Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem

Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Tastra Sykehjem Stavanger, 6. november, 2014 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens, miljøbehandling og Marte Meo 0

Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Tasta Sykehjem Stavanger, 6. november, 2014 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens, miljøbehandling og Marte Meo 1

Invitasjon Gå sammen to og to Kjenn etter Kan du minnes en spesiell situasjon(er) hvor berøring har - hjulpet deg eller - opplevdes magisk (ekstraordinær)? ved at du fikk, gav eller observerte berøring. Kilde: Phylis K. Davis

Mellom fødsel og død er livet Berøring er livsviktig - fra livets begynnelse til livets slutt 3

Hva slags berøring har du erfart som - å være til hjelp? - å ikke være til hjelp

Sansning Vi opplever alle, også personer med demens, omverdenen gjennom sanseapparatet Selv om demensrammede har utviklet kognitiv svikt betyr ikke det at selve sanseapparatet er redusert Syn, hørsel, følelse ved berøring, lukt og smakssans bevares Det er gjerne evnen til å oppsøke (forsyne seg av), tolke og integrere sanseinntrykkene som kan være redusert på grunn av hjerneskaden 5

Sansning Formålet med sansestimulering er å hjelpe hjernen til sortering av sanseinntrykkene Demens arter seg som kjent på ulike vis etter hvor skaden i hjernen sitter og hvilken type demens det dreier seg om Må tilpasse type og mengde stimuli til den enkelte pasient, og så langt det lar seg gjøre tilpasse stimuli fra omgivelsene til den enkelte 6

Vekkende sansestimuleringstiltak Er med på å få hjernen til å bearbeide stimuli relevant brukes for å aktivisere passive og apatiske pasienter I gruppe kan en gjøre aktiviteter som; Ballkasting kasting / "lek" med ballong kasting av erteposer gjøre store bevegelser ved hjelp av fallskjerm Individuelt kan vi gjøre følgende tiltak; frisk luft stimulering av luktesansen med f.eks eukalyptus, eddik, hvitløk, kaffe og lignende lett berøring med f.eks en fjær livlig musikk med forandring av rytme Helse Nordmøre og Romsdal 7

Beroligende sansestimuleringstiltak Hemmer og organiserer strømmen av impulser til hjernen Pasienten føler seg roligere Beroligende tiltak kan være; Hvilestol Gyngestol Varme Teppe å pakke om dem Kuledyne Fast berøring Massasje av ansikt / føtter med krem og lavendelolje Fotbad Rulling med ball på kroppen Børstebehandling Tygging Ensartet rytme Stille musikk med struktur Helse Nordmøre og Romsdal 8

Huden - den taktile sansen Berøringsreseptorene i huden Gir signal om at en blir berørt og hvor vi blir berørt Den taktile sansen er avgjørende for opplevelsen av et avgrenset jeg To taktile systemer: Alarmerende Formidler smerte, temperatur, lett kilende berøring, trykk og hard berøring Utløser også lett emosjonelle reaksjoner Diskriminerende Virker dempende og er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere på den alarmerende sansen Ubalanse gir Taktil Skyhet 9

Taktil Skyhet Handler om berøringsfølsomhet Tilbøyelighet til å reagere negativt eller følelsesladet på berøringssansning Overdrevent følsom for stimuli som andre folk knapt merker Berøringsopplevelser medfører eksplosjoner i nervesystemet og gir negative følelser og adferdsmønstre - Jean Ayres Sanseintegrasjonsteori Kan medføre atferd som rastløshet og uro asosial væremåte kamp og flukt -reaksjoner 10

Taktil Skyhet Kan skyldes flere forhold Tolkningsproblem i forhold til sanseinntrykk man utsettes for Svikt i taktile erfaringer for lite eller ingen berøring Svikt i det retikulære aktiveringssystemet (RAS) som regulerer nervesystemets våkenhetsgrad Negative taktile erfaringer (overgrep fys./psyk.) Effekter av infeksjoner, hjerneskader, medisinering Fast berøring kan bidra til å bedre den hemmende aktiviteten i nervesystemet og dermed bedre den naturlige reguleringen mellom beskyttende (alarmerende) og diskriminerende respons på inntrykk 11

Livssyklus og variasjoner i berøringskontakt Selvberøring I kontakt med omverdenen Egen stimulans Funksjonell Ekspressiv Bevisst stimulering 12

