NANOMAT nanoteknologi og nye materialer

Like dokumenter
Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Ditt navn og hvem du representerer Knut Harg Programstyret NANOMAT

Retningslinjer for store programmer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer nanovitenskap og integrasjon

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Store programmer som virkemiddel

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Kommu nikasjo nsplan

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

Forskningsrådet og EU -

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Relevante virkemidler for FoU

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskningsstrategi

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Veien videre

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

SFF-forum 5. september 2005

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Hvorfor søke eksterne midler?

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Materialforskning i Forskningsrådet og i Petromaks muligheter og prioriteringer

Handlingsplan for

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Utviklingsprosjekter med forskningsstøtte Finansieringsmuligheter for offentlig sektor

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Brukerstyrt Innovasjonsarena

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Næringslivets muligheter i Forskningsrådet

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Betongsamling Mo i Rana 8. juni SkatteFUNN. Det lønner seg å tenke nytt

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Transkript:

Divisjon for store satsinger NANOMAT nanoteknologi og nye materialer nanovitenskap og integrasjon Handlingsplan 2007-2008 Godkjent av Divisjonsstyret desember 2006

1. Sammendrag Visjon Norge skal være en ledende forskningsnasjon på utvalgte områder innen nanovitenskap, nanoteknologi og nye materialer. NANOMAT skal legge grunnlaget for et nytt kunnskapsbasert og forskningsintensivt næringsliv, og gi en bærekraftig fornyelse av etablert norsk industri. Kompetanseoppbygging og infrastrukturtiltak har vært prioritert i NANOMATs første programperiode 2002 2006. 81 % av bevilgningene er gått til forskerdrevne prosjekter og 19 % til innovasjonsdrevne prosjekter. Det er i samsvar med vilkårene for finansieringen av NANOMAT. En 50/50-fordeling i 2010 mellom forskerdrevne og innovasjonsdrevne prosjekter krever en ytterligere økning i bevilgningene fra Fondsmidlene og fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Ny programplan for NANOMAT er laget for perioden 2007 2016. I denne handlingsplanen pekes det på hva NANOMAT i perioden 2007 2008 vil satse på: Tematiske områder (prioritert rekkefølge): Energi og miljø, IKT inklusive mikrosystemer. Hvis nok midler er tilgjengelige i programmet, vil et mindre antall prosjekter innenfor helse og bioteknologi, samt hav og mat, kunne settes i gang. Kompetanseområder og verktøyplattformer (prioritert rekkefølge): Nye, funksjonelle og nanostrukturerte materialer; bionanovitenskap og bionanoteknologi; etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter inklusive helse, miljø, sikkerhet og risiko; infrastruktur og koordinering av verktøyplattformer med avansert vitenskapelig utstyr innen nanovitenskap og nanoteknologi (nanovt). I dag er det en kunnskapskløft mellom resultater oppnådd i laboratorieskala og bruk av nanovt i industrielle produkter. For å bygge bro kreves forskning på tilhørende prosesser, modellering og metoder samt etablering av anvendelsessentre og engineering. NANOMAT bør i 2008 kunne finansiere minst ett anvendelsessenter, gjerne i samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet. Internasjonalt samarbeid skal i løpet av 2007 2008 styrkes, slik at minst åtte samarbeidsprosjekter med utenlandsk deltakelse og finansiering får støtte gjennom NANOMAT. Prioriterte landområder er EU, Nord-Amerika, Japan, og i løpet av 2008 også Kina. For å kunne gjennomføre planer og foreslåtte tiltak i denne programplanen, kreves langsiktighet og større bevilgninger til NANOMAT. Det er derfor viktig å øke de årlige budsjettene til NANOMAT i perioden 2007 2008. NANOMATs årlige budsjett bør i 2008 være minst 110 millioner kroner. NANOMAT vil i perioden 2007 2008 videreføre en målrettet kommunikasjon med følgende mål: 1. Å øke NANOMATs budsjett fra 68 millioner kroner i 2007 til 110 millioner kroner i 2008 2. Å involvere norsk næringsliv sterkere i forskning på nanoteknologi og nye materialer 3. Å bidra til å legge til rette for økt samarbeid internt i nasjonale konsortier 4. Å øke kunnskapen om forskning og innovasjon på disse feltene hos allmennheten, med særlig fokus på barn

