Grønne skatter i det blå II

Oslo, februar 2001 Grønne skatter i det blå II Om oppfølgingen av Grønn skattekommisjons anbefalinger fra 1996 Av Ingrid Bay Med redaksjonelle endringer gjort april 2004 Minirapport fra Framtiden i våre hender

SAMMENDRAG Innledning Tanken bak grønne skatter og avgifter er at man hever prisen på knappe ressurser samtidig som man senker prisene på andre områder, slik at de totale miljøbelastningene ved produksjon og forbruk reduseres. Grønn Skattekommisjon foreslo i 1996 at avgiftsfritak på CO 2 og strøm skulle fjernes. Forslagene ble ikke iverksatt. Denne rapporten beskriver statens provenytap og andre virkninger av at avgiftsfritakene i stedet ble beholdt. Hovedfunn Til grunn for beregningene ligger de tre avgiftssatsene som Grønn Skattekommisjon foreslo 1 : Alternativ A Staten innfører en CO 2 -avgift på 50 kroner per tonn i de sektorer som i dag er fritatt, mens de avgiftsbelagte sektorene forblir på sitt nivå. Staten har i dag et estimert årlig provenytap på 750 millioner kroner sammenlignet med om man hadde brukt denne modellen. Alternativ B Staten innfører en CO 2 -avgift på 350 kroner per tonn for alle sektorer. Staten har i dag et estimert årlig provenytap på 10,8 milliarder kroner sammenlignet med om man hadde brukt denne modellen. Alternativ C Staten innfører en elektrisitetsavgift på 5,3 øre per kilowattime (mindre enn halvparten av det husholdninger og annet næringsliv betaler i avgift) for de sektorer som i dager er fritatt. Staten har i dag et estimert provenytap på 2,6 milliarder kroner hvert år sammenlignet med om man hadde brukt 5denne modellen. I løpet av de årene som er gått etter at Grønn Skattekommisjon la fram sine forslag (1995-2001), er sektorer av norsk nærings- og samfunnsliv subsidiert med mellom 20 og 80 milliarder kroner i form av fritak for miljøavgifter. Kraftkrevende industri Den kraftkrevende industrien er blant de sektorer som har høyt elektrisitetforbruk og høye CO 2 -utslipp, og som samtidig er fritatt for avgifter. Et utvalg av 76 bedrifter står for omtrent 30 prosent av klimagassutslippene og elektrisitetsforbruket i Norge, men sysselsetter i underkant av 20 000 personer (NOU, 2000) (dvs. under 1 prosent av det samlede antall sysselsatte). Politikerne kan velge å bruke det inntjente provenyet på distriktsvennlige formål og næringsutvikling i utkant-norge. På den måten kan distriktene opprettholde sysselsettingen selv om noen former for næringsvirksomhet trappes ned. Investering i forsknings- og 1 Ved utregning av provenytapet er det ikke tatt hensyn til at CO 2 -utslippene og strømforbruket vil bli redusert som følge av en avgiftsøkning. Det er heller ikke tatt hensyn til at CO 2 -utslippene og strømforbruket var lavere i 1996 enn i 2001.

utdanningssektoren er en annen mulighet. Høyere kompetanse i befolkningen kan gi høyere avkastning på lang sikt enn subsidiering av forurensende industri. Kyotoprotokollen og framtidige utslipp I følge Kyoto-meldingens oppdaterte framskrivinger (Miljøverndepartementet), vil de norske utslippene av CO 2 øke fra 35,2 millioner tonn i 1990 til 50,7 millioner tonn i 2010, dvs. en vekst på 44 prosent (Figur 0.1). Kyoto-forpliktelsen tilsvarer en reduksjon i klimagassutslippene på omlag 21 prosent i forhold til utslippene i referansebanen i 2010 (SFT, 2000). Beregningene som er referert til i denne rapporten, viser at innføring av CO 2 -avgifter i de sektorer som i dag har fritak, vil være et egnet virkemiddel for å oppnå en reduksjon i utslipp av klimagasser. Figur 0.1 Framskriving av norske CO2-utslipp.(Kilde: SFT, 2000) 3

