mer igjen å oppdage? KULTUR 36 Dragvoll og innovasjon 38 Tett på nett 39 Mye larm i liten by 41 Engelsk på norsk 42 Poesi og politikk 44 Anmeldelse: Cinnamon 45 Anmeldelse: Villmark REPORTASJE 48 Samfundets nye vår Etterkrigstidens funksjonalisme blir postmodernistisk ikonografi. Les mer om nostalgisk industridesign og scooterentusiasme i fri utfoldelse på Bølgeblikk

Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør Karen Moe Møllerop NYHETER nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Harald S. Klungtveit Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Margrethe Assev Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Journalister Margrethe Assev, Jan-Are Hansen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Rannveig Windingstad, Samna Zia og Solveig Knudsen. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. Annonser Ane Elgesem, Jonlaug Stavnes og Janne Ragnes. Data Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen og Johannes A. Daleng. OVERFØLSOMME VARSLERE: Når mat-osen stiger til værs slik at røykvarsleren uler som et uvær, drar de fleste studentene ut den lille batteridummyen. SiT har endelig skjønt problemet og investerer i et nytt brannvarslingssystem. (Foto: Silje K. Frantzen) Ubrukelige røykvarslere Omslag Espen Nersveen (Foto) Einar Hallgren (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland Haugen og Sæba Bajoghli telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 09-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Hiv og hoi og en flaske med rom for mye. Og gratulerer! Du trenger ikke briller! Vi vil forresten hilse til kong Harald. Han leve. Hurra. Over halvparten av beboerne på Moholt Studentby kan ha vært uten brannvarslingssystem på kjøkkenene i flere år. I 1998 installerte SiT røykvarslerne. Først nå har de kontrollert dem. AV SAMNA ZIA zia@underdusken.no I forrige uke testet SiT røykvarslerne i Herman Kragsvei på Moholt. De fant feil på omtrent 60 prosent av varslerne på kjøkkenene. Assisterende vedlikeholdsleder Jan Håkon Bekkavik ved SiT Bolig bekrefter at det aldri har blitt foretatt en helsjekk av alle røykvarslere før nå. Vi har standardiserte årskontroller hvor vi tester et lite utvalg av varslerne i tillegg til at vi påser at alt teknisk utstyr er i orden. Bakgrunnen for at SiT nå foretar denne grundige gjennomgangen er meldinger om beboere som kobler fra røykvarsleren fordi mat-osen er nok til å få den lille melderen til å ule. Anlegget har vært en plage for studentene. Det har vært et stort problem med såkalte falske alarmer. I ren irritasjon har studenter røsket ut strømtilkobleren, forklarer Bekkavik. Overfølsomt Det er så vidt det går an å lage mat her uten at det piper. Etter at det ble fikset i går, pep røykvarsleren to ganger, forteller Tone Martinessen i oppgang seks i Herman Kragsvei. Sammen med tre andre blir det en del matlaging. Vi hadde pølser i stekepanna og pommes frites i ovnen. Det var nok til å uløse røykvarsleren, og vi måtte åpne alle vinduer og få skikkelig gjennomtrekk for å bli kvitt mat-osen. De har også brukt knepet med å dra ut strømtilkobleren, men har husket på å sette det inn igjen. Dårlig informasjon De seriekoblede brannvarslerne med ekstern strømtilførsel har flere ganger fungert mot sin hensikt. Assisterende vedlikeholdsleder Bekkavik vet om tilfeller der alle røykvarslerne i en hel oppgang ikke fungerte fordi beboerne hadde dratt ut strømtilkobleren til en melder. Han innrømmer at informasjonen rundt farene ved å koble ut røykvarslere ikke har vært tilstrekkelig. Nei, der har vi ikke vært flinke. Vi har hele veien antatt at studentene vet at de ikke skal tukle med varslerne og at de melder fra hvis det er noe galt. Røykvarslerne i Herman Kragsvei er ikke som andre eldre røykvarslere med standardbatteri. Vaktmester Terje Werner Johansen ved Moholt Studentby forteller at den lille svarte boksen i røykvarsleren er en batteridummy som får ekstern strømtilførsel. Hvis denne dras ut og settes inn på feil måte kan det føre til at ingen av varslerne i etasjen fungerer, forklarer vaktmesteren. 13 millioner på nytt system Det elendige brannvarslingssystemet med manglende oversikt over defekte eller frakoblede røykvarslere er årsaken til at SiT skal bruke opptil 13 millioner på et nytt. Bekkavik opplyser at det nye systemet vil bli installert i løpet av ett til to år på de fleste studentbyene til SiT. Det nye systemet vil være sentralstyrt. Det vil si at vi på en pc kan se nøyaktig hvilke varslere som ikke fungerer, og rette opp feilene umiddelbart, understreker Bekkavik. Han påpeker også at røykvarslerne vil tolerere mer røyk. Det skal gå an å finstille varslerne så de falske alarmene unngås. Røykvarslerne vil også kunne registrere røykutviklingen og omfanget av røyk. Litt røykblaff fra ovnen eller mat-os vil derfor ikke være nok til å utløse varsleren, mener Bekkavik. Med det nye brannvarslingssystemet vil også Securitas rykke ut umiddelbart hvis en røykvarsler uler.ud Nyheter 3

Stille i stormen Studenter og professorer over hele landet demonstrerer ivrig mot en krig i Irak, mens universitetslederne sitter på gjerdet. Rektor Eivind Hiis Hauge mener det er for krevende å ta stilling til internasjonale spørsmål. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Den massive fredsdemonstrasjonen sist lørdag mobiliserte 115 000 nordmenn. Blant dem møtte rundt 20 000 opp i Trondheim. Mange av disse var studenter og ansatte ved NTNU. Blant demonstrantene, bak parolen «Nei til atomvåpen», var Bjørn Røe, professor i by- og regionplanlegging ved NTNU. Alle bør være med å vise verden at krig er galskap, fastslår professoren. Ikke vårt bord Rektor Eivind Hiis Hauge vil imidlertid ikke være med på det. Han har ingen offisiell mening om saken, fordi han tror folk ikke klarer å skille mellom hans stilling som rektor og privatperson. Styret ved NTNU bestemte i fjor vår at universitetet ikke skal uttale seg om internasjonale politiske saker. Det er ikke vårt bord. Det blir håpløst hvis vi skal løpe etter hver eneste sak som får medias oppmerksomhet. Da kommer vi i en situasjon der vi også bør ta stilling til alle sakene media ikke tar opp. Det blir altfor krevende, mener rektor. Umoralsk ledelse Universitetet er humanismens høyborg. Det innebærer at de er forpliktet til å uttale seg om sitausjonen verden nå er i. Det er rett og slett umoralsk å ikke ta stilling, tordner Brit Mæhlum. Hun er professor i nordisk språkvitenskap og tok sammen med en rekke andre akademikere initiativ til et opprop mot krig i Irak. Oppropet fikk en overveldende respons på 1800 underskrifter fra vitenskapelig ansatte over hele landet. Rektorene ved Norges fire universiteter ble imidlertid enige om å ikke ta et standpunkt. Mæhlum er svært skuffet. Jeg er overrasket, fortørnet og oppbragt. Å være taus i denne saken er det samme som stilltiende aksept. Nå ser det ut som universitetene støtter USA. Dette takler universitetslederne på en helt uholdbar måte, mener Mæhlum. Hun påpeker at flere norske høyskolerektorer, deriblant rektor Torunn Klemp ved HiST har støttet oppropet. Mæhlum mener rektorene som valgte ledere har en spesiell forpliktelse til å uttale seg, MASSENE MOBILISERER: Mens studenter og ansatte ved NTNU demonstrerer mot krig i Irak, er ledelsen ved universitetet tause. (Foto: Birger Jensen) siden de representerer de ansatte ved universitetene. Statsvitenskapstudenten Kristen Hagen støtter seg til professor Mæhlum, og mener NTNU er feige. Det er latterlig at NTNU ikke tar standpunkt. Hvis noen bør uttale seg så er det akademia. Det handler om å bry seg om verden, ikke bare sin egen forskning. Universitetet har makt til å mene noe, sier han. Studenten er bekymret over at det blant offentlige institusjoner bare er statskirken som tar standpunkt. For komplisert Rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo (UiO) tilbakeviser i likhet med Hiis Hauge kritikken mot ham og hans rektorkolleger. Alle bør skjønne at universitetet ikke er en politisk institusjon. De som ikke har ALENE: Det var ikke mange som frontet Bush-administrasjonens syn i demonstrasjonen forrige lørdag. (Foto: Birger Jensen) GAMLE TAKTER: Det var et historisk sus over den massive folkemønstringen, med både nye og velkjente paroler. (Foto: Birger Jensen) 4 Nyheter