2. Visjon og mål Visjon Norge skal være en ledende forskningsnasjon på utvalgte områder innen nanovitenskap, nanoteknologi og nye materialer. NANOMAT skal legge grunnlaget for et nytt kunnskapsbasert og forskningsintensivt næringsliv, og gi en bærekraftig fornyelse av etablert norsk industri. Målsetting Kunnskapsutvikling: Langsiktig forskning og teknologiutvikling Forskning og teknologiutvikling med stort potensial for kunnskaps- og næringsvekst o kjennetegnes ofte av høy risiko for å mislykkes Stimulere og bidra til industriell innovasjon og vekst i: Dagens industri Nye selskaper De store industrilandene anser det å beherske nanoteknologi som avgjørende for sin økonomiske og teknologiske konkurranseevne i det 21. århundre 1. I NANOMAT er de utvalgte områder innenfor nanovt og nye materialer sammenfallende med prioriteringene i den norske «Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi» 2. Strategien følger opp føringene fra Forskningsmeldingen, Soria Moria-erklæringen 3, foresight-studien om materialer 4, og gjelder hele NANOMATs virkeområde: Tematiske satsingsområder (i prioritert rekkefølge, med uprioriterte delområder): 1. Energi og miljø o gasskonvertering, CO 2 -fangst, petroleumsutvinning, solceller, hydrogenteknologi, batterier og energihøstere, energieffektivisering, biodrivstoff 2. IKT, inklusive mikrosystemer: o Nanomaterialer og nanokomponenter for elektronikk, datalagring, optikk, sensorer, aktuatorer og radiofrekvenskomponenter; integrasjon av nanomaterialer i sensorer og aktuatorer; nanostrukturering; nanofluidikk Hvis tilgjengelige midler i 2008: 3. Helse og bioteknologi: o Biokompatible materialer, sensorer og diagnostikk, medisinering 4. Hav og mat: o Sporing av mat, smart emballasje, matovervåking, overflatebehandling som skal hindre alge- og bakterievekst Prioriteringen av de tematiske områdene med tilhørende delområder er basert på nasjonale fortrinn innenfor ressurser, industri eller kompetanse. 1 Teknologisk fremsyn om dansk nanovidenskab og nanoteknologi, Ministeriet for Videnskap, Teknologi og Udvikling, desember 2004. 2 Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi. Overlevert fra arbeidsgruppe til Forskningsrådet 11.08.06 3 Politisk plattform for en flertallsregjering, utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremforhandlet på Soria Moria 26.9-13.10.05. 4 «Avanserte materialer Norge 2020 Vår utfordrende nano- og materialfremtid», Forskningsrådet 2005.

Kompetanseområder (prioritert rekkefølge): Nye, funksjonelle og nanostrukturerte materialer Bionanovitenskap og bionanoteknologi Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter inklusive helse, miljø, sikkerhet, risiko Verktøyplattformer i 2008, om en budsjettramme på 110 millioner kroner oppnås: Relevant, konkurransedyktig og tilgjengelig verktøy for nanovt og nye materialer knyttet til de tematiske områdene og kompetanseområdene for: o Syntese, manipulering og fabrikasjon o Karakterisering o Teori og modellering Kompetanseområder og verktøyplattformer må bygges opp for å ivareta satsingen på de prioriterte tematiske områdene. Prosjekter innstilles til bevilgning basert på: Høy faglig kvalitet Riktige mål i forhold til strategisk målsetting I dag samarbeider NANOMAT med FUGE på prosjekter innen bionanovt, samt med FORNY innen kommersialisering av forskningsresultater. Stor økning i samarbeidet mellom NANOMAT og øvrig virksomhet i Forskningsrådet kan finne sted først når reell budsjettvekst oppnås. Målgrupper og prosjekttyper Målgrupper for et stort NANOMAT-program innenfor nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og integrasjon av ny teknologi i produkter og prosesser er: Universiteter, høgskoler og institutter Etablert næringsliv og nystartede bedrifter NANOMAT skal finansiere alle typer prosjekter fra forskerprosjekter via kompetanseprosjekter med brukermedvirkning til brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Programmet skal også satse på å rekruttere og bygge opp yngre forskere. Doktorgradsutdanning vil finne sted i samråd med aktuelle universiteter og institutter. Områder som spesielt trenger rekruttering vil bli identifisert. Verktøyplattformer kan bygges opp når nok midler gjøres tilgjengelig. Finansieringen fra NANOMAT av avansert vitenskapelig utstyr i slike plattformer kan gjøres i samarbeid med Forskningsrådets finansiering av avansert vitenskapelig utstyr i Vitenskapsdivisjonen. En slik samfinansiering ble gjennomført i 2004 (Nytt pulver-nøytron-diffraktometer PUS 2 på IFE). Samtidig skal innovasjon, kommersialisering og verdiskaping stimuleres. Innføringen av storprosjekter fra og med 2007 vil bidra til å redusere spennet fra grunnforskning til innovasjon. Etablering av anvendelsessentre vil være et viktig verktøy for å redusere dette spennet. Fondsmidler utgjorde høsten 2006 bare 5 % av bevilgningene til innovasjonsdrevne prosjekter i NANOMAT. I tillegg til støtten fra Forskningsrådet, har industrien per september 2006 forpliktet seg med 86 millioner kroner i penger og egeninnsats i forskning knyttet til de innovasjonsdrevne prosjektene. Hver krone fra Forskningsrådet har utløst kroner 1,40 i forskningsbidrag fra industrien for de innovasjonsdrevne prosjektene. Et mål er å øke det industrielle bidraget til innovasjonsdrevne prosjekter til over kroner 1,80 per krone fra Forskningsrådet i løpet av 2007-2008.

