Psykisk helsevern - quo vadis? Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid
Hva skal jeg snakke om Utvikling gjennom Opptrappingsplanen Kunnskap Samarbeid Poliklinisk produktivitet Det kommunale tilbudet - integrering Brukermedvirkning Styringssystemer
Utvikling gjennom Opptrappingsplanen Økte ressurser både kommunalt og innen spes. helsetjenesten Økning i spes. helsetjenesten på linje med de somatiske sykehusene - ca 12% somatisk økning i kroner ca 50% av totalbeløpet til psykisk helsevern Hva hvis ikke Opptrappingsplanen? Er den sterke økningen siste år reell? Mange rykter som går om kutting i bunn Er det forutsigbarhet framover
Opptrappingsplanen er ikke Politikken To andre viktige politiske satsinger: Helseforetaksreformen - med langt sterkere indre og ytre krav til budsjettbalanse og en somatikk uten grenser Kravet til kommunal effektivisering faktisk og opplevd ressursmangel - kjerneaktivitet prioriteres
Kunnskapsbasert utvikling - et hult rop! De sterke organisatoriske endringene i andrelinja totalt uten empirisk dekning og disse har stjålet voldsomme ressurser ingen har brydd seg om å analysere Kunnskapsbasert praksis favoriserer ingen enkeltprofesjon selv om universitetsprofesjonenes selvbilde sier det motsatte tvetydig Og denne kampen om jurisdiksjon (uunngåelig) har skapt, skaper og vil skape mye konflikt
Hvilken kunnskap trengs? Om patologi og ressurser Hvor profesjoner har ulikt fokus fordrer langt større faglig likeverd enn enkelte liker Om forebygging, behandling og rehabilitering fordrer svært ulike innfallsvinkler mht. oppfølging diagnose oppskrytt som behandlingsveiledning Men også om organisering og ressursutnyttelse et felt så langt preget av stor handlingsiver og liten kunnskapsoppbygging men løfterike ting på gang akuttnettverket, gjennombruddsprosjekt, de ulike kompetansesentra/ nettverk
Hva slags kunnskap trengs? Kunnskapsutvikling ikke nok - den må også anvendes Har vi gode nok spredningsmekanismer? Er tjenesteyterne forberedt på dette? Som system og individuelt
Hvilken kunnskap trengs? Hvordan ta vare på det voldsomme spennet i brukerkunnskap? Den universitetsutdanna pårørende med 110 web-lenker til sin sønns lidelse som samtidig er redd og sårbar Kunnskap om det generelle og det unike vi er unike - som grupper to kolliderende paradigmer
Samarbeid Vektlegges sterkt i alle politiske dokument vanskelig å være uenig på ideologisk grunn To sentrale spørsmål det er mindre oppmerksomhet rundt - og mindre vilje til å ta konsekvensene av Samarbeid krever tid og dermed bla mindre produktivitet På hvem sine premisser skal samarbeidet foregå -Orwell faglig organisatorisk
Samordning Mange samordningsdimensjoner viktige er somatikk/psykisk helsevern viktigst? Hva med BUP- VP, Psykisk helsevern - rus, BUP- barnevern? Hvordan sikre samordning? Metodeutvikling - på individ og systemnivå Evaluering - og trekke konsekvensene av den!
Poliklinisk produktivitet Hvilket mål er viktigst antall pasienter eller antall konsultasjoner? Et merkelig mål sier ikke noe om det viktigste - pasientbedring måler det vi kan - ikke det vi bør hvorfor ikke fagfolk vært mer opptatt av å systematisere effekten av behandling Er det så gærnt med møter? Ca 3,5 t i uka til faglige møter, ca 2 t til andre møter Hva ligger ellers i begrepet tverrfaglighet?
Det kommunale tilbudet Ennå for mye i sin spede begynnelse på tross av mange års ansvar Sannsynligvis langt større geografisk variasjon i tilbudet (kvalitativt og kvantitativt) enn i spes. helsetjenesten men det vet vi fortsatt for lite om Sterk tradisjon for lokal forankring det kommunale selvstyret en hemsko?
Vil vi ha de - som de er? Arbeidsmarkedet i stor grad stengt og verre blir det sykefraværsfokus rammer denne gruppa sterkt Våre holdninger til avvik - på glid i feil retning? Integrering av de som er annerledes Og er kontor- og institusjonsbehandling riktige arbeidsformer i forhold til dette?
Fagfolkene Sterk økning i fagårsverk alle profesjonskategorier både BUP (34% - ca 700) og VP (10% - ca 1400) Både døgn og poliklinikk Veksten fordrer utdanning som krever tid og ressurser Men er de plassert der vi trenger de mest? Så langt institusjonstung - særlig for voksne
Brukermedvirkning - noe for oss? En bølge som bare vil vokse politisk/ideologisk tungt trykk En utfordring på flere tjenestenivå individ- og systemnivå Medvirkning vs styring fordrer ulik brukerkompetanse Egnede metoder finnes - men vi nøler... individuell plan - lovpålagt i to år, ennå kommet svært kort
Styringssystemer - i en sektor med svak styringstradisjon - og liten styringsbegeistring Stor iver for innføring på styringsnivå men er kompleksiteten erkjent? For flere formål bedre kvalitet, styre aktivitet, fritt sykehusvalg To former særlig aktuelle nå Kvalitetsindikatorer Ressursutnyttelse - ISF?
Styringssystemer Bør være meningsfull på flere nivå individ, enhet, system (HF/RHF) Aktuell for flere aktører fagfolk, brukere, ledelse Internasjonale erfaringer Tar lang tid å utvikle (bottom up/validering/reliabilitet) Krever tydelighet i hva de kan brukes til - og ikke Kvalitetsindikatoren i psykisk helsevern - tvangsinnleggelse et eksempel på det motsatte
Quo vadis? Psykisk helsevern er blitt styrket gjennom Opptrappingsplanen I godt gjenge på noen områder Haltende eller på stedet hvil på andre Fortsatt stor geografisk ulikhet
Qou vadis? Høyt på den nasjonale agenda særlig nasjonalt men det sildrer også nedover og intet er så godt smøremiddel som penger fortsatt somatikk viktigst Bør vi være fulle av angst for tida etter 2008? Men er det høyt nok? Skjer det en bråstopp nå - delvis kamuflert? Og har vi monitoreringssystemer til å fange den opp?
Quo vadis Kompetanse vil framover øke i betydning og med dette kampen om hvilken kunnskap - og forvaltet av hvem Strutsen er en lite konstruktiv rollemodell - så også Rocky Men ikke nødvendigvis vilje til å trekke konsekvensene av den Hvordan sikre fortsatt entusiasme? Hos brukere, politikere, fagfolk - og befolkning? Selv om ikke alt er på G?