NOTAT OPPDRAG Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune DOKUMENTKODE 417147-RigBerg-NOT-001 EMNE Skredfarevurdering - Steinsprang TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tikal utvikling AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Heidi Hansen/Leslie Robinson SAKSBEH Ole Håvard Barstad KOPI ANSVARLIG ENHET 3014 Midt Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult AS ble forespurt av Heidi Hansen i Nordplan om å utføre skredfarekartlegging for planlagte boliger på Plassen i Sula kommune. Boligene er planlagt nord for Solavågsfjellet, langs foten og planområdet som er markert som fareområde for snøskred i NVE s aktsomhetskart. Som en del av skredkartleggingen ble det gjennomført en befaring i planområdet. Befaringen avdekket ingen fare for snøskred eller jord-/flomskred, men derimot risiko for steinsprang. På det grunnlaget ble det valgt ut 5 profiler langs fjellsiden og ned mot planlagte boliger. Langs disse profilene ble det utført simuleringer av steinsprang i programmet RocFall. Simuleringene indikerer at steinsprang langs utvalgte profiler kan treffe de planlagte boligene i planområdet. For å oppnå krav til sikkerhet mot steinsprang ihht Plan og bygningsloven anbefaler Multiconsult å etablere en skredvoll langs foten av fjellet, ikke høyere oppe i fjellskråningen enn kote 45. Skredvollen bør etableres med 2 meters høyde og med en fanggrøft i forkant (mot fjellet). Boliger ligger i sikkerhetsklasse S2 eller S3 avhengig av hvilken type bolig som bygges. Basert på befaring, simulering av skredbane og utløpslengde vurderer Multiconsult AS at det er liten sannsynlighet (1/5000) for at et steinsprang skal ramme planområdet under forutsetning av at det bygges en skredvoll. Multiconsult AS anser risikoen å være innenfor krav gitt i Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3. 1 Innledning Nordplan er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for boligområdet Plassen i Sula kommune på oppdrag fra Tikal utvikling AS. Det er ikke definert hvilke boliger som er planlagt bygget, men aktuelle alternativer er eneboliger, 2-/4-mannsboliger og/eller rekkehus. I følge TEK 10 skal det fastsettes sikkerhetsklasse for byggverk i skredfareområder. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet gitt for sikkerhetsklassene i tabellen nedenfor ikke overskrides. Basert på hvilke boliger som blir bygget faller området og boligene inn under sikkerhetsklasse S2 for eneboliger og 2 mannsboliger, og sikkerhetsklasse S3 for 4-mannsboliger og rekkehus. Området er registrert som potensielt fareområde for snøskred og steinsprang i følge NVE s aktsomhetskart for snøskred og steinsprangfare. Nordplan ønsker i den forbindelse en kartlegging og vurdering av skredfaren i området. 00 30.01.15 Skredkartlegging Ole Håvard Barstad Kari Charlotte Sellgren Sverre Hagen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Larsgårdsveien 4 6009 Ålesund Tlf 73 10 34 90 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (TEK10) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Figur 1-1: Planområdet ligger i Sula kommune, sørøst for Ålesund (Kartverket). 2 Befaring Multiconsult gjennomførte onsdag 14. januar 2015 en befaring i området. Været på befaringsdagen var overskyet med temperatur 4-5 C. Befaringen ble utført til fots og tilstede under befaringen var Heidi Hansen og representanter fra Tikal utvikling AS. Befaringen foregikk langs foten av fjellet fra øst mot vest. 2.1 Observasjoner På befaringsdagen lå det et tynt og usammenhengende snødekke på bakken i reguleringsplanområdet. I terrenget oppover mot sør var det spredte snøflekker og til dels bart. 2.1.1 Terreng Terrenget skråner bratt opp fra reguleringsplanområdet mot sør opp mot en høyde som kalles Porsenakken. Sentralt i bergskråningen ble det observert en stein/blokkur som ble tynnere ut mot sidene. 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 2 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no 2.1.2 Vegetasjon Skråningen sør for reguleringsplanområdet er vegetert av tett bjørkeskog. Oppover mot toppen består den bratte skråningen av mose og lav og til dels spredte busker. I de bratteste partiene er det ingen vegetasjon, kun bart berg. 2.1.3 Vannforhold Det ble registrert ett vanndreneringsspor sentralt i skråningen, i samme området hvor steinur/blokkuren ble observert. Vannet som renner ned der har sin opprinnelse i nedbørsvann og smelte vann fra toppen av høyden. På grunn av Porsenakkens beskjedne utbredelse utgjør den et lite nedslagsområde for nedbør og smeltevann. 2.1.4 Løsmasser Det ble registrert skredmateriale som var mosegrodd nederst i fjellskråningen. Prøvegravinger viser at skredmaterialet ligger på løsmasser av sand/silt. Løsmassedekket tynnes oppover mot bergsiden. Langs foten av fjellet ble det registrert skredmateriale fra fjellet. Rasmaterialet består av steinblokker på størrelse 5 kg til 100 kg. Enkeltblokker på flere tonn ble også registrert. Rasmaterialets mektighet anslås å være 1-2 meter tykt med løsmassedekke under. Dette ble påvist under prøvegraving med gravemaskin i reguleringsplanområdet. Bilder fra befaring er vedlagt i Vedlegg 1. 