Lørenskog vinterpark Alternativvurdering for Svarttjernsbekken Prosjektet Lørenskog vinterpark består av flere bygningstyper med forskjellige formål og volum. Det sentrale og bærende bygget og formålet er skihallen. Skihallen følger terrenget på samme måte som en utendørs skibakke ville gjøre det. Bygget ligger langs med Djupdalsbekken, men krysser Svartdalsbekken. I det følgende vurderes det hvilke alternativer som finnes for krysningen av Svartdalsbekken. Det er et grunnleggende prinsipp at skihallen beholder sin lengde og plassering som vist i planmaterialet. Svarttjernsbekken Modellbilde som illustrerer terrengfomene langs bekkedraget. Sett fra skihallen mot nordøst.
Bekkelukkingsalternativet Alternativet beskrevet i illustrasjonsplan og reguleringssak. Bekken renner i sitt naturlige løp og tas inn i en kulvert inne i planområdet og kommer opp i dagen i møtet med Djupdalsbekken. Alternativ 0. Bekken legges i kulvert under skihallen. 2
Omlegging av bekkeløpet i naturlig terreng, nordre variant Alternativet viser forsøk på å lede bekken over i alternativt naturlig daldrag. Omtrent 300m oppstrøms fra planområdet kan det finnes en mulighet som ikke medfører veldig store masseforflytninger. Fallforholdene tilsier at bekken vil trekke tilbake mot sitt opprinnelige løp. Alternativ 1. Bekken ledes over i naturlig dypdrag. 3
Omlegging av bekkeløpet i naturlig terreng, søndre variant Alternativet viser forsøk på å lede bekken over i alternativt naturlig daldrag. Omtrent 300m oppstrøms fra planområdet kan det finnes en mulighet som ikke medfører veldig store masseforflytninger. Ved en mindre terrengendring kan man hindre bekken å renne tilbake mot sitt opprinnelige løp. Nytt bekkeløp vil renne sørover. Nedstrøms konsekvenser er ikke utforsket. Alternativ 2. Bekken ledes over i naturlig dypdrag og deretter mot sør. 4
Omlegging av bekken rundt skihallen innenfor planområdet. Alternativet viser en omlegging som i hovedsak kan skjer innenfor planområdet. På grunn av Svarttjernsbekkens lave plassering i terrenget må det etableres en oppdemming som vil gi et vannspeil på omtrent 2600m². Fra vannspeilet vil det teoretisk være mulig å lede bekken inn i området foran skihallen. Alternativ 3. Oppdemming. 5
Leding av overflatevann mot terrenfallet. Alternativet viser en omlegging av normalvannføringen i sidelengs skrånende terreng. Å lede flomvannføring ved hjelp av en dike i sidelengs skrånende terreng vil ikke være mulig uten bygging av bekkeløpet som loddrette vegger. Illustrasjonen viser en beregning basert på sideterreng med helning på 1:3. Det grå-hvite området viser størrelsen på en fylling. Flomvann vil måtte ledes i kulvert på samme måte som i alternativ 0. Alternativ 4. Leding av mindre vannmasser ved hjelp av dike i sideterreng. 6
Prosjektnr: 2033 Prosjektnavn: Lørenskog Vinterpark Dato: 25.03.2015 Forfatter: Gullik Gulliksen AS v/erik Munkebye NOTAT Svarttjernsbekken, utdypende redegjørelse for omleggingsalternativ nr 5 Det vises til mottatt e-post fra Lørenskog kommune 23.03.2015 med ønske om en utdypende redegjørelse for utredet alternativ med delvis omlegging av Svarttjernsbekken inn i området syd for selve skihallen. Kommunens innspill om at det «er nok med en terskel/dam i bekken, kun lokalt på det stedet der vannet skal styres, som vil avlede den «vanlige» vannføringen i et nytt bekkefar og rundt bebyggelsen.» er dessverre ingen god beskrivelse av et omfattende tiltak. Følgende tilleggsillustrasjoner og -vurderinger tydeliggjør og utdyper vår tidligere redegjørelse av alternativ 5. Dette er planutsnittet vist i alternativvurderingen. Som det framgår av påførte mål så er det laget et overløp på ca kote 187. Dette er omtrent høyden diket må ha for å holdes over serviceveien øst for hotellet. Diket renner med andre ord flatt. Dette for å begrense hvor langt øst for planområdet man starter inngrepet.