Innhold 1 INNLEDNING... 5 1.1 HVORDAN KAN SUBSIDER BLI MILJØSKADELIGE?... 5 1.2 GRØNN SKATTEKOMMISJON... 5 2 FRITAK FOR CO 2 -AVGIFT OG FORBRUKERAVGIFT PÅ ELEKTRISITET... 7 2.1 CO 2 -AVGIFT... 7 2.2 FORBRUKERAVGIFT PÅ ELEKTRISITET... 8 2.3 INDUSTRI... 8 2.4 TRANSPORT... 9 2.5 FISKE... 10 3 PROVENYTAP... 11 3.1 CO 2 -AVGIFT... 11 3.2 ELEKTRISITETSAVGIFT... 12 3.3 TOTALT PROVENYTAP... 12 4 DRØFTING... 13 5 KILDER...16 4

1 INNLEDNING 1.1 HVORDAN KAN SUBSIDIER BLI MILJØSKADELIGE? Menneskelig aktiviteter som industri, transport og energiproduksjon kan gi negative miljøkonsekvenser. Effektiv ressurs- og energiutnyttelse burde derfor stå sentralt i arbeidet med å redusere miljøbelastningene. Avgiftsfritak for enkelte innsatsfaktorer i industrien, for eksempel energi, vil gjøre energisparing lite lønnsomt og isteden stimulere til sløsing eller overforbruk av energi, noe som potensielt kan gi mer forurensing enn man ellers ville hatt (OECD, 1998). Denne forurensingen må etterpå reguleres av miljøvernmyndigheter med kostbar overvåking. Subsidier på ett budsjett kan altså i enkelte tilfeller utløse utgifter til reparasjoner eller forebyggende tiltak på et annet budsjett (NOU, 1996). Ved å stimulere til høyt forbruk av en billig innsatsfaktor kan subsidier også dempe utviklingen av ny teknologi. Hvis man fjerner subsidier på en innsatsfaktor som forårsaker forurensing, vil det bli mer kostbart for produsenten å bruke innsatsfaktoren. Dette kan stimulere til å utvikle ny, og mer effektiv (og kanskje mer miljøvennlig) teknologi, slik at man bedre kan utnytte innsatsfaktoren (OECD, 1998). Sletting av miljøskadelige subsidier kan gi en dobbel økonomisk effekt da man fjerner både utgiftene ved å subsidiere og utgiftene ved å begrense forurensningen som følge av den menneskelige aktiviteten Å fjerne subsidien kan i tillegg føre til redusert forurensing (ved at overforbruk av en innsatsfaktor opphører), samtidig som sannsynligheten for at det vil lønne seg å utvikle mer miljøvennlig teknologi, øker (OECD, 1998). 1.2 GRØNN SKATTEKOMMISJON Grønn skattekommisjon utarbeidet i 1996 Grønne skatter en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting (NOU,1996). Utredningen ga blant annet en vurdering av statlige subsidier som øker offentlig sektors utgifter og gir negative miljømessige konsekvenser. Snevert sett inkluderer subsidier kun støtte som gis direkte over offentlige budsjetter, mens en videre definisjon inkluderer også fritak for skatter og avgifter, samt salg av offentlige ressurser og tjenester til priser under den reelle verdien. Dette gir følgende inndeling av subsidier: Direkte støtte over offentlige budsjetter Fritak for skatter og avgifter (inkludert miljøavgifter) Andre former for underprising av miljøgoder eller andre varer og tjenester Et sentralt tema i utredningen til Grønn skattekommisjon (NOU, 1996) er skatteomlegging og effektivitetsgevinster. Den viktigste begrunnelsen for å innføre miljøavgifter er at dette vil gi en miljøgevinst i form av redusert forurensing. I tillegg vil slike avgifter innbringe et skatteproveny 2 til det offentlige. Disse skatteinntektene kan man da bruke til å redusere andre skatter og avgifter, og dermed bidra til å redusere det samlede effektivitetstapet ved 2 Skatteproveny statens inntekter ved beskatning 5

