utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]

Like dokumenter
Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2011 [1]

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2012 [1]

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1]

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Overvåking Vansjø/Morsa

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)

Saksbehandler: Lillann Skuterud Hansen Saksnr.: 13/

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket. Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Overvåking Vansjø/Morsa

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

Overvåking Vansjø/Morsa

Overvåking Vansjø/Morsa

Overvåking Morsa

Vannovervåking i Morsa 2018

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006

Tilstede på møtets del 1: John A. Ødbehr Vestby og Knut Espeland Spydeberg

Fornuftige tanker fra Brussel

Vannovervåking i Morsa 2017

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Overvåking Morsa

Faktaark - Generell innledning

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Regelverk, organisering og gjennomföring av tilsyn i Morsa

Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

REFERAT FRA MØTE 2/2015 I VANNOMRÅDEUTVALGET MORSA

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering

Overvåking Vansjø/Morsa

RAPPORT L.NR Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

KONKURRANSEGRUNNLAG OVERVÅKNING - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 2013

Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Dagsorden. 1. Organisering i vannregionen. 2. Fylkesmannens rolle. 3. Rolle og oppgaver VRM/øvrige fylkeskommuner Handlingsprogram Årsrapportering

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 89/14 Utvalg for teknikk og utvikling /14 Kommunestyret

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Vannforskriften Status i arbeidet i vannområdene i Vestfold Utarbeidelse av tiltaksanalyser Kompetansesamling , FMLA Hilde Marianne Lien

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter

HANDLINGSPLAN FOR MORSA En sammenstilling av kommunenes og landbrukets planer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Hva vet vi om Vansjø i dag og hva trengs det mer kunnskap om?

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen

Kommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Transkript:

Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]

Innholdsfortegnelse Vannområdeutvalget Morsa Postboks 325 1502 Moss E-post:hgu@fmos.no Telefon: 95 99 23 49 Org.nr: 992 243 708 Design omslag: Aina Griffin Layout og grafisk produksjon: 07-Gruppen Bilder: Forsidebilde: Trær og refleksjoner. Ved Gashus. Foto: Øyvind Martinsen M-Art. Side 3: Storefjorden sett mot øst. Foto: Knut Bjørndalen. Side 4: Gårdsdam på Kjærnes. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 10: Fangdam på Rød i Våler. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 10:Overvåkningsstasjonen i Hobølelva ved Kurefossen. Foto: Eva Skarbøvik. Side 11: Aksjon Jærvassdrag på befaring ved vestre Vansjø. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 12: Stubb og buffersone langs Hobølelva. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 13: Nyslått buffersone og kantsone langs Hobølelva. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 13: Illustasjon fra Skogbruk og vann. Side 14: Kontroll av avløpsrenseanlegg. Foto: Erik Johannessen. Årsmelding for 2009.... 4 Formål....................................................................................... 4 Partnere i vannområdeutvalget... 4 Styrets sammenstetning.... 4 Observatører................................................................................. 4 Ansatte, arbeidsmiljø og likestilling... 5 Ytre miljø.... 5 Økonomi... 5 Bevilgning fra SFT i 2009... 5 Garminfondet... 5 Avløpstiltak 2009... 5 Jordbrukstiltak 2009... 5 Jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø... 5 Vannområdeutvalget Morsa Resultatregnskap 2009... 6 Vannområdeutvalget Morsa Balanse 31.12.2009.... 7 Regnskap for bevilgninger fra SFT 2009.... 7 Vedlegg 1 Revisjonsrapport Vannområdeutvalget Morsa.... 8 Vedlegg 2 Revisjonsrapport SFT midler... 9 Vedlegg 3 Rapportering Årsplan 2009... 10 Vedlegg 4 Temaark Vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget 2009... 16 [2] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [3]