Illustrasjonen er laget med utgangspunkt i en fylling som skal kunne tilrettelegges for revegetering. Fallforholdet som ligger til grunn for beregnet utstrekning er 1:3. Med denne terrengbearbeidingen vil fyllingen bli mellom 30 og 40m vid og dekke en nivåforskjell på rundt 10m. Om lag halvparten av fyllingen vil ligge utenfor planområdet. Muligheter for å unngå fylling av dette omfanget er å bygge en forstøtningsmur eller å tenke seg bekken mer lagt som en akvedukt eller rørgate. Bildet til venstre viser en rørgate som går med terrengfallet. I tilfellet med alternativ 5 vil rørgaten kunne formes som en åpen renne som går på tvers av terrengfallet. Det kan bli et dekorativt fremmedelement, men det vil ikke ha noen referanse til en naturlig bekk. Det neste bildet viser en vannrenne (ikke tett) på tvers av terrenget. Situasjonen er flatere og enklere enn i det aktuelle tilfellet. side 2
Om man skal lede en kontrollert vannmengde rundt skihallen må det gjøres i et tett dike eller en tett renne. Med et såpass flatt vannløp vil vannet forsvinne om det legges til rette for et slags natur-likt bekkeløp. Sammen med det faktumet at vann søker nedover i terrenget skulle dette være klargjørende for hvorfor det er komplisert å få til et «normalt bekkefar» (i betydningen naturlig eller natur-likt) rundt skihallen. Utdypning av fordeler og ulemper: Fordeler - En del av vannet fra Svarttjernsbekken vil kunne komme inn i planområdet - Da flomveien i naturlig bekkefar/kulvert opprettholdes vil vannmengden som ledes inn i planområdet syd for skihallen ikke medføre flomfare for denne urbane delen av prosjektet. - Vannrennen gjennom prosjektområdet vil trolig kunne brukes til oppsamling av vann fra harde flater (men dette må ikke gjøres i så stor grad at flomproblemene nede ved Djupdalsbekken øker) Ulemper - Inngrepet i Svarttjernsbekken skjer omtrent 115m høyere i bekkedraget enn ved et kulvertinnløp ved skihallen. Inngrepets lengde øker med ca 40%. - Inngrepet vil strekke seg omtrent 50m (eller mer) ut av planområdet - Inngrepet dekker over 3000m² verdifullt skogsterreng - Inngrepet gir konstruksjoner med begrenset natur- og opplevelsesverdi - Inngrepet gir konstruksjoner uten historisk forankring - Vann som renner på tvers av terrengfallet vil vanskelig kunne framstå som en stedstilpasset kvalitet - Vannet som ledes inn i planområdet er av et så begrenset omfang at det ikke blir noe tydelig miljøskapende tiltak - Omledingen av vannet er sårbart for lekkasjer og oppdemming (kvist, blader, søppel el.a.) på grunn av lite lengdefall - Det er bygningsmessige utfordrende å lede vann over konstruksjoner (kjelleretasjer) - Omledingen av vannet er kostbar - Løsningen er krevende med tanke på drift og vedlikehold Mulige forhold ved frost og is i vinterhalvåret er ikke vurdert spesielt, men det antas at kunstig bekkeløp vil framstå som en fontene om vinteren (tørrlagt) og dermed ikke bringe spesielle kvaliteter til prosjektområdet. Samlet vurdering Vi vurderer alternativ 5 som lite egnet som løsning for prosjektet da ulempene er større enn mulig tilført kvalitet i den urbane delen av området. Det er en lite heldig løsning med tanke på praktisk gjennomføring og drift, men hovedinnvendingen er at det skader eksisterende naturkvaliteter uten at man oppnår troverdige kvaliteter som kunne løfte prosjektet estetisk, opplevelsesmessig eller biologisk. side 3