høyt & lavt Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 4 2008 Møt Peter Havdal Harholt Side 16 Geir Bjerkeset trives på Nyhamna Første oppdrag for BP Side 7 Side 4-5 Livbåtskifte på Kristin Side 19 Første fagprøve i konteineren Side 14-15 Mange muligheter for nyutdannede ingeniører Side 22-23
leder Virkelige verdier I den tiden vi nå er inne i er det greit å kunne konstatere at våre verdier er trygt plassert i kompetanse og løpende kontrakter. I Linjebygg Offshore har vi utelukkende vokst organisk. Det vil si at vi ikke har kjøpt oss kompetanse eller kapasitet, men at vi har lagt stein på stein og utviklet oss gradvis mot den organisasjonen og den kontraktsmassen vi har i dag. Vi har skapt virkelige verdier. Stadige nyheter om finanskrise og uro på børsen skaker opp folk. Mange av dem som har sine verdier i eiendom, aksjer og andre papirer har fått seg en blåmandag, og det forsvinner daglig arbeidsplasser fra flere bransjer. Synkende etterspørsel på verdensmarkedet fører også til nedgang i oljeprisen, og man kan lure på hvilke konsekvenser dette vil ha for aktiviteten hos oss. Mindre oljeselskaper som er kommet inn på sokkelen kan få finansieringsproblemer. Noen av deres prosjekter må forventes å bli lagt på is, og nedgangen kommer i første rekke for de som driver med leting og feltutbygging. Linjebygg Offshore sine sluttkunder er derimot store nasjonale oljeselskaper med solid egenkapital og likviditet. Planlagte og gående prosjekter vi er involverte i vil etter all sannsynlighet bli videreført, fordi selskapene er avhengige av disse for å opprettholde produksjonen. Linjebygg Offshore arbeider primært på felt i drift, og de fleste av disse feltene har en marginalkostnad som ligger godt under dagens oljepris. Oljeselskapene er også avhengige av å få nødvendige oppgraderinger og myndighetspålagte vedlikeholdsoppgaver utført for å kunne holde driften i gang. Derfor er det grunn til å tro at aktiviteten hos oss vil være stor også i tiden som kommer. Men det er alltid slik at nedgangstider skjerper konkurransen i næringslivet. I slike perioder kan det også komme nye aktører inn for å prøve lykken på våre områder. Derfor er det viktig å holde riktig fokus fremover. For å trygge vår posisjon må vi være best på HMS og kvalitet, vi må fortsatt arbeide smart og effektivt, og vi må ha full kontroll på kostnadene våre. Greier vi det, skal vi komme oss greit gjennom de turbulente tidene vi er inne i. Vi vil bygge videre på det gode arbeidsmiljøet vi har etablert i firmaet. Selv om det alltid er ting å rette på, viser medarbeiderundersøkelsen at vi har gjort mye riktig. Det skal dere alle ha virkelig honnør for. Vi starter nå et nytt og spennende løp når det gjelder innovasjon. Her skal hele organisasjonen trekkes med, og her skal vi også legge grunnlaget for vår satsing internasjonalt. Slik skal vi sammen skape de virkelige verdiene som vi skal leve av i framtida. En riktig god jul og et godt nyttår ønskes dere alle! Innhold Side Prosjektavdelingen...3 Offshoren`s ABC...4 Stavangerkontoret...6 Første oppdrag for BP...7 Fjellførereksamen...8 Tindevegleder...11 Swagelok...12 Fastlaget på Ekofisk...14 Portrett: Peter Havdal Harholt...16 Livbåtskifte på Kristin...19 Nytt fra kurssenteret...20 Nye sivilingeniører...22 Ormen Lange-status...24 Personalhåndbok...25 Flott Otrøy-tur...26 Møt Odd Roar Wiik...28 Nye og utradisjonelle innovasjonsmetoder...30 Gründercamp...33 Medarbeiderundersøkelse...34 Ekofisk...36 Forslag til forbedring...37 Fra knestående til oppegående...38 HMS grunnkurs...41 Innovasjonsprosjekt på Snorre B...42 Info om reisekort og vakttelefon...45 De små grå...46 Nybygget...47 På Baksiden...48 høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 4 - desember 2008-5. årgang - Opplag: 800 eks. Redaksjonen Tove Hansen, tel: 993 21 248, e-mail: tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: 905 80 842, e-mail: bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: 970 66 970, e-mail: jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: + 47 97 50 70 00 Fax: + 47 71 25 67 01 E-mail: firmapost@lbo.no web: www.lbo.no Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: EKH Kristoffer B. Jenssen 2 LBO Forstå Løse Gjennomføre
prosjektavdelingen Betydelig vekst i år Vi nærmer oss nok engang årsskifte og kan konstantere at vi også i år har en betydelig vekst i forhold til fjoråret. Vi har ikke hatt hendelser med alvorlige konsekvenser, og vi har levert riktig kvalitet til rett tid. Vi lykkes nok engang på grunn av den enkeltes innsats på sin plass, og godt samarbeid i og mellom de respektive enheter i bedriften. Av Tore Larssæther I en tid med betydelig uro i verdensøkonomien er vi i Linjebygg Offshore i en god situasjon, med meget solide kunder, og i tillegg har vi en meget langsiktig portefølje. I skrivende stund tilsier prognosene for neste år et volum minst på linje med inneværende år. Vi har også flere spennende utviklingsprosjekt gående, som allerede neste år vil kunne gi oss spennende oppdrag både i inn- og utland. I vår rammekontrakt med Aker Solutions er vi nå ferdige med Frigg fjerning i denne omgang, men vi har fått forespørsel om å være med på tungløftene som skal foregå i 2009. Vi har også avrop på oppdrag innenfor Tampen neste år. I HNO er aktiviteten fortsatt høy, og årsprogrammet neste år er på samme nivå som i år. På Åsgard B er Tyrihans nær fullført, mens Morvin er i oppstarten. Her er sengeplass en utfordring. På Heidrun er det mange pågående prosjekter og vi forventer oss betydelige oppgaver i forbindelse med revisjonsstansen i september. På Kristin er det høy aktivitet også neste år, og på Åsgard A skal aktiviteten for vår del øke neste år. På Ekofisk er vi i ferd med å avslutte de to store oppdragene på Eldfisk og Eko B. Dette har vært utfordrende oppgaver i forhold til kort gjennomføringstid og store ressursbehov, men begge er løst på en meget tilfredsstillende måte. Prosjektet er nå inne i en fase der vi ser på aktuelle jobber neste år, og vi regner med å ha en god del på plass i løpet av året. Vi regner med å ha ca. 15 posisjoner her de nærmeste månedene. I Shell NISC, Draugen og Ormen Lange, er det betydelig økning de neste årene. På Ormen har vi i dag ca. 150 posisjoner, det meste i forbindelse med restarbeid etter byggefasen, og dette vil pågå i lang tid fremover. På Draugen er det for tiden rolig, men her har vi store oppgaver foran oss knyttet til Draugen re-development prosjektet. Vi har startet opp et nytt prosjekt sammen med Rosenberg, strukturforsterkninger på Eldfisk. Her vil vi ha 10 12 ingeniører på heltid i en periode, samt betydelige ressurser offshore fra februar til senhøsten neste år. På NDT er det Draugen/Ormen Lange (via MainTech) som er de største bidragsyterne, og vi regner med oppstart på faste rotasjoner mot Draugen neste år. Ellers har vi fortsatt en posisjon mot Ekofisk, samt leveranser til MainTech (Petrojarl) og DNV. God jul og godt nyttår! Fra Rosenbergprosjektet på Ekofisk. LBO Forstå Løse Gjennomføre 3
Offshoren s ABC for landkrabber Det å være i familie med eller venn av en offshorearbeider kan være litt av en prøvelse når man ikke forstår hva som egentlig skjer i en offshore-hverdag. Her får du en semikomplett ordliste og brukerveiledning. Av Christian Ekjord Foss Oljerigg: Dette kan være så mangt. Noen står fast på havbunnen. Disse står på en jacket en konstruksjon som er slående lik en stor elkraftmast. Andre plattformer flyter. De sistnevnte kan sammenliknes med en badebrygge, bare litt større. I motsetning til på en badebrygge, så er det ikke lov til å hoppe fra en flyter, men du kan fiske fra rekka hvis du liker den slags. Oljeriggene har forskjellige oppgaver. Noen rigger gjør alt, mens andre steder finnes det nesten én rigg for hver prosess oljen gjennomgår. Boretårn/boredekk/drillingen: På mange måter plattformens hjerte og sjel. Herfra leter man etter olje eller gass ved å bore et rør/ledning ned i jorden. Mange reservoarer er så langt inne i jorden at oljen er veldig varm når det kommer opp i rør til overflaten. Disse rørene er fine å varme seg på om vinteren når det blåser frisk orkan og man ikke har sett kona på 17 dager. Hvis du er så ekstremt uheldig at du mister for eksempel en binders fra fingerdekk øverst i boretårnet og ned på boredekk, kommer en slags oljedetektiv og forhører deg i tre døgn i et trangt lite rom. Deretter blir du sendt hjem og sliter med nerver og dårlig samvittighet de neste to årene. Raiser: En raiser er et flere kilometer langt sugerør som forsvinner ned i undergrunnen. Det er som oftest flere raisere som stikker ned under plattform. I noen av disse kommer olje og gass opp, mens andre brukes til boring og vedlikehold. En offshorearbeider er sjelden borti raisere, men snakker forbausende mye om dem. Brace: En brace er et stag (se jacket ). Det er stiligere å si brace, enn stag. Jacket: Dette er rammen eller stativet om man vil som alle plattformene på Ekofisk hviler på. Disse varierer i størrelse. En jacket består av legger, som er hovedbeina, og stag / bracer som sørger for at leggene ikke kollapser. De fleste jacketene på Ekofisk var beregnet til å vare i 20 år. Når har de stått der i +/- 30 år. LBO får ofte i oppgave å montere skrå-bracer på jacketene slik at de skal bli sterkere. Dette er fine jobber som det refereres til i minst et år etter at jobben er gjort. De som er med på en vellykket bracing-jobb får også stilige julepresanger som takk for innsatsen. Groating: Noen ganger bestemmer ingeniørene seg får fylle stag med betong slik at de skal bli sterkere og slik at de ikke slipper inn vann, noe som kan føre til rustdannelse. Hvis man sier at man har gjort en groating-jobb, så har man egentlig bare stappet en ekstra tykk hageslange inn i et metallrør og fylt på med betong helt til det tyter ut av alle åpninger. Deluge-anlegg: På godt norsk; sprinkelanlegg. Hvis du har skyld i å utløse delugen, så sitter du godt i det. Hele plattformen stenges automatisk på noen få sekunder. Alt blir stille. Olje for milliarder kommer plutselig ikke opp til overflater lenger. Dette er et av inntakskravene til Millionklubben å stoppe produksjonen i et par dager. Når du utløser delugen blir du kjendis, skyldig og våt. Fallsikring: Reimer med kroker ytterst, som er store nok til at man kan feste dem til rør og tjafs. Dette systemet er igjen festet til en sele som gjør at du blir hengende i en nokså ubehagelig og lite fruktbar posisjon, hvis du skulle være så uheldig å falle. TT: Tilkomstteknikk. Klatring. Her fester man stort sett 4 LBO Forstå Løse Gjennomføre
tau i et eller annet og firer seg ned til arbeidsstedet. I TT-verdenen vil ingen være sjefen. Stillas: Byggesett bestående av rør, stenger og dingser som igjen fester alt dette sammen til et byggverk man kan gå på. I stillas-verdenen vil alle være sjefen. Cellerdeck: Kjellerdekk. Nederste etasje. Maindeck: Hoveddekk. Etasjen over kjellerdekk. Weatherdeck: Værdekk. Øverste etasje. AT: Arbeidstillatelse. Dette er et papir som signeres etter at søknaden om å få lov til å gjøre noe, har blitt godkjent. En AT, eller work permit (stiligere uttrykk) som det også kalles, må til for alle jobber som blir gjort. Hvis du skal skru inn kun én skrue et sted, så må du ha en AT. Kaffebar: Også kalt fjøs. Lite rom med dårlig ventilasjon og enorme mengder kaffe. Her planlegges båtkjøp, jaktturer og friperioder. Kaffebaren er også en fint sted for lufting av frustrasjon angående dårlige arbeidsforhold (!), lav lønn (!!) og lite fri (!!!). Man skulle tro at 14 dager på havet ville gi en et godt perspektiv, men det er ikke alltid tilfellet. Det siste Vi Menn finnes alltid i enhver kaffebar. På Haltenbanken er det sterkt hierarki. Derfor har kontraktørene (bl.a. LBO) kun tilgang til små, halv-/heltrøtte kaffebarer, mens de som er ansatt i StatoilHydro har tilgang til stilige kaffebarer med laftede tømmervegger, elger i solnedgang og saftige flatskjermer som det er ulovlig å se på. Safety n: Plattformens sikkerhetsansvarlige. Denne personen har i oppgave å være konstant på utkikk etter feil og farer og generelt være fullstendig hysterisk. Safety n tar seg av alle katastrofer som involverer fallende binders og liknende. Plattis n: Også kalt plattformsjef. Denne personen er plattformens rektor. Han/hun er like opptatt av sikkerhet som safety n og har myndighet til å ta de fleste tenkelige avgjørelser på plattformen. En plattis kan både være mann og dame. Noen er mer synlige en andre. Noen plattiser er milde og bruker T-skjorte og olabukser, mens andre kan være ganske strenge og bruker derfor skjorte