beskatning. En grunnleggende tanke bak arbeidet med å fjerne miljøskadelige subsidier er denne vinn-vinn-situasjonen. Denne doble gevinsten betyr at det kan være effektivitetsmessig lønnsomt å innføre miljøavgifter, selv når en ser bort fra miljøvirkningen (NOU, 1996). I desember 2000 kom Framtiden i våre henders rapport Grønne skatter i det blå om oppfølgingen av Grønn skattekommisjons anbefalinger fra 1996. Ved å studere åtte poster som mottok direkte støtte over statsbudsjettet i perioden 1996-2001, og som alle var foreslått redusert på kort sikt av Grønn skattekommisjon, fant man ut at de statlige bevilgningene til sammen utgjorde om lag 2,5 milliarder kroner for disse postene i denne perioden (Bay, 2000). Disse åtte postene utgjør imidlertid bare en liten del av de miljøskadelige subsidiene. I denne rapporten retter vi søkelyset mot avgiftslettelser på CO 2 - og el-avgift, som også ble foreslått avviklet av Grønn skattekommisjon. Disse postene utgjør et langt større effektivitetsmessig potensial, og vi vil beregne statens årlige provenytap som følge av disse avgiftslettelsene. 6

2 FRITAK FOR CO 2 -AVGIFT OG FORBRUKERAVGIFT PÅ ELEKTRISITET 2.1 CO 2 -AVGIFT De norske CO 2 -utslippene var totalt på 41,7 millioner tonn i 1998 (SFT, 2001). Utslippene fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke medberegnet, hvilket betyr at de reelle utslippene er enda høyere 3. CO 2 -avgiften, som ble innført i 1991, er Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. Det er siden 1991 gjort flere endringer i avgiftsgrunnlaget og avgiften omfatter i dag omlag 64 prosent av de totale utslippene av karbondioksid, eller 47 prosent av de samlede drivhusgassutslippene (SFT, 2000). Dette betyr at 36 prosent av de totale CO 2 -utslippene er fritatt for avgifter, hvilket gir Staten et formidabelt provenytap hvert år. Tabellen nedenfor viser omfang og nivå på CO 2 -avgiften per 01.01.2000. Tabell 2.1 Oversikt over CO 2 -avgift, redusert CO 2 -avgift, og fritak for CO 2 -avgift fordelt på ulike produkter og sektorer. Produkt og sektorer avgift per produktenhet avgift per tonn CO 2 Bensin 0,94 kr/l 406 Diesel 0,46 kr/l Kull og koks til energiformål 0,47 kr/kg 171 Mineralolje 0,47 kr/l 164 Olje og gass på kontinentalsokkelen Diesel 0,70 kr/l 264 Naturgass 0,70 kr/sm-3 300 Sektorer med reduserte avgift Treforedling 0,235 kr/l 83 Fiskemelindustri 0,235 kr/l 83 Innenriks rutefly 0,26 kr/l 100 Godstransport i innenriks sjøfart 0,26 kr/l 100 Anlegg på kontinentalsokkelen 0,26 kr/l 100 Sektorer med fritak Utenriks sjøfart 0 0 Fiske, kyst og hav 0 0 Utenriks luftfart 0 0 Sement og lecaproduksjon 0 0 Kull og koks til prosessformål (metallindustri m.m) 0 0 Kilde: SFT, 2000. 3 I SSB sine beregninger av totale utslipp i Norge er utenriks sjøfart og luftfart holdt utenom fordi det er ulike oppfatninger om hvorvidt dette er norske utslipp eller ikke. Det er dessuten vanskelig å avgiftsbelegge disse sektorene med mindre man utarbeider internasjonale avtaler. 7