Årsmelding for 2009 Formål Styrets sammenstetning Vannområdeutvalget Morsa skal være et aktivt samarbeidsorgan for lokale og regionale myndigheter og Dag Bjerke Enebakk, Thor Bjønnes Fylkesmannen i Kjell Løkke Råde (leder), Georg Stub Ski (nestleder), andre interessenter i vassdraget for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. I henhold til Løfsgård 01.12.09-31.12.09) Fylkesmannen i Oslo og Østfold, Lars-Martin Julseth (01.01.09-1.12.09) Trond EUs Rammedirektiv for vann skal Morsa bidra til Akershus, Kjerstin Wøyen Funderud Våler, Stein helhetlig vannforvaltning som krever en aktiv samordning av tiltak og virkemidler mellom alle berørte (10.07.09-31.12.09) Spydeberg, Paul Erik Krogsvold Håland 01.01.09-09.07.09) Britt Gulbrandsen sektorer og myndigheter. Moss, Inger-Lise Skartlien Rygge, Håvard Jensen Hobøl, Lars Salvesen Akershus fylkeskommune, Morsa er utpekt som pilotvannområde for praktisk Per Inge Bjerknes Østfold fylkeskommune, Bjarne gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann. Jevne NVE, Gunnar Andersen (01.01.09-23.10-09) Vannområdeutvalgets funksjonstid er foreløpig fram og Sarita Winsevik (24.10.09-31.12.09) Mattilsynet til 31.12. 2012. Regionkontor Ås. Partnere i vannområdeutvalget Observatører Kommunene; Ski, Enebakk, Hobøl, Spydeberg, Våler, Anne Smedsrud (01.01.09-01.12.09) Jan Olav Nybo Rygge, Råde og Moss, samt Oslo (med observatørstatus), fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus, Østfold bondelag, Christian Brevig Akershus bonde- (01.12.09-31.12.09) Oslo kommune, Jens Anstensrud fylkeskommunene i Akershus og Østfold, Mattilsynet lag (01.01.09-01.12.09), Øivind Paulshus Vansjø Regionkontor på Ås og NVE Region øst på Hamar. grunneierlag, Erling Berg MOVAR, Lars Flatebø Moss Følgende brukerinteressene er representert som Brukseierforening/Peterson Linerboard (ikke møtt), observatører: Østfold bondelag, Akershus bondelag Mariana Oberti Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold (ikke møtt). (01.01.09-01.12.09), Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold, Vansjø grunneierlag, Peterson/Moss Brukseierforening og MOVAR. Ansatte, arbeidsmiljø og likestilling Utvalget har kun en ansatt, daglig leder Helga Gunnarsdóttir. Hun har kontorplass hos Fylkesmannen i Østfold. Ved årets slutt besto styret av 14 personer; 10 menn og 4 kvinner. Styret har ved årets slutt 6 observatører; 5 menn og 1 kvinne. Styret har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Styret mener arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og det har ikke vært skader eller ulykker i 2009. Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Økonomi Vannområdeutvalget Morsa sin økonomi er tilfredsstillende. Inntekter fra stat, kommuner og fylkeskommuner er i henhold til budsjettet. Renteinntektene er lavere enn budsjettert. Utgiftene er kr 218 859 lavere enn budsjettert og det har ført til mindre bruk av driftsfondet enn budsjettert. Vannområdeutvalget Morsa sin egenkapital er god og styret mener det er riktig å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn for avleggelse av årsregnskapet for 2009. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Vannområdeutvalget Morsa sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet føres av daglig leder Karen Hagen i Enebakk Produkter. Revisor er Inger Løken Takla hos Inter Revisjon AS. Bevilgning fra SFT i 2009 I 2009 ble Vannområdeutvalget Morsa, etter søknad, bevilget 4 millioner kroner fra SFT. Bruken av midlene i 2009 fordeler seg slik: Biologisk overvåkning 382 000,-. Helhetlig avløpskartlegging kr. 650 000,-. Overvåkning Vansjø-Hobølvassdraget 2.209.437,-. Prosjektstyring, administrasjon og info kr 758.560,-. Totalt kr 3. 999. 997,-. Regnskap for midlene finnes på side 7 i årsmeldingen og revisjonsberetningen er vedlagt. Garminfondet Vannområdeutvalget Morsa inngikk i 2008 en kontrakt med bedriften Belanor AS i Rygge. Belanor gir totalt kr 1.000.000,- over 3 år til Garminfondet. Fondet skal støtte tiltak som bedrer vannkvaliteten. I 2009 ble det gitt følgende tilskudd fra fondet. Morsa Grasprodukter BA kr 50.000,- og tilskudd til to fangdammer i Våler på til sammen kr 146.000,-. Resten av fondets midler kr 311.165 overføres til utdeling i 2010. Avløpstiltak 2009 Det er gjennomført avløpstiltak i kommunene langs Vansjø-Hobølvassdraget for 35,43 millioner kroner i 2009. Det er en nedgang på 17,8 millioner i forhold til året før. I den øvrige delen av vannområdet Morsa (kystområdene) er det gjennomført tiltak for 33,71 millioner. For øvrig vises det til rapportering årsplan 2009. Jordbrukstiltak 2009 Fylkesmennene reviderte i 2009 forskrift for jordarbeiding. Andel stubb har økt og ligger på 75,3 % som et gjennomsnitt for hele vassdraget. Om lag 2 % av arealene høstharves. Grasareal og buffersoner har også økt. Det brukes 7,8 millioner i miljøtilskudd via RMP fra fylkesmennene. For øvrig vises det til rapportering årsplan 2009. Jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø Høsten 2007 bevilget Landbruks- og matdepartementet 3,5 millioner til et eget informasjons- og utviklingsprosjekt i jordbruket rundt vestre Vansjø. En millioner per år (2008-2010) går til ekstra miljøtilskudd til bønder som undertegner miljøkontrakt med Fylkesmannen i Østfold. I 2009 ble det inngått kontakter med 29 av 40 bønder som driver 73 % av jordbruksarealene rundt vestre Vansjø. I 2008 ble det også bevilget 0,5 millioner som ekstra tilskudd til fangdammer i området og totalt 11 fangdammer ble anlagt. I 2009 er det søkt om tilskudd til ytterligere fire fangdammer. Bioforsk som overvåker bekkene melder om en nedgang i både fosfor og partikler noe som tyder på at tiltakene hos bøndene virker. Råde 17. mars 2010 Kjell Løkke Georg Stub Styreleder Nestleder [4] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [5]