og en gang i blant slips. Øvelse: En gang pr. tur skal man øve på hvordan man skal oppføre seg i en nødssituasjon. På Ekofisk står man i regnet en times tid, helt til man vet at ingen har sneket seg unna. På Haltenbanken derimot, er det langt mer alvorlig. Der går alle flittig til stupbåtene, finner et sete og spenner seg fast. Deretter later man som om hele riggen brenner som et bål. Det eneste båtføreren ikke gjør, er å dra i snora som gjør at båten slipper taket og stuper ned i vannet. Men, de later som om de gjør dette, ved å simulere at de drar i snora og roper, vi stuper, vi stuper, vi stuper. Så er det dønn stille i fem minutter. Deretter får de svar på radioen om at, du stuper, du stuper, du stuper. Først da kan man frigjøre seg fra den svette overlevelsesdrakten og luske tilbake til lugaren og Americas Funniest Homevideos. Øvelsen er over. Dette var en grov gjennomgang av ord og uttrykk fra et univers langt ute på havet. Avslutningsvis kommer eksempler og hjemmeoppgaver som kan bidra til utvidet vokabular og økt kunnskap om terminologi som benyttes i offshorenæringen. Oversett følgende setninger til offshore sk: 1) Etter å ha stått i regnet i hele går kveld, er jeg ikke helt klar for å henge langs de digre sugerørene og vente på at metallrørene under nederste dekk skal fylles med en blanding av stein, vann og kjemikalier. Rektor skal se på og jeg er redd for å komme borti de vannutløsergreiene som stikker ut overalt. 2) Møt meg på toppen. Der står øverstkommanderende og han som passer på at du ikke slipper en binders fra den øverste etasjen, der hvor man stikker røret gjennom et hull i dekk og finner olje. 3) Akkurat da badebryggen gynget som verst og jeg satt og nippet til en kaffe, kom en 21 meter høy bølge og skylte Hansen bort fra nederste etasje. ------------------------------------------------------------------------------- LBO Forstå Løse Gjennomføre 5
OPC gjengen har en pause i strategimøtet : Fra venstre: Frank Vik, Jan Kjetil Haraldsen, Kjell Olav Gjerde, Torolf Eid og Tormod Cato Thorske. Stavangerkontoret Linjebygg Offshore flyttet inn i Forusbeen 78 første mars i år, her har vi totalt 250 m 2 fordelt på 10 kontorer, et stort møterom og fellesareal. Av Kjell Olav Gjerde Kontoret har siden mars blitt brukt av prosjektpersonell fra Rosenberg-kontrakten samt ledelsen fra Molde når de har vært i Stavanger. Denne kontrakten vil i 2008 få en omsetning på opp mot 120 millioner kroner. I Stavanger er det ansatt 2 nye personer, Jan Kjetil Haraldsen og Rune Pettersen, og de er begge engasjert på Ekofisk-kontrakten. LBO personell som er på besøk i Stavanger og har bruk for kontorplass eller møterom med videokonferanse, kan få utlevert adgangskort på OPC-senteret. Hvis belastningen på Ekofisk-kontrakten avtar i desember vil det bli en fast bemanning på kontoret over nyttår. Møterommet er satt opp med videokonferanseutstyr, og dette blir flittig brukt i møter med både Molde og Trondheim. Stående bak fra venstre: Tormod C. Thorske og Kjell Olav Gjerde. Foran fra venstre: Frank Vik, Torolf Eid og Jan Kjetil Haraldsen. 6 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Første oppdrag for BP Linjebygg Offshore har fått i oppdrag å designe og produsere utstyr for skifte av fakkeltipp på Skarv. Dette er den aller første kontrakten vi har inngått med BP. Oppdraget vil i hovedsak gå mot Aker Solutions, som er ansvarlig for prosjektering og innkjøp. Av Bjørn Bergsvik Skarv er et produksjonsskip, en såkalt FPSO, som skal ligge nord i Norskehavet mellom Heidrun og Norne. Skipet skal etter planen settes i drift i 2011, og produsere olje som skal bøyelastes til transportskip og eksportere gass via et nytt rør på 80 kilometer mot Åsgard transportsystem. Helikopterbase for Skarv blir Brønnøysund, mens Sandnessjøen vil bli forsyningsbase. Normalt får vi i oppdrag å skifte ut fakkeltippene først når de har brent noen år og er klare for utskifting. Da har vi store utfordringer med å få laget utstyr som passer. Sterk varme fra faklingen påvirker stålstrukturen på plattformen i toppen, og kundens tegninger stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. I dette prosjektet derimot har vi kommet tidlig med. Vi er i den unike posisjonen at vi kan påvirke design av plattformen i toppen, noe som betyr at vi får gjort forberedelser som gjør det enklere å montere og bruke utstyret vårt. I tillegg får vi prøvd og testet utstyret før båten slepes ut på feltet. Alt er med andre ord forberedt og testet mange år før det egentlig skal tas i bruk. Utstyret skal også lagres her hos oss. Engineeeringsavdelingen jobber tett mot Aker Solutions i Oslo. Prosjektet er delt i tre faser, og vi er nå godt i gang med i den første fasen; design, beregning og utarbeidelse av 3D-modeller. Andre fase er produksjon, testing og godkjenning av utstyret, mens tredje fase vil være selve utskiftingen av fakkeltippen når det blir nødvendig en gang i fremtiden. Fra toppen av fakkelen på Ekofisk 2/4 J i 2004. Karene jobber her vel 160 m over sjøen. Skarv FPSO med fakkelen innringet. LBO Forstå Løse Gjennomføre 7
Ole Tangen og Jarle Kalland foran Piz Bernina. Fjellførereksamen i Alpene Det er kanskje ikke så mange som er klar over at LBO er en av hovedsponsorene til den norske utdanningen av fjellførere, eller Tindevegledere som det heter på stammespråket. Det siste kurset i utdanningen er et toukers kurs i Alpene. Dette kurset er også eksamen. Av Kyrre Østbø I år gikk dette kurset i fjellområdene rundt St. Moritz i begynnelsen av august. Dette området kalles i Sveits for Engadin, og har veldig bra klippeklatring, som Piz Badile, og fine høyfjellsturer som for eksempel Piz Bernina og Piz Palu. Videre er dette et av de mest populære turområdene i Europa. Det er turer tilrettelagt på alle nivå. Det går kabelbaner, tog og stier på kryss og tvers mange steder, men i høyfjellet må du klare deg selv. Deltakerne på kurset må selv planlegge turene, bestille plass på hytter, sørge for å nå buss/tog, legge fram tema om kultur i Alpene for resten av gruppa 8 LBO Forstå Løse Gjennomføre