Tause studentpolitikere Studentenes valgte representanter vil ikke mene noe om situasjonen i Irak. Bare lederne av ISFiT og Studentersamfundet tar offentlige standpunkt. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Det er en skam at studentdemokratiet ikke tar stilling til et så viktig spørsmål. Studentrepresentantene må være de første til å mene noe, sier leder av ISFiT, Øystein Mørch. For partipolitisk Men verken Studentparlamentet ved Høgskolen eller Studenttinget ved NTNU (STi) vil ta standpunkt til en krig i Irak. Dette har ingenting med studentpolitikk å gjøre, fastslår STileder Åge Halvorsen. Han påpeker at STi ønsker å skille tydelig mellom partipoltikk og studentpolitikk. Vi er valgt av studentene for å drive studentpolitikk, ikke noe annet, forstetter han. Øystein Mørch er ikke enig. Representantene skal uttale seg om saker studenter bryr seg om. At så mange studenter møtte opp i fredsdemonstrasjonen er et klart signal om at våre talsmenn også bør mene noe, mener han. Øystein Mørch er sammen med Samfundet-leder Håvard Hamnaberg en av få studentledere i Trondheim som tar et offentlig standpunkt. Hamnaberg har forståelse for at studentdemokratiet ikke uttaler seg i utenrikspolitiske saker. Han understreker at styret i Studentersamfundet drar nytte av å være politisk valgt. Vi har frihet til å mene noe, fastslår Hamnaberg. Mente i fjor Heller ikke Norsk Studentunion (NSU) ønsker å ta et standpunkt på vegne av norske studenter. Dette har ikke noe med NSU som organisasjon å gjøre, sier leder Kamil Azhar. Både STi-leder Halvorsen og Azhar understreker imidlertid at de ønsker å ta standpunkt i saker der studenter i andre land blir direkte berørt. STi vedtok i fjor en resolusjon som fordømte israelske krigshandlinger mot palestinske universiteteter. De tok samtidig avstand fra vold og krigshandlinger fra begge parter. UD kommentar Gøril Forbord Den som tier, samtykker innsett det ennå, bør snart forstå det, mener Underdal. Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen (UiB) er litt mildere i uttalelsene. Universitetets viktigste oppgave er å formidle den ekspertisen vi har om USA, Irak og Folkeretten, og det gjør vi, sier Koch Christensen. Hun peker på at det finnes så mange mennesker med ulike meninger på universitetet, og at det derfor er umulig for ledelsen å ta entydig stilling. Spørsmålet er veldig nyansert. Noen mener vi må følge FN, noe som innebærer et ja til krig på visse premisser. Noen mener krig ikke er løsningen uansett hva FN sier. Det må være rom for ulike syn innenfor universitetet, avslutter Koch Christensen.UD Meningsløs. Smak på ordet. Ubetydelig, unødvendig, formålsløs, helt på jordet, har ingen mening. Akkurat dette beskriver NTNU i disse krigshissige tider. De velger nok en gang ikke å ha noen mening. I fjor vår skrev Under Dusken en lignende sak. Den gang gjaldt det palestinske studenter. Styret ved NTNU stemte over om de skulle mene noe. Det skulle de ikke. Begrunnelsen de nå bruker er den samme som den gang. Rektor Eivind Hiis Hauge, som tross alt er den politisk valgte lederen av NTNU, kommer med den etter hvert så velbrukte frasen: «Det blir håpløst hvis vi skal løpe etter hver eneste sak som får medias oppmerksomhet». De tre store universitetene i Norge ble etter et møte mellom rektorene enige om å være nøytrale. Ytringer fra store organisasjoner med respekt i samfunnet er et solid pressmiddel. Det er uforståelig at universitetene ikke benytter seg av mulighetene. Når de ikke gjør det, er det minste man kan forlange at de i alle fall komme med solide argumenter. Det kan jeg ikke si at styret ved NTNU, med Eivind Hiis Hauge som talsmann, gjør. Spørsmålet enhver student bør stille seg er hvorfor universitetene er redde for å mene noe? Vi snakker muligheten for krig. Stor krig. Krig som ikke bare vil få konsekvenser for uskyldige sivile i Irak, men for hele verden. FN er i oppløsning, USA kvesser knivene og Georg W. Bush higer etter å vise sin militærmakt. Krig er selve symbolet på menneskets galskap. Og NTNU kan ikke «løpe etter hver eneste sak som får medias oppmerksomhet». Det var befriende å høre biskop Wagles appell under fredsdemonstrasjonen. Til og med Frelsesarmeen gikk i demonstrasjon, sammen med 115 000 andre nordmenn og ti millioner andre verdensborgere. Og patetisk nok kan ikke universitetene ta standpunkt. Det holder ikke å være redd for å tråkke noen på tærne og skylde på ulike meninger rundt omkring på universitetet. Byrådet har tatt stilling. Kirken har tatt stilling. Hvis det ikke er minst like mange forskjellige meninger der som på universitetet, så vet ikke jeg. For at verden skal gå fremover må man ta beslutninger. For å ta beslutninger må man ta et standpunkt. Alle kan aldri bli enig. Venter man på det blir man dinglende som en pendel. Fram og tilbake. Akkurat like langt, bare litt mer inn mot midten for hver gang. Der man startet. Under demonstrasjonen i Trondheim ble det trukket paralleller til Vietnamkrigen. Forskjellen er at nå er vi i forkant av en mulig krig. Nettopp derfor er det så viktig at vi sier i fra hva vi mener. Før, og ikke etterpå. NTNU har aldri ment noe, og kommer antagelig ikke til å gjøre det i framtiden heller. Spørsmålet er om vi som studenter kan godta det? Jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir trist, selv om det overhode ikke er overraskende at NTNU nok en gang velger å stå utenfor. At de velger taushet. At de velger å være en hjemmesitter. En meningsløs aktør i samfunnet. UD Nyheter 5

Drømmer du om forandring? Studentmedlemmer til SiTs styrer velges 5. mars Har du lyst til å være med og bestemme over egen hverdag? Og samtidig sitte i styret for en av byens aller største bedrifter? Konsernstyret i SiT består av åtte medlemmer, halvparten studenter. I tillegg har SiT Tapir, SiT Kafe, SiT Bygg og SiT Bolig studentrepresentanter i sine styrer, og nå har du sjansen til å bli en av dem. Styremedlemmene bestemmer hvordan disse selskapene skal drives. Bevisste studenter kan dermed få stor innflytelse på egen hverdag og studietid, og legge premissene for tilbudet til de andre studentene. Det er Velferdstinget som velger studentrepresentantene til styrene, så dersom du ønsker å stille til valg, kan du kontakte Velferdstinget på tlf 73 59 74 75. www.sit.no

Fysikk ute av form Ex.phil. blir bedre og bedre, mens matematikk og fysikk har rekordstore strykprosenter. Sensuren har landet. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlenhau@stud.ntnu.no Realfagene har lenge slitt i den norske grunnskolen, og den samme tendensen eller kanskje resultatene av den ser vi på universitetene. Matematikk og fysikk har de siste årene slitt med rekordstore strykprosenter, og høstens sensur er intet unntak. Det kan imidlertid virke som om fysikk sliter mer enn noensinne. Også på denne tiden i fjor var det fysikk som var verstingen. 43 av 48 strøk da i ett fysikkfag, 48 av 72 i et annet. Resultatene tyder på at studentene sliter mest tidlig i studiene. Paradoksalt nok virker det slik at jo mer avansert matematikken og fysikken blir, desto flere er det som forstår den eller i hvert fall står på eksamen. Ex.phil. i storform Examen philosophicum var nede i en bølgedal for noen år siden, men høstens sensur bekrefter den gode tendensen faget har vist de to siste årene. Ex.phil.- resultatene blir bare bedre og bedre, og det er tydelig at de grepene som ble gjort for å redde faget har fungert. Studentene på dragvolltungvekteren Eldre historie har nesten alltid fått rundt 20 prosent stryk, og ligger der i år også. Medievitenskap, av mange sett på som universitetets letteste grunnfag, har tydeligvis blitt noe vanskeligere. Nå er det faktisk noen som stryker, og i mediesosiologien opp mot 20 prosent. Om statsvitenskap kan konkurrere med nevnte medievitenskap om tittelen «letteste grunnfag» er heller tvilsomt, men det er i hvert fall færre som stryker. Offentlig politikk og administrasjon hadde på dette tidspunktet i fjor 25 prosent stryk, i år er det fattige 10 prosent. Grafikken viser strykprosentene ved noen utvalgte fag ved NTNU. Gjennomsnittskarakterene var ikke klare da Under Dusken gikk i trykken.ud (Illustrasjon: Ragnhild Ask Torvik) Nyheter 7

Stikker i appelsinhud Mens resten av landets høyskoler lar sykepleierstudentene øve seg med sprøytestikk på hverandre, gir HiST studentene appelsiner. Begrunnelsen er frykten for hiv og aids. AV BEATE LØWALD SOLBERG solberg@underdusken.no Ved de fleste andre høyskoler får studentene ved sykepleierutdanningene øve seg på sprøytestikk før de kommer ut i praksis. Det er altså ikke tilfelle ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Høyskolen nekter studentene annet enn demonstrasjonsundervisning, og de demonstrer i første rekke på appelsiner. Prøvestikker hverandre Nå har studentene sett seg lei på å bruke pasienter som prøvekaniner. Første gang de får sette sprøyter på mennesker er når de kommer ut i praksis. Studentene Hilde Andreassen og Hege Kronstad har gått i spissen for å få endret opplæringen. Det er flaut av vi må bruke de stakkars pasientene for å teste kunnskapen vår. Den eneste kjennskapen vi har første gang vi setter en sprøyte er hvordan en appelsin reagerer på stikket, sier Hege Kronstad. Hun hevder at flere studenter har sett seg lei på dette og at mange har møttes hjemme på kveldstid for å prøvestikke på hverandre. At noen smugstikker på hverandre er fryktelig. Man bør veiledes første gang man stikker på et menneske, mener Hilde Andreassen. Beroliger appelsinene De to studentene er også oppgitte over at HiST ikke har en felles ordning for de ulike fagene. I dag er opp til hvert enkelt institutt å velge hvordan opplæringen av sprøytestikk skal foregå. Praksisen er forskjellig. Mens studentene ved radiografi og vernepleie ved HiST får øve seg på skolen, nektes studentene ved sykepleie å gjøre det samme. Tross alt er det vi som kommer til å sette flest sprøyter, sier Hege Kronstad. Institutt for sykepleie har også, i mangel av menneskehud, funnet alternative løsninger for opplæring i empati. Vi har fått beskjed om å berolige appelsinene når vi setter sprøytene, men det virker jo litt rart. Utdanningen vår handler mye om empati og å sette seg inn andres situasjon. Det blir litt vanskelig når vi gjør det på denne måten. Derfor hadde vi lært mer av å sette sprøyter på hverandre, mener Andreassen. Redd for aids Instituttleder Marit Gjemdal ved sykepleierutdanningen ved HiST synes ikke det er problematisk at studentene ikke får sette sprøyter på hverandre. Sosial- og helsedepartementet har bestemt at det er opp til hver enkelt høyskole å legge opp undervisningen. Vi har valgt å fokusere på teori og demonstrasjonsundervisning. I tillegg har vi valgt denne løsningen på grunn av fare for skader på kar og nerver, samt fare for infeksjoner som aids og hivsmitte. Kan ikke det skje når studentene er i praksis også? Jo, men der er de hele tiden under kvalifisert veiledning. Er de ikke det på høyskolen? Selvfølgelig er de som underviser godt kvalifiserte. Men når det gjelder sprøytesettting skal vi sette ned et utvalg som vil se på om vi skal endre opplæringen, mener Gjemdal. Hun har liten forståelse for at studentene savner det medmenneskelige aspektet ved opplæringen. De fleste studenteter har en eller annen gang i løpet av livet fått en sprøyte. Det ville forundre meg veldig hvis det er noen som ikke har fått det før de begynner på HiST, avslutter Gjemdal.UD SAMTIDIGE SYKEPLEIERE: Hege Kronstad (t.v.) og Hilde Andreassen står i spissen for å fjerne appelsinene i opplæring i sprøytesetting på HiST. (Foto: Birger Jensen) Delvis overkjøring fra Styret - Med ønske om en enklere og mer beslutningsdyktig organisasjonsstruktur. NTNU- Styret trumfet gjennom sin styringsmodell på forrige styremøte. Ramaskriket fra de ansatte ble elegant dempet ved å beholde valgordningen på instituttnivå. En stakkars stund/ Som en midlertidig forsøksordning. AV MARIT SCHOU HAUGER MARITSCH@UNDERDUSKEN.NO Etter en av de raskeste høringsrundene i universitetes historie er hovedtrekkene i NTNUs nye styringsstruktur lagt. Styret går inn for en enlinjet modell, der den administrative og den faglige ledelsen blir slått sammen. Videre skal fakultetsstyrene legges ned til fordel for rådgivende organer. Slik skal ansvarsområdene bli klarere og systemet effektiviseres. Delvis absolutt Det mest radikale utspillet fra Styret har vært å fjerne dagens valgordning av ledelsen på NTNU. De ansatte har i høringsperioden rast mot forslaget. Utsagn om brudd på medbestemmelsesretten og kontrollvanvidd fra ledelsen har surret i NTNUkorridorene og resultert i en omfattende underskrivskampanje mot forslaget. Styret delte seg også i to i spørsmålet. De eksterne representantene gikk inn for ansettelse av ledere på alle plan, mens de interne representantene følte grasrotas kritikk sterkere og helte mot å beholde valgordningen av instituttledere. Til slutt ble det avgjort at rektor og dekanus skal ansettes, mens instituttleder skal velges som en forsøksordning frem til sommeren 2005. I denne perioden skal dekanus kunne legge ned veto mot kandidatene til valget. Kort sagt har styret trumfet igjennom ansettelsesorning av ledere, med en midlertid valgordning av instituttledere som plaster på såret. Flere vedtak gjenstår/i vente En del detaljer står igjen til neste styremøte. Da skal Styret avgjøre hvordan tilsetningsprosessene skal gå for seg, hvem som skal innstille kanditater til instituttledervalget og sammensetningen av råd og utvalg. Styret skal også søke Utdannings og forskningsdepartementet om lov til å fjerne dagens valgordning av rektor. Modellen bryter med reformlinjen Departementets krav om gjennomgang og tunge eksterne representanter i styret som har vært opptatt av styring og ledelse.ud 8 Nyheter

