Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge
Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens arealdel legges ut i tvungen kombinasjon. I et LNF(R) område kan det ikke legges restriksjoner på landbruksdriften I et LNF (R) område er det byggeforbud Det er bare bygninger tilknyttet landbruksdrift som kan stå oppført, Unntak: arealer satt av i kommuneplanens arealdel for spredt bebyggelse til andre formål enn landbruk, jf pbl 11-7 nr 5 underformål b)
Landbruksbegrepet Pbl 11-7 annet ledd nr. 5 a): «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag» Den nærmere tolkningen av landbruksbegrepet hva som faller inn under arealformålet landbruk - beror på en landbruksfaglig vurdering Veileder Landbruk pluss landbruksbegrepet er dynamisk Hovedtyngden av gårdens virksomhet må ligge i tradisjonell landbruksvirksomhet for å godta landbruk pluss tiltak innenfor arealformålet
Arealformål og arealbruk Arealformålet er bindende for arealbruken Landbruksformål omfatter tradisjonelt landbruk og gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Bygninger tilknyttet slik virksomhet faller innenfor formålet og kan leies ut deler av året Bruksendring til beboelse uten tilknytning til landbruksdrift er forbudt Bruksendring av driftsbygning til annen næringsvirksomhet enn landbruk er forbudt
Tiltak i strid med arealformålet Tiltak som ikke faller inn under landbruksbegrepet, krever dispensasjon fra plan Tiltaksbegrepet i pbl 1-6, se særlig 20-1 a)-m) Eks: Fradeling av tomt for å bygge bolig Fradeling av tun med bygninger eller kårbolig slik at bygningenes funksjon utgår fra landbruksdriften bygningene knytter seg ikke lenger til landbruksarealene (produksjonen) Slike tiltak krever delingstillatelse etter to lovverk Plan- og bygningsloven 20-1 m.) Jordloven 12
Deling av landbrukseiendom Tillatelse til deling etter pbl 20-1 bokstav m) forutsetter at det er gitt dispensasjon fra arealformålet, jf. pbl 19-2. Tillatelse til deling etter jordloven 12 forutsetter at det er gitt dispensasjon fra omdisponeringsforbudet i jordloven 9 hvis arealet er dyrka/dyrkbart Hvor begynner vi? Premisser: En tillatelse fra landbruksmyndighetene binder ikke bygningsmyndighetene Bygningsmyndighetene kan avslå søknaden fordi den strider mot plan selv om landbruksmyndighetene ikke har innvendinger Hvis landbruksmyndighetene har innvendinger så binder det bygningsmyndighetenes saksbehandling
Samordningsplikten Bygningsmyndighetene har plikt til å samordne sin saksbehandling med jordlovsmyndigheten, se pbl 21-5 jf byggesaksforskriften 6-2 Formålet med samordningsplikten er å sikre koordinering av sektorlovgivningen og å forebygge dobbeltbehandling og ineffektiv saksbehandling I samsvar med Regjeringens målsetning om å effektivisere saksbehandlingen i offentlig sektor
Anbefalt rekkefølge KMD, MD, LMD Brev 4. mai 1998 fra MD i samråd med LMD Uttalelse fra KMD inntatt i Planjuss 2/2002 side 13 Starte med en forhåndsvurdering - kan det gis dispensasjon fra plan? Intern høring i kommunen Kommunen innstiller på nei Ikke nødvendig med jordlovsbehandling Statlig myndighet skal ikke høres Kommunen innstiller på ja Saken behandles etter jordloven før dispensasjonssaken etter pbl sendes fylkesmannen for uttalelse
Begrunnelse Det kan ikke gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven, når søker ikke får tillatelse etter jordloven Søker bør derfor få mulighet til å trekke dispensasjonssaken slik at man unngår videre saksbehandling og nytt gebyr etter pbl i en sak der utfallet er gitt Når statlig landbruksmyndighet har vurdert saken etter jordloven, så er kravet om at statlig myndighet skal være hørt i en dispensasjonssak oppfylt for landbruksmyndighetenes del
Saksbehandlingsprosess Hvis kommunen innstiller på nei er det ikke nødvendig med en jordlovsbehandling Hvis kommunen innstiller på ja, starter jordlovsbehandlingen opp Hvis det blir ja til deling etter jordloven kan kopi av vedtaket sendes FMLA som får mulighet til å omgjøre Hvis det blir nei til deling etter jordloven, kan søker påklage vedtaket til FMLA
Fradeling av dyrka/dyrkbart areal Omdisponeringsforbudet i jordloven 9 verner dyrka og dyrkbart areal for å sikre fremtidig matvareproduksjon Det kan gis dispensasjon, men terskelen er høy - «særlege grunner» Deling av landbrukseiendom kan ikke tillates uten en dispensasjon fra omdisponeringsforbudet, se jordlova 12 andre ledd: «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.»
Delingstillatelse etter jordloven 12 Endret i 2013, nytt rundskriv M-1/2013 Delingsforbudet og de absolutte vilkårene ble fjernet Jordvernet ble styrket ved at dispensasjon fra omdisponeringsforbudet ble satt som vilkår for å tillate deling Hvis det ikke gis dispensasjon fra omdisponeringsforbudet så skal søker få mulighet til å trekke delingssøknaden etter jordloven siden gebyret knytter seg til 12
Delingstillatelse etter jordloven forts. Deling skal tillates hvis det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal beskytte. 12 tredje ledd sier: «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein teneleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova».
Oppsummert Hvis jordlovsmyndigheten har gitt tillatelse til fradeling så er følgende hensyn vurdert: Jordvernet jordloven 9 Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket Hensynet til vern av arealressursene (arealer som ikke er dyrka eller dyrkbare) Om deling fører til en god driftsmessig løsning Jordlovens formål disponere arealressursene ut fra fremtidige generasjoners behov gjennom å sikre kulturlandskapet, en miljøforsvarlig forvaltning og vern om jordsmonnet som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter