Informasjonskyndighet (Ref #1318590510749)

Informasjonskyndighet (Ref #1318590510749) Søknadssum: 135000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Diakonhjemmet Høgskole, bibliotek og læringssenter / 990630852 Postadresse postboks 184 0319 http://www.diakonhjemmet.no/bibliotek Institusjonens leder Ingunn Moser Ansvarlig kontaktperson (søker) Hilde Trygstad 22451996 / trygstad@diakonhjemmet.no Mål for prosjektet Denne søknaden med undertittel "Informasjonskompetanse og kunnskapsbasert praksis i helsetjenester til eldre" er en videreføring av et prosjekt fra 2011 som Nasjonalbiblioteket fant støtteverdig. Vi tillater oss å søke om ytterligere samarbeids- og utviklingsmidler for å fullføre prosjektet. Søknaden er noe oppdatert i forhold til fjoråret, blant annet er et planlagt samarbeid med Cathinka Guldberg Senteret erstattet med Diakonhjemmet Sykehus, Alderspsykiatriske avdeling. Endringen sikrer at spesialisthelsetjenesten også blir representert i vårt arbeid. Midtveisrapporten fra prosjektet ligger vedlagt for å gi enkel tilgang til resultatene så langt (vedl. 1). For å styrke dannelsesaspektet har vi i denne søknadsrunden valgt "Informasjonskyndighet" som hovedtittel på prosjektet. Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre. Bidra til utvikling av nye samarbeidsrelasjoner mellom prosjektdeltakerne. Informasjonskompetanse og kvalifikasjonsrammeverket. Kartlegge og etablere forsøk med systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre. Kompetanseutvikling i bibliotek - utvikle og vedlikeholde ansattes kompetanse. I dette punktet inngår også formidling og kunnskapsdeling. Prosjektbeskrivelse Informasjonskyndighet Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Mål for prosjektet Diakonhjemmet Høgskole (DHS) og Lovisenberg Diakonale høgskole (LDH) startet høsten 2010 et felles masterstudium innen helsetjenester til eldre. Helsetjenester til eldre (HTE) er et deltidsstudium der studentene kombinerer Side 1 av 8

studier med arbeid hvor de møter eldre. Gjennom studiet skal studentene blant annet tilegne seg informasjonskompetanse. Prosjektet har derfor som målsetting å utvikle studentenes informasjonskompetanse, og bidra til at de bruker denne i praksis på eget arbeidssted. Bibliotek og læringssenter ved DHS vil i samarbeid med biblioteket på LDH utarbeide et opplæringsprogram innen området. Prosjektet med arbeidstittelen Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre er et samarbeid mellom bibliotek, studenter og faglig stab i masterutdanningen samt Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus, det skal bidra til at det utvikles nye samarbeidsrelasjoner mellom prosjektdeltakerne. Prosjektet inkluderer følgende områder: Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Informasjonskompetanse og kvalifikasjonsrammeverket Kartlegge forsøk med systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre Utvikle og vedlikeholde bibliotekfaglig kompetanse; formidling og kunnskapsdeling Bakgrunn Et av regjeringens viktigste innsatsområder er å sørge for nok varme og kompetente hender i helsetjenestene til eldre. Masterutdanningen i helsetjenester til eldre er et svar på denne satsningen. Studiet er organisert som deltid over fire år, og studentene kombinerer utdanning og aktivt yrkesliv, der de fleste har lederansvar. Etter vår vurdering kan prosjektet medvirke til å gi kandidatene informasjonskompetanse som er overførbar fra utdanning til yrkesliv. Dette er også et uttalt mål fra regjeringen. "Regjeringa vil i 2011 mellom anna medverke til at utdanningsinstitusjonane oppretter Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) med partane i arbeidslivet og studentrepresentantar for å utvikle strategiar for samarbeid. Dei korte profesjonsutdanningane innanfor ingeniørfag, helse- og sosialfag og lærarutdanning er sentrale for kvaliteten på og utviklinga av