DYSLEKSI Råd til foreldre
Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer seg for barnets fremtid. Siden dysleksi ofte går i arv, er det ikke sjelden at foreldrene har dysleksi selv heller. Da kan det bli ekstra vanskelig å sette seg inn i alt sammen. Det er viktig å huske på at det er mange ting man kan gjøre som hjelper. Dysleksi er en lese- og skrivevanke. Det er ikke det samme som at man ikke kan lære! Men det gjør innlæringen vanskeligere. Vi håper dette heftet kan være veiledende. INNHOLD: 1. Snakk med barnet 2. Snakk med skolen 3. Rettigheter 4. Lekser og arbeidsplaner 5. Lydbøker 6. Gode råd til foreldre (av: Trine Aakermann) Dysleksi Norge, februar 2011
Tips til foreldre Side 3 1: Snakk med barnet Snakk med barnet ditt. Hva synes han eller hun om å få diagnosen? Oppfattes det som en lettelse nå som hun vet hva vanskene kommer av, eller oppfattes det som en sykdom hun nå vet at aldri blir borte? Snakk også med barnet ditt om hva dysleksi er. 2: Snakk med skolen Det er viktig å høre med skolen om hva de tenker å gjøre. Har de noen faste tilbud til elever med dysleksi? 3. Rettigheter Barnet ditt har rettigheter i skolen. Det kan være lurt å vite noe om hvilke rettigheter man har. Det kan du lese masse om på våre nettsider www. dysleksinorge.no, eller du kan bestille vårt rettighetshefte. Rettighetshefte Si noe om hjelpestønad! 4. Lekser og arbeidsplaner Lekser er en utfordring for alle foreldre og barn med lese- og skrivevansker. Ofte kan dette føre til høyt konfliktnivå hjemme. Lekser reflekterer det barna skal lære på skolen. Grovt sett kan vi dele inn det man skal lære i tre typer kunnskap: Paratkunnskap Basisferdigheter
Side 4 DYSLEKSI Informasjonskunnskap Paratkunnskap er kunnskap vi skal automatisere, og lære oss helt utenat. Eksempler på paratkunnskap er alfabetet og gangetabellen. Basisferdigheter er ferdigheter som på mange måter danner grunnlaget for all annen læring. Eksempler på basisferdigheter er lesing, skriving og regning. Muntlig fremstilling og digital kompetanse er også regnet som basisferdigheter. Informasjonskunnskap er informasjon vi skal lære og huske. Eksempler på informasjonskunnskap er historie, samfunnsfag og religion. I lekselesingen er det viktig å skille mellom disse, spesielt viktig er det å skille basisferdigheter fra informasjonskunnskap. En ugrei holdning er at når eleven sliter med å lese, må de lese mest mulig i alle fag istedenfor å få tilpasninger med f.eks. lydbøker i informasjonsfag. Det som skjer da, er at elevene ikke bare faller etter i norsk, men også i informasjonsfagene. Dysleksi Norge mener at elever som har lesevansker MÅ få tilpasset lekser i informasjonsfag gjennom lydbøker og andre tiltak. Eleven blir ikke bedre til å lese av å tvinges til å lese historieboken, eleven risikerer heller å falle av i historiefaget også. Da er det mye bedre å legge til rette for at eleven skal kunne bli flink i de fagene, og holde leseopplæringen utenfor disse fagene. Eleven skal selvfølgelig ikke la være å trene på lesing, men lesetreningen må ikke gå på bekostning av de andre fagene. Arbeidsplaner For elever som har store vansker er det svært vanskelig å jobbe med basisferdigheter hjemme. Lese- og skriveopplæring for barn med spesifikke vansker
Tips til foreldre Side 5 krever inngående spesialpedagogisk erfaring og kunnskap. Å overlate dette arbeidet til foreldrene er direkte uansvarlig. Leksearbeidet som omhandler basisferdigheter eleven har spesifikke vansker i må ned i arbeidsplaner og lekseplaner. Det er læreren som må ta ansvaret for denne typen opplæring. Vi mener selvfølgelig ikke at disse elevene ikke skal trene på lesing hjemme. Det skal de og det bør de. Men læreren må legge forholdene til rette slik at opplæringen inngår i et system. For elever som har redusert arbeidsminne bør leksene går fra dag til dag fremfor ukesplaner eller to-ukersplaner. NB! Å tilrettelegge lekser ved å gå ned i nivå må være absolutt siste utvei. Elevene må gis muligheten til å lære. Alle tiltak må være forsøkt før man går til dette dratsiske skrittet, som tar fra eleven muligheten til å følge pensum. IKT som hjelpemiddel til lekser: Opplæring i bruk av lydbøker på en effektiv måte Ved å bruk syntetisk tale kombinert med en scannerpenn kan eleven lage sine egne lydfiler til MP3 spilleren og øve til prøver etc. Hvis det er vanskelig å skrive husk at Powerpoint eller Photostory - presentasjoner kan være et godt alternativ til lengre tekster. Se på planene, og tenk over hvordan det oppleves for elever som: Trenger struktur Leser dårlig Har problemer med motivasjonen Trenger kort tid mellom en oppgave blir gitt og tilbakemelding 5. Lydbøker
Side 6 DYSLEKSI Personer med dokumenterte lesevansker, kan låne lydbøker hos Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek. Det kan være en god ide å motivere mennesker med lese- og skrivevansker til å høre på lydbøker. Det kan blant annet føre til økt interesse for litteratur, og økt leselyst. Ungdom med lese- og skrivevansker har også lyst til å få med seg den populære ungdomslitteraturen. Hos Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) kan man låne lydbøker innen alle sjangre. Du kan søke om å bli låner dersom du har dokumenterte lesevanker. Søk om å bli låner på www.nlb.no! NLB har ikke pensumlitteratur for grunnskolen og videregående skole. Det er det Huseby Kompetansesenter som har ansvaret for.
Tips til foreldre Side 7 6. Gode råd til foreldre av: Trine Aakermann 1. Du lærer ikke barnet ditt å lese og skrive med mas og tvang. Vekk interesse for skolearbeidet med ros og belønning. 2. Finn ut hvilket fag barnet ditt må ha ekstra hjelp til. Snakk med læreren med en gang problemer dukker opp. 3. Tren ikke lenge av gangen med lesing og skriving. 15 min. er nok. 4. Les et stykke av en god bok høyt. La barnet lese et stykke videre 5. Husk at det er viktig at barnet ditt forstår det han/hun leser selv. Høytlesing er vanskeligere for en med lese- og skrivevansker enn stillelesing. 6. Finn en lett tekst som skaper interesse når du skal øve lesing med barnet ditt. 7. Det er viktig at du leser høyt for barnet ditt. Barnet ditt utvider da ordforrådet og får en bedre språkfølelse. 8. Det kan være til stor hjelp å lese leksene høyt for barnet ditt og gjennomgå hovedpunktene i leksen. Studieteknikk er viktig! 9. Bruk hjelpemidler som: datamaskin, spill, lydbøker og bok+bånd. 10. Hold god kontakt med læreren. Læreren skal ha tid til å gi foreldre råd og hjelp. Ta opp problemene med skolens rektor dersom du opplever ikke blir hørt eller tatt tilstrekkelig på alvor.
KONTAKT OSS: post@dysleksinorge.no 22 47 44 50 Dysleksi Norge Pb 8731 Youngstorget 0028 OSLO DYSLEKSI