Reformtretthet blant NTNU-ansatte De ansatte på NTNU er mektig lei forandringer på arbeidsplassen. Rektor Eivind Hiis Hauge svarer med å love flere reformutspill til høsten. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no De stadige endringene på NTNU gjør arbeidsdagen svært slitsom, forteller professor Arne Halvorsen på Institutt for moderne fremmedspråk. Man rekker ikke å komme inn i et system før man må forholde seg til et annet. Nå kommer Kvalitetsreformen og snur hele universitetssystemet på hodet. Svært uheldig, suplerer stipendiat Trude Kolderup ved samme institutt. Kaotisk arbeidsplass Etter at NTNU ble opprettet for syv år siden har stadige reformer krevd mye tid og krefter. Nå reagerer de ansatte. Det er dårlig personalpolitikk å slite ut folk med alle reformene, sier Halvorsen og beskriver stemningen hos de ansatte som en blanding av sinne og stille resignasjon. Det virker som om mange har gitt opp å protestere. De skjønner at de ikke blir hørt, sier Trude Kolderup, men forteller at streik har vært diskutert over lunsjbordet. Hun etterlyser engasjement fra studentene. Det er de som blir hørt på, ikke de ansatte, hevder Kolderup. I GAMLE DAGER: Steinar Nordahl (t.h.) mener rektor Eivind Hiis Hauge og styret har en dårlig personalpolitikk. Her avbildet i mer samstemte tider.(arkivfoto: Kristin Ellefsen) På an igjen Stadige reformer gjør det vanskelig å planlegge fakultetenes virksomhet. Man har mistet troen på at det man planlegger vil bli implementert, sukker professor Steinar Nordal på Institutt for Bygg, anlegg og transport. Som dekanus på Fakultet for bygg- og miljøteknikk arbeidet Nordal med en krevende strategiplan. To år etter at planen var utarbeidet ble fakultetet plutselig nedlagt, og planen makulert. Det er vanskelig å motivere folk til å bruke tid og krefter på å få ting til å fungere når de er usikre på om organisasjonsstrukturen vil bestå, sier Nordal. Informasjonssvikt Nordal har også en del å utsette på kommunikasjonen mellom de ansatte og NTNU-ledelsen. Det er ekstremt langt opp til ledelsen på alle plan. Dette gjør at de ansatte engasjerer seg i andre ting enn organiseringsproblematikk. Det er vanskelig å føle felleskap med NTNU som en helhet, synes Nordal. Han tror mange av de ansatte på NTNU knapt vet hva ORGUTreformen gikk ut på. Man merker en reform ved at et serviceorgan plutselig er flyttet, og man må lete for å finne det igjen, sier Nordal sarkastisk. Flere reformer i vente Rektor Eivind Hiis Hauge skjønner godt at folk er trette av reformer, men kan ikke love annet en flere endringer til høsten. Da skal debatten stå om universitetet skal bli særlovsselskap. Han tror de positive effektene av reformprosessene snart vil vise seg. Omveltninger er ikke som å skru på en bryter og så kommer det lys. Det er for tidlig å evaluere reformene, sier rektor, som likevel synes utviklingen ved universitetet har vært imponerende. NTNU er i en mye bedre situasjon enn NTH i 1995. Det er ikke tvil i min sjel om at vi har organisert oss til det bedre, påstår rektor. Han tar til seg kritikken på informasjonssvikt under implementering av reformene. Balansegangen mellom for mye og for lite informasjon er hårfin. Ofte er det svikt på mottakersiden også, avslutter Hiis Hauge.UD FAKTA REFORMER VED NTNU 1994-95: NTH legges ned og NTNU blir opprettet. 1997-99: ORGUT-reformen la om administrasjonsstrukturen. 2000-01: Sammenslåing av fakultetene. 2001: Sammenslåing av instituttene. 2003: Kvalitetsreformen. 2003: Reform av styring og ledelsesstrukturen. Arbeidstilsynet hjertelig velkommen Om alt går etter planen kommer Arbeidstilsynet på banen for å passe på studentenes arbeidsmiljø. De ønskes hjertelig velkomne av både NTNU og studentene. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no I et høringsnotat sendt ut fra Utdanningog forskningsdepartementet (UFD) foreslås det at Arbeidstilsynet skal få ansvaret for å ha tilsyn med studentenes læringsmiljø. De vil med andre ord få et overordnet ansvar når det gjelder studentenes ve og vel. Leder Åge Halvorsen i Studentinget (STi), mener det er på høy tid. Det er fint at studentenes arbeidsmiljø blir satt på dagsorden, mener han. Tidligere har NTNU selv hatt kontrollen. Det har ikke vært noen uavhengig offentlig ordning tidligere, og institusjonene har ikke alltid klart å følge opp de henvendelsene som har kommet, sier han. Ikke verst i klassen Selv om STi-lederen er glad for at Arbeidstilsynet kommer inn i bildet, understreker han at man har et godt forhold til NTNU. NTNU er absolutt ikke verst i klassen, påstår han. Arbeidsteknisk direktør Kjell Næsje ved NTNU er også positiv til Arbeidstilsynets inntog. Dette er ikke noe problem for oss. Vi forholder oss til Arbeidstilsynet i alle saker som angår arbeidsmiljøet uansett, sier han. Han synes et godt arbeidsmiljø for studentene også er viktig for NTNU. Alle skal være garantert et godt arbeidsmiljø, sier han. Næsje oppfatter ikke forslaget som mistillit fra departementets side. Tvert imot. Jeg synes det er fint at utenforstående kan komme og se på hva som kan gjøres for studentenes arbeidsvilkår. Klar for oppgaven Juridisk rådgiver Hans Haavind i Arbeidstilsynet forteller at de er klare for oppgaven. Hvis politikerne bestemmer at vi skal ha tilsynet, er dette noe vi helt klart kommer til å følge opp, sier han. Arbeidstilsynet skal sjekke arbeidsmiljøet både anmeldt og uanmeldt, og søker å avdekke mangler. Finnes det uforsvarlige elementer som er en fare for studentenes sikkerhet, skal vi være der for å passe på at disse feilene utbedres, sier han. Det er ikke bare fysiske farer som skal avdekkes. Dette kan i en viss grad også omfatte psykisk miljø, samt forelesningssaler, eksamenslokaler og lesesaler, oppsummerer Haavind.UD Nyheter 9