velferdsstaten. Utdanningane har mange felles utfordringar. Det er blant anna viktig å sikre den forskingsbaserte utdanninga gjennom å auke kunnskapsgrunnlaget og FoU-innsatsen og leggje til rette for kvalitetsutvikling av praksisopplæringa og god profesjonsutøving" (Prop 1. (2010-2011):16). Tradisjonelt har det vært vanskelig å rekruttere de beste kandidatene til arbeid i helsetjenester til eldre. Dette kan ha sammenheng med materielle forhold i sektoren, mangel på fagpersoner og en tildels krevende og svært kompleks pasientgruppe. I tråd med regjeringens målsetting fra 2010 har Helsedirektoratet vedtatt en overordnet strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester med visjonen "Utvikling gjennom kunnskap", her står det blant annet: Visjonen gir rom for mange forskjellige typer kunnskap; systematiserte brukererfaringer og annen erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap av både kvalitativ og kvantitativ karakter, oppsummert kunnskap for eksempel i faglige retningslinjer, evalueringskunnskap, teoretisk kunnskap, etikk og verdier" (s. 11). Informasjonskompetanse = Informasjonskyndighet Statsråd Tora Aasland understreket på biblioteklederkonferansen i 2010, at bibliotekarene og bibliotekene har et særlig ansvar for utvikling av studentenes informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse inkluderer i vår sammenheng ferdigheter, kunnskaper, holdninger og dannelse. Vi velger å støtte oss til en definisjon fra "Beacons of the Information Society: The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning", her blir informasjonskompetanse beskrevet som the competencies to recognize information needs and to locate, evaluate, apply and create information within cultural and social contexts (2005). Digital kompetanse er et viktig element i informasjonskompetanse. Digital Side 2 av 8

kompetanse inkluderer funksjonell mestring, strukturell forståelse, strategisk kompetanse og et dannelsesaspekt. En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets og høgskolerådet har nylig avgitt rapporten Dannelsesaspekter i utdanning. Arbeidsgruppen skulle løfte frem gode eksempler på hvordan dannelse ivaretas i universitets- og høgskolesektoren. I denne forbindelse ble dannelseskomponenten også knyttet til digital kompetanse. I arbeidsgruppens definisjon av digital dannelse heter det: "Omfatter både kompetanse til å beherske og forstå de mulighetene som den digitale virkelighet representerer, så som bilder og språk og å "knytte selvet til verden", og å beherske utfordringer relatert til internett og virtuell kommunikasjon. Digital dannelse berører både det akademiske, etiske, kulturelle og demokratiske" (s. 8). Vi ønsker å forfølge dannelsessporet i dette prosjektet. Biblioteksektoren har ofte en instrumentell tilnærming til informasjonskompetanse. Vi vil derfor sette informasjonskompetanse inn i en bredere kontekst som inkluderer et allment og akademisk dannelsesperspektiv, og introduserer i denne sammenheng begrepet informasjonskyndighet. Christine Bruce s Seven faces of information literacy, blir her et sentralt vitenskapelig arbeid. Bruce forstår informasjonskompetanse som en kompetanse sammensatt av ferdigheter, kunnskaper og holdninger, the what and how of learning. Informasjonskompetanse er altså både operasjonell (ferdigheter) og strategisk (holdninger, dannelse). Delmål kvalifikasjonsrammeverk for 1. og 2. syklus Kvalifikasjonsrammeverk for utdanning (KVR), er i følge Stephen Adam, a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification (2004). Rammeverket beskriver altså det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på et aktuelt nivå skal ha etter endt studieløp. Det grunnleggende elementet i rammeverket er læringsutbytte. Universitetene og høgskolene skal innen utgangen av 2012 ha foretatt tilpasninger til kvalifikasjonsrammeverket i alle fag- og studieplaner. Læringsutbytte