Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015
Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker + Skog Elg - Varaldsskogen 1987, Skog 1/12 www.ssb.no
Økonomisk tap for skogbruket samtidig er elg og elgjakt en viktig inntektskilde -> hvordan finne en optimal balanse? Foto: Floris Smeets
Utfordringer Elg og skog forvaltes på ulike skala i tid og rom Elgtrekk -> vanskelig å forvalte elg på liten skala Årsleveområde Vinterområde Kommunegrense
% pine shoots browsed Utfordringer Beite er ujevnt fordelt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 5 BITES/SHOOTS 30 % 40 % Distance from feeding station (km) Eks 2010, Stor-Elvdal: Variasjon i % beita skudd av tilgjengelige (snitt per bestand, 67 furubestand). Snitt 44 % beite (Mathisen et al. 2014) På lengre sikt er det et mål å redusere beiteuttaket av furu ned mot 40 % av årsskuddene. Bestandsplan Stor-Elvdal 2011-2014
En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer 1) Redusere elgbestand så den tilsvarer akseptable beiteskader i vinterområdet 2) Bruke inntekter fra elgjakt i hele årsleveområdet til fôrproduserende tiltak i vinterområdet Mer optimal utnyttelse av både skog og elg
Prosjekt Skog-Elg Tester ut om vi kan produsere flere uskadde furustammer ved øke produksjonen av attraktivt elgfôr på landskapsnivå Forutsetning: holde elgstammen konstant Undersøker kostnader og inntekter: Hvor mye koster det å produsere fôr til en ekstra elg? Hvor mye ekstra fôr må man produsere for å øke antall uskadde furustammer til en viss tetthet? Trysil kommuneskoger Private grunneiere
Tiltak som prøves ut - for å produsere mer elgfôr og uskadde furustammer Tilrettelegging av hogstavfall ved vinterhogst Ungskogspleie med toppkapping Tett markberedning Veikantrydding
tørrvekt furu (kg/daa) Vinterhogst store mengder attraktivt fôr Tilrettelegging: Legge topper & greiner i hauger over snøen Unngå å kjøre over hogstavfall 14 12 10 8 6 4 2 0 Kan potensielt produsere 11-105 kg elgfôr/daa (tørrvekt) Slutthogst Tilgjengelig elgfôr Tynning Kontroll Tilrettelagt
Elgmøkkhauger per 100m^2 gram beita per møkkhaug Vinterhogst bruker elgen tilrettelagt fôr? 2,5 2 Elgtetthet 700 600 500 Fôrutnyttelse 1,5 400 1 0,5 300 200 100 0 Kontroll Tilrettelagt 0 Kontroll Tilrettelagt
% kvister beita Vinterhogst utnyttelse øker med høyde 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 <0.5 0.5-1.0 1.0-3.0 Høyde (m) Grein Topp
elgfôr tilgjengelig (kg) per topp Vinterhogst antall topper per haug 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 2 4 6 8 10 Topper i haugen
Anbefalinger Hogstavfall 1-3 m høyde utnyttes mest Reis topper mot stein/frøtre, eller sett i bakken Legg topp oppå greiner. Max 2-3 topper per haug
Markberedning: tette bestand gir flere uskadde stammer og mer elgfôr Wallgren et al. 2013
Markberedning - tetthet av furu og bjørk Hrehorciuc, D. D. 2014
(Intensiv ) Markberedning Kan ha negative effekter på blåbær, som er et viktig elgfôr og et alternativ til furu så lenge det er lite snø Mulige negative effekter på avrenning, produktivitet, CO2 frigjøring etc. Knudsen, M. F. 2014
P (beite sist vinter) Toppkapping ved ungskogspleie utnytter elgens gjenbeite Betula pubescens Pinus sylvestris 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 1 2 3 Akkumulert beite
Veikanter- store arealer med attraktivt fôr Utvide veikanter på skogsbilveier med lite trafikk -> mer lys ->oppslag av lauv-arter -> kapping -> attraktive skudd -> bedre opptørking av vei om våren
Produsert fôr Å skape et mer fôrrikt landskap Forutsetter at fôrproduksjon sees i sammenheng over store areal Behandle et visst areal/bestand hvert år Over tid vil bæreevne for elg/uskadde stammer øke 1 3 5 7 9 11 13 15 År Krever lang tid, og samarbeid mellom grunneiere Kartlegging av fôr - dokumentasjon
uskadde furustammer per daa Landskapseffekter etter 4 år? 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2012 2015 Kontroll Eksperiment
Dette var foreløpige resultater, mer kommer snart Takk for meg Hvordan vil du helst ha maten servert? Tja, rogn med tidligere toppbeite, litt blåbær og en furu i ny og ne