Vannområdeutvalget Morsa Resultatregnskap 2009 Vannområdeutvalget Morsa Regnskap 2008 Budsjett 2009 Regnskap 2009 Inntekter Staten: Statlige innskudd via FM/SFT 500 000 500 000 500 000 Fylkeskommunene: Østfold Fylkeskommune 100 000 100 000 100 000 Akershus Fylkeskommune 30 000 30 000 30 000 Kommunene: Vannområdeutvalget Morsa Balanse 31.12.2009 Eiendeler 2009 2008 Omløpsmidler Fordringer, til gode mva 57 087 117 535 Fordringer, til gode kontingent 30 000 Bank 1645 13 19470 900 960 585 446 Bank skattetrekk 10 859 10 839 Sum omløpsmidler 968 906 743 820 Sum eiendeler 968 906 743 820 Enebakk kommune 26 000 26 000 26 000 Hobøl kommune 45 000 45 000 45 000 Våler kommune 53 500 53 500 53 500 Rygge kommune 94 000 94 000 94 000 Råde kommune 45 000 45 000 45 000 Moss kommune 147 000 147 000 147 000 Ski kommune 58 000 58 000 58 000 Spydeberg kommune 8 500 8 500 8 500 Oslo kommune 20 000 20 000 20 000 Renteinntekter 12 485 10 000 1 044 Totale inntekter 1 139 485 1 137 000 1 128 044 Bruk av/tilført driftsfond 63 728 223 000 13 097 Sum inntekter og bruk av driftsfond 1 203 214 1 360 000 1 141 141 Utgifter Administrasjonskostnader Lønn inkl. sos. utgifter, forsikring, etc. 666 615 650 000 639 787 Bil/møte/telefongodtgjørelse 32 980 40 000 30 283 Regnskap og revisjon 31 680 35 000 34 425 Overhead (kontorleie, telefon, porto) 100 000 100 000 100 000 Seminarer, møter, ekskursjoner 56 418 60 000 43 003 Gjeld og egenkapital Egenkapital (driftsfond) Overført fra tidligere år 392 385 456 113 Tilført fra årets drift Brukt av driftsfond -13 097 63 728 Garminfondet 311 165 182 165 Øremerka midler SFT 100 000 100 000 Sum egenkapital (driftsfond) 790 453 674 550 Kortsiktig gjeld Offentlig gjeld 22 531 27 643 Feriepenger 27 787 Arbeidsgiveravgift av feriepenger 3 918 Påløpte kostnader 155 922 9 922 Sum kortsiktig gjeld 178 453 69 270 Sum egenkapital, øremerkede midler og gjeld 968 906 743 820 For informasjonens skyld vedlegges også regnskap for andre midler som disponeres av Vannområdeutvalget Morsa. Utstyr PC, etc. 4 356 10 000 Bøker, rapporter, kontormateriell 16 604 15 000 13 962 Totale administrasjonsutgifter 908 653 910 000 861 460 Andre kostnader Info-tiltak 57 167 180 000 106 547 Delfinansiering prosjekter i kommunene 100 594 150 000 150 034 Honorarer innleid hjelp 136 800 100 000 23 100 Barn og unge 20 000 Totalt andre kostnader 294 561 450 000 279 681 Totale utgifter 1 203 214 1 360 000 1 141 141 Garminfondet Regnskap for bevilgninger fra SFT 2009 Forbruk Bevilgning Aktiviteter Biologisk overvåkning 382 000 400 000 Helhetlig avløpskartlegging 650 000 650 000 Overvåkning Vansjø/Hobølvassdraget 2 209 437 2 150 000 Adm prosjektstyring + info og H-plan 758 560 800 000 Sum aktiviteter 3 999 997 4 000 000 Beholdning fra 1.1. 182 165 182 165 Mottatt til utdeling i 2009 300 000 325 000 325 000 Utdelt i 2009-117 835-507 165-196 000 Overført til utdeling i 2010 182 165-311 165 [6] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [7]