osv. Poenget med dette er at kursdeltakerne selv skal kunne komme tilbake senere med en gruppe og lage et bra opplegg. Om kompetansen til en fjellfører skal kokes ned til to setninger må det bli: En fjellfører skal ikke ha Et hav av granitt. Undertegnede Kyrre Østbø foran Eldorado i Grimsel i Sveits. margin på den ruta han velger å føre. Han skal være ruta overlegen. Og forresten: Alle sto til eksamen! ------------------------------------------------------------------------------- LBO Forstå Løse Gjennomføre 9
"Gems" eller fjellgeit på norsk. Ole Tangen og Stig Løland under Biancograd. Fakta om Nortind: NORTIND representerer det internasjonale tindeveglederforbundet (International Federation of Mountain Guides Association) i Norge, og kvalifiserer tindevegledere etter internasjonal standard for arbeid i krevende lende i Norge og andre steder i verden. Kvalifiseringen går over tre år og omfatter en lang rekke tema knyttet til natur og mennesker i forbindelse med klatring, bre og ski. I praksis består kvalifiseringen av 15 kursuker, 10 uker praksis og krav til dokumentert egenutvikling i løpet av kvalifiseringstiden. Godkjenningen er delt i to kvalifiseringsnivå. Etter første del av kursrekka kan en søke om godkjenning som Tindeveglederaspirant, og etter fullført kvalifisering om godkjenning som Tindevegleder. Begge kvalifiseringsnivå har definert status innen IFMGA. Gjennom et samarbeid med Norges Idrettshøyskolen gir utdannelsen ikke bare formell kompetanse til å jobbe med fjellføring og kurs i hele verden, men også muligheten til å få godkjent 90 studiepoeng. I tillegg til den nasjonale kvalifiseringen kan en videreutdanne seg gjennom internasjonale kurs for arbeid med juving og for føring i stor høyde. www.nortind.no 10 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Endelig godkjent Tindevegleder! Av Ole Tangen Jeg har nå, endelig vil kanskje kona si, sluttført kvalifiseringen som Tindevegleder. Det har vært litt over tre år med målrettet jobbing, noe som har tatt mye tide og fokus. Det har vært mange baller å sjonglere, ikke minst med tanke på at jeg ble far omtrent samtidig med at jeg ble tatt opp til studiet. Linjebygg Offshore har bidratt med støtte til kursavgifter og jeg har også hatt redusert stilling for å få tiden til å strekke til. Stor takk til LBO for støtten. Studiet legger stor vekt på arbeid med mennesker i krevende fjellmiljø, hvor man må ta mange beslutninger som kan ha stor betydning for sikkerheten til gruppa. Studiet har lært meg mye som er direkte overførbart til jobben som sikringsleder og kursleder hos LBO. Mye av jobben som sikringsleder handler også om å ta vare på sikkerheten til laget i potensielt farlige omgivelser. Lunsj i Setesdalsheiene. Undertegnede er langt unna lunsjbuffen på Ekofisk! Foto: Stig Løland Øyvind Aanes og Stig Løland følger opp på nordkanten på Piz Badile under avsluttende Nordtind kurs i Sveits. Foto: Ole Tangen LBO Forstå Løse Gjennomføre 11
Swagelok Swagelok er det mest respekterte navnet innen rørkoplinger. I Norge bruker vi SVAFAS, som står for Stavanger Fittings AS. Av Roger Landsverk Krav som stilles til installering av sveisede rørsystemer er omfattende og strengt regulert fra myndighetene. Til rørsystemer som er sammenkoplet med klemringskoplinger stilles det derimot ingen krav fra myndighetenes side. Da disse systemene ofte er i direkte forbindelse med hverandre anser SVAFAS det som naturlig at det også her stilles krav, for ofte dreier det seg om applikasjoner med samme trykk, temperatur og medie. Målsetningen med dette er å høyne sikkerheten på rørapplikasjoner, noe som igjen vil bidra til reduserte totalkostnader. Dette kan bare sikres ved et gitt krav om et minimum kunnskapsnivå for involverte personell, samt krav om kontroll av utført arbeid. På bakgrunn av dette har SVAFAS utviklet et utdanningsprogram som omhandler spørsmål som kommer opp ved arbeid med instrumentventiler og rørkoplinger i denne type systemer. Det er nå bevist, hos de første som tok i bruk Swagelok-skolen i en opplæringsplan, at dette i stor grad har fjernet de vanligste driftsfeilene i smårørsystemene. Dermed er mange driftsavbrudd og ulykker avverget, noe som igjen har hatt stor innvirkning på kostnadsbildet. Økt sikkerhet og driftsikre systemer er det synlige resultatet. Swagelok-skolen kan heve kompetansen i forbindelse med: totalforståelse innenfor instrument- og rørsystemer bevisstgjøring knyttet til montering og sikkerhet økonomisk bevissthet arbeidsvaner og holdninger forståelse for enkeltkomponenters funksjon/rolle i den totale sammenheng Fra venstre: Anders Mordal, Kai-Runar Svarstad, Roger Landsverk, Johan Svorkmo, Kjetil Sundan Grønli. Foto: Kursleder Rune Svendsen 12 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Swagelok-skolen avsluttes med en teoretisk og en praktisk prøve. Den praktiske prøven består i å utføre en montasje etter en arbeidstegning, og deretter trykkteste montasjen. Montasjen utføres etter Swagelok montasjeprosedyre, og kan kontrolleres ved hjelp av en målenøkkel som gir en direkte indikasjon på om montasjen er riktig utført. Når applikasjon er kontrollert, merkes denne med datert etikett, som forteller NÅR og av HVEM montasjen ble utført. Kjetil Sundan Grønli kontrollerer en oppgave i rørkobling. Foto: Roger Landsverk Kjetil S. Grønli og Johan Svorkmo studerer en arbeidstegning. Foto: Roger Landsverk Når testene er gjennomførte og godkjente, resul- terer dette et sertifikat. Dette sertifikatet er tids- begrenset og har en personlig kode. Gjennom å bruke koden ved installering, har hver utdannet montør muligheten til å gi en identifikasjon på sine installasjoner. Sertifikatet har en gyldighet på fire år, og sertifikatinnehaverne blir innkalt til resertifisering før dette utløper. ------------------------------------------------------------------------------- LBO Forstå Løse Gjennomføre 13
