Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics 3. juni 23 Mål Prisstabilitet - Klar definisjon Renten som virkemiddel Finansiell stabilitet - Vanskeligere å definere Finansiell ustabilitet Volatile formuespriser Svikt i funksjonsmåten til finansinstitusjoner/markeder
18 Publikums gjeld i prosent av nominelt BNP. 189-22 18 12 9 1) 2) 3) 12 9 6 6 3 3 189 191 193 195 197 199 1) Økningen i 196 skyldes delvis en nedjustering av BNP ifm. overgang til ny nasjonalregnskapsstandard 2) Det markerte fallet i 197 skyldes en oppjustering av BNP ifm. overgang til ny regnskapsskapsstandard 3) K3 Fastlands-Norge i prosent av BNP Fastlands-Norge er benyttet fom. 1995 Kilde: Norges Bank og Gerdrup (23) 6 45 Tolvmånedersvekst i bankutlån på slutten av året deflatert med veksten i konsumprisindeksen Prosent. 189-22 Forretningsbanker 6 45 3 Sparebanker 3 - - -3 189 191 193 195 197 199-3 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Gerdrup (23) og Norges Bank
Vekst i reelt BNP 1) Prosentvisendring fra foregående år. 1865-21 2 1 5-5 -1 1865 1885 195 1925 1945 1965 1985 1) Privat sektor, Fastlands-Norge fra 197 2 1 5-5 -1 Kilde: SSB og Norges Bank Realinvesteringer 1) Årlig prosentvis endring. 3 års glidende gjennomsnitt 1865-2 2 1 5-5 -1 - -2 1865 1885 195 1925 1945 1965 1985 1) Privat sektor, Fastlands-Norge, fra 197 2 1 5-5 -1 - -2 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Sammenhengen mellom formuespriser, gjeld og realøkonomi Investeringer Konsumprisvekst Formuespriser Kreditt Sysselsetting Produksjon Lønninger og marginer Konsum Husholdningenes brutto finansielle fordringer, boligformue og gjeld. Prosent av disponibel inntekt 25 Boligformue 25 2 Brutto fin. fordr. Gjeld 2 1 Brutto fin. fordr. ekskl. forsikringskrav 1 5 1984 1987 199 1993 1996 1999 22 5 Kilde: Norges Bank
Det tradisjonelle synet Ingen vektlegging av formuespriser og gjeldsoppbygging utover den effekten de har på prisstigning Usikkert når finansielle ubalanser utløses Identifisering er vanskelig Kan pengepolitikken redusere oppbyggingen av ubalanser? Lav inflasjon ikke tilstrekkelig Bobler bygger seg opp uten at inflasjonen tar seg opp: - Troverdig pengepolitikk - Økt konkurranse - Tilbudssideforhold (produktivitet) Finansielle ubalanser kan påvirke inflasjonen på noe sikt En pengepolitikk som i perioder lener seg mot utviklingen i kredittvekst og formuespriser
Norges Bank Watch 21 The first and main stage is flexible inflation targeting.. The additional stage consists of monitoring credit aggregates. It requires the central bank to monitor a number of credit aggregates, and to intervene and possibly to overrule the signals given by the first stage. One would expect that this would not happen frequently. In normal times it will remain unused. Kilde: Norges Bank Watch 21 Bank of England An interest rate reduction seemed likely at present predominantly to affect house prices, household borrowing and consumption, which were already increasing strongly. A further reduction in the repo rate risked creating an unsustainable increase in debt which might subsequently unwind sharply. This would increase the risk of undershooting the inflation target in the medium term. Kilde: Minutes of Monetary Policy Comittee Meeting 9 and 1 October 22, Bank of England.
Husholdningenes gjeldsbelastning Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt 18 18 16 16 14 14 12 12 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 1 Kilde: Norges Bank Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt 18 18 16 Danmark 16 14 Norge 14 12 12 Storbritannia 1 Sverige USA 1 8 8 199 1992 1994 1996 1998 2 22 Kilde: Sveriges Riksbank, Danmarks Nationalbank, OECD og Norges Bank
Husholdningenes gjeld i prosent av brutto finansielle fordringer og boligformue 6 6 5 5 4 3 Sverige Danmark Norge 4 3 2 Storbritannia 2 1 USA 1) 1 199 1992 1994 1996 1998 2 22 1) Ikke-finansielle fordringer er benyttet istedenfor boligformue for USA Kilde: Sveriges Riksbank, Danmarks Nationalbank, Bank of England, OECD og Norges Bank 125 1 Boligpris deflatert med byggekostnadsindeks og årslønnsindeks. Indeks, 1987=1 Deflatert med byggekostnadsindeks 125 1 75 5 Deflatert med årslønnsindeks 75 5 25 25 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 Kilde: Norges Bank
Gjeldsbelastning i ikke-finansielle foretak ekskl. olje og sjøfart I prosent av kontantoverskudd 1) ekskl. renteutgifter 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 3 1) Kontantoverskudd = bruttoprodukt - lønnskostnader + netto formuesinntekter Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank Kredittgapet: publikums gjeld i prosent av BNP avvik mellom faktisk observasjon og trend 1) Prosentpoeng 24 24 16 8-8 -16-24 16 8-8 -16-24 -32 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 1) Trend er beregnet med rullerende hp-filter (λ=16), etter metodikken i Borio og Lowe (22). Beregnet på årlige data f.o.m. 1899. K3 Fastlands-Norge i prosent av BNP Fastlands-Norge er benyttet f.o.m. 1995 Kilde: Gerdrup (23) og Norges Bank -32
35 Utvikling i antall konkurser og i sysselsetting og omsetningsverdi i konkursforetakene. Indeks 35 3 Omsetningsverdi 1) 3 25 2 1 5 Antall Sysselsatte 1) 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 2) 25 2 1 5 1) Omsetning og sysselsetting i siste normale driftsår. 2) Annualisert på basis av 1. kvartal 23 Kilde: Statistisk sentralbyrå Beholdning av brutto misligholdte lån etter sektorer. Alle banker. Milliarder kroner 3,5 3 2,5 2 1,5 Øvrige sektorer 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Næringsmarkedet 1,5 Personmarkedet,5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Kilde: Norges Bank
5 Konkurransekursindeksen og tremåneders rentedifferanse mot utlandet juli 1999 mai 23 9 4 3 Rentedifferanse, (venstre akse) 95 1 2 1 Konkurransekursindeksen, (høyre akse 1) ) 11 1999 2 21 22 23 Kilde: Norges Bank 1) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen 1