Hva kan en dragvollstudent bli? VIL HA DEG: Leder av Nettverket på Dragvoll, Hamed Miri (t.v.), er storfornøyd med å ha fått departementene til å presentere seg for dragvollstudentene. Her representert ved førstekonsulent Anne Kristine Hanevold i Utdannings- og forskningsdepartementet. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Mens bedrifts-norge slåss om siv.ing.-studentene under Næringslivsdagene hvert år, må dragvollerne jobbe hardt for å få offentlig sektor til å komme tuslende til Karrieredagen. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Jeg håper at dragvollstudentene tør å stå mer fram og ikke være så beskjedne rett og slett være litt mer som gløshaugenstudentene. Vi kan hvis vi vil, sier Hamed Miri. Han er leder for NettVerket på Dragvoll, som i forrige uke arrangerte Motivasjons- og Karrieredager. Her kunne studentene blant annet gå på jobbsøkerkurs og få tips om yrkesvalg for folk med frie fag i bagasjen. Vi vil gjøre studentene bedre kjent med dragvollkulturen. De må bli mer klare over kompetansen de faktisk har, og bli mer bestemte på å søke i de store bedriftene, understreker Miri, som er svært stolt over å ha fått departementene til å ha stand i år. Det har vært utrolig vanskelig å få departementene til å komme. De har nedprioritert NTNU, og det er første gang de har skjønt betydningen av at de viser seg fram på Dragvoll. Hvem i all verden vil ansette litteraturvitere og statsvitenskapstudenter? Alle vil ha dem! Både bedrifter som Statoil, Kværner og Trondheim kommune er interesserte i oss. Dragvollstudentene er ikke klar over hvor ettertraktet kunnskapen deres er, tror den engasjerte arrangøren. Hvordan bli ambassadør Den desidert mest populære tilreisende, Utenriksdepartementet (UD), kom blant annet for å helle kaldt vann i blodet på anslagsvis et par hundre håpefulle tilhørere i Auditorium X. Hvis jeg får alle dere til å søke har jeg gjort en dårlig jobb. De jeg er ute etter er de to-tre personene som er perfekte for jobbene i departementet, sa seniorrådgiver Lars Løberg i UD. Det trange nåløyet det er snakk om er UDs aspirantkurs, den våte drømmen til en stor andel av særlig statsvitenskapstudentene på NTNU. Men bare 12 til 14 av rundt tusen søkere kommer inn på den prestisjefylte diplomatskolen hvert år. Vi er jo her for å rekruttere, men mange som har tenkt i retning aspirantkurset er nok utsatt for en del myter. Dette dreier seg om mye hard byråkratisk jobbing, og ikke bare et liv med champagne og kanapeer, understreker Løberg. Han forteller at det vanligvis er en overvekt av statsvitere og økonomer blant søkerne, men det betyr ikke at det er rett vei å gå. Ingen utdanning er mer relevant enn andre. Vi har behov for folk som er sosiale og kan skape nettverk, ikke dem som har tilbrakt studietida på lesesalen, sier UDs mann, som likevel medgir at det fremdeles er et krav om laud-karakterer for å komme i betraktning. Og stalltipset? Nøkkelen er motivasjon, avslutter Løberg. Kjøtt og samfunnsfag Personalsjef Jan Aksel Knudsen i Gilde representerer kjøttprodusenten på Gata på Dragvoll, som er den eneste utenom Statoil fra det private næringslivet som gjør sine hoser grønne for de forbipasserende. Hva gjør et firma som dere på stand på Dragvoll? Mange har spurt om det. Vi vil vise studentene at vi er ute etter breddekompetanse. Gilde er ikke bare ute etter faglærte, men trenger universitetsutdannede i støttefunksjoner, forklarer han. Den store bedriften trenger folk som ikke nødvendigvis er kjøttinteresserte innenfor områder som ledelse, logistikk, IKT og markedsføring. Nei, det er ikke utenkelig at en samfunnsviter kan få jobb i Gildesystemet, konstaterer Knudsen, imidlertid med et snev av tvil i stemmen. Miri på sin side betegner arrangementet som en suksess. Det virket som om alle som sto på stand var veldig fornøyde, og da er vi fornøyde, er hans konklusjon.ud Multiple choice på Psykologi Fra høsten av må ferske psykologistudenter ta flervalgseksamen. En garanti mot tilfeldig karaktersetting, mener instituttledelsen. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Tidligere har Psykologisk institutt mottatt sterk kritikk fra studenter som mener seg utsatt for urettferdig karaktergiving. Vi går over til «multiple choice»- eksamener og prosjektoppgaver på grunnnivå, og håper dette kan være et middel for å møte de utfordringene vi tidligere har hatt når det gjelder evaluering, opplyser leder Hroar Klempe ved Psykologisk institutt. Blant førsteårets syv emner, skal studenten selv velge hvilke emner hun eller han vil ha hvilken eksamensform i flervalgseksamen med karaktergiving, eller prosjektoppgave med graderingen bestått/ikke bestått. Minimum tredve studiepoeng må imidlertid bestås med multiple choiceeksamen. Endringen kommer som en del av kvalitetsreformen. Hensikten er å gjøre studiesituasjonen mer oversiktlig. Og ettersom evalueringen framover i økende grad vil foregå uten ekstern sensor, er endringen særlig viktig. Den blir en slags garanti mot at karaktergivingen blir tilfeldig og urettferdig, forklarer instituttlederen. Studentrepresentant Erlend Prytz sitter i et arbeidsutvalg som nå vurderer alternative eksamensformer på medisin. KLART SVAR: På neste psykologieksamen blir det ikke noen grunn til å klage på karakteren. (Illustrasjon: Erich M. de Vasconcelos) Han synes multiple choice-eksamen har flere positive sider. I tillegg til at sensuren nødvendigvis blir mer objektiv, kan en teste et langt bredere utvalg av pensum enn ved dagens tradisjonelle eksamensform. Dessuten sparer det universitetet både for tid og penger. Prytz poengterer at selv om utvalget stiller seg positive til multiple choiceformen, er ingenting avgjort ennå.ud 10 Nyheter

Bitter overgangsordning under dusken for Mens siv.ing.-studenter kan velge mellom master og sivilingeniørtittelen fram til våren 2007, må studenter som ønsker å bli cand.mag. være ferdig med graden sin denne våren. AV SAMNA ZIA OG CHRISTIAN SKARE STENDAL ud@underdusken.no Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har bestemt hvordan de nye overgangsordningene skal fungere. Studenter som tar lavere grads studier ved SVT og HF-fakultetet får ikke den samme overgangsordningen som ved andre studier. Vi reagerer på denne forskjellsbehandlingen, sier leder for Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap (SU-HSV), Maria Furseth. Sammen med nestleder Kristen Hagen synes hun det er svært uheldig at studenter i overgangsfasen fra gammel til ny studieordning verken får plassert vektall i en bachelor eller cand.mag-grad. I tillegg har de tatt opp studielån som de kunne ha spart seg for, supplerer Hagen. De to SU-representantene ser ingen annen utvei enn såkalt «sivil ulydighet». Det vil si at NTNU skriver ut cand.mag.-vitnemål fram til våren 2005 for de som er tatt opp før høsten 2003. Selv om både NTNU og Studenttinget beklager den dårlige overgangsordningen, er dette forslaget ikke et alternativ. Vi er nødt til å forholde oss til departementets vedtak. Det er ikke et alternativ å gå utenom loven, sier STi-leder Åge Halvorsen. NTNU beklager NTNU tar i et notat overgangsreglene til etterretning, men beklager enkelte deler av dem. «Det er særlig beklagelig i lys av at overgangsordningene for de andre gradene både er gitt romsligere overgangsperioder og valgmulighet for studentene for hvilken grad de skal få tildelt.» heter det i notatet. Studiedirektør Jon Walstad gjentar dette overfor Under Dusken. NTNU beklager dette, men siden det er vedtatt i en kongelig resolusjon må vi bare forholde oss til det, sier han. Som enkeltinstitusjon får vi ikke gjort noe for å få departementet til å endre mening. Derfor FRUSTRERTE STUDENTER: SU- HSV-leder Maria Furseth (t.v.) og nestleder Kristen Hagen tror mange studenter som ikke rekker å ta en cand.mag-grad, føler seg lurt. (Foto:Silje K. Frantzen) ser jeg ingen grunn til å drive lobbyvirksomhet for å få omgjort resolusjonen, sier han. Storm i vannglass Jeg er forbauset over alt det går an å lage problemer av, utbryter statssekretær Bjørn Haugstad når han blir konfrontert med misnøyen rundt de innførte overgangsordningene. Han hevder at NTNU hadde mulighet til å klage da forslaget ble sendt ut på høring, men kan ikke huske noe ramaskrik fra universitetet. Studiedirektør Walstad er til dels enig. Det har vært en høringsrunde på det mer generelle sakskomplekset rundt gradsstukturer, men ikke spesifikt på overgangsordninger, sier Walstad. Haugstad tilbakeviser påstanden om at det blir komplett umulig å få en cand.mag.-grad istedenfor en bachelor etter våren 2003. NTNU har full anledning til å skrive ut cand.mag.-graden til og med våren 2005, hevder han. Men da må studenten sørge for å ikke først oppfylle kravene til en bachelor. Sannsynligvis må mellomfagstillegget være det siste studenten tar, påpeker statssekretæren. Men hvorfor er dere så restriktive her når dere har fleksible overgangsordninger for andre grader? Vi har søkt å lage overgangsordninger som ivaretar rimelige hensyn uten at innføringen av den nye reformen blir forskinket. Høyere grads studier som doktorgrad er gitt smidigere overgangsordning for at institusjonene skal få tid til å omstille seg, men det er viktig at dobbeltløpsordningen blir så kort som mulig, sier han.ud FAKTA OVERGANGSORDNINGER Treårige yrkesutdanninger kan avlegges til og med studieåret 2002/2003. Cand.mag-graden tildeles i praksis fram til våren 2003. Studentene har imidlertid mulighet til å få tildelt graden fram til våren 2005 så lenge de ikke tilfredstiller kravene til bachelor, det vil si at de ikke har en fordypning. Graden sivilingeniør tildeles innen utgangen av 2007. Gradene cand.philol, cand.polit og cand.scient blir tildelt fram til våren 2007. Doktorgrader kan tildeles til og med studieåret 2007/2008. 75 år siden «En blyant. Dette skrives med en Rolloblyant H. B., som De utvilsomt vil kunne se av satsen. De mener dette er likegyldig? Aldeles ikke. Det er overordentlig betydningsfullt, det innleder en ny æra i Under Duskens historie. Vår nye virksomhet som materialprøveanstalt og korrumpert presse. Blyantsfabrikken Viking, en av våre annonsører, har nemlig bestukket oss. Det holdt hårdt, men efter 3 stormende møter mellem den samlede redaksjon og forretningsfører blev det vedtatt at vi skulde ta imot det tilbud som forelå: Mot vederlag å underkaste en blyant en nøie prøvelse og uttale oss om den i Under Duskens tekstspalter. De forstår - korrupsjon. Hverken mer eller mindre.» 25 år siden «SV unnfanget ide om et leskur med dass i Malm. Det er oppstått partipolitisk uenighet om hvem som først unnfanget ideen om et leskur med avtrede på Sainna i Malm. Flere av partiene i Veran kommunestyre har kommet med forslag om et slikt leskur, men likevel mener SV s Odd Berg at det var han som for mange år siden kom på selve ideen mens han sto og snakket med en stortingsmann i sentrum i Malm. Ei trøngan kjærring kom da reinnan og kaukt: dåkk må hjælp mæ, fortalte Odd Berg i siste kommunestyremøte, og det va i det aublekke at æ skjønt at det va behov for eit leskur med dass.» 10 år siden «Berre ein elg. Ein dag eg gjekk ute i skogen tok eg ein rast og la meg til å sove. Eg vakna av den tunge pusten til ein paranoid elg. Elgen var uhyggeleg nervøs, så eg gav han ein klem og roa han ned. Elgen kjederøykte mentolsigaretter og fortalde historia si: (...) Heile oppveksten var eit samanhengande helvete. Eg fekk ikkje morsmjølk, berre Nestlè-erstatning og alkoholhaldige drikkar av onkelen min og dei prustande venene hans. (...) Eg hadde mista respekten for foreldra mine som lot dette skje. Eg skjemdest på vegne av alle elgar. Eg bestemte meg for å gå inn i ein djup depresjon.» Nyheter 11