Innovasjon på fastlaget på Ekofisk En septemberdag kommer vi inn i matsalen, og en fjerdedel av matsalen på boligplattformen Rigmar er fylt opp med Linjebygg Offshore ansatte og innleide. Den siste tiden på Ekofisk har vært preget av unormalt høy aktivitet for LBO på Ekofisk, på det meste har vi vært 60 mann ute på feltet samtidig. 14 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Av Peter Havdal Harholt Det minste arbeidslaget har vært her lengst, i begynnelsen var navnet Clock Spring, og i løpet av noen år har vi gått under navnene 3-mannslaget, fastlaget, OS-laget, SV-laget og drift-laget. Vårt kjennemerke er at vi drar frem og tilbake på feltet og jobber direkte for drift i ConocoPhillips, i motsetning til de andre lagene som får sine jobber igjennom Aibel, Rosenberg og Fabricom. Hverdagen på fastlaget er som regel preget av stor variasjon i type oppdrag og arbeid innenfor mange forskjellige fagfelt, alt fra rigging av ventiler og rør, kabeltrekking, groating av stag i plattformstrukturen (fylle stag med sement), rigging av objekter under vann i samarbeid med ROV eller dykkere, bytte av livbåtvinsjer, oppmålingsarbeid, arbeid i kraner, borretårn, bytte propeller på livbåter og arbeid i og under skvalpesone. Mange av disse jobbene er ikke planlagt på vanlig måte med detaljerte jobbpakker og arbeidsbeskrivelse slik som de større prosjektene LBO har på feltet. I tillegg kommer det av og til forespørsler om fremtidige jobber der vi blir bedt om å komme med forslag til riggemetoder, prefabrikasjon av deler og tidsestimater. Da er det opp til oss på fastlaget å forstå, løse og gjennomføre oppdragene. Etter hvert har det blitt opprettet en stilling på OPC i Stavanger som skal tilrettelegge jobber og holde kontakten med Copno-planleggere, og oppdragsmengden øker jevnt og trutt. Det gjør hverdagen litt lettere for oss ute på fastlaget, i tillegg blir vær-utsatte jobber ikke planlagt utført i januar slik som før, men det legges opp til arbeid som kan gjøres uavhengig av vindstyrke. I løpet av høsten skal vi blant annet gjøre inspeksjon på alle detektorsløyfer for deleuge på Ekofisk Charlie, som innebærer flytting av samtlige klammer på all tubing og bytting av rør som er utsatt for tæring under klammer eller har andre skader. Innovasjon satser Linjebygg Offshore en god del på, og Shallow Water er et godt eksempel på dette. ROV og dykkere har problemer med å jobbe i skvalpesone og ned til 10 meter på grunn av mye bevegelse i vannet, så her har det vært viktig med nytenkning. Skvalpe Light er en anordning LBO har laget som skal brukes i skvalpesonen for å sjekke om stagene på plattformunderstellene inneholder vann på grunn av sprekkdannelser. Fastlaget fikk oppdraget med testing og vurdering av utstyret sammen med ProSub Services. Sputniken, som den også av en eller annen grunn har blitt kalt, har blitt testet en periode i sommer og i høst. Blant annet ble alle horisontalstagene på 3 meters dyp på Eko Q sjekket like før finværet takket for seg. Sputniken fungerer naturligvis dårlig når det nærmer seg 2 meters bølger, men vi fikk med oss hjem en del erfaringer og forslag til forbedringer til neste år, som vi ikke hadde fått hvis testen hadde blitt gjort med fint vær. Neste sommer skal understellet på flere plattformer kontrolleres, så vi må nok tilbake til tegnebordet for litt modifisering og kanskje klekke ut en plan for hvordan vi skal kunne undersøke skråstag som går enda dypere enn -3 meter. Sputniken, eller Skvalpe Light, senkes ned i skvalpesonen. LBO Forstå Løse Gjennomføre 15
JA-menneske tvers gjennom Blid, positiv og faglig dyktig. Godordene fra kolleger er mange om Peter Havdal Harholt (28) fra Eidsvåg. Ungkaren er en av mange brikker som løfter LBO framover mot nye mål. Han utmerker seg ved å være et ekte JA-menneske, både i jobbsammenheng og privat. Av Ove Rødal Når arbeidsgiver spør om han kan stille opp som kursleder på land, eller ta en ekstra økt offshore i friperioder, er svaret i praksis det samme hver gang: JA! Jeg stortrives i Linjebygg Offshore, har god helse og mener det er viktig å ha en positiv innstilling, sier Harholt. Det meste av sine fire og et halvt år i LBO har han jobbet på Ekofisk, men han har også vært på Åsgard A og B, Ula og på Kårstø. De gode metodene 28-åringen blir sjeldent stresset og understreker at tålmodighet er viktig for alle som jobber offshore, selv om han liker seg best når det er mye å gjøre. Ting kan ta tid. Det viktige er å finne de gode måtene å utføre jobben på, og å observere hvordan ulike oppgaver blir gjort og vurdere om de også kan passe i andre sammenhenger, sier Harholt. Han er stolt over LBOs mange dyktige fagfolk, firmaets satsing på å utvikle nytt utstyr og vektleggingen av å jobbe i team. Skal man ha sin arbeidsplass offshore, er det kun godt samarbeid med andre som fungerer! Lokal hjelper Peter Harholt har vokst opp på gard oppe i lia i Eidsvåg. Med to eldre brødre skulle det egentlig ikke være han som ble odelsgutt. Men siden brødrenes interesser har gått i andre retninger, er det 28-åringen som skal ta over garden etter foreldrene. Det er i alle fall slik planen er nå. Jeg er en rotfast kar. Men tida får vise hva som skjer, sier han med et smil. 16 LBO Forstå Løse Gjennomføre
En hjelpende hånd gis ikke bare i yrkeslivet. Hans fremste hobby har også hjelp som et bærende ord. I åtte år har han vært med i Norsk Folkehjelp Sanitet Nesset. De rundt 20 aktive medlemmene sørger for at de er beredt til å hjelpe hele året. Blant utstyret de har til disposisjon er snøscooter, hengere, gummibåt med motor, sambandsutstyr og en såkalt fullpakke med alt som trengs for å bistå ved leteaksjoner og andre hjelpeaksjoner. Vi har hatt mange redningsoppdrag, også i nabokommunene, sier Harholt. Det er ikke skjulte drømmer om egentlig å bli helsearbeider som ligger bak engasjementet hans i Norsk Folkehjelp. Det var en tilfeldighet at det ble nettopp denne foreningen som fikk glede av hans energireservoar. Jeg liker å være med på lokale aktiviteter, og valget falt på folkehjelpa. Arbeidet tar mye tid, men er verdt det. Jeg har både vært sekretær og depotleder. Nå sitter jeg i styret som teknisk leder, sier Harholt, som ikke har fått bruk for kunnskapen om førstehjelp og spjelking på Ekofisk ennå. De vet nok ikke om mitt engasjement i Norsk Folkehjelp der ute. På Ekofisk har jeg andre oppgaver å utføre, for LBO! God timing Peter Harholt har på mange måter vært Eidsvågs svar på heldige Anton. Jobbskifter har kommet akkurat i rett tid hver gang. Karrieren begynte Kursleder Peter Harholt demonstrerer bruk av termisk lanse på Molde brannvesens øvingsfelt i Årødalen. som platearbeider-lærling hos det som den gang het Stålprodukter. Senere etter militæret kom erfaring med lastebil, gravemaskin og hjullaster i Nesset på CV-en. Men Harholt fikk jobb ved Moldegård igjen høsten 2001 da det ble mindre arbeid i Nesset. Stålprodukter hadde i mellomtiden endret navn til