Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Like dokumenter
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Teknologi for skånsom trenging / utblødning og kjøling

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Fiskevelferd og slakteprosessen

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

SINTEF. Fastere filet industritest og opplæring. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Erikson, GudmundBye og Kurt Oppedal, Marine Harvest

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Rapport. Elektrobedøving av sei. Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Moderne slakting av laks. - hele næringens forskningsfond. Prosjekteier: FHF, Prosjektleder: FHL. Foto: Per Eide Eksportutvalget for Fisk

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Slaktesystemer for laksefisk i 2008

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Rapport. Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Teknologi og teknologibruk angår deg

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Stress og stressreduksjon ved trenging av atlantisk laks i merd

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Automatisk Kvalitetssortering

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

SINTEF. Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Enkson. SF1180A Åpen RAPPORT

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Workshop om utblødning og kjøling av laks, med fokus på kvalitet

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Holdninger til dyrevelferd i havbruksnæringen

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Havbruksforskning

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Vurdering av dyrevelferdsmessige forhold knyttet til bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri

Kvantesprang for hysalevendelevering

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Risikovurdering knyttet til bruk av gass, slag mot hode og strøm til bedøving av fisk

Primære Responser kortisol

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

04/801-9-endelig. Vurdering av fangst og hold av villtorsk (Gadus morhua L.)

Oksygentilsetting i fiskemerder

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Kristian Henriksen Leif Magne Sunde, Hanne Digre, Eirik Svendsen, Per Rundtop, Ulf Erikson

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

1 Hvorfor og hvordan overvåke velferd under håndteringsoperasjoner

TEKSTUR I LAKS En oversikt over forskningsaktiviteter

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Velferdsvurdering av ny teknologi

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Fra vann til blod DEBATTINNLEGG/KOMMENTARER. Av Anders Karlsson

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Transkript:

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Oversikt Noen rammebetingelser Utgangspunkt ved overføring av laksefisk til ventemerd Trenging i ventemerd Restitusjon i ventemerd Status: slaktemetoder for laksefisk Videre FoU 2

Ventemerd ulik oppdrettsmerd! Ventemerd (trenging): akutt stress Blodkjemi kan brukes som stressindikator, men har ingen direkte sammenheng med produktkvalitet Muskelarbeid (initiell ph) viktig Oppdrettsmerd: kronisk stress Viktighet av stress blod vs muskel motsatt det for ventemerd! Velferdsindikatorer Objektive kriterier for evaluering av velferd i merdsystemer er utviklet ved ''SWIM 1.0 (Stien et al., 2013) & SWIM 2.0 semantic models'' (Pettersen et al., 2013) men disse passer ikke uten videre for evaluering av ventemerd

Laks: Håndteringsstress og rigor mortis White muscle ph 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 Utmattet laks 6,6 6,4 Bedøvd laks Rigor onset Rigor onset Anesthetized Exhausted Rigor status 5 4 3 2 1 Utmattet laks Anesthetized Exhausted Bedøvd laks Økende stivhet 6,2 0 10 20 30 40 50 60 0 0 10 20 30 40 50 60 Time post mortem (h) Time post mortem (h) Prerigorfiletering Erikson & Misimi (2008) 4

Produktkvalitet - laksefisk 1.Oppdrett av laksefisk: kvalitet bygges 2. Håndteringsstress ved slakting kan gi noe redusert kvalitet - ''Rested harvest'' positiv effekt på kvalitet men gevinsten ''spises opp av lagringstid'' etter få dager (noe avhengig av parameter) 5

Q 10 Metabolisme (stress) og temperatur Q 10 (temp.koeff.) som angir endring i reaksjonshastighet (R) per 10 o C endring i temperatur Q 10 for muskelkontraksjoner (enzymatiske reaksjoner) er 2,0 2,5 6

ph i muskel Gjentatt håndteringsstress i transportkjeden (vist som ph-reduksjon i hvit muskel) SINTEF Fisheries and Aquaculture 7

Transport av laks fra oppdrettsmerd til prosessanlegg Åpent system: Lite stress God fiskevelferd Ingen indikasjoner til at produktkvaliteten forringes Erikson et al. (1997); Erikson (2001); Iversen et al. (2005); Farrell (2006); Nomura et al. (2009); Tang et al. (2009 a,b); Gatica et al. (2008, 2010) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8

Trenging i ventemerd Velferd? Sørge for gode håndteringsrutiner Egnet merddesign og teknologi Personellavhengig SINTEF Fisheries and Aquaculture 9