Krig i Storsalen Skal vi først og fremst ri med sheriffen eller med EU? Espen Barth Eide klargjorde skillelinjene i den nye verdenssituasjonen på samfundsmøtet med flere hundre tilhørere om «Norge i krig». AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Eide, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og representantene fra Høyre, Cecilie Grønntun, politisk rådgiver for stortingsgruppa, og SV, Bjørn Jacobsen, medlem av Utenrikskomiteen, var uventet nær hverandre i ordvekslingen. Utgangspunktet var nettopp fraværet av debatt om et norsk engasjement i «fredsopprettende» operasjoner. Eide: Det er viktig ikke å skjære alle amerikanere over én kam. Det er en administrasjon i USA som har gjort det til et poeng at militærmakt har et privilegium framfor andre typer makt. Det som har skjedd i det siste er at de er i ferd med å skusle bort mye av «idémakten». USA er ikke lenger det attraktive samfunnet det var for mange europeere riktig eller galt fra 50- til 80-tallet. Jeg tror dette fokuset på fysisk makt kan undergrave de andre pilarene i stormaktstatusen på lang sikt. Jacobsen: USA har et svært juridisk tenkende folk. Derfor er det så viktig å få også de politiske myndighetene til å gå inn for internasjonal lov. Får vi dem dit, er de der de skal være. Saddam Hussein er en trussel. Ikke mot verden men mot sitt eget folk. Som i Afghanistan sier man at man bomber for å beskytte sivilbefolkningen, men det er dem man rammer. Det er synd å si det, men før i tida var det i hvert fall soldater som døde i krig. Grønntun: Folkeretten er jo i utvikling hele tiden. Det man har sett etter den kalde krigen er at man blir nødt til å gripe inn enkelte steder, der sivilbefolkningen har blitt truet av egne regimer. Men i forhold til Irak-spørsmålet må Norge forholde seg til vedtak i FN. Til SV: Det er ikke slik at USA og Storbritannia gjør alt de kan for å skade sivile. I militære operasjoner gjør man alltid alt man kan for å unngå slike tap. I Irak tror jeg den største trusselen mot sivilbefolkningen er Saddam Hussein. Jacobsen: Ingen er jo i tvil om at Saddam er en folkerettsforbryter og en god tykjepelk. Men når svigermora mi sier at hun er mer redd for hva Bush kan finne på, skjønner jeg at noe er galt. Det er derfor det er så viktig å ha en debatt i Norge. Mens de diskuterer i fire dager i FN og i tre dager i NATO, så må vi slite for å få høyresida til å gå med på i det hele tatt å ha en debatt i Stortinget. Petersen sier vi har en besværlig opinion. For noe tullprat! Er F16-fly den eneste måten vi har å kommunisere på, når vi vet at det som skal til er rettferdig handel, bistand og utjevning? Eide: Det må være klart at Irak har brutt folkeretten. Våpenhvilen etter Golfkrigen forutsetter også at landet ikke produserer masseødeleggelsesvåpen, og Iraks manglende samarbeid med inspektørene er i og for seg et brudd på en serie FN-resolusjoner. Men om det er et argument for at også USA skal bryte folkeretten med en krig mot Irak, det vet jeg ikke. Grønntun: Denne «Axis of evil»- retorikken er det få som er enig i, inkludert meg. Det vi skal gjøre med USA i Norge er å hele tiden støtte de politiske kreftene der som fortsatt mener at man skal ha en dialog med andre land, og samarbeide med NATO og FN. Vi ønsker ikke at USA alene skal gå i krig mot Irak. KLARE SKILLELINJER: Både forskeren og politikerne var enige om at Saddam er en skurk. Men spørsmålet om hvorvidt Norge skal delta i en krig skapte atskillig høyere temeperatur. (Foto: Eivind Yggeseth) Eide: Hva er viktigst i de nærmeste ukene? Hva vi selv synes at vi burde gjøre eller at FN har vedtatt det? Mitt syn er at FNs ord må veie veldig tungt. Det er det eneste alternativet vi har til jungelens lov i det internasjonale samfunnet. Men også den norske regjeringen har heldigvis kommet til at det er et brudd på folkeretten hvis USA handler på egenhånd. Sitatene er kun et forsøk på et representativt utdrag fra en svært lang debatt i Storsalen på Samfundet lørdag 22. februar.ud Bøker i brun saus Fra høsten av skal du få belønning for å være lojal kunde hos SiT. Skal det være en matbong på bokhandelen? AV LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no Fra semesterstart i høst skal SiT Tapir, kantiner, storkiosk og kafé sammen få til en rabattordning for de studentene som benytter seg mest av tilbudene deres. Styreleder Erling Paulsen i SiT Tapir er prosjektleder for samarbeidsordningen, og han kan fortelle at dette blir en oppfordring til studentene om å bruke tilbudene mye mer. Fram til nå har de forskjellige organisasjonene operert individuelt, men vi så at vi sammen kunne gi mange kombinerte og spennende tilbud, informerer han. Fortsatt uklart På idémyldringsmøtet kom vi opp med omtrent 70 ulike idéer, men det er ennå ikke helt bestemt hva vi skal gjøre, sier Paulsen. Ordningen vil bli lansert som et studenttilbud. Studentene er de viktigste kundene våre, uttrykker Paulsen. Jeg ser for meg at vi kan prøve å få til «happenings» som for eksempel matog vinkurs i en av kantinene. En annen mulighet er at flere bokkjøp på Gnist Tapir gir middag i kantina med på kjøpet, legger han til. SiTs overskudd skal overføres tilbake til studentene. Gjennom et samarbeid kan vi kanskje klare å presse prisene fra leverandørene ned på de like varene som selges på flere steder, for eksempel cola, sier Paulsen. I tillegg håper de på større lokaler. Paulsen ser for seg en egen storkiosk i realfagsbygget. For å få til dette trenger de velvilje fra NTNU. Men NTNU skylder oss en tjeneste etter at vi sørget for at det fortsatt er posttjenester på Dragvoll. Derfor har jeg stor tro på at de vil bidra til at studentene kan få et enda bedre kiosk-tilbud, forteller han. Vil merke det For at studentene skal få greie på hvilke tilbud de vil få mulighet til å benytte seg av, må det en del reklame til. Nøyaktig hva vi skal gjøre har vi ikke spikret ennå, men vi har en del ideer her også, sier Paulsen. Han tror studentene kommer til å merke endringene. Det er nesten synd jeg ikke skal gå her selv, avslutter han.ud 12 Nyheter