Ulike berøringsmetoder Hudberøring Spedbarnsmassasje Taktil Stimulering / Taktil Massasje Individualisert Berøring Aromaterapi Antroposofisk innsmøring Effleurage - en del av klassisk massasje Systemberøringsmetoder Terapeutisk berøring Akupressur Soneterapi/refleksologi Prosess- og bevissthetsorienterte berøringsmetoder Haptonomi Rosenmetoden Fivrel Lene Ertner 13

Dine hender kan formidle velvære, trygghet og kjærlighet 14

Øvelse ryggberøring Samlende massasje To og to sammen Hvordan gi samlende massasje ved angst og uro: Når du gir massasjen, er det vesentlig at du selv er rolig, og konsentrerer deg om å gi en god opplevelse samt formidle ro. Personen bør om mulig tilstrebe å være konsentrert om å legge merke til eller ta imot i stillhet. Men personen må sette grenser og si fra hvis noe er ubehagelig. Personen er sittende. Legg en hånd på utsiden av hver overarm, press hendene mot hverandre med et fast og rolig trykk. Beveg hendene oppover mot skulder og nedover mot albuer. Dette virker samlende og tydeliggjør kroppsgrensene. Stå bak personen og legg hendene dine på skuldrene, inn mot nakken. Gi et jevnt trykk i retning ned og inn mot ryggsøylen. Gjenta dette i rolig rytme. Med lillefungersiden av hendene, gi lette slag som vårregn mot skuldrene, fra nakke og utover. Mest på det tykkeste av muskelen. Finn din egen rytme. La hendene hvile rolig på personens skuldre som en stille samlende avslutning. Personen sitter foroverbøyd og hviler pannen på hendene, underarmene hviler på et høyt bord eller en stolrygg. Gi strykninger over hele ryggtavlen og bruk hele håndflaten med rolig, tydelig og jevnt trykk. Gjør lette bankebevegelser med begge hender over hele ryggen. Form hendene som skåler eller eventuelt med en lett knyttet hånd. Snu rundt og gi til den du fikk fra, og ta imot fra den du gav til! (GERIA-nytt, 2005 )

Huden vårt største organ og sanseorgan Tilblivelse Huden som organ Beskyttelsessystem Signalsystem Huden som sanseorgan den taktile sansen, følesansen Alarmerende system Diskriminerende system Huden og reflekser Sanseintegrasjon Sanseintegrasjonsforstyrrelser og taktil skyhet

Mulige fysiologiske virkningsmekanismer Hormoner Portkontrollteorien kortisol Autonome nervesystemet De limbiske strukturene Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 17

Smerte og lindring Søvn- problemer Total pain Muskel- spenning Smerte Uro, angst Smerte Den mest undervurderte form for smertelindring er fotmassasje. - Stein Husebø, overlege Bergen Røde Kors Sykehjem/Verdighetsenteret. 04.05.2010 18 Inger Fossli, Kreftforeningen

Fysiologiske reaksjoner Forskning viser at mottakeren kan: Få lavere puls og blodtrykk Få senket blodsukkernivå Oppleve at musklene slapper av, lindring av smerte og søvnproblem Oppleve at blodsirkulasjonen øker, økt kroppsoppfatning og roligere åndedrett Oppleve redusert ubehag Være gunstig ved forstoppelse Annet: Føle seg varmere (økt sirkulasjon), smertelindring eller påminnelse om tidligere smerte Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 19

Behovspyramiden, Maslow, ift demensutvikling Behov 6 5 4 3 2 Kunnskap for kunnskapens egen skyld Selvrealisering Annerkjennelse og respekt Kjærlighet og nærhet Trygghet og sikkerhet Demensutvikling 1 Fysiologiske behov Tid Maslows behovspyramide ift demensutvikling. Bearbeidet ved Else Melin, Melin E. & Olsen, R.B. (1999) Handbok i demens. Stockholm: Kommentus Förlag.)

Psykologiske behov hos demensrammede Beskjeftigelse Tilknytning Inklusjon Kjærligh et Trøst Identitet (Tom Kitwood) 21

Psykologiske reaksjoner Opplevelser som er beskrevet i forskning: Følelsen av nærhet, lindring av lidelse Bekreftelser Å få være utvalgt og spesiell Å kjenne seg sterk Lindring av angst og uro At behandlingen kan vekke så vel glede som triste minner Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 22

Å møte den andre handler om tillitskapende tiltak å skape en relasjon! Det må være en balanse mellom nærhet og distanse Berøring må skje med Lydhørhet Respekt Omtanke Varsomhet Målet er over tid å skape økt tillit og trygghet 23