Vedlegg 1 Vedlegg 2 [8] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [9]

Sektorovergripende tiltak Delmål Samarbeide videre med NVE om tiltak mot erosjon i sideelvene. > Status 31.12.09 Tiltakene er lagt inn som forslag i forvaltningsplanens tiltaksdel. Det er avholdt et felles møte med kommunene, NVE og FM med tema erosjonssikring, samt skjøtsel og reetablering av kantvegetasjon. Det er enighet om å gjennomføre et pilotprosjekt i Hobøl i 2010 og planlegge prosjekt i Ski og Våler. Vedlegg 3 Rapportering Årsplan 2009 Hovedmål Samarbeide med NVE om utarbeidelse av flomsonekart. > Status 31.12.09 NVE har under utarbeidelse flomsonekart for utsatte deler av Moss sentrum. Det er ønskelig å kartlegge ytterligere 4 områder i Våler, Rygge og Råde for tre av disse mangler det imidlertid bedre kartgrunnlag. Daglig leder har utarbeidet notat til NVE om konsekvenser av flommen i 2000. Samarbeide med Vansjøkommunene, FM og NVE om utprøving av endret manøvrering > Status 31.12.09 Daglig leder har bistått Moss kommune med forsøket som går ut 2009. 1. Helhetlig forvaltning av vassdraget og kystområdene i tråd med Vannforskriften. Overvåkningsprogram for hele vassdraget Utarbeide høringssvar til forvaltningsplan og tiltaksprogram Delta for øvrig i arbeidet i vannregionen Overvåkningsprogrammet er videreført i 2009 etter søknad til SFT. Overvåkningen er utvidet til også å gjelde overflatevannet i Mossesundet. Biologisk overvåkning av elver og bekker er videreført. Høringssvar er oversendt til Vannregionmyndigheten. Styrets leder og flere representanter for kommunene har deltatt på møter i Vannregionutvalget. Styreleder har deltatt i AU. Daglig leder har deltatt i øvrige arbeid. Delta i samarbeid med Aksjon Jærvassdrag (AJV) og SFT. > Status 31.12.09 To samarbeidsmøter er avholdt. Morsa har arrangert to dagers seminar i mai for AJV med hovedfokus på jordbrukstiltak. I oktober holdt daglig leder foredrag om avløpstiltak i Morsa for Rogalandskommunene. Søke SFT om finansiering av nødvendige utredninger og overvåkning i vassdraget > Status 31.12.09 Søknad ble sendt til SFT i februar. SFT innvilget 4 millioner. 2. Rullere handlingsplan for Morsa 2010 2015 Det arbeides med handlingsplan. Ny tiltaksanalyse for jordbrukstiltak er utarbeidet. På oppdrag fra FM og SLF arbeider NILF med ny kostnadsvurdering av jordbrukstiltak. Nytt forurensningsregnskap for kommunalt avløp er utarbeidet. Det er framskaffet ny kunnskap knyttet til erosjon og flom i vassdraget. Ytterligere kunnskap om økologisk tilstand i Morsa-vassdraget og kystbekker er ervervet. Miljøgifter i sedimenter i Mossesundet er kartlagt. Delta aktivt som pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv > Status 31.12.09 Daglig leder har holdt flere foredrag og svart på spørsmål og mottatt besøk med fokus på Vanndirektivet. Nye nettsider er videreutviklet, disse fungerer som informasjon om vårt pilotarbeid. SFT har bevilget ytterligere midler til pilotprosjekt på biologisk overvåkning av vassdraget. 3. Følge opp tiltaksgjennomføring i Handlingsplan for vestre Vansjø LMD har bevilget midler til et treårig utviklingsprosjekt i jordbruket rundt vestre Vansjø, som pågå ut 2010 under ledelse av Fylkesmannen i Østfold. Daglig leder, FM og landbruksforvaltningen i kommunene har deltatt aktivt. Bioforsk har fått i oppgave av LMD å delta i prosjektet og utføre forsøk sammen med Forsøksringen, samt sørge for rapportering. 29 av 40 bønder har tegnet kontrakter for 73 % av arealene som ligger i stubb. Fosforgjødslingen rundt vestre Vansjø er halvert. Det er planlagt 17 fangdammer rundt vestre Vansjø og 11 av disse er bygget og ytter ligere fire har søkt om tilskudd i 2009. Bioforsk melder om en forbedring i vannkvaliteten i bekkene. Moss kommune har satt av 2,5 millioner til overvannsrensing. Samarbeide videre med Vansjø grunneierlag om forvaltning av fiskebestandene i Vansjø. > Status 31.12.09 Prøvefiske i vestre Vansjø er gjennomført. Søke om midler og bidra til samarbeid om miljøgifter i Mossesundet. > Status 31.12.09 Rapport fra undersøkelsene i 2008 forelå i mars 2009. Daglig leder har utarbeidet en populær utgave av resultatene. Daglig leder har søkt SFT om midler til videre kartlegging og har, sammen med FM i Østfold, bistått Moss kommune i arbeidet. SFT har bevilget 750.000 for videreføring i 2009. Morsa bidrar med kr 30.000. Arbeidet ledes av Moss kommune. [10] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [11]