transit Blodig kamp for frihet FAKTA IRAN: FØR OG ETTER 1979 Irans oljeforekomster blir etter 2.verdenskrig stort sett kontrollert av amerikanske og britiske selskap. Et stadig sterkere interessefelleskap fremtrer mellom Iran og USA, ikke minst med Irans bifallelse av amerikansk politikk i Israel og Vietnam. Utstrakt korrupsjon, uforholdsmessig militærsatsing, samt brutal fremferd av Shahens hemmelige politi, bidrar til gryende misnøye blant folket. Konservative religiøse stiller seg dessuten kritisk til regimets USAvennlighet. Presteskapet, under ledelse av Khomeini, oppmuntrer til revolusjon, og greier i 1979 å drive Shahen i eksil. Khomeini overtar som statsoverhode, med stor støtte fra de fattige og religiøse massene. Utenrikspolitikken tar helomvending, og USA og Israel blir hovedfiender. Vestlige og liberale samfunnsideer likvideres på linje med enhver opposisjon. Dagens president, Khatami, har av enkelte blitt antatt å være en reformvennlig og vestligsinnet leder. Prestestyrets sharialovgivning gjennomsyrer imidlertid fortsatt det iranske samfunn, og de store forandringene har uteblitt. Regimets overlevelseskamp er fortsatt brutal, noe den utstrakte bruken av terror vitner om. Khatami er den utøvende makts formelle leder, men da prestestyret overvåker enhver politisk endring, fungerer Ayatollah (persisk for yppersteprest) Khamenei som det reelle statsoverhodet. Prestestyret er ikke folkevalgt. Iranske studenter demonstrerte i fjor i tusentall da professor Hashem Aghajari ble dømt til døden for profetsbespottelse. Nå er dommen opphevet, og landets studenter er i ferd med å reise seg mot det frihetsberøvende prestestyret. AV KAROLINE FLÅM OG SOLVEIG KNUDSEN ud@underdusken.no 6. november i fjor ble historikeren Hashem Aghajari dømt til døden i Iran. Forbrytelsen: å ha sagt sin ærlige mening offentlig. Han ønsket seg en «islamsk protestantisme», at en selv skal kunne fortolke Koranen, uten presteskapets formynderi. «Fundamentalistene etterstreber et herre-og-undersått-forhold. [...] Det er åndelig slaveri», uttalte professoren. Det skulle han bøte med livet for. Men da dødsdommen framprovoserte et massivt opprør blant iranske studenter, ble kjennelsen faktisk opphevet 14. februar i år. Tør man nå tro på menneskerettigheter og humanisme i Iran? Kritiske røster Iran har omtrent 1,5 millioner studenter, hvorav flertallet sies å være kvinner. Stadig flere av dem våger å synliggjøre sitt krav: et demokratisk styre basert på folkets vilje og grunnleggende menneskerettigheter, selv med den risikoen slike holdninger innebærer. Ved å være kritisk til det sittende regimet risikerer du ikke bare å bli vilkårlig arrestert, men også å miste retten til utdanning og andre rettigheter unge i vesten tar for gitt, sier Saleh Ebrahimi, leder for Støttekomiteen for iranske politiske fanger. Han mener dødsdommen mot Aghajari har virket som en katalysator i kampen for sekularisering og radikale reformer. Det som skiller studentene i Iran fra studenter andre steder er ikke det at de går i bresjen for nye reformer, men det at de faktisk representerer den generelle folkeviljen, mener Ebrahimi. Dystre utsikter Men reformistene har en lang vei å gå. Prestestyret saboterer ethvert forsøk på politisk endring. Økonomien er stagnerende og arbeidsløsheten stigende; over 30 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder er uten arbeid. Problemet er også, ifølge Ebrahimi, at utdanningssystemet underbygger de sosioøkonomiske skillelinjene i samfunnet. Fordi utdanningen bare er gratis fram til artium, er det bare de øvre samfunnslagene som har råd til høyere utdanning. Regimet greier med andre ord ikke å innfri, og frustrasjonen vokser blant Irans unge befolkning. Folk ønsker en endring. En radikal endring. At president Khatami vant valget kan ses som et uttrykk for denne viljen, sier Ebrahimi. På den andre siden har han de siste årene for mange blitt symbolet på den eksisterende mistilliten. Skuffer sitt folk Khatami vant presidentvalget i 1997 og igjen i 2001 på bakgrunn av løfter om demokratisering og særlig bedring av kvinners rettigheter. Etter å ha kommet til makten har han imidlertid bare fått inn to kvinnelige representanter i parlamentet. Andre reformer har latt vente på seg. Khatami har kun gjennomført ubetydelige og kosmetiske endringer, opplyser førsteamanuensis Tore Tingvold Petersen i historie ved NTNU. Han har Midtøsten etter 1945 som sitt ekspertisefelt, og har liten tro på reformløfter så lenge prestestyret består. Regimet er fortsatt fundamentalt undertrykkende og kvinnefiendtlig. En skiller ikke mellom religion og politikk. Den islamistiske ideologien gjennomsyrer hele samfunnet. Vi må tilbake til 1500- tallet for å finne tilsvarende makt i vår egen kirke. Militant tro Petersen anser sin iranske kollegas krav om en islamsk reformasjon som helt urealistisk. I et land som Iran er noe slikt vanskelig å tenke seg. Tyrkia har forsøkt å ha en sekulær stat siden 1923, men nå ser en jo islamistiske grupperinger på frammarsj også her. I motsetning til islam er kristendommen født i debatt. Skriften omdefineres og omtolkes ut fra konteksten. Vi har jo sett utviklingen fra da kvinnelige prester var kontroversielt og til dagens debatt om homofili i kirken. Koranen på sin side, anses som uforanderlig. Petersen forklarer at sjia-islam ofte er mer prestestyrt og venstre-orientert enn 14 Debatt

FRUSTRERTE STUDENTER: Tålmodigheten er i ferd med å renne ut for Irans mange ungdommer. De krever reformer, og de krever dem nå. (Foto: Scanpix/EPA) sunni-islam, og at dette gjerne gir seg utslag i et mer brutalt og militant regime. Førsteamanuensen påpeker at en likevel kan øyne antydning til framskritt i det iranske samfunnet. For ikke lenge siden ville nok regimet ha satt inn revolusjonsgarden en paramilitær gruppering som kan sammenlignes med Saddam Husseins republikanske garde mot et slikt studentopprør. Det valgte styresmaktene ikke å gjøre nå. Dessuten viser jo opphevelsen av dødsdommen at det er rom for å stille spørsmålstegn ved prestestyrets vedtak. Fortsatt håp Den største trusselen mot det regjerende styret kan bli en kombinasjonen av demografi, arbeidsledighet og akilleshælen til det regjerende styret: folks egen opplevelse av demokrati. I en spørreundersøkelse i fjør høst svarte 90 prosent at de ønsket en radikal, sekulær endring. Dermed virker innføring av et sekulært demokrati på sikt uunngåelig. Når, og ikke minst hvordan, er heller det egentlige spørmålet. Sjefsredaktør Shirzad Bozorgmehr i Iran News, en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige avisene, sa det slik: «Dette landet har ikke råd til enda en revolusjon. Den forrige kostet altfor mye. Men dersom det ikke skjer en fredelig omveltning, er jeg redd det vil bli en blodig revolusjon. Noe tredje alternativ finnes ikke». Det som på den andre siden virker sikkert, er studentenes sterke rolle i denne endringen. De var banebryterne i forkant av revolusjonen og de har båret fanen nå. Den viktigste grunnen til at det forrige regimet falt, var motstanden mot studentenes krav om frihet og rettferdighet, sa broren til President Khatami til Dagsavisen tidligere i år. På den andre siden har Khatami uttalt at han, som følge av manglende evne eller mulighet til å få gjennomført nye reformer, må ta konsekvensen av dette og i siste konsekvens trekke seg fra sine politiske verv. Hvor vil man stå da?ud Nyheter 15