for de enkelte kvalifikasjonene skal være beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, og hva som er de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de tre ulike nivåene (1., 2. og 3. syklus). Læringsutbytte inneholder i følge Aamodt tradisjonelt to hovedkategorier: Fagspesifikt læringsutbytte; kunnskaper og ferdigheter som er knyttet til faget, for eksempel yrkesetikk og klinisk kompetanse. Generelle eller generiske ferdigheter; disse er overførbare og kan utvikles og brukes innenfor/på tvers av fag, for eksempel formuleringsevne, samarbeidsevne, evne til å søke etter og behandle informasjon (2007). Høgskolestyret ved Diakonhjemmet Høgskole vedtok 14. juni 2010 nye retningslinjer for utvikling, fastsetting og revisjon av fag- og studieplaner. I kap. 4 Utvikling av fag- og studieplaner står det blant annet: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert informasjonskompetanse) kandidaten skal ha etter endt studium, jf 1. 2. eller 3. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Med bakgrunn i ovenstående har vi utviklet generiske/generelle kunnskaper innenfor området informasjonskompetanse for 1. og 2. syklus i KVR (vedl. 2). Dette har skjedd i samarbeid med studiesjefen på Diakonhjemmet Høgskole. Studieutvalgene har på bakgrunn av dette vedtatt de generelle læringsutbyttebeskrivelsene innenfor informasjonskompetanse for 1. og 2. syklus. Mål for fagspesifikke kunnskaper knyttet til informasjonskompetanse innen helsetjenester til eldre er nå i ferd med å bli utviklet. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med faglig ansatte på Diakonhjemmet Høgskole og Lovisenberg Diakonale Høgskole. Fagspesifikt læringsutbyttebeskrivelser for 2. syklus skal implementeres i studieplanen for master i helsetjenester til eldre i tråd med KVR. I tillegg er det gjort et generelt vedtak om at deltidsstudenter på masternivå har ett år på å tilegne seg kunnskap innen området informasjonskompetanse tilsvarende Side 3 av 8

bachelorkandidater. Delmål informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i praksis Praksis skal være kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis (KBP) kan defineres som faglige beslutninger basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (Nortvedt, 2008). I masterstudiet i helsetjenester til eldre er en av målsettingene at studentene skal utvikle kompetanse til å initiere og lede kvalitetsutviklingsprosjekter i praksis. I prosjektet vil vi derfor ha fokus på kunnskapsutvikling i praksis. Hvilken type kunnskap og forskningstilnærming som er relevant baseres på hvilke temaer/problemstillinger som er i fokus. Kunnskapsutvikling i praksis vil i likhet med KBP gi redskaper til å utvikle praksis gjennom en systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder. Informasjonskompetanse er en integrert del av denne praksisen. Norsk helsevesen og norske helsearbeidere er i en særsituasjon når det gjelder tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte kunnskapskilder, i og med at alle har tilgang til Helsebiblioteket. Vi ønsker å kartlegge organiserte kunnskapsutviklingsopplegg i skjæringsfeltet informasjonskompetanse og helsetjenester til eldre. Gjennom prosjektet ønsker vi å undersøke utbredelse og bruk av tidskriftklubber, og anvendelse av forskningsresultater på eget arbeidssted. Førsteamanuensis Ådel Bergland bistår faglig i dette delprosjektet. I tillegg planlegges et prosjekt i samarbeid med Diakonhjemmet Sykehus, Alderspsykiatriske avdeling. Målet er at masterstudenter innenfor helsetjenester til eldre sammen med kolleger skal bli innovatører i forhold til kunnskapsutvikling i praksis. Dette innebærer at de blir eksperter på å identifisere relevante artikler, kjenne til databaser som inneholder konkret kunnskap om prosedyrer, forskningsbaserte metoder, intervensjoner og kunnskap, kunnskapsoppsummeringer og annen forskning. Vi får