Molde Produksjonssenter. I 2004 så det imidlertid mørkt ut for Harholt og mange av hans kolleger der. Nye omstruktureringer var på veg med utsikter for oppsigelse, og Harholt søkte for sikkerhets skyld jobb i LBO som fagarbeider innen sveising. I stedet for å få merke virkningen av arbeidsledighet på kroppen, fikk han ja hos LBO. Det klaffet utrolig bra. Jeg begynte hos LBO ei uke før oppsigelsestida på min gamle arbeidsplass var ute, sier 28-åringen. Overgangen var ikke så stor lokalitetsmessig. Han var godt kjent i LBOs lokaler, som tidligere ble brukt av Stålprodukter og Molde Produksjonssenter. Det som nå er kurshallen hadde han i sin tid vært med på å bygge. Den ble kalt katedralen og var stållager. I disse byggene hadde jeg vært siden jeg var lærling, sier Harholt. Utfordrende arbeidsplass Etter en kortere periode på land, med lagerarbeid og diverse kursing, har Harholt jobbet offshore. Han er nå sikringsleder, de siste to årene på Ekofisk. Eko Alfa var min første arbeidsplass ute, med ------------------------------------------------------------------------------- ------ --------------- ------ --------------- --------------- ------------------------------------------------------------------------------- LBO Forstå Løse Gjennomføre 17
montering og forsterking i skråstag og andre strukturer, sier Harholt, som har fått erfare at Ekofisk er et stort og variert arbeidsområde. LBO er en betydelig aktør, med på det meste nær 60 mann, inkludert innleid mannskap. Vintertida er utfordrende. Ting går gjerne litt saktere, og det er ikke alle oppdrag som kan utføres etter plan. Så det blir gjerne en del venting. Arbeid i skvalpesonen er en ekstra utsatt plass for værelementene, sier Harholt. Han liker seg best når det er mye å gjøre. Da går tiden fortere. Jeg er ikke så glad i lediggang, det er ikke noe for meg. Men er samtidig tålmodig, og bruker den tid som trengs på de ulike oppdragene. Aktiv Han gleder seg til å feire jul hjemme i Nesset. Friperioden starter 17. desember, og etter planen skal han ikke ut igjen før i midten av januar. Jeg synes turnusarbeidet går greit, sier han. I friperiodene ligger han heller ikke på latsiden. I tillegg til å være en aktiv kar i lokalmiljøet, med et stort husprosjekt under arbeid (kårhuset på garden), er han LBO-instruktør på rigging og TT. Høyt & Lavt traff ham en mild førjulsdag i Årødalen, hvor brannvesenet i Molde har et treningsområde. Her var han kursleder for flere andre rutinerte LBO-ere. Skjæring med termisk lanse ble demonstrert og øvd på. Dette er utstyr som LBO utviklet tidlig på 90-tallet og som er meget godt egnet til skjæring av stål i grove dimensjoner under og over vann, og til skjæring av andre materialer, f. eks. betong. Den doble lansen gjør at den som arbeider kan utføre arbeidet med god presisjon, og samtidig være lenger unna selve sveise-stedet enn ved normal skjæring. Det gir betydelig økt sikkerhet og effektivitet. Det blir lite platearbeid på offshorefeltet, men en del større sveisejobber. Mye tid brukes til rigging og mekanisk arbeid. Jeg trives godt med det vi jobber med, og med nye folk rundt seg i arbeidsteamet jevnlig er det viktig å kunne tilpasse seg ulike miljøer raskt, sier han. Stortrives Harholt tror han blir værende lenge i LBO. 28-åringen synes han har en god arbeidsgiver, der han alltid får det han ønsker seg av utstyr for å utføre en best mulig jobb, utstyr som stort sett alltid er i god stand. Det er utrolig mange flinke folk i bedriften, sier Harholt, som ikke er i tvil om at LBO gjennom sine mange år offshore har opparbeidet seg et meget godt rykte. I alle fall på Ekofisk som jeg kjenner best til. Der blir vi sett opp til. Jeg synes våre prosjektledere fortjener ekstra skryt, sier Harholt, som etter fire og et halvt år som LBO-er ennå har til gode å oppleve uønskede hendelser offshore. Peter Harholt stortrives som medlem i Norsk Folkehjelp Sanitet Nesset, her beskjedent plassert i bakre rekke (se pil). 18 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Første båt klar for løft ut av krybben. Løft ned til livbåtstasjonen uten for mye surr på styretauene. Livbåtskifte på Kristin Så er livbåtene endelig på plass på Kristin. Mistanken om dårlig konstruksjon ble bekreftet sommeren 2005 da det ble utført prøvedropp av båtene. Båtene ble utstyrt med sandsekker for å få rette vekten og målerinstrumenter for å finne ut om konstruksjonen i taket var for svak. Av Roger Holsbrekken Det ble målt vesentlig svikt i taket, noe som ville ha medført noen vonde nakker ved eventuelt dropp. Etter mye testing, både på konstruksjon og framdrift, ble konklusjonen at det måtte installeres nye båter. Ved over ni meter bølger, signifikant fra vest, hadde ikke båtene nok framdrift. I august var de to første båtene klare for innløft. Tilkomstteknikk med Leif Helge Bjerkeli i spissen stod for planlegging og utførelse. En del klargjøring ble gjort og da vær og forhold kom på vår side ble det gitt klarsignal til å slippe den første båten. Da det sikkert ikke er så mange som har sett et livbåtdropp offshore, ble det gitt ut en PA-melding da første båten skulle slippes. Kan nok si at framdriften på Kristin stoppet opp en stund da hele plattformen samlet seg på vestside for å observere droppet. Til opplysning så ble det ikke gitt flere PA-meldinger på de neste båtene. Da båten var kommet på sjøen ble den mottatt av supplybåt, som til slutt tok båtene på slep inn til land. Tilkomsteknikk rigget opp styretau som for oss vanlige dødelige lignet mer på et edderkoppnett. Det viste seg at det var en godt planlagt rute på tauene. Så skulle den første båten heises inn. Styretauene ble bemannet og kran/dekk tok over styringen. Båten ble så heist inn uten store problemer. Det viste seg at god planlegging samt beskyttelse for båten lønte seg. Ble litt ekstra arbeid da det ble en liten skade i skrog da båten skulle heises opp av krybben. Så var det en del mekanisk arbeid med montering av slusen før det samme skulle gjenta seg med båt nr to. Også denne gikk helt etter planen. Båt nr. tre kom ut i september og den samme prosedyren gjentok seg. Fortsatt sliter vi med framdrift, men det er nå skiftet fra tre-blads propeller til fire-blads, og vi avventer nå tester som avklarer om båtene får nok framdrift i dårlig vær. LBO Forstå Løse Gjennomføre 19