Unntakene og forskjellene i avgiftssatser mellom sektorer og utslippskilder gjør at avgiftens potensial som kostnadseffektivt virkemiddel overfor CO2-utslipp på nasjonalt nivå ikke er utnyttet. En utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte alle CO 2 -utslipp, samt lik avgift pr. utslippsenhet for alle kilder, vil være en kostnadseffektiv måte å redusere CO 2 -utslippene på. Dette tilfredsstiller også kravet om at forurenser skal betale (SFT, 2000). Figur 2.1 viser CO 2 -utslipp i Norge fordelt på kilde. Veitrafikk, fyring, industriprosesser og petroleumsvirksomhet er de største enkeltkildene til utslipp i Norge når utenriks sjøfart og luftfart blir holdt utenom. Fyring, petroleumsvirksomhet og veitrafikken er fra før avgiftsbelagt med mellom 164 kroner per tonn CO 2 og 406 kroner per tonn CO 2 (tabell 2.1), mens industriprosesser er helt fritatt for CO 2 - avgift. Figur 2.1 (Kilde:SFT, 2000) 2.2 FORBRUKERAVGIFT PÅ ELEKTRISITET Netto forbruk av strøm i Norge var i 1998 på 110 448 gigawattimer. Produksjonsprosesser i bergverk-, industri og veksthusnæringen, samt bosettingen i Nord-Troms og Finnmark er fritatt for forbruksavgiften på elektrisitet. Til sammen utgjorde denne gruppen om lag halvparten av netto forbruk av strøm i 1998 (Berg, 2001). Store deler av industrien er dermed kraftig subsidiert i form av avgiftsfritak på elektrisitet i tillegg til fritak for CO 2 -avgift. Per 01.01.2001 var forbrukeravgift på elektrisitet i Norge satt til 11,40 øre/kwh (Finansdepartementet, 2001). 2.3 INDUSTRI CO 2 -utslipp Utslippene av karbondioksid (CO 2 ) fra industrien har økt i løpet av 1990-tallet og utgjør i dag omtrent 80 prosent av sektorens klimagassutslipp. De viktigste utslippene fra industrisektoren kommer fra treforedling, raffinerier og produksjon av metaller, sement, mineralgjødsel og karbider. CO 2 -utslippene er dels knyttet til fyring, for eksempel med olje eller naturgass, og dels knyttet til prosessene - for eksempel ved at kull brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i metall- og legeringsproduksjon (SFT, 2000). Store deler av industrien er fritatt for CO 2 - avgift (tabell 2.1). 8

Kraftpriser Mange industribedrifter med store klimagassutslipp er i tillegg kraftintensive. Om lag 60 prosent av kraftbehovet til kraftintensiv industri og treforedling er i dag dekket med leveranser på myndighetsbestemte vilkår. Prisen i disse leveransene var i 1999 mellom 5 og 17 øre per kilowattime, med gjennomsnitt på om lag 10 øre per kilowattime (NOU, 2000). Metallproduksjon, karbider, treforedling og i noen grad gjødsel og petrokjemi er blant industribransjene med et stort kraftforbruk. Derimot er kraftprisene av mindre betydning for oljeraffinering, fiskemelindustrien og sement- og lecaproduksjon da disse sektorene ikke er så kraftintensive (NOU, 2000). Figur 2.2 Elektrisitetspriser for kraftkrevende industri i utvalgte land i 1995. kilde: NOU, 1996. Figur 2.2. viser elektrisitetspriser for kraftintensiv industri for ulike industriland i 1995. I følge figuren er prisene i Norge svært lave sammenliknet med andre industriland. Det kan derfor ikke være av hensyn til konkurranse med disse landene, at Staten subsidierer norsk industri i form av billig kraft. At norsk industri tildels har svært gunstige kraftkontrakter kan gi miljømessige og andre samfunnsøkonomiske ugunstige virkninger (NOU, 1996). 2.4 TRANSPORT Etterkrigstida har vært preget av en voldsom vekst i både person- og godstransport. Det meste av veksten har kommet innen personbilbruken og flytrafikken, to energiintensive transportformer som gir høye utslipp av karbondioksid (CO 2 ). Det forventes fortsatt vekst i CO 2 -utslippene fra transportsektoren dersom ikke ytterligere tiltak iverksettes (SFT, 2000). Bensin og diesel er pålagt de høyeste CO 2 -avgiftene i Norge i dag (til tross for at CO 2 - avgiften på bensin gikk ned fra 0,94-0,72 øre/l etter budsjettforlik høsten 2000). Utslippene fra utenriks luftfart og sjøfart er imidlertid fritatt for CO 2 -avgift. Årsaken til at disse sektorene ikke er tatt med, er at det er vanskelig å definere utenriks ferdsel (Rypdal, 2001). En målstokk kan være å bruke salg av drivstoff til utenriksflåten. I Norge ble det i 2000 solgt 470 000 tonn marin gassolje og 429 000 tonn tungolje til utenriksflåten (Rypdal, 2001). Utslippene fra dette drivstoffet utgjør 2,9 millioner tonn CO 2, i størrelsesorden 7 9