drahjelp i dette arbeidet gjennom strategien "Utvikling gjennom kunnskap", der følgende utviklingstrekk vektlegges: Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsomrader Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Førsteamanuensis Marianne Gonzalez bistår faglig i dette delprosjektet. Det utarbeides en rapport. Delmål kartlegging av informasjonskompetanse og systematisk kunnskapsutvikling i helsetjenester eldre Det er utarbeidet en enquete som er sendt til FoU-ansvarlige ved Utviklingssentre for sykehjem med frist for tilbakemelding 1. november. I skrivende stund har vi fått informasjon om at FoU-leder Gro Bentsen ved Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark vil følge opp denne undersøkelsen lokalt i sitt fylke. Fylkesbibliotekene og Nasjonalt kompetansesenter for aldring er kontaktet for å undersøke om disse har fagaktuell dokumentasjon og etablerte praksiser. Norsk sykepleierforbund har bidratt med relevant informasjon i prosjektet. Vi ønsker i tillegg å overvåke utviklingen av de tre utviklingssykehjemmene som har fått status som "Demenstfyrtårn", med et særlig ansvar for forsknings- og utviklingstiltak. Etter vår vurdering bør deres arbeid også inkludere opplæring i gjenfinning og bruk av vitenkilder. Rapport vil bli utarbeidet Delmål utvikling av bibliotekkompetanse, formidling og kunnskapsdeling. Den amerikanske forskeren Carol Kuhlthau har utarbeidet en modell som beskriver fem ulike bibliotekarroller med ulik type intervensjon. De ulike rollene er organizer/ organisator, lecturer/foreleser, instructor/instruktør, tutor/rådgiver og counselor/veileder. Vi vil undersøke hvordan disse rollene kommer til uttrykk i praksis. Side 4 av 8

Undersøkelser viser at bibliotekarer er en av de yrkesgruppene som investerer lite i å holde seg (bibliotek)faglig oppdatert (Sundin, 2003). Utvikling og vedlikehold av kunnskap står sentralt i kunnskapsorganisasjoner. I tillegg er dette en viktig profesjonaliserings- og akademiseringsstrategi. Gjennom prosjektet ønsker vi derfor å bidra til at stabene i de to bibliotekene kan utvikle og vedlikehold bibliotekfaglig og "fag-faglig" kompetanse. "Fag-faglig" kompetanse vil i denne sammenheng være knyttet til fagområdet eldreomsorg. Etter vår vurdering er det viktig å formilde kunnskap fra arbeidet også i prosjektperioden (vedl. 3 og 4). Kunnskapsdeling er avgjørende for kompetanseheving og fagutvikling i sektoren. Vi har derfor etablert et formelt samarbeid med spesialbibliotekar og førstebibliotekarstudent Anett Kristin Kolstad Høgskolen i og Akershus, og et uformelt samarbeid med Helsebiblioteket ved redaksjonssjef Hege Underdal. Referanser Aamodt, OA (et al.) (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. : NIFU STEP. http://www.nifustep.no/_layouts/images/icpdf.gif Adam, S (2004). Using Learning Outcomes, Report for United Kingdom Bologna Seminar 1-2 July 2004. Edinburgh: Scotland. Bruce, C. (1997). The Seven Faces of Information Literacy. Blackwood: Auslib Press. Beacons of the Information Society: The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning (2010). http://www.ifla.org/publications/beacons-of-the-information-society-the-alexandria-proclamation-on-information-literacy- Helse- og omsorgsdepartement (2011). Prop. 1 S (2011-2012). http://www.regjeringen.no/pages/35168389/pdfs/prp201120120001hoddddpdfs.pdf Helsedirektoratet (2011) Utvikling gjennom kunnskap. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Overordnet strategi 2011-2015. : Direktoratet. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00314/is-1858_utvikling_g_314079a.pdf Kuhlthau; CC (2004). Information Search Process. Princeton: New Jersey. http://comminfo.rutgers.edu/~kuhlthau/information_search_process.htm Kunnskapsdepartementet (2009). Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/internasjonalt/europa/europeisk_kvalifikasjonsrammeverk.pdf Kunnskapsdepartement (2010). Prop. 1 S (2010-2011). http://www.diakonhjemmet.no/hogskole/stream_file.asp?ientityid=4856 Nortvedt, M (et al.) (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert. : NSF. Sundin, O (2003). Informationssökning i övergången från utbildnings- till yrkespraktik. En kunskapsöversikt. Borås: Högskolan. http://www.learnit.org.gu.se/digitalassets/759/759136_sundin_2003.pdf Universitets- og høgskolerådet (2011). Dannelsesaspekter i utdanning. http://www.uhr.no/documents/dannelserapportendelig.pdf Side 5 av 8

Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Treårig Fra dato 01-01-2011 Til dato 30-06-2014 Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Informasjonskyndighet 01-01-2011 30-06-2014 Kartlegge systematisk kunnskapsutvikling i HTE 01-01-2011 01-09-2013 KBP informasjonskompetanse 01-11-2011 01-03-2014 Evaluering av prosjektet 01-09-2014 30-06-2014 Kvalifikasjonsrammeverket 01-01-2011 01-03-2014 Bibliotekfaglig kompetanse; formidling og kunnskapsdeling 01-01-2011 30-06-2014 Andre opplysninger Vi tar sikte på å avslutte de fleste aktivitetene slik at vi kan evaluere prosjektet fra 1. mars 2014 til 30. juni. En slik tidsplan sikrer at masterstudentene kan bidra i evalueringen før de avslutter sine studier. Samarbeidspartnere Side 6 av 8

Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Lovisenberg diakonale høgskole (http://www.ldh.no/ldh/index.php) Lovisenberggt 15b 0456 Prosjektleders nærmese medspiller. Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggt 15b 0456 Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt 17 0440 Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggt. 15b 0456 Diakonhjemmet Sykehus PB 23 0319 Diakonhjemmet Høgskole. Institutt for sykepleie og helse PB 144, Vindern 0319 Diakonhjemmet Høgskole PB 184, Vindern 0319 Høgskolen i. Læringssenteret PP Postboks 4 St. Olavs plass 0130 0130 Konstituert rektor LDH og medlem av styringsgruppen Helsetjenester til eldre Sjef for helsefag og prosjektets kontakt inn mot Lovisenberg diakonale sykehus Førsteamanuensis og medlem av styringsgruppen Helsetjenester til eldre Sjefssykepleier og prosjektets kontakt inn mot Diakonhjemmet Sykehus Instituttleder, og institusjonsansvarlig for styringsgruppen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet Høgskole Førsteamanuensis og medlem av styringsgruppen Helsetjenester til eldre Spesialbibliotekar og førstebibliotekarstudent Anett Kristin Kolstad arbeider med et prosjekt med tittelen Spillerom med informasjonssøk, økt bruk av forskning og utvikling i Langerudprosjektet som en del av kunnskapsbasert praksis. Vi vil bruke henne som konsulent og medspiller inn i vårt prosjekt. Side 7 av 8

Budsjett Søknadssum 135000 Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Personalkostnader 210000 210000 Utredningskostnader 10000 10000 Kompetansehevende kurs/studieturer 20000 20000 Konsulent faglig bistand 30000 30000 Møteutgifter 10000 10000 Infrastruktur 10000 10000 Totale utgifter 290000 290000 Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket 135000 0 Personalkostnader. Egenfinansiering og fondstildelinger. (bekreftet tilskudd) Utredningskostnader. Egeninnsats og egenfinansiering. (bekreftet tilskudd) Kompetansehevende kurs/studieturer. Omdisponering innen eget budsjett. (bekreftet tilskudd) Konsulent faglig bistand. Omdisponering innen eget budsjett. (bekreftet tilskudd) 110000 210000 10000 20000 10000 20000 15000 30000 Møteutgifter. Omdisponering innen eget budsjett. (bekreftet tilskudd) 5000 5000 Infrastruktur, programvare mm. Omdisponering innen eget budsjett. (bekreftet tilskudd) 5000 5000 Totale inntekter 290000 290000 Vedleggsoversikt Beskrivelse Vedlegg 1. Midtveisrapport september 2011 Vedlegg 2. Læringsutbyttebeskrivelse: Informasjonskompetanse Vedlegg 3. Poster Forskningsdagene Vedlegg 4. Prosjektpresentasjon Bibliotekledermøte UH Side 8 av 8