3. Budsjett Ut fra programplanen for NANOMAT 2007 2016 ønskes følgende budsjettutvikling for NANOMAT: Tabell 1. Nødvendig budsjettutvikling for NANOMAT for å videreutvikle NANOMAT iht. nanovt-strategien (millioner kroner) Vekstforslag Reelt Planer 2006 a 2007 b 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 KD 33 33 33 42 42 45 50 50 55 50 50 FONDET 15 20 45 70 90 112 115 120 120 125 125 NHD 13 15 29 28 48 68 70 70 70 75 75 Totalt 61 68 107 140 180 225 235 240 245 250 250 a Korrigert for lånet fra Fondsmidler til gaveforsterkningsordningen i 2006-tallene. Tilbakebetalingen er lagt inn i denne tabellen f.o.m. 2009 b Foreløpig budsjett for 2007 For å estimere fremtidige frie midler i NANOMAT benyttes nullvekstbudsjettet for 2007 som utgangspunkt. Tabell 2. Budsjettutvikling for NANOMAT med frie midler angitt (millioner kroner) Reelt Planer 2007 2008 2009 2010 2011 Budsjett 68 68 73 73 73 Budsjettavsetninger 17 0 0 0 0 Bevilgninger og tilsagn 68 30 12 1 0 «Frie» midler 17 37 61 72 73 «Frie» midler akkumulert 17 54 115 187 260 Fordelingen mellom aktiviteter i 2007 2008:

Tabell 3. Gjennomsnittlige bevilgninger og tilsagn gitt fra og med 2003 til og med 2006 (for 2002 2008) Mill. kr % Tematiske områder Energi og miljø 15 26 IKT inkl. mikrosystemer 15 24 Helse og bioteknologi 1 2 Hav og mat 1 2 Sum tematisk 32 54 Kompetanseområder Nye, funksjonelle og nanostrukturerte materialer 11 18 Fundamentale fysiske og kjemiske fenomener og prosesser på nm-nivå 7 11 Grenseflate- og overflatevitenskap og katalyse 1 2 Bionanovitenskap og bionanoteknologi 1 2 Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter, HMS og risiko 1 2 Sum kompetanse 21 35 Verktøy og infrastruktur Utstyr 4 7 Infrastruktur (koordineringstiltak) 2 4 Sum verktøy og infrastruktur 7 11 Totalt 60 100 Tabell 3. Estimat av bevilgninger og tilsagn fra 2007 2008 (for 2007 2011) Mill. kr. Tematiske områder Energi og miljø 40 60 IKT inkl. mikrosystemer 10 15 Helse og bioteknologi 0 10 Hav og mat 0 10 Sum tematisk 50 95 Kompetanseområder Nye, funksjonelle og nanostrukturerte materialer 50 70 Fundamentale fysiske og kjemiske fenomener og prosesser på nm-nivå 0-10 Grenseflate- og overflatevitenskap og katalyse 0-10 Bionanovitenskap og bionanoteknologi 20 30 Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter, HMS og risiko 2 5 Sum kompetanse 70 120 Verktøy og infrastruktur ( budsjettvekst fra 2008 avgjør nivå) Utstyr Infrastruktur (koordineringstiltak) Sum verktøy og infrastruktur 0 10 Integrasjon 0 10 Totalt 120 200