''Rested harvest'': lav-stress slakting av laks = god fiskevelferd? Trenging av ''King salmon'' før bedøving og avliving (New Zealand)

Neste trinn: Laksen bedøves med AQUI-STM

12 Deretter: håving og avliving ved utblødning

Bedrift A : Trenging i ventemerd 12000 fisk (52 920 kg), avkast tømmes på 2 timer Avkast Start t = 0 Velferd: God vannkvalitet (bl.a. høy O 2 -metning) Fisken ble ikke eksponert mot luft Til bedøving/avliving: 2 fisk/sek DO 85-95 % 13

Bedrift A: trenging i avkast T sw = 13 o C (jfr Q 10 ) 14

Bedrift A: Trenging i ventemerd: Anaerob svømming/fluktrespons bestemmes ved initiell ph i hvit muskel Initial ph in muscle 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 Control Control Emptied sweep-net Konklusjon: Fisken betydelig stresset før trengeprosessen startet! Eksempel: bedøving ved bruk av CO 2 utmattet fisk 0 20 40 60 80 100 Crowding time (min) Erikson et al. (2016) 15

Bedrift A: Trenging i avkast noen resultater I forhold til stresset kontroll, førte trenging til en dobling av kortisolnivået og respirasjonsraten Liten endring i muskel-ph, liten grad av fluktrespons. Fisken forble betydelig stresset men trenging førte ikke til at fisken ble stresset til utmattelse NB! Videoovervåking over og under vann viste på at fisken var relativt rolig (tilsynelatende lite stresset) mens stressmålinger viste at det motsatte var tilfelle! Pre-rigortid: 5 13 timer Erikson et al. (2016)

Bedrift B: 70 min trenging Restituert fisk før trenging ideelt utgangspunkt!!! T sw = 5 o C (jfr Q 10 ) 17

18 Bedrift B: 180 min trenging

Bedrift B: Trenging i ventemerd Stress og rigor mortis Initiell ph i muskel 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 Percentage of fish in rigor mortis (%) 100 80 60 40 20 0 Control Crowding Electrostunning 0 5 10 15 20 25 30 Trengetid (min) Time post mortem (h) 19

Fiskevelferd i ventemerd Noen grunnleggende kriterier Sørge for god vannkvalitet (oksygenmetning) Fisken skal ikke eksponeres mot luft Overvåke trengeprosessen 20

Stress og restitusjon i (vente)merd Eksempler på restitusjonstider definert som ''fra utmattet- til hviletilstand'': Purine nucleotide cycle (in vivo) PCr: 2 timer ATP: 1 2 timer Glykogen: 8 timer Laktat: 8 12 timer ph > 12 timer Milligan (1996) (review) jfr Q 10 Erikson (1997) 21

Ventemerd til slaktelinje: fisken pumpes Stressende! Erikson (2008); Gatica et al. (2010); Merkin et al. (2010); Roth et al. (2012); Lerfall et al. (2015); etc etc Fiskevelferd?

Bedøving og fiskevelferd Mattilsynets krav: fisken må gjøres bevisstløs umiddelbart (<0.5 sek) Slagmaskin (''percussion stunning'') Elektrisk bedøving (etter avvanning) Kilde: Seafood Innovations Lufttrykk (stempel): 8.1 10 bar (Lambooij et al., 2010) Riktig treffpunkt (hjerne) fiskestørrelse Vedlikehold av utstyr Spenning 107 V pdc (668 ma) (Lambooij et al., 2010) Eksponeringsstid mot strøm (10-15 sek) vs oppvåkning Opprettholde 107 V ved stor biomasse på båndet Skader (fillet)? Jfr. Grimsbø et al. (2014, 2016) Vedlikehold av utstyr

Avliving av bevisstløs fisk ved utblødning God fiskevelferd: Ingen aktivitet her! SINTEF Fisheries and Aquaculture 24

Flytting av fisk fra oppdrettsmerd til slakteri - Målsetning? Innspill fra industrien Lang pre-rigortid har vært i fokus (reduksjon av stress). Hva er godt nok (antall timer = mål)? Hvilke andre faktorer er viktige å se nærmere på? SINTEF Fisheries and Aquaculture 25

Endelig! (etter 20+ år ) Videre FoU: DNye veier rundt problemstillingene ''trenging av fisk i ventemerd'' og ''flytting av levende fisk'' er mulige (dokumenterte resultater) (se neste slide) SINTEF Fisheries and Aquaculture 26

FHF Workshop: ''Lukkede ventemerder ved lakseslakterier'' 15. november i Trondheim SINTEF Fisheries and Aquaculture 27

Teknologi for et bedre samfunn