prosent av de totale utslippene i 1998 4 (disse utslippene er som nevnt tidligere ikke medberegnet i de totale utslippene på 41,7 millioner tonn i 1998). I tillegg kommer utslippene fra alt drivstoff som utenriksflåten har kjøpt andre steder i verden, og utslipp fra utenriks flyferdsel, som antas å være noe mindre. 2.5 FISKE Både kyst- og havfiske var fritatt for CO 2 -avgift per 01.01.00 (tab 2.1) og bidrar på den måten til å øke statens provenytap. CO 2 -utslippene for 1998 var på 1,6 millioner tonn for denne sektoren. 4 Marin gassolje gir et utslipp på 3,17 kg CO 2 per kg olje. 470 000 t marin gassolje x 3,17 = 1,5 mill t CO 2 Tungolje gir et utslipp på 3,20 kg CO 2 per kg olje. 429 000 t tungolje x 3,20 = 1,4 mill t CO 2 10

3 PROVENYTAP At 36 prosent av CO 2 -utslippene og om lag 50 prosent av strømforbruket er fritatt for avgifter, gir Staten et stort årlig provenytap. Nedenfor er det beregnet provenytap for to ulike avgiftssatser for CO 2 (50 og 360 kroner per tonn), samt innføring av elektrisitetsavgift på 5,3 øre per kilowattime for gruppen som i dag er fritatt avgiften. På grunn av begrensinger i rapportens omfang tar beregningene ikke hensyn til at CO 2 utslippene og strømforbruket vil bli redusert som følge av en avgiftsøkning. 3.1 CO 2 -AVGIFT Alternativ A I følge SFT var 36 prosent av CO 2 -utslippene for 1999 ikke avgiftsbelagt. Et forslag fra Grønn skattekommisjon var å avgiftsbelegge fritatte utslipp med 50 kroner per tonn CO 2, mens det ikke gjøres endringer i avgiftene for de øvrige utslippene. Provenytapet er beregnet ved å multiplisere utslippene som i dag ikke er avgiftsbelagt med 50 kr/tonn. Alternativ B I alternativ B er det forutsatt at CO 2 -avgiften settes til 360 kroner per tonn CO 2 for alle utslipp, altså en lik avgift for alle sektorer. Dagens CO 2 -avgift på bensin er til sammenligning 406 kroner pr tonn (tabell 2.1). Provenytapet er beregnet ved å multiplisere de totale utslippene med 360 kr/tonn, for siden å trekke fra dagens proveny (finansdepartementet). Tabell 3.1 2000 2001 Totale CO 2 -utslipp i Norge (mill tonn) 42,02 42,4 Provenyanslag for innebetalt CO 2 -avgift (millioner kroner) 4 325 5 500 Provenytap ved en CO 2 -avgift på 50 kroner per tonn CO 2 i sektorer som i dag ikke er avgiftsbelagt (millioner kroner) 756 764 Provenytap ved en CO 2 -avgift på 360 kroner per tonn CO 2 (millioner kroner) 10 801 9 777 Tabell 3.1 viser Statens årlige estimerte provenytap på grunn av fritak for CO 2 -avgifter for enkelte sektorer. Fritak for avgift i disse sektorene forutsatt en avgift på 50 kroner per tonn CO 2 - gir et provenytap på 756 millioner i 2001. Forutsetter vi en avgift på 360 kroner per tonn CO 2 - blir det estimerte provenytapet på 10,8 milliarder kroner. Dagens proveny er på 4,3 milliarder. CO 2 -utslippene for 2001 vil bli 42,4 millioner tonn CO 2, dersom man antar én prosent økning per år fra 1999-2001 (tilsvarende økningen fra 1998-1999). 11