Landbruk Delmål Jordbruk Forsterket innsats i tiltaksarbeidet innen jordbruket; redusert jordarbeiding, fangdammer, buffersoner, hydrotekniske tiltak. > Status 31.12.09 Fylkesmennene reviderte jordarbeidingsforskriften som gjelder langs vassdraget. Rapporteringen viser at det har vært økning i stubbareal i Ski og Våler og små endringer i øvrige kommuner. Totalt ligger nå 75,3 % av korn arealene i stubb. Om lag 2 % av kornarealene høstharves. Andel grasarealer og buffersoner har også økt. Det er innvilget ca 7,8 millioner i tilskudd over RMP i Østfold og Akershus. To fangdammer i Ski er fullført vinteren 2009 og det er søkt om tilskudd til to større fangdamsystemer i Våler. Samtlige dammer har fått støtte fra Garminfondet. Høsten 2009 er det søkt om tilskudd til 4 fangdammer i Moss og Rygge. Øve aktivt påtrykk for å sikre tilstrekkelig økonomiske midler til fosforreduserende tiltak > Status 31.12.09 Statssekretær Ola T. Heggem besøkte Vansjøkonferansen i september 2009. Det har også vært kontakt med flere stortingsrepresentanter i løpet av året. Arbeide for alternative og ekstensive driftsformer. Støtte og samarbeide med Morsa Grasprodukter BA om høyprosjekt som fører til nettoeksport av fosfor ut av vassdraget. > Status 31.12.09 Morsa Grasprodukter BA har mottatt kr 50 000 i driftsstøtte fra Morsa og et tilsvarende beløp fra Garminfondet. Daglig leder og landbrukskontorene har deltatt på møter. Bidra til helhetlig fangdamplanlegging i tråd med erfaringer fra Kråkstad og vestre Vansjø. > Status 31.12.09 To helhetlige famdamsystemer er planlagt i Våler. De har fått støtte fra Garminforndet. Saken er tatt opp med Hobøl kommune muntlig og i en høringsuttalelse til kommunens vannmiljøplan. Forsterket miljøplanrådgivning herunder inkludert fokus på gjødselkjeller. > Status 31.12.09 Arbeidet har vært konsentrert om vestre Vansjø og oppfølging av kontrakter. Delta i jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø. > Status 31.12.09 Se hovedmål 3. Konkretisere miljøtiltaket innen jordbruket langs kystbekkene. > Status 31.12.09 Er gjennomført i forbindelse med innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram. LK har begynt prosess med bøndene med bl a fangdammer og tiltak rundt Heiabekken. Klima Synliggjøre synergieffekter mellom tiltak for bedre vannkvalitet og mindre utslipp av klimagasser > Status 31.12.09 Er gjennomført i forbindelse med innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram og i RMP. Arbeide for å tilpasse jordbruksdrifta til klimaendringer > Status 31.12.09 Se over. Synliggjøre sammenfallende interesser mellom bioenergi (halm, skogavfall, kantsoner, siv) og vannmiljø > Status 31.12.09 Er diskutert i temagruppe landbruk. FM arbeider med å få på plass et prosjekt. Skog og friluftsliv Få til beplantninger (vegetasjonssoner) langs vassdraget i andre kommuner enn Våler. > Status 31.12.09 Felles fagmøte om erosjon i vassdraget, samt beplantning og skjøtsel av kantsoner er avholdt. Deltakere NVE, FM og jord/ skogansvarlige i kommunene. Bidra til økt fokus på og målretting av virkemidler på områder med høyt fosforinnhold i jorda, spesielt husdyrbruk og grønnsaksarealer. > Status 31.12.09 Fullføring av rapport om fosforstatus i jord er holdt igjen i påvente av flere resultater. Saken er forsøkt belyst i innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram og i flere foredrag. LMD og MD startet i november 2009 en prosess om revisjon av gjødselvareforskriften. Morsa har sendt innspill til SFT i forkant av prosessen. Bidra til skjøtselstiltak av eksisterende vegetasjonssoner langs vassdraget > Status 31.12.09 Se over. Fortsatt fokus på tiltak i skogbruket som virker positivt på vannkvaliteten > Status 31.12.09 Heftet skogbruk og vann er utgitt i 10.000 eksemplarer. Det er sendt ut til samtlige skogeiere i nedbørfeltet. Se for øvrig info. [12] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [13]