Personsentrert omsorg Agnes, 78 år Miljø- og trivselstiltak: Berøring kan styrke orienterings- og gjenkallingsevnen samt følelsen av tilhørighet, trygghet og lysten til å ta initiativ. 24

Kliniske erfaringer tyder på at taktil berøring kan anvendes for å gi oppmerksomhet fremme kommunikasjon og nærhet samt lede til fred og ro Nettopp derfor, vil bevisst stimulering ved berøring være betydningsfullt i demensomsorgen Kilde: Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp 162-170 Fivrel Lene Ertner 25

Berøring en redningsbøye for demensrammede? Viktige mekanismer ved berøring som kan være positive for demensrammede Fysiske Leder til avslapning og ro Bidrar til smertelindring Styrker opplevelsen av nærhet og fremmer tilknytning Aktiverer minner Øker følelsen av velbehag, velværet Styrker kroppsgrensen (viktig for selvbildet) Non-verbal: Gir mulighet for kontakt når språket svikter Møter essensielle psykologiske behov, fremmer personsentrert omsorg Eks. mange former for angst: prestasjonsangst, hjemlengsel, angst for å bli forlatt 26

Taktil berøring som miljøbehandling - et fagutviklingsprosjekt Fivrel Lene Ertner 27

Døgnrytmeregistrering - før oppstart

Døgnrytmeregistrering - etter fullført innsats

Kan Individualisert Berøring fremme episoder av psykisk klarhet (EPK)? Teori om EPK antyder at følgende kan fremme EPK: En relasjon der pleieren er positiv til samværet og kan gi pasienten full individuell oppmerksomhet en opplevelse preget av nærhet, åpenhet, lydhørhet og kravløshet ikke har noen forhåndsdefinert agenda for samværet Sanselig nærvær - vanskelig å få til i praksis.??? Individualisert Berøring gir mulighet til bevisst sanselig nærvær! En-til-en samvær med fysisk nærhet, kan gi nødvendig intensitet i relasjon Berøring frisetter oksytosin som er involvert i tilknytning og fremmer vår opplevelse av nærhet og samhørighet - inngir tillit Kravløshet i relasjonen Agenda Kilde: Lene Ertner, eksamen i Tverrfaglig videreutdanning i miljøbehandlingsmetoder for demensrammede, 02.03.12 Kilde: Bundgaard, Birgit (2012). Kan bevidst planlægning af sanseligt nærvær understøtte den palliative omsorg i ældreplejen? 30 Omsorg, 3, s 45-49.

Taktil berøring som del av pleie og omsorg for personer med demens som utviser aggressivitet eller uro Konklusjon: Taktil berøring kan være en verdifull måte å få til en varmere relasjon med pasienten gjennom å: kommunisere ikke-verbalt gi tilbakemelding bekrefte, konsolidere eller gi en følelse av å være verdifull og ivaretatt Konsekvens for klinisk praksis: Metoden må utføres med respekt og varsomhet, og med høy etisk bevissthet i relasjonen, ellers kan man risikere at metoden bare brukes som en teknikk i stedet for som en del av innsatsen for å få til en optimalt god og varm omsorg Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp 162-170 31

Berøring kan formidle velbehag, godhet og kjærlighet Stimulerer nervene for kjærtegn Kilde. Ny forskning ved Sahlgrenska Akademin, Sverige: Coding of pleasant touch by unmyelinated afferents in humans (Line S. Löken, Johan Wesseberg, India Morrison, Francis McGlone og Håkan Olausson). Publisert i Nature Neuroscience, Volume 12, numbers 5, May 2009 32

Øvelse hendene på skuldrene To og to sammen Legg hendene på skuldrene til personen foran deg. Hold hendene 1-2 cm over skuldrene, legg dem så på Ta bort trettheten i skuldrene til personen foran deg. Med varme og vennlige hender Behold hendene på skuldrene Slapp nå av i hendene og la dem falle til ro. Så, svært sakte, tar du hendene bort, hold 1-2 cm over skuldrene før du slipper taket Du kan faktisk ikke si nøyaktig når personen bak deg sluttet kan du? Kan du kjenne varmen fortsette og fortsette? inspirert av Sidney B. Simon/Ewa Westman. Snu rundt og gjør det samme til den personen som gav til deg og motta fra den personen du gav til!

Med håndlag for berøring Varme og myke hender Kompetente hender Nærvær Hands-on Mindfullness = heartfullness?!