3.2 ELEKTRISITETSAVGIFT Alternativ C Nedenfor har vi beregnet provenytap som følge av at kraftintensiv industri, bergverk, veksthusnæringen, samt befolkningen i Nord-Troms og Finnmark er fritatt for en elektrisitetsavgift på 5,3 øre per kilowattime. Denne avgiftssatsen ble foreslått av Grønn Skattekommisjon, og utgjør mindre enn halvparten av dagens forbrukeravgift på elektrisitet. Vi har altså beregnet effekten på provenyen med utgangspunkt i lavere avgiftssatser enn hva som er gjeldende per i dag (2001). Totalt hadde den nevnte gruppen et samlet strømforbruk på om lag 50 terrawattimer i 1998 (Berg, 2001). 50 000 000 000 x 0,053 kroner = 2 645 millioner kroner Dersom en forbrukeravgift på 5,3 øre/kwh ble pålagt denne gruppen, ville staten fått et proveny på 2,6 milliarder per år (eller strømforbruket ville gått ned). Dersom industrien skulle betale en forbrukeravgift på 11,30 øre/kwh (dagens avgiftssats for husholdninger og andre deler av næringslivet), ville beløpet blitt mer enn to ganger så høyt, altså mer enn 5 milliarder kroner hvert år. 3.3 TOTALT PROVENYTAP Til sammen utgjør avgiftene fra alternativ A og C om lag 3,4 milliarder kroner for år 2000. For perioden 1996 5-2001 har man altså gjennom fritak subsidiert de nevnte sektorene med nærmere 20 milliarder. Dersom man hadde innført avgiftene fra forslag B og C, det vil si en CO 2 -avgift på 360 kroner per tonn CO 2, og en el-avgift på 5,3 øre per kilowattime, ville beregnet tilleggsproveny for 2000 beløpe seg til 13,4 milliarder kroner. For perioden 1996-2001 ville tilleggsprovenyen utgjort hele 80 milliarder kroner. Det er ikke uten videre riktig å beregne provenytapet for hele perioden med utgangspunkt i CO 2 -utslippene og elektrisitetsforbruket for 2000. CO 2 -utslippene og elektrisitetsforbruket var lavere i 1996, hvilket også betyr at provenypotensialet ved å avgiftsbelegge utslipp og forbruk var mindre da. I tillegg tar beregningene ikke høyde for at CO 2 utslippene og strømforbruket vil bli redusert som følge av en avgiftsøkning. De faktiske avgiftssatsene har dessuten endret seg fra 1996-2001. Endringen utgjør riktignok kun noen få prosent, men beregnet provenytap for perioden må allikevel sees på som et grovt anslag. 5 1996 året da Grønn Skattekommisjon fremmet forslagene. 12

4 DRØFTING Det er en selvmotsigelse av Staten å bevilge penger til miljøvern på den ene siden, og samtidig subsidiere forurensende og miljøskadelige aktiviteter på den andre. Det er derfor nødvendig å legge om avgiftspolitikken slik at forbruk av begrensede ressurser og utslipp av klimagasser blir dyrere. I Grønne Skatter ble det gjort makroøkonomiske og miljømessige vurderinger ved en provenynøytral omlegging der arbeidsgiveravgiften er redusert som kompensasjon for økte avgifter på CO 2 og for avgift på elektrisitet for industrien. Disse analysene er presentert i tabellen nedenfor. Det er ikke gjort makroøkonomiske beregninger på konsekvensene dersom to av avgiftene blir innført samtidig (A+B eller B+C), selv om det er på dette grunnlaget vi har beregnet årlig provenytap under pkt.3.1 og 3.2. Tabell 4.1 Makroøkonomiske og miljømessige vurderinger ved å innføre CO 2 -avgift og elektrisitetsavgift i sektorer som er fritatt (prosentvise endringer). CO 2- avgift på 50 kroner per tonn CO 2 (alternativ A) CO 2 -avgift på 360 kroner per tonn CO 2 (alternativ B) Elektrisitetsavgift på 5,3 øre/kwh for industrien (alternativ C) 2000 2010 2000 2010 2000 2010 BNP fastland -0,1 0-0,1-0,3-0,2 0,3 sysselsatte personer 0 0,1 0,2 0,4 0,1 0,4 Konsumpriser -0,1-0,3-0,2-1,3-0,8-1 lønn per timeverk -0,2-0,4-0,5-2,3-1,2-0,9 overskudd på driftsbalansen (% av BNP) 0 0 0,1 0,4 0,2 0,1 Utslipp til luft CO 2-0,2-0,4-1,5-4,8-0,9-1,6 SO2-0,6-1,1-3,9-11,8-1,3-3,8 Kilde: NOU 1996:9 Alternativ A Økningen av CO 2 -avgiften til 50 kroner per tonn ble motsvart av en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 0,2 prosentpoeng, slik at omleggingen blir provenynøytral. Beregningene i tabell viser at den tenkte avgiften ikke vil gi store negative konsekvenser for industrien, samtidig som man oppnår en reduksjon i utslippene. En slik innføring av CO 2 - avgift for sektorer som i dag har fritak, bør også ses på som en del av Norges pådriverrolle for å komme fram til mer kostnadseffektive løsninger på klimaproblemet. Dersom man i Norge kan avgiftsbelegge industrien uten at det gir store negative konsekvenser, er det lettere for andre land å følge etter. I så fall vil norsk industri kunne fortsette under samme rammebetingelser som sine utenlandske konkurrenter. Alternativ B I alternativ B er det forutsatt at CO 2 -avgiften trappes opp over en periode på 7 år samtidig som arbeidsgiveravgiften trappes ned slik at den til slutt er om lag to prosentpoeng lavere enn 13