nytt fra Redningsberedskap på Ormen Lange LBO, ved Kurssenteret, skal på vegne av Aker Offshorepartner (AOP) levere forslag til etablering av et redningslag som skal forestå all redningsberedskap i forhold til personell som arbeider i høyden eller i tanker på anlegget. Av Magne Beyer I det siste har partene Shell, AOP og LBO vært i jevnlig dialog og det ble senest i uke 47 gjennomført en faglig befaring av anlegget i samband med vårt første møte hvor også de første skissene for oppdraget ble presentert fra kurssenteret. Det er ikke tvil om at dette er et komplekst oppdrag som på mange områder vil kreve ferdigheter og vurderinger innad i redningslaget på sikringsledernivå. Det er heller ikke tvil om at etableringen av redningslaget haster. Befaring på Nyhavna i samband med etablering av redningsberedskap. Fra v: Vebjørn Vatnehol (ISO ansvarlig), Geir Bjerkeset (fagansvarlig på stillas), Jan Gunnar Simonhjell (prosjektleder Ormen Lange), Kyrre Østbø (fagansvarlig tilkomstteknikk), Arne Furu (AOP) og Magne Beyer (leder Kurssenter). Flere og flere ønsker å være instruktør og kursleder Kurssenteret opplever en svært positiv pågang i at stadig flere offshoreansatte ønsker å være instruktør og bli kursleder innenfor våre fagdisipliner. Slik pågang setter vi stor pris på. Vi håper at enda flere ser verdien i dette og oppfordrer interesserte til å kontakte kurssenteret gjerne via kurs@lbo.no. Ole Tangen som kursleder under sikringslederseminar. 24. oktober tok Trond Falch (nr 2 fra venstre) og Wiggo Ulvund Hafstad (nr 2 fra høyre) fagprøven på stillas og besto med glans! Vi gratulerer! På bildet er de flankert av assistentene Aleksander Nerbø (ytterst til venstre) og Hallgeir Hustad. I midten, sensor fra fagnemda, Geir Inge Hjertenes som også er veldig fornøyd med resultatet. Foto: Leif Erling Aasan www.lbo.no/kursplan 20 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Kurs i lansebrenning Av Peter Havdal Harholt Linjebygg Offshore har tidligere utviklet en dobbel termisk lanse som har vært brukt blant annet til fjerning av conduktorrammer, båtfendere, grove kjettinger og betongfylt struktur over og under vann. Den type oppdrag som termisk lanse egner seg til kan dukke opp på kort varsel, og da kan det være en utfordring å mobilisere personell som kan håndtere dette utstyret. Det skal derfor kjøres kurs i bruk av termisk lanse for å få større ressurser å spille på for plan/rotasjon. Det første kurset ble kjørt nå i november med teoretisk innføring og forståelse av metoden, samt praksis på øvingsfeltet til Molde Brannvesen i Årødalen i Molde. For å bygge opp et godt kurs, deltok flere som ikke har sett dette før samt en del av våre mest erfarne lansebrennere. Med en temperatur på 2400 grader og med nok oksygen, så smelter det meste. Geir Olav Aarstad i aksjon. (Foto: Arild Solberg) Kurssenterets VIP-kopp En av mange tilbakemeldinger fra kursledersamlingene i juni var at kurssenteret og kursledere har en oppgave å gjøre knyttet til å innskjerpe rutinene rundt orden og opprydding i kurshallene, teori- og møterom. Kurssenteret utfordrer hermed alle våre besøkende til å bidra til forbedring på dette punktet. For å få et anslag, så har vi utført en høyst uoffisiell spørrerunde blant 15 tilfeldig utvalgte deltakere på 3 ulike kurs hvor vi stilte spørsmålet om hvor mange pappbeger vedkommende forbruker i løpet av en kursuke. Snittet havnet på 18 papp-beger. Mye eller lite? Tja, si det. Nok, mener jeg, til å skjønne at det fort blir mye søppel og gjenstående kaffeslumper over alt. Hvis statistikken over antall kursdeltakere etter 3 kvartal stemmer, så har altså 329 kursdeltakere hittil i år brukt drøye 29610 pappkrus. Vel og merke dersom alle hadde deltatt på 5-dagers kurs. For å imøtekomme utfordringene her så har kurssenteret gått til innkjøp av såkalte vippe- kopper i myk plast som skal deles ut til hver kursdeltaker ved kursstart, til ansatte og til andre besøkende. For at ingen skal være i tvil; dette er gjenbrukskopper som varer i årevis og, foruten å løse fremtidige søppelproblemer, så har selvsagt koppen en viss PR-effekt for Linjebygg Offshore og kurssenteret. Koppen kan selvsagt vaskes i oppvaskmaskin. VIP-koppen kurerer gruff... ------------------------------------------------------------------------------- www.lbo.no/kursplan LBO Forstå Løse Gjennomføre 21
Mange muligheter for ingeniører Som nyutdannede sivilingeniører begynte vi, Sigurd Amdam og Hugo Hermansen, 1. oktober ved engineeringsavdelingen Trondheim. Vi er fra henholdsvis Molde og Kristiansand, og selv om vi kom rett fra skolebenken føler vi oss ikke helt ferske i Linjebygg Offshore. Et bra opplegg med sommerjobb offshore i 2007 samt prosjekthovedoppgave for bedriften i år, gjør at vi allerede er litt kjent med bedriften og LBO erne. Fra venstre Hugo Hermansen og Sigurd Amdam. Av Hugo Hermansen og Sigurd Amdam Høsten har kommet, hovedoppgaven er levert, og det er starten på en ny fase i livet; fra student til arbeidstaker. Nå har vi sittet her på Trondheimskontoret og skrevet prosjekt- og hovedoppgave for Linjebygg Offshore siden tidlig i vår, så vi føler oss allerede som en del av bedriften. 1. oktober ble vi ansatt som ingeniører innen struktur og produktutvikling. Det startet med sommerjobb på tilkomstteknikk i fjor sommer, med TT-, offshore-, og riggerkurs i løpet av våren. Først var vi to uker på lageret i Molde hvor vi fikk en innføring i alt utstyret som finnes. Det var interessant for to ingeniørspirer som store deler av livet har oppholdt seg på skolebenken. Etterpå ble det to turer offshore. Hugo var på hotell-jobben på Ekofisk, og Sigurd var på Draugen på betongrehabilitering. I løpet av sommeren traff vi mange flinke og artige folk, og det ga oss enn veldig flott innføring i hva LBO driver med og står for. Norges beste sommerjobb? Vi tror man må lete lenge etter å finne noe bedre! Tilbake på skolebenken, med lomma full av oljepenger, var vi klare for det siste året på maskiningeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Vi startet begge med et forberedende prosjekt våren 2008 for LBO. I sommer har vi skrevet hovedoppgave innen innovativ utvikling av en ny arbeidsplattform, og denne vil forhåpentligvis allerede neste sommer bli tatt i bruk offshore. Sommerjobben offshore i fjor var ei svært nyttig erfaring for arbeidet med prosjekt og hovedoppgaven. Dette gjorde det også lettere 22 LBO Forstå Løse Gjennomføre
for oss å trekke inn fagfolk som har den erfaringa vi mangler, inn i prosessen i utviklingen av plattformen. Hovedoppgaven er en felles oppgave som omfatter utvikling av utstyret, 3D-moddelering, styrkeberegninger, utarbeiding av dokumentasjon og brukermanualer, testing og bygging av prototyper. På forsommeren i år var vi i verkstedet på NTNU og bygde en prototyp på arbeidsplattformen. Det blir nok ikke noe sveisesertifikat på oss med det første, men vi fikk det nå til å henge sammen etter ei uke med prøving og stort sett feiling. Konklusjonen er at aluminiumssveising ikke er helt trivielt, og det er nok bra at det er ingeniører og ikke sveisere vi skal bli. I sommer har vi også testet prototypen og systemer til denne på kurssenteret i Molde. Konklusjonen så langt er at den ikke er så verst. Så får vi bare håpe på at den blir godt mottatt offshore når den er ferdig og ikke har alt for mange dårlige løsninger. Som studenter ble vi tidlig tatt med på det sosiale her på kontoret i Trondheim. I anledning fotballkamp mellom Molde og Rosenborg, la vi inn en studietur til Skjervan i Innfjorden på veien nedover til Molde. Det blir forhåpentligvis ikke den siste studieturen, selv om vi nå starter som ansatte i Linjebygg Offshore, og tar til med nye og spennende utfordringer her i Trondheim. Arbeidsoppgavene på kontoret den nærmeste tiden består av flere store utviklingsprosjekter, hvor vi sammen de erfarne ingeniørene og LBO s dyktige praktikere skal utvikle helt nytt utstyr for bruk offshore. Spennende og utfordrende! Hugo i gang med 3D modellering. Sigurd med forsøk på aluminiumssveising. Hugo tester utstyr. LBO Forstå Løse Gjennomføre 23
Overflatearbeid i P37-området, som er en del av det gjenstående restarbeidet på Ormen Lange. Såkalt klimatelt benyttes for å kunne gjøre overflatearbeid på vinterstid og under ugunstige værforhold. Vi benytter oppvarming ved hjelp av to klimacontainere som varmer opp luften og som så blåses inn i teltene. Klimacontainerne blir drevet av et dieselaggregat som står utenfor varm sone, og som produserer strøm som driver klimacontinerne. Dette har så langt fungert meget bra! Status Ormen Lange og Draugen november 2008 Av Jan Gunnar Simonhjell Ormen Lange er i skrivende stund et av de største og viktigste prosjektene for LBO. Aktiviteten er høy, og vi har i dag ca 150 mann som er engasjert ute på anlegget med ulike arbeidsoppgaver. Hovedfokus er restarbeid fra anleggsfasen hvor stillas og overflate er de to dominerende fagområdene. Restarbeidet innenfor våre fag har et meget stort omfang, og vi ser for oss at vi kommer til å ha høy aktivitet til langt ut i 2010 før det kan settes en sluttstrek for dette arbeidet. Nå står vintersesongen for døra, og det skaper selvsagt ekstra utfordringer for de som jobber med malingsarbeid. Det er derfor satt i gang et spennende prosjekt med innbygging av områder med telt og oppvarming med varmevifter og varmluft produsert av egne dieselfyrte aggregater. Dette er en krevende måte å jobbe på, men vi har stor tro på at dette blir en suksess for oss og vår kunde AS Norske Shell. Vi har også startet med innfasing av ressurser fra offshore innenfor ledende posisjoner i prosjektet. Vebjørn Vatnehol er kommet til, og går sammen med Atle Krogsæter som våre øverste ledere på Ormen. Vi har også fått tilført prosjektet flere kompetente ressurser innenfor HMS og arbeidsledelse. Dette er noe som vi fra prosjektets side er meget godt fornøyd med, og vi er sikre på at dette vil styrke vår leveranse på alle områder. På Draugen har vi hatt mange spennende oppgaver selv om pådraget med hensyn til ressurser og aktivitetsnivå kunne vært noe høyere. Når det er sagt, så har våre kolleger ute i havet gjort en meget god jobb, og antall hendelser har vært på et minimum. Shell har mange spennende prosjekter som er under utredning for både Draugen og Ormen Lange, og som forhåpentligvis blir realisert de neste årene. Dette er prosjekter som jeg tror vi vil ha stor glede av eventuelt å få kunne ta del i. Derfor er det særdeles viktig at vi alle som jobber i kontrakten på alle nivåer gjør vårt ytterste for å levere opp mot vårt aller beste. Dette innbærer blant annet høy faglig kvalitet på det vi leverer, men ikke minst at vi presterer på toppnivå innefor vårt HMS-arbeid. Helse, miljø og sikkerhet er hver av oss sitt ansvarsområde og noe som ingen av oss kan skjule oss bak at dette skal ivaretas av andre. Det å jobbe sikkert er derfor den enkeltes ansvar og plikt! En god jul og et godt nytt år ønskes dere alle! 24 LBO Forstå Løse Gjennomføre
Besøk på Eko Alfa Peter Havdal Harholt sendte oss dette bildet som han tok da han var på Ekofisk A i september. Han var litt usikker på hvilken fugl det er, så redaksjonen konfererte med LBO sin egen ornitolog; Thom Ole Vedø. Thom Ole kunne fortelle følgende i en mail: Det er en spurvehauk som Peter har tatt bildet av, nærmere bestemt en ungfugl. Spurvehauk er den vanligste av rovfuglene i Norge. Peter kan fortelle at han senere så trolig den samme fuglen på Eko H, på et ganske utilgjengelig sted hvor det sjelden befinner seg folk. Hauken landet bare et par meter unna og kikket forundret på de nyankomne før den igjen fløy av gårde. Vi takker Peter for det flotte bildet og Thom Ole for eksperthjelpen! Personalhåndboken Av Camilla Wiik og Tove G. Kristiansen Vi har de siste månedene gjennomgått personalhånd- lett å skrive ut all informasjon, eller lagre på egen pc. boken. Tanken har vært å gjøre den lettere tilgjenge- Vi håper den nye versjonen vil gjøre at flere vil ta i lig, samt revidere innholdet. Du finner personalhånd- bruk intranett og håndboken, og setter stor pris på boken på intranettet, med egen link i venstremenyen. tilbakemelding dersom det er noe du savner, noe du I den nye versjon har du nå muligheten til å åpne ikke finner, eller noe du er veldig fornøyd med. hele personalhåndboken i et enkelt word-dokument Dersom du har mistet passord til intranett, send en med innholdsfortegnelse. Dette gir deg mulighet til mail til camilla.wiik@lbo.no. ------------------------------------------------------------------------------- LBO Forstå Løse Gjennomføre 25