2.1.5 Bergforhold og strukturer I følge berggrunnsgeologisk kart fra NGU består berggrunnen i området av gneis og gabbro. Figur 2-1: Berggrunnsgeologisk kart viser at området består av gneis (lyst) og gabbro (mørkt). NGU 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 3 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no På grunn av til dels meget bratt terreng og lite fremkommelighet var det ikke mulig å komme til helt oppe i den bratte skråningen. Den dominerende sprekkeretningen er SV-NØ med steilt fall mot SØ. Dette skaper et overheng i bergveggen. Observasjoner fra avstand kan tyde på at enkelte steiner/mindre blokker kan løsne. 3 Skredfarekartlegging Plan- og bygningslovens 28 (byggegrunn/miljøforhold) sier at grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Begrepet tilstrekkelig sikkerhet er videre kvantifisert i tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3. Kravene til skredsikkerhet er basert på at jo større konsekvensene er for skred, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Multiconsult legger til grunn at det skal bygges boliger på den aktuelle tomta. Disse plasseres i geoteknisk sikkerhetsklasse S2 eller S3, hvilket betyr at største nominelle årlige sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/1000, evt. 1/5000. Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis vare byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer eller boligblokker. I tillegg er det flere andre lovverk og standarder, som f. eks. NS 5615 Risikovurderinger av anleggsarbeider som ligger til grunn for inndeling av risikonivåene. Vurderingene er gjort ut fra dagens situasjon med dagens terreng og vegetasjon. Skredhendelser som følge av menneskelige inngrep og aktivitet kan i tilfeller utgjøre like stor eller større risiko enn naturgitte forhold. Det forutsettes at slike inngrep og aktiviteter ivaretas i tiltakets prosjekteringsfase, byggefase og bruksfase etter gjeldende standarder og lovverk. I tillegg må sikring i eksponerte skjæringer/blotninger også vurderes og nødvendig sikring må utføres i alle fasene av tiltakets levetid. I følge NVE s aktsomhetskart vist i Figur 3-1, ligger planområdet i fareområdet for snøskred. Under befaringen ble det også gjort vurdering av både steinsprang og flom-/jordskred. Aktsomhetskartet viser ingen faresone for steinsprang, men basert på befaringsobersvasjoner bør steinsprangfare tas hensyn til. 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 4 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Figur 3-1: Aktsomhetskart for snøskred. Mørkt området indikerer løsneområde (NVE). 3.1 Snøskred, flom og jordskred Aktsomhetskartet fra NVE viser potensielle løsne- og utløpsområder for snøskred. Kartet er først og fremst et hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare. Kartet er utarbeidet ved bruk av en høydemodell der det ut fra gitte helninger på fjellsiden defineres løsneområder. For hvert løsneområde beregnes utløpsområdet automatisk med empirisk alta-beta metode. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeiding av kartet, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert. Faresonekartene til NVE viser at området er markert som et fareområde for snøskred. Området vurderes å ikke være utsatt for snøskred da planområdet ligger i et kystnært strøk, med liten høyde over havet. Værdata fra eklima.no (Figur 3-2) viser at dette er et område med lite snø. Erfaringsdata viser at perioder med snø er ofte kortvarige da temperaturen sjelden er under 0 grader over lengre tid. 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 jan feb mar okt nov des Figur 3-2: Største snødybde fra 2000 til 2004. Planområdet vurderes å ikke være utsatt for flomskred/jordskredfare, da fjellet Porsenakken har et lite nedslagsfelt for nedbør og dermed liten avrenning. Få vanndreneringsspor og ingen annen 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 5 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no registrert avrenning mot planområdet fra høyereliggende vann eller tjern gjør at faren for flomjordskred anses som svært lite sannsynlig. 3.2 Steinsprang Området er ikke definert som faresone i NVE s aktsomhetskart for steinsprangfare, men feltregistreringer av steinsprangmaterialer og sprekkeavløste blokktein i fjellsiden viser at det er fare for steinsprang ned mot reguleringsplanområdet. Det ble derfor utført steinsprangsimuleringer langs utvalgte profiler 1-5. Profilene ble valgt på bakgrunn av befaringsobservasjonene og er vist i (Figur 3-3). Profilene ble plottet inn som en høydekurve i et analyseprogram for steinsprang som simulerer utløpslengde og spretthøyde. Figurer og analyse av simuleringene er vist i Vedlegg 2. Figur 3-3: Utvalgte profiler. 