referansebanen. De makroøkonomiske virkningene av dette kan bli relativ store for enkeltsektorer, særlig prosessindustrien som vil få en stor kostnadsøkning av en slik avgift. Den totale økonomiske veksten i Norge trenger imidlertid ikke å bli redusert selv om CO 2 - avgiften økes for dem som i dag har fritak. Det at noen næringer får redusert lønnsomhet behøver ikke bety at landet som helhet reduserer sin lønnsomhet. Hvordan den totale økonomiske effekten blir på kort og lang sikt vil bla. avhenge av hva provenyet brukes til. Beregningene ovenfor har vist at det dreier seg om milliardbeløp i økte inntekter til Staten dersom man øker avgiftene. Dersom lokalsamfunn rammes hardt, har dermed Staten muligheten til å kompensere i andre sektorer. Alternativ C I denne beregningen er det forutsatt at industrien er pålagt en forbruksavgift på elektrisitet tilsvarende halvparten av det husholdninger og øvrig næringsliv betaler. Økningen i inntekter fra den økte el-avgiften kan benyttes til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften tilsvarende ett prosentpoeng. Dette medfører at den energi- og kapitalintensive delen av industrien får redusert sin lønnsomhet, mens andre og mer arbeidsintensive næringer får bedret sin lønnsomhet. Et viktig poeng fra Grønn skattekommisjon var at provenyet fra økte miljøavgifter kan tilbakeføres til de ulike sektorene for eksempel i form av redusert arbeidsgiveravgift. Grønn skattekommisjon var imidlertid skrevet på en tid da det var arbeidsledighet i Norge. Det er ikke sikkert at det er redusert arbeidsgiveravgift som vil være den beste anvendelsen av provenyet i dagens situasjon. Investering i forskning og er en annen mulighet. En generell høyere kompetanse i befolkningen vil også medføre at det i enda større grad vil være lønnsomt for Norge å satse på kunnskapsnæringer framfor å være råvareprodusenter. Subsidiering av "gårsdagens arbeidsplasser" kan bidra til at ressurser og investeringer ikke går til den typen næring som på sikt gir høyest avkastning. I dag er mange av de fritatte bedriftene blant dem som slipper ut mest CO 2 og bruker mest elektrisitet. Et utvalg av 76 bedrifter står for omtrent 30 prosent av klimagassutslippene og elektrisitetsforbruket i Norge, men sysselsetter i underkant av 20 000 personer (tabell 4.2). Klimagassutslippene per arbeidsplass er med andre ord 800 tonn CO 2 -ekvivalenter i disse bedriftene. Dersom Staten skulle avgiftsbelagt disse utslippene med 50 kroner per tonn CO 2 - ekvivalenter, ville det betydd 40 000 kroner per arbeidsplass. Dersom en så høy avgift ble innført uten noen form for kompensasjon kunne det bety kroken på døra for en rekke bedrifter i utkantstrøk. En måte for Staten å kompensere på, ville være å tilbakeføre hele eller deler av beløpet til industrien i form av en direkte inntektsøkning. Dette kan gi en situasjon der industrien får større frihet til å disponere midlene på områder de selv mener er viktige, samtidig som knappe ressurser og forurensende utslipp ikke blir underpriset. 14