Hva må gjøres for å unngå en ny strømkrise slik den vi hadde i vinter? Ny kraft må på markedet, helt opplagt. Eventuelt må noe av forbruket ut av markedet, men det er naivt å tro at energiforbruket skal gå ned i Norge. Da må vi i så fall innføre et helt annet samfunn. En annen ting jeg er skeptisk til er det at vi er lenket sammen med Sverige i et skjebnefellesskap, en felles kraftbørs. Vi har ikke kontroll over det som går til Sverige. Det forsterker problemene ved tørre år med vannunderskudd; vi så jo det i vinter, da alt vi importerte av kraft fra Danmark og mere til gikk rett til Sverige. Men var ikke prissjokket samtidig en tankevekker? Bruker vi ikke for mye strøm? Spiser vi for mye mat? Kjører vi for mye bil? Sånn kan man jo spørre. Det er imidlertid en utbredt misoppfatning at vi sløser med energi i Norge. Det er tøys. Vi har et høyt elektrisitetsforbruk, ja, men det totale energiforbruket er ikke høyere. Norske husstander bruker mindre energi per kvadratmeter husflate enn for eksempel svenskene. Hvem har ansvaret for å sørge for å tenke langsiktig og spare vann i magasinene så vi ikke havner i ulykka igjen? Ingen. Dessverre. Økonomene hevder at det ordnes av «markedets usynlige hånd». Kraftbalanser er ikke forenelig med et markedsliberalt system. Den internasjonale kraftbørsen vanskeliggjør nasjonal kontroll over og politikk rundt håndteringen av kraftressursene. Det går nok an å pålegge kraftverkene en minimumsstand i magasinene, som en slags forsikring, men igjen, det kommer svenskene like mye til gode som oss, og er ingen langsiktig løsning. Hvordan synes du Regjeringen har øvet sin rolle i strømkrisa? De har jo sagt at målsetningen til aktørene, også statens eget kraftselskap Statkraft, er å tjene mest mulig penger. Ved å markedsliberalisere gir de fra seg det verktøyet de har til å føre en energipolitikk. Så i grunnen har de definert seg selv slik at de ikke har noen rolle, når de har tatt de valg de har tatt. Er dette markedsliberalismens skyggeside? Helt klart. Det som er litt forunderlig, er at vi på bemerkelsesverdig kort tid har gått fra utstrakt planøkonomi til utstrakt markedsliberalisme. Det hadde vært nyttig først å ha gått igjennom hva som egner seg til markedsliberalisme, og hva 16 Debatt betenkningstid I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med professor Hans Haakon Faanes ved Institutt for elkraftteknikk om situasjonen på det norske kraftmarkedet. Arvesølv på billigsalg som egner seg for planøkonomi. Så du mener staten bør kontrollere kraftmarkedet? Skrekkscenarioet ved markedsliberalistisk konkurranse er å ende opp med å bli styrt av et europeisk oligopol. Innenfor sektorer som krever veldig mye kapital utvikler markedsliberalismen seg lett til monopolisme jeg ser konturene av det på kraftsiden. Historikere jeg har snakket med sier at den liberalistiske fasen, i kapitalkrevende bransjer, ofte er en overgangsfase til private monopoler der et fåtall aktører styrer prisene selv. Se på utviklingen i Tyskland: 80 millioner mennesker, og bare to eller tre store kraftselskap ett av dem er kjempestort. I Sverige finnes det også kun tre selskap, som da på toppen av det hele har felleseide kraftverk. Vil ikke fellesinteressene for disse tre være ganske store da? Konkurransetilsynet vårt er rimelig naivt. De nekter Statkraft å utvide fordi de vil verne om konkurransen i Norge, men det fører bare til at de store aktørene som presser på fra utlandet kommer inn. Hvem har ansvaret for at dagens energisituasjon ikke holder mål? Rent formelt er det ikke annet å si enn at det er Stortingets ansvar. nt hva de har vært med på. Den mest avgjørende beslutningen er etter min mening da Stortinget godtok at Norpool ble opprettet i 1995. Da fikk kraftselskapene lov til å selge kraften på en internasjonal børs, der ingen har kontroll over om kraften går ut av landet. Men jeg får nok alle markedsliberalister på nakken når jeg sier at Norpool ikke er bra for norsk energipolitikk. For Norges del vil det nok være utenrikspolitisk uakseptabelt å si opp Norpool-avtalen, det toget har nok gått. Og nå må i tillegg Regjeringen endre industrikonsesjonsloven for å tilpasse seg internasjonale avtaler? Det stemmer. I dag har offentlige eiere av vannkraftverk evigvarende konsesjon, altså eierskap til kraftverkene sine. De private har ikke det, de får 60 års konsesjon fra utbyggingstidspunktet. Dette er forskjellsbehandling, og det liker ikke ESA, overvåkingsorganet til EFTA og EØS. Olje- og energidepartementets forslag til ny lov gjør bare vondt verre. Hvorfor det? Departementet har foreslått at man innfører en konsesjonstid på 75 år for alle. Det høres kanskje ufarlig ut, men det vil gjelde fra loven settes i verk ikke lenger fra utbyggingstidspunktet. Det vil føre til at det blir mye mer attraktivt å kjøpe opp norske kraftverk. Se på Oslo Energis utbygging i Hallingdalen i 1950- årene som et eksempel; der er det bare 5-10 år igjen av konsesjonstiden, men hvis denne nye loven vedtas kan de plutselig drive på i 75 nye år. Det øker attraktiviteten for utenlandske oppkjøpere. Og med det stadige presset på norsk kommuneøkonomi er det lett for kommunene å bare tenke på seg selv framfor landets ressurser. Kommunene vil selge, og med denne loven vil utenlandske selskap stå i kø for å kjøpe? Riktig. Men ikke bare det, de har egentlig ingen konkurranse fra norske private aktører. Det er så voldsomme kapitalverdier det her dreier seg om totalt kan størrelsene sammenlignes med oljefondet og i Norge er det bare staten som har kapital nok til å overta disse verdiene. Statkraft har lyst, men det har ikke eieren, staten. Den sier at Statkraft ikke kan bli større, av hensyn til konkurransen i Norge. Så denne nye loven, sammen med de begrensningene Regjeringen har lagt på Statkrafts ekspansjon, vil føre til at norsk vannkraft kommer på utenlandske hender. Hvorfor er det så viktig å unngå at utenlandske aktører styrer norske vannkraftverk? Vannkraft er spesielt i forhold til alle andre måter å generere elektrisk energi på. Ressursene er fornybare og kraftverkene har veldig lang levetid, de står der i flere hundre år. Hvis du ser framover, er det helt klart at forurensingsproblematikken vil bli mer påtrengende, så forurensingsfrie kraftverk vil stige i verdi. Det er ikke det at vi selger arvesølv, men vi selger det på billigsalg. Det er det ene. Og det andre? Det er et mer innfløkt problem, men handler om renteregning. Poenget er at private investorer bruker en kalkulasjonsrente som er så høy at levetid ut over 30 år har begrenset interesse. Det er idiotisk å gi så lang konsesjonstid 75 år til bedrifter som blåser i halvparten av den. Verdien av de ekstra årene er mye større for det offentlige, som har et ansvar for framtidige generasjoner. Men departementet må jo gjøre noe, så lenge dagens regelverk forskjellsbehandler offentlige og private aktører. Internasjonale avtaler vil uansett kreve en forandret industrikonsesjonslov? Mitt budskap er å heller leie ut. Eksempelvis i 30 år. Leiesummen for 30 år er ikke vesentlig mindre enn salgssummen. Det kunne riktignok bli spesielt dramatisk for kommunene, som har evigvarende konsesjon, dersom konsesjonstiden nedsettes til 30 år, men der sier jeg: Det er jo ikke nødvendig å gi en lov tilbakevirkende kraft. La kommunene beholde sin evigvarende konsesjon, inntil de måtte finne på å selge. Da får du likestilling fra nå og fremover. Du kommer med skarp kritikk mot Regjeringen nå? Når man blir rimelig frustrert, så må man jo gi uttrykk for det. Min store frustrasjon er at jeg ikke skjønner Regjeringens argumentasjon og holdninger. Jeg kan være uenig med folk, men som oftest kan jeg se at de har et poeng å komme med, slik at uenigheten består i en vektlegging av de ulike poenger. Men i denne saken ser jeg ikke at Regjeringen har noe poeng. Og det bekymrer meg. Er dette noe som engasjerer folk? Ja, når de først blir gjort oppmerksomme på det. Selv om Under Dusken er de eneste som har reagert på kronikken jeg skrev i Adresseavisen, har jeg fått mange reaksjoner på en tilsvarende kronikk i Aftenposten, mailer og telefoner fra hele landet omtrent. Til og med invitasjoner om å holde foredrag. Jeg vil jo gjerne at disse synspunktene blir allment kjent, da er målsetningen min oppfylt. Holdningen i Norge er at vannkraftressursene tilhører fellesskapet. I en gallupundersøkelse sommeren 2002 svarte 87 prosent at det offentlige bør eie vannkraftverkene. Du kan kalle det en inngrodd, muligens konservativ holdning, men det er noe der. Det er forskjell på å bygge et vannkraftverk og et gasskraftverk. Vannkraftverket utnytter naturressursene, ja, av og til utøver vi vold på naturressursene. Da er det veldig dumt å selge ut det som er verdiene, og sitte igjen med ulempene. Det er noe som ligger i ryggmargen på folk. Men har Regjeringen tatt dette inn over seg? Ja, endelig. Det har vært debatt og reaksjoner, og nå har Regjeringen, som ville banke dette gjennom allerede denne våren, trukket seg noe tilbake. De har vedtatt å nedsatte et utvalg som skal utrede nærmere hvordan konsesjonslovene bør utformes. Det er bortimot en halv seier. Da har man tid til å få frem de argumentene som bør frem for det har ikke skjedd. Vi som har lest departementets forslag er rimelig sjokkerte; det er en overfladisk utredning og stort sett bare synsing i et lovforslag som omfatter håndtering av verdier i hundremilliardersklassen. Hva er viktigst å ta hensyn til i denne nye konsesjonsloven? Å beholde herredømmet over vannkraften må ligge i bunn her. Nasjonal kontroll over vannkraftressursene. Skrekk og gru-scenarioet er jo flere strømkabler til utlandet og utenlandsk kontroll over vannkraftverkene. Da får vi forsterket det vi så i høst; da forbindelsen til utlandet ikke styrket det norske kraftmarkedet, snarere tvert imot. Er det noe forbrukerne kan gjøre selv i denne situasjonen? Inngå lange kontrakter. 95 prosent av norske husstander har en kontraktsform med markedsstyrt pris Jeg tror ikke folk har skjønt hvor risikabel denne kontraktsformen er. Meget få har noen forestilling om at prisen kan stige til fire og fem ganger den vanlige prisen, men den kan det i et vannkraftsystem hvor energitilgangen har store variasjoner fra år til år. Denne kontraktsformen er å gjøre det fritt frem for kraftverkene. De har ingen risiko om de tapper magasinene. Hvis ikke kraftverkene har faste kontraktsforpliktelser, vil de tjene mest penger når det er lave magasiner og knapphet på kraft. Blir det vanskelig, setter de bare prisen opp og skyver ulempen over på forbrukerne. Av Erlend Langeland Haugen og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