4. Fremdrift og resultatmål Gjeldende hovedutfordringer: Å øke NANOMATs budsjett fra 68 millioner kroner i 2007 til 110 millioner kroner i 2008. Å involvere norsk næringsliv sterkere i forskning på nanoteknologi og nye materialer. Å bidra til å legge til rette for økt samarbeid internt i nasjonale konsortier. Å øke kunnskapen om forskning og innovasjon på disse feltene hos allmennheten, med særlig fokus på barn. Å bidra til å rekruttere og bygge opp yngre forskere innen nanovt. Å implementere den nye programplanen i NANOMAT, gjeldende for 2007 2016. Behandle og fatte vedtak om prosjektsøknader innkommet i november 2006. Å bygge verktøyplattformer og infrastruktur fra 2008. Dette forutsetter at ressursene økes. Å sikre en fortsatt økning i deltakelsen fra næringslivet i NANOMAT-finansierte prosjekter og øke næringslivets finansiering av disse. NANOMAT må finansiere flere brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) og forprosjekter. I dag utgjør disse totalt 20 % av NANOMATs bevilgninger. Å øke finansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter med EU, spesielt gjennom MATERA, prosjektsamarbeid med NSF i USA og andre land som f.eks. Japan. Strategi Kunnskapskløften mellom resultater oppnådd i labskala og bruk i det endelige produktet, krever forskning på tilhørende prosesser og metoder. Storprosjekter er et viktig verktøy i NANOMAT for å redusere denne kunnskapskløften. Økt innovasjon kan skje i samarbeid med andre programmer som BIA, FORNY og relevante Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon. Resultatmål Forskningsrådets rapporteringssystem gir en årlig oppdatering av resultatene fra prosjektene finansiert av NANOMAT. For perioden 2007 2008 har NANOMAT følgende resultatmål:

Tabell 3 Resultatmål for NANOMAT 2007 2008 Resultatmål (Suksesskriterier) Resultatindikatorer Antall per år 2007 2008 Høy vitenskapelig kvalitet Frembringe FoU-resultater og teknologiplattformer Utvikle fagmiljøer som er internasjonalt synlige og ledende innen sitt område Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter m/referee Publikasjoner i andre vitenskapelige og faglige tidsskrifter, publikasjoner på internasjonale konferanser m/referee Internasjonale priser og andre utmerkelser 60 90 1 3 Styrke forskerrekruttering Utvikling av personell med høy kompetanse innen programmets faglige temaområde Koblinger på tvers av og forskningstyper, fag og sektorer Utløse potensialet i et styrket samspill mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon Fremme tverrfaglighet Nasjonal ledelse og koordinering av forskningen innen programmets tema Antall avlagte doktorgrader finansiert av programmet Antall doktorgradsstipendiater finansiert av programmet Antall postdoktorer finansiert av programmet Andel av tverrfaglige prosjekter der forskere fra ulike disipliner deltar Eksempler på prosjektaktivitet der grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonsaktiviteter er samspilte Innhold i prosjektporteføljen om etikk, miljø, samfunnsmessige problemstillinger, HMS og risiko 5 10 12 12 5 8 Storprosjekter innføres fra november 2006 som et nytt virkemiddel i NANOMAT for å styrke samspill mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon 2 4 % av samlede bevilgninger og tilsagn bør gå til denne type prosjekter