Tabell 4.2 Oversikt over antall sysselsatte, forurensende utslipp, elektrisitetsforbruk m.m blant enkelte industribransjer i Norge. Antall bedrifter Antall sysselsatte klimagasser (Mill t) CO2 ekv. (Mill t) SO2 (1000 t) El forbruk (TWh) Metaller Primæraluminium 7 4900 1,7 3,1 1,9 14,6 Andre ikke-jernholdige 3 1400 0,3 0,8 0,4 1,8 Ferrolegeringer (a) 16 3000 3,7 3,7 9 8,2 Kjemiske råvarer Karbider 4 800 0,4 0,4 3,2 1 petrokjemi (b) 4 1000 0,6 0,6 / 0,9 Gjødsel 2 1300 0,8 2,3 0 1 Oljeraffinering 3 1100 2,1 2,1 2 0,5 Sement 2 300 1,4 1,4 1 0,3 leca (lettlinker) 2 100 0,1 0,1 0,2 0 fiskeoljer og mel 11 400 0,1 0,1 0,4 0,1 Treforedling (utvalg c) 22 4600 0,8 0,8 2,8 4,2 sum utvalgte industribransjer 76 19100 11,9 15,3 21 32,6 pst av total i Norge 0,9 28,7 27,3 69,3 31,5 (d) Kilde: NOU, 2000. Sum utvalgte industribransjer avviker noe fra en summering i tabellen fordi tall for de enkelte bransjene er avrundet. (a) Inkludert én bedrift som produserer titandioksidslagg og spesialråjern. (b) Petrokjemisk industri i Bamble, Telemark. (c) Bedrifter med betydelig CO 2 -utslipp. (d)prosent av netto innenlands sluttforbruk. Det er imidlertid ikke sikkert at en grønn skattereform vil gi uønskede fordelingsvirkninger eller hemme konkurranseevnen. Det finnes studier som viser at økonomiske virkemidler kan ha stor effekt på den tekniske utviklingen og på lang sikt redusere kostnadene knyttet til miljøpolitikken vesentlig. Dersom et grønt skatte- og avgiftsregime øker etterspørselen etter ulike former for miljøteknologi, er det naturlig å anta at det vil påvirke industriutviklingen også i Norge. Et hjemmemarked for miljøteknologi vil kunne bedre norsk industris muligheter internasjonalt, da markedet for miljøteknologi antas å øke. Man har allerede eksempler på at et nasjonalt miljøavgiftssystem har hatt positiv betydning for norske selskaper (NOU, 1996). Skal Norge klare forpliktelsene vi har pålagt oss gjennom Kyotoprotokollen, må effektive virkemidler taes i bruk (Miljøverndepartementet, 2001). En særnorsk klimapolitikk er ikke i seg selv nok til å løse det globale klimaproblemet. Dersom Norge ønsker å være pådriver i den internasjonale klimapolitikken, er det viktig at politikken har en utforming som gjør den synlig i andre land. Inntil vi har et effektivt kvotesystem for klimagasser, vil en innføring av CO 2 -avgifter i de sektorer som i dag har fritak, være et viktig virkemiddel for å oppnå en reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette vil i så fall vise at vi tar klimatrusselen på alvor. 15

5 KILDER Bay, Ingrid: Grønne Skatter i det blå om oppfølgingen av Grønn skattekommisjons anbefalinger fra 1996, Framtiden i våre hender, 2000:7. Berg, P.M: Pers. med. (SSB), 2001. Finansdepartementet: Provenyanslagstabell 2001 [www.odin.dep.no/fin] Finansdepartementet: Provenyanslagstabell 2000 [www.odin.dep.no/fin] Finansdepartementet: Avgiftssatser, 2001, [www.odin.dep.no/fin] Miljøverndepartementet: St.meld.nr.24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Miljøverndepartementet: St.meld.nr.29 (1997-98): Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (Kyotomeldingen) Norges Offentlige Utredninger (NOU): Grønne skatter en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting, Toll- og finansdepartementet, 1996:9. Norges Offentlige Utredninger (NOU): Et kvotesystem for klimagasser Virkemiddel for å møte Norges utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen, Miljøverndepartementet, 2000:1. Organisation for economic co-operation and development (OECD): Improving the environment through reducing subsidies Part 1 summary and policy conclusions, 1998. Rypdal, K.: Pers.med.(SSB) febr.2001 Statens Forurensningstilsyn (SFT): [http://www.mistin.dep.no/tema/klimaluftstoy/klima], oppdatert 31.03.00 Statistisk Sentralbyrå (SSB): Utslipp til luft etter kilde -1999, 2001. [http://www.ssb.no/emner/01/04/10/luft/tabell/t_b_ki.html] 16