leserbrev Høyre satser på skolen! EFTA svekker norsk utdanning Svar til UDs leder: Under Duskens lederskribent angriper i siste utgave Regjeringens skolepolitikk. Det er tydelig at Under Dusken ikke har helt oversikt over hva som gjøres i Norsk skolepolitikk, og heller ikke har oversikt over hva som er fakta. Høyre gikk til valg med en bedre skole som viktigste sak. Ikke bare å helle penger i skolebudsjettene, men også å fokusere på INNHOLDET og KVALITET i skolen. Finland bruker vesentlig mindre penger på utdanning enn Norge gjør, men de får likevel mye bedre resultater. Dette tyder på at skolen ikke står overfor et pengeproblem, men et innholds- og strukturproblem. Høyre våger å si at vi virkelig vil GJØRE noe i stedet for bare å øke rammene og tro at alt automatisk blir mye bedre! Og det går faktisk bedre, selv uten budsjettalmisser. Utdanningsminister Kristin Clemet har vært et friskt pust i departementet. Vi har fått et nasjonalt senter for matematikk, sentre for fremragende forskning, vi har fått økte bevilgninger til forskning, et varslet frislipp av privatskoler slik at foreldrene kan ta økt ansvar for sine barns utdanning, økt timetall i grunnskolen, muligheten til å gi alle de gode lærerne økt lønn og systemet med bonus- og forsøksskoler.alt dette, og enda mer, er aktive og offensive tiltak for å forbedre innholdet i norsk skole! (se www.ufd.dep.no for mer info) Regjeringen har gitt et skifte i skolepolitikken. Enhetsskolen har gjennom mange år ført til at det har blitt økt forskjell mellom elevene. Man har nå flyttet fokus fra pedagogisk ensretting til den enkelte elevs evner, muligheter - og utfordringer. Clemet har også fjernet foreldrebetalingen i privatskolene slik at vi IKKE skal få en skole der de rike kan kjøpe seg bedre undervisning. Her tar Under Duskens lederskribent HELT feil, men vi velger å tro at de ikke vet bedre heller enn at de lyver med overlegg. Det er forøvrig hyggelig at Under Dusken også har forstått at Regjeringens skolesatsing vil gi flere flinke elever! Det er derimot noe naivt av Under Dusken å tro at lærerne streiker av rent idealistiske grunner... I et klima der lærerens tillitsvalgte får seg til å uttale i media at «vi er motstander av tiltak som har som mål å spare penger», så er det prisverdig å se at Clemet tar grep for bedre kvalitet uten å la seg påvirke av gammeldags sosialistisk retorikk. Høyre vil nemlig fortsette arbeidet med det vi lovte det norske folk: vi skal gjøre alt vi kan for å få en bedre skole som gir oss flinkere, mer bevisste elever, som har evnene, viljen og holdningene som skal til for å arve landet. Studentkandidatene til bystyret: Stian Gårdsvoll (H) Magnus Ulseth (H) Sondre Tysse (H) EFTA-domstolen har avgjort at vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler i Norge ikke kan øremerkes kvinner. Studentenes Landsforbund (StL) mener vedtaket svekker norsk høgere utdanning. Kvinner og menn målbærer ofte ulike verdier, og har ofte ulike perspektiver. Dette gjør at vi kan få varierende innfallsvinkler, noe som er et berikende element i høgere utdanning og forskning. Alle utdanningsretninger og nivåer bør tilstrebe at både kvinners og menns tankesett og fremstillingsmetode blir tillagt lik vekt. Etter EFTA-domstolens vedtak har vi mistet vårt mest radikale virkemiddel for å oppnå likestilling. Det er beklagelig slik i dag, at menn har en langt større andel av professorstillinger enn kvinner. I følge likestillingsbarometeret 2002, er bare 300 av totalt 2300 professorer kvinner. 87 prosent er menn. Kvinneandelen har bare økt en prosent siden 2000. Siden 2001 har Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) tildelt 30 øremerkede professoratstillinger til kvinner ved universitetene. Dette mener altså EFTA er galt. StL vil ikke bestride at radikal kjønnskvotering er problematisk, i og med at menn da blir fratatt muligheten til å søke på stillingene. Men som et kortsiktig virkemiddel i likestillingsprosessen, mener vi dette er en viktig og riktig avgjørelse av UFD. Etter vedtaket fra EFTA-domstolens vedtak, må universitets- og høgskolesektoren finne andre effektive metoder for å få utjevnet kjønnsbalansen. Radikal kjønnskvotering er et middel, men man må også se på andre tiltak for å øke kvinneandelen i akademiske lederstillinger. På vegne av de kvinnelige studentene i norsk akademia ber jeg; gi oss flere kvinnelige professorer! Inger Marie Skinderhaug, StL. Spitawards 2002 Eg registrerer......at Spitposten har gått frå å koma med lett humoristiske spark til ymse hald til å slenga kvasirasistiske superinterne Samfundet-blødmer....at Spitposten meinar at studentaktivistar frå heile verda lettast kan klassifiserast som «negre»....at Halle Berry i Spitposten sine auger ikkje er korkje skodespelar eller afroamerikansk skodespelar, men «negerbrud» (riktignok med «steike bra body»)....at Spitposten syns det er verdt å spotta nokon for å vera «uttalt negervenn»....at dei freistar dekka denne purile kvasirasismen under typisk «ironi», som «ikke er død». Skjerpings! Pål Hellesnes Pål Ravndal til minne Pål Ravndal ble funnet død natt til mandag 17. februar 2003. Han hadde fattet en beslutning ingen av oss kan forstå. Pål Ravndal kom fra Ålgård i Rogaland. Høsten 1998 flyttet han til Trondheim for å begynne på sivilingeniørstudiet i Fysikk og matematikk. Etter to år valgte han studieretningen Industriell matematikk og han var for tiden hovedfagsstudent i statistikk på Institutt for matematiske fag. Pål var en dyktig student, kursene tok han på normert tid og han var godt i gang med hovedfagsarbeid. For tiden var han også studentassistent i grunnkursene i matematikk. Til sommeren ville han ha vært ferdig sivilingeniør hvis ikke denne tragiske hendelsen hadde endret alt. Alt fra første studiedag viste Pål sitt sosiale sinnelag. Han satt tidlig i styret i linjeforeningen Nabla og var kjellersjef. Han tok del i studentsosiale aktiviteter og var alltid en gledesspreder. Ellers var idrett hans store lidenskap, både som utøver og tilskuer. Fotballgruppa i NTNUI har mistet en dyktig spiller, driftig oppmann og et sosialt midtpunkt. Senest torsdag før sin bortgang var Pål toastmaster på banketten for Studentlekene. Trass i sitt Rogalandsopphav med manglende skøyteferdigheter var han både leder for supporterklubben og æresmedlem i NTNUI Flyers, NTNUIs ishockey-gruppe. Pål satte preg på alle de miljøer han deltok i. Han hadde venner i et utall av leire på Gløshaugen, noe oppmøtet på minnestunden sist torsdag vitner om. Omtrent 250 sørgende studenter og ansatte var tilstede. Våre tanker går til foreldre og søsken som har mistet en sønn og en bror. For oss i Trondheim vil tomrommet etter Pål være vanskelig å fylle, men alle de gode minnene vil følge oss. Henning Omre, Cecilie Hansen og Tor Erik Rabben TIL MINNE: Pål Ravndal vil bli dypt savnet.

REPORTASJE Vel til rette Har du «riktig» funksjonshemming får du rikelig med støtte i NTNU-systemet. Men er du ikke ufør nok må du se langt etter hjelpende hender.

KARIN BRØSKE BLIR IRRITERT når regningene kommer i posten. Ikke bare fordi regninger alltid kommer ubeleilig og krever mer enn man kan gi, men fordi hun ikke aner hva som står på dem. Posten er alltid problematisk, det samme er å handle dagligvarer i butikken, forteller hun. Karin er 21 år, student ved NTNU og blind. Av NTNUs 22000 studenter får 1250 spesiell tilrettelegging. Denne gruppen rommer studenter med alt fra dårlige armer, syns- og bevegelseshemming, leseog skrivevansker, til kroniske sykdommer. Fire timer i uka får Karin hjelp til praktiske gjøremål. Det synes hun er lite, for hun vil gjerne unngå å måtte ty til venner for å løse hverdagslige oppgaver. Det er veldig viktig for meg å skille venner fra hjelperrollen. Det skal ikke være noe annerledes å være venn med meg enn noen andre, sier hun bestemt. Vi sitter inne på kontorplassen hennes på Dragvoll. Rommet ser egentlig ganske tomt ut foruten Karins pult og datamaskin. Dataen oversetter tekst til blindeskrift så hun både kan surfe på nettet og lese e-post. Ellers bruker hun tiden her inne til å fordype seg i sosialantropologibøkene sine. Karin presiserer gang på gang at det å være blind bare er en liten del av livet hennes. I det store og hele skiller hun seg ikke fra mengden i det hele tatt. Det at jeg er blind er nok en større sak for andre enn det er for meg. DA KARIN KOM TIL TRONDHEIM skjønte hun raskt at hun var nødt til å engasjere seg for å unngå å bli isolert. Derfor deltar hun nå både i Råd for studenter med funksjonhemming og en gudstjenestegruppe for studenter. Dessuten er hun leder av latinamerikagruppa til Amnesty. Ellers driver jeg med det samme som folk flest, er ute på kafé, treffer venner og går på kino. På kino? Ja, jeg var nettopp og så 8 mile, og den var ganske bra. Jeg liker kjempegodt å gå på kino, men det er en forutsetning at det er mye dialog. Da er det enklest å få med seg handlingen, ler hun. En annen ting er at Karin vet hvor absolutt alle kontorer og auditorier på Dragvoll er. Den hvite stokken er hennes eneste hjelpemiddel. Lyd forteller meg mye, men det tok nesten et halvt år før jeg ble skikkelig kjent her på universitetet. Før jeg startet her, gikk jeg de samme løypene om og om igjen sammen med en studentassistent. NTNU har vært veldig behjelpelige og lagt forholdene godt til rette for meg. Før jeg kom hit trodde jeg ikke det skulle være så bra, smiler Karin fornøyd. OG NTNU HAR FAKTISK VÆRT et foregangsuniversitet. I 1997 vedtok de som et av de første universiteter i Norge en handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Men den gjaldt kun fram til 2002, så nå er på tide å se på effektene. Via universitetsdirektøren og studiedirektøren, havner vi til slutt hos Kjetil Knarlag, rådgiver for studenter med funksjonshemming. Den første handlingsplanen inneholdt få konkrete moment, mener Knarlag. Og det virker som om NTNU har tatt konsekvensen av det. De har laget en ny handlingsplan, og tar sikte på at områder som lokalenes tilgjengelighet, bruk av ny teknologi og bedre informasjonsflyt i startfasen av studiene skal bedres betraktelig innen 2005. Knarlag er mer optimistisk på vegne av den nye handlingsplanen. Den er mye mer detaljorientert. NTNU har utviklet seg veldig. I 1997 var det mye mindre arbeid på dette området. Vi er ikke funksjonshemmede, vi hører ikke og det er upraktisk Finn Arild Thordason PÅ EN PUB NEDE I BYEN sitter en liten vennegjeng på fire og snakker ivrig sammen, ler og koser seg. De ser veldig engasjerte ut, armer og hender får ikke hvile lenge. Men det er ikke en lyd å høre. Er det riktig å kalle dere funksjonshemmede? Hva legger du i det ordet? De ser litt oppgitt på hverandre, og virker en smule irriterte. Det må vel være mennesker som har en funksjon som ikke virker? Ja, det er for så vidt sant. Men vi blir veldig provosert av betegnelsen. Vi er ikke funksjonshemmede, vi hører ikke og det er upraktisk. Å si at vi er funksjonshemmede blir en overdrivelse. Med en slik merkelapp tenker folk at det er utrolig mye vi ikke er i stand til å gjøre. Mange blir overrasket når jeg sier at jeg kjører bil. Selvfølgelig kjører jeg bil. Engelsk kan jeg også, sukker Finn Arild Thondarson. Diana Steinstø hiver seg også med i diskusjonen. Man kan jo også stille spørsmålet om hvem som er funksjonshemmet hvor. Dersom du hadde vært med oss på en døvefest så hadde du plutselig vært den som hadde vanskeligheter med å delta. Stemningen er nesten litt amper. De snakker fort med hendene og er alvorlige i ansiktet. Dette betyr virkelig mye. Merkelapper skaper identitet, og den vil de selv legge premissene for. Vi pleier å si at funksjonshemming er det gapet mellom det miljøet forventer av deg og det du selv kan prestere. På den måten er det ikke individet som «ikke er bra nok», men miljøet som legger for dårlig til rette, forklarer Diana ivrig. Tidligere studerte Finn Arild til siv.ing. på Gløshaugen. Der hadde han ikke så mye kontakt med de andre studentene. Nå studerer han grunnkurs i tegnspråk ved Rotvoll, hvor situasjonen er en helt annen. Her er det et stort og levende miljø med både døve og hørende. Et slikt miljø trekker døve til byen. Da jeg begynte å studere for ti år siden, var det bare fem-seks døve studenter i byen. Nå er vi godt og vel 30, smiler Finn Arild Thondarson. På NTNU har man også merket en økning i antall henvendelser. Hittil i år har over 100 personer vært innom. EN TING ER HVORDAN LÆRESTEDENE legger til rette for sine funksjonshemmede studenter, noe annet er finansieringen av studiet. Lånekassen har nemlig ingen 20 Reportasje