Resultatmål (Suksesskriterier) Bidra til innovasjon Bygge opp fagmiljøer med kompetanse som er relevant for næringslivet Kommersialisering av resultater Utløse potensialet som ligger i et samspill mellom grunnforskning og innovasjon, oppnå synergi og få til et samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet innen innovasjon. Resultatindikatorer Antall per år 2007 2008 Nye bedrifter etablert på 1 2 grunnlag av forskningsresultater fra programmet Antall 3 10 patenter/patentsøknader Inngåtte lisenskontrakter 1 3 Nye og /eller forbedrede 1 3 produkter Nye og /eller forbedrede 1 3 prosesser Nye og /eller forbedrede 1 3 tjenester Antall nye bedrifter som 15 deltar aktivt i prosjektene Samarbeid med Innovasjon Minst ett prosjekt Norge (følger opp forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet med å støtte innovasjonsaktiviteter) Bidra til ny innsikt av samfunnsmessig betydning Bidrag til kunnskapsutvikling for politikkutforming Bidra til å løse samfunnsmessige problemer Eksempler på at programmet har betydd noe for offentlig forvaltning når det gjelder å møte samfunns- og miljøutfordringer Programmet har i 2004 2005 initierte rapporten «Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn. Nasjonale forsknings- og kompetansebehov». NANOMAT vil bidra til at dette arbeidet tas videre i Forskningsrådet og i den offentlige debatt

Resultatmål (Suksesskriterier) Resultatindikatorer Antall per år 2007 2008 Styrke internasjonalt samarbeid Være et brohode for et utvidet samspill med ledende internasjonale fagmiljøer innen feltet Aktivt samarbeide med de beste fagmiljøene internasjonalt innen feltet Ca. 25 % av prosjektene har internasjonalt samarbeid Prosent av prosjektene som samarbeider med internasjonale forskningsmiljøer i EU, USA, Canada, Japan, Brasil og andre land Forskningsrådet prioriterer Antall vitenskapelige publikasjoner i samarbeid med utenlandske forskere 30 25 Volum av finansiering fra NANOMAT til internasjonalt samarbeid i prosjekter Ca. 30 millioner kroner Antall stipendiater/forskere på lengre forskningsopphold i utenlandske forskningsmiljøer 8 Antall utenlandske gjesteforskere, postdoktorer og doktorgradsstipendiater knyttet til prosjekter Mer enn 20 Andre former for internasjonalt samspill som medlemskap i internasjonale fagkomiteer og organisert samarbeid med ledende internasjonale fagmiljøer Minst to av prosjektlederne i NANOMAT skal lede internasjonale faggrupper innen samme tema

Resultatmål (Suksesskriterier) Resultatindikatorer Antall per år 2007 2008 Vektlegge kommunikasjon med programmets målgrupper Relevant og aktuell informasjon Effektiv formidling av resultater Informasjons- og formidlingstiltak rettet mot relevante målgrupper inklusive finansierende departementer Ha en nær kontakt med våre kunder og relevante departementer Gjennomføre til sammen fem formidlingstiltak i samarbeid med Norsk Industri, Polyteknisk forening eller Vitenskapsakademiet (i forbindelse med Kavli-prisen innen nanovitenskap) Resultater tatt i bruk Synlighet Oppslag i medier og bidrag til offentlig debatt Fornøyde brukere I forbindelse med evalueringen av NANOMAT i 2007 gjennomføre en brukerundersøkelse Profilering på programsider Gjennomførte formidlingstiltak åpne seminarer og workshops foredrag på faglige møter møter med finansiører og brukere bøker, rapporter, audiovisuelle produkter undervisningsmateriell Synlig anvending i næringsliv og forvaltning Allmennrettede tiltak, spesielt rettet mot barn og unge for å øke interessen for nanovitenskap og nanoteknologi (nanovt) Tiltak rettet mot realfagene for å sikre en langsiktig rekruttering til fagområdene Nyheter, intervjuer, kronikker, debattinnlegg Ha oppdaterte programsider på norsk og engelsk der våre brukere raskt kan få siste nytt fra programmet Gjennomføre minst en større konferanse per år rettet mot forskningsinstitusjonene, industrien og aktuelle departementer som Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet Delta med minst fem inviterte presentasjoner på deres møter og konferanser Ha oppdaterte brosjyrer og informasjonsmateriale Profilere hvilke gevinster som kan oppnås ved bruk av nanovitenskap, nanoteknologi og nye materialer Delta årlig på Forskningsdagene Ha flere artikler og tiltak på Forskning.no Ha 5 10 nyheter, intervjuer, kronikker og debattinnlegg i aviser, radio og tv Etablere samarbeid med Vitenskapsakademiet for å oppnå positive effekter av Kavli-prisen i nanovitenskap (utdeles i 2008)