. Kjernen i relasjonen ved berøring er nærvær Kilde: Henricson, M., Berglund, A-L., Määttä, S., Segesten, K. A transition from nurse to touch therapist A study of preparation before giving tactile touch in an intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing (2006) 22, 239-245.

Personlige forberedelser Finne indre balanse ha litt tid for seg selv, ha mulighet til å reflektere, komme i kontakt med egne følelser og forberede seg på møtet med personen anledning til å trekke seg litt tilbake, kunne ta en pause og hvile litt Uforbeholden respekt for pasientens integritet lydhøre overfor pasientene, deres signaler og behov kontinuerlig justering av balansen i forholdet mellom nærhet og distanse respektere mottakerens personlige sone En relasjon til pasienten karakterisert ved gjensidig tillit etablere tillit helt fra første kontakt bidra til trygghet. I praksis: Valg av ord i forhold til å informer, bruk av kroppsspråk Etter hvert også kvaliteten på håndlaget Et støttende miljø der forstyrrelser og avbrytelser begrenses Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB.

Taktil berøring pasienters opplevelse en studie A time of existential respite et eksistensielt pusterom Berøringsinnsatsen beskrives som et kjærkomment vendepunkt som på et vis opphever eller overskrider ulike forhold som opplevelse av sykdom, smerte, angst, tid, tap av kontroll, isolasjon og meningsløshet. Opplevelsen beskrives som: 1. Omsorgsfull oppmerksomhet 2. En fornemmelse av fullstendig ro Basert på kroppslig velbehag og mental avkobling Gav en absolutt pause fra sykdommen (Seiger Cronfalk Berit, Peter Strang, Britt-Marie Ternestedt og Maria Friedrichsen. The existential experiences of receiving soft tissue massage in palliative home care an intervention. Support Care Cancer (2009a) 17:1203-1211.) Fivrel Lene Ertner 37

Taktil berøring pårørendes opplevelse en studie Et bidrag til deres psykologiske, fysiske og eksistensielle behov Indre kraft Fysisk styrke Eksistensielt velbehag i den daglige tilværelsen En mulighet til å legge bort bekymringer og bare oppleve å være (Seiger Cronfalk, Berit, Peter Strang, Britt-Marie Ternestedt. Inner power, physical strength and existential well-being in daily life: relatives experiences of receiving soft tissue massage in palliative home care. Journal of Clinical Nursing, 18 (2009b), 2225-2233.) Fivrel Lene Ertner 38

Personalets opplevelse av å gi taktil berøring Studien: Personalet fikk opplæring. Taktil massasje gitt for å gi pasientene ro og avslapning, komplementær smertelindring, en måte å skape kontakt på og et bidrag for å underlette innsovning. Personalets opplevelse En måte å være med pasienten En hjelp til å våge å stoppe opp og møte vanskelige spørsmål Gi fysisk kontakt på en annen måte enn ved personlig pleie Hindringer for å utøve metoden Mangel på tid (Alexandersson M, Dehlén C, Johansson I, Petersson I og Langhus-Eklöf A. Taktil massage som komplement i omvårdnadsarbetet i palliativ vård. Vård i Norden 1/2003. Publ. No. 67 Vol. 23 No. 1 PP 27-30.) Fivrel Lene Ertner 39

Cicely Saunders sagt om tid Doctor, time isn t a question of length, it s a question of depth, isn t it? Fivrel Lene Ertner - 40

Berøring som miljøbehandling Fivrel Lene Ertner 41

Berøring som miljøbehandling Personsentrert omsorg Et møte å være sammen Når ordene blir besværlige, blir kroppens sansning og erfaring den viktigste forbindelsen til omverdenen. (Furesund et al, 2007, s. 21) 42

Tiltak på ulike plan med ulik intensjon Trivsels Tiltak Disse tiltakene er ikke rettet mot en spesifikk atferd, situasjon eller følelse. Erstatter ikke miljøbehandling ( legemiddelhåndtering ), men er likevel personsentrert og rettet mot de aktiviteter og interesser den enkelte pasient har/har hatt gjennom livet. Miljøbehandling Erstatter legemiddelbehandling, har et klart mål mot en spesifikk situasjon, atferd, følelse etc. Kan sammenlignes med individuell sårbehandling eller insulinbehandling Resultat av utprøving: Velværeskjemaet Kilde: Kirsti V. Solheim/Geria/Undervisning høsten 2010/Å leve med demens i hverdagen 43