4 Resultater og vurderinger Steinsprangsimuleringene (Figurer i Vedlegg 2.) indikerer at steinsprang vil nå ned til planlagte boliger. Figurene i Vedlegg 2 (Figur 2-1 til 2-5) viser at spretthøyden er under 1 meter for den nederste halvdelen av profilene, men enkelte profiler (Profil 1,3 og 4) viser likevel høy kinetisk energi. For å ivareta kravene til sikkerhet mot steinsprang i TEK10 anbefaler Multiconsult å etablere en skredvoll med 2 meters høyde langs foten av fjellet. Skredvollen bør ikke plasseres nærmere fjellet enn kote 45. På grunn av brattheten kan det være gunstig å flytte skredvollen til kote 40 ved profil 1 og profil 3. Om rasmaterialet skal flyttes på må det ikke oppholde seg personer i terrenget nedenfor der arbeidet med skredvollen skal pågå. Ved å flytte på antatt stabile steinblokker kan stabilitetsforholdene endres, og bli ustabile og starte å rulle, selv om rasmaterialet er antatt bare maksimalt 1-2 meter tykt. Prinsippskisse for oppbygging av en skredvoll er vist i Figur 4-4. For å oppnå ønsket effekt av vollen bør det graves en grøft i forkant av vollen (den bratteste siden). Vollen bør lages slik at den dreneres og bør ettersees jevnlig. Multiconsult anbefaler hvert femte år. I tillegg bør det ettersees etter perioder med ekstrem nedbør, slik at den eventuelt ikke fylles opp og mister sin effekt. 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 6 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Ut i fra befaringsobservasjoner, vurderinger av værdata og steinsprangsimuleringer har Multiconsult utarbeidet faresonekart for steinsprangfare i reguleringsplanområdet. Faresonekartet vist i Figur 4-5 viser faresone uten skredvoll, mens Figur 4-6 viser faresonekart med skredvoll. De ulike faresonene med nominell årlig frekvens >1/5000 er markert med oransje, >1/1000 er markert med rød og >1/100 er markert med brun. Figur 4-1: Utløpslengde langs de valgte profilene er markert med rød stiplet strek. 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 7 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Figur 4-2: Maks utløpslengde langs de valgte profilene er markert med rød stiplet strek. Anbefalt plassering av skredvoll (ikke høyere enn kote 45). Figur 4-3: Flyfoto med høydekurver. Høydekurve 45 er uthevet (Gislink). 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 8 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Figur 4-4: Prinsippskisse for skredvoll (Multiconsult). Figur 4-5: Faresonekart der årlig nominell frekvens er større enn 1/5000 (oransje), 1/1000 (rød) og 1/100 (brun). 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 9 av 10
Skredfarekartlegging Plassen-Sula kommune Skredfarevurdering - Steinsprang multiconsult.no Figur 4-6: Faresonekart med skredvoll (kote 45) der årlig nominell frekvens er større enn 1/5000 (oransje) og 1/100 (brun). 417147-RigBerg-NOT-001 30. januar 2015/ Revisjon 00 Side 10 av 10
Figur-1-1: Helt øst i området, ved profil 1. Figur-1-2: Øst i området, ved profil 2. Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 1 of 8
Figur-1-3: Sentralt i området, ved profil 3. Figur-1-4: Mot vest i området, ved profil 4 og 5 Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 2 of 8
Figur-1-5: Ved foten av fjellet Figur-1-6: Ved foten av fjellet ved profil 2 Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 3 of 8
Figur-1-6: Ved foten av fjellet ved profil 2 Figur-1-6: Ved foten av fjellet ved profil 2 Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 4 of 8
Figur-1-7: Ved foten av fjellet ved profil 3 Figur-1-8: Ved foten av fjellet ved profil 3 Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 5 of 8
Figur-1-9: Ved foten av fjellet ved profil 3 ligger det en stor steinur/blokkur. Figur-1-10: Planområdet sett fra vest, omtrent ved foten av fjellet ved profil 4. Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 6 of 8
Figur-1-11: Ved foten av fjellet ved profil 5 Figur-1-12: Ved foten av fjellet ved profil 5 Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 7 of 8
Figur-1-13: Løsmasser under steinur sentralt i planområdet (ved profil 3) Vedlegg 1 Befaringsbilder Plassen Sula kommune Page 8 of 8
Vedlegg 2 Figur 2-1: Profil 1 Figur2-2: Profil 2 Vedlegg 2 Steinsprangsimulering Plassen Sula kommune Page 1 of 5
Figur 2-3: Profil 3 Figur 2-4: Profil 4 Vedlegg 2 Steinsprangsimulering Plassen Sula kommune Page 2 of 5
Figur 2-5: Profil 5 Figur 2-6: Energi profil 1 Vedlegg 2 Steinsprangsimulering Plassen Sula kommune Page 3 of 5
Figur 2-7: Energi profil 2 Figur 2-8: Energi profil 3 Vedlegg 2 Steinsprangsimulering Plassen Sula kommune Page 4 of 5
Figur 2-9: Energi profil 4 Figur 2-10: Energi profil 5 Vedlegg 2 Steinsprangsimulering Plassen Sula kommune Page 5 of 5