Individualisert Berøring en strukturert metode = Miljøbehandling 1. Preferansekartlegging Ønske om/behov for berøring, fysisk kontakt og nærhet? Livshistorie Personlighet Sykdom/tilstand Taktil skyhet (ømskinnethet)? 2. Utøve metoden 3. Evaluere ved hjelp av velværeskjema Gjennomfører tiltak fire ganger, oppsummerer til tiltaksplan? Velværeskjema kan lastes ned på www.geria.no Kilde: Geriatrisk ressurssenter, Oslo kommune 44

Faktorer for å lykkes med berøring som miljøbehandling Individualisering Frivillighet også for den som skal gi, må ønske å gi! En strukturert metode etablere gode ritualer! NB! Metoden må ikke bli tillagt vekt på bekostning av virkelig mellommenneskelige nærhet og personorientert tilstedeværelse (Jakobsen, 2007) Dokumentasjon og evaluering Forankring og ledelse Refleksjon Fivrel Lene Ertner 45

Vær varsom Ikke alle er fortrolige med berøring Ved alvorlige psykiatriske lidelser skal man være forsiktig med å løsne på muskulære spenninger Berøring kan aktivere vår kroppslige hukommelse Kilde: Amundsen, Ingvild Vernum og Britt Carlsen. Uro i palliativ fase fysioterapeutens tilnærming. Omsorg 2/2012, s 31-34. Ved sykdom kan vår opplevelse av berøring være annerledes enn når vi er friske Taktil skyhet (ømskinnethet) og taktile defensive reaksjoner

Forhåndsregler, 1 Viktig å tenke igjennom før man behandler en pasient som ikke har det bra Er det passende nå, eller kan jeg forstyrre? Vet jeg at pasienten er glad i massasje? Har jeg massert pasienten tidligere? Finnes det dokumentasjon på at pasienten har fått massasje tidligere, eller har erfaring med massasje? Kilde: Henricson M., Billhult A. (2010). Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

Forhåndsregler, 2 Viktig at pasienten er utredet og undersøkt før tiltak Utvise stor grad av varsomhet ved psykotiske symptomer som forstyrret virkelighetsoppfatning, hallusinasjoner, vrangforestillinger, vaneforestillinger eller jegforstyrrelser Personer som utøver selvskading kan ha godt av berøringen for å kjenne mer fred og ro Kilde: Billhult A.og Eva Axelssons (2010). I: Henrickson og Billhult: Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

Forhåndsregler, 3 Begynne der pasienten er tilgjengelig Ofte på friske kroppsdeler, avvente eller avstå fra vonde steder Avpasse tiden, avslutte i tide, lydhør tilnærming Invitere pårørende til å være tilstede

Tips til pårørende Bevisst bruke berøringskontakt sammen med verbal kontakt Tenke på å gi personen mulighet for positiv berøringskontakt Ta med hunden på besøk La barnebarna sitte på fanget Stelle i stand til et fotbad, hjelpe til med karbad? La personen få gå til frisøren Tips som bidrar til å holde varmen og styrke kroppsoppfatningen Lune klær Gjerne ullklær kanskje noe det beste du kan gjør er å ta ansvar for å vaske ulltøyet Et tjukt og godt ullpledd Et saueskinn

Påfyll av berøring inspirasjon til å forsyne seg! Et varmt bad Et varmt og næringsfullt måltid En tur i naturen En god konsert Stryke og klappe hunden, katten! Hengivne og kjærlige hender En god samtale Varme, enten i huset eller ved å kle seg godt Ved hvilestund legg deg på et skinn, velg et lunt teppe Oppsøk spa eller kroppsterapeut som kan behandle deg Ta et fotbad og smør inn føttene med langsomme bevegelser et ritual for en god natt Fivrel Lene Ertner 51

Berøring gir grobunn for Forglemmegei Fivrel Lene Ertner Oxytocin är fysiologins förgätmigej som låter orden glöm mig inte vibrera i nervbanorna. Taktil Stimulering - Kerstin Uvnäs Moberg, Professor i fysiologi - omsorgspedagogisk innsats

Berøring er kontakt og bekrefter livet Av og til er det ingen ting som kan erstatte kontakten med en hånd. Da føler man seg virkelig møtt. - Marie de Hennezel, 53

Vil du lære mer? God lesning! 54

Kontaktinformasjon Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Marte Meo-veileder Tlf. 92 84 55 60 lene.ertner@fivrel.no Besøksadresse Oslo, etter avtale: Røa Senter, 2. etg. Vækerøvn. 205/207 Org. Nr. 982.946.832 Privat praksis Kurs/foredrag Undervisning Veiledning Fivrel Lene Ertner