Avløp Delmål Spredte avløp og hytter Bidra til gjennomføring av tiltak innen separate avløp og om mulig forser disse. > Status 31.12.09 Det er gjennomført tiltak på ca 60 boliger og 18 hytter til en kostnad på 6,5 millioner. Utarbeide teknisk administrativ veileder til forskriften. > Status 31.12.09 En elektronisk utgave ble ferdigstilt i september 2009 og lagt ut på nettsider. Få til samarbeid om tilsyn og kontroll av separate avløpsanlegg innenfor forskriftens virkeområde. > Status 31.12.09 Saken er grundig behandlet i temagruppe avløp og vannområdeutvalget. Det har vært møter med Driftsassistansen i Østfold IKS som er villig til å påta seg jobben på vegne av kommunene. Felles saksframlegg er oversendt kommunene og syv av kommunene har vedtatt deltakelse. Til sammen vil ca 1000 anlegg inngå i samarbeidet som vil starte opp i mars 2010. Foreta kartlegging av vann og avløp på hytter. > Status 31.12.09 Rapportering foreligger ikke. Husbank Videreføre Husbankprosjektet. > Status 31.12.09 Ingen søknader er mottatt i 2009 men i flere av kommunene gjenstår vanskelige saker hvor Husbankstøtte kan være påkrevet. Informasjon Utgi infohefte om skogbruk og vannforvaltning. > Status 31.12.09 Heftet er utgitt i 10.000 eksemplarer. Det er sendt ut til samtlige skogeiere i nedbørfeltet. Fylkesmennene har støttet utgivelsen og overtatt halve opplaget. Det har vært en del henvendelser og bestillinger og mange positive tilbakemeldinger. Heftet er lagt ut på LMDs nettsider og på www.vannportalen.no i tillegg til egne nettsider. Utgi veileder til lokal avløpsforskrift. > Status 31.12.09 Veilederen er utgitt og lagt ut på www.morsa.org og www.avlop.no samt kommunenes nettsider. Utarbeide infomateriale til eiere av avløpsanlegg. > Status 31.12.09 Infomaterialet er under utarbeidelse. SKOGBRUK OG VANN Gi pålegg om opprydding i utslipp fra hytter. > Status 31.12.09 Våler kommune arbeider videre med å følge opp påleggene. Arrangere infomøter for anleggseiere. > Status 31.12.09 Møtene er utsatt til 2010 i påvente av infomateriell og at kommunene vedtar kontroll og tilsyn. Kommunalt avløp Gjennomføre felles rapportering av tap fra kommunalt avløpsnett i 2007/08. > Status 31.12.09 Er gjennomført og utkast foreligger. Følge opp rapport og anbefalinger om kartlegging av feilkoblinger. > Status 31.12.09 Følges til viss grad opp av kommunene. Bidra til gjennomføring av ytterligere tiltak innen kommunalt avløp. > Status 31.12.09 Det er gjennomført avløpstiltak for 29 millioner i Vansjø- Hobølvassdraget. I kystområdene er det gjennomført avløpstiltak for 33,7 millioner. Arrangere workshop om optimal drift og kontroll av avløpsanlegg. > Status 31.12.09 Er utsatt til mars 2010 i påvente av nye resultater. Utarbeide faktaark. > Status 31.12.09 Faktaark om miljøgifter i Mossesundet er utarbeidet. Øvrige faktaark ikke prioritert med unntak av interne faktaark om samtlige vannforekomster. Oppdatere www.morsa.org inkludert rapporter. > Status 31.12.09 Fortløpende oppdatert. Andre tiltak Følge opp planer om overvannsrensing rundt vestre Vansjø. > Status 31.12.09 Moss har satt av 2,5 millioner til overvannsrensing. Følge opp rapportering og resultatkontroll i henhold til vedtatte planer. > Status 31.12.09 Er gjennomført forbindelse med årsrapport og årsplan. Øke interessen for klimatilpasninger innen avløpssektoren. > Status 31.12.09 Har ikke vært prioritert i 2009. [14] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [15]

TEMA Nr. 2 - Mars 2010 TEMA Vansjø- Hobølvassdraget Tonn TP transportert i perioden okt 2008 - okt 2009 Moss 9,9 Vestre Vansjø #* Kråkstadelva 9,8#* Kure Storefjorden Sætertjn Bindingsvn Langen 3,8 1,2 2,1 Våg Tangen Mjær Sæbyvn UtløpMjær 4,6-0 3 000 6 000 12 000 Meters Tilstanden i Vansjø- Hobølvassdraget i 2009 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk), Thomas Rohrlack og Sigrid Haande (NIVA) E-post: eva.skarbovik@bioforsk.no og marianne.bechmann@bioforsk.no På oppdrag for Vannområdeutvalget for Morsa har Bioforsk og NIVA i perioden fra oktober 2008 til oktober 2009 utført overvåking av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker, samt seks andre innsjøer i nedbørfeltet. Undersøkelsene er finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). I løpet av denne måleperioden ble i alt 19 elve-/ bekke-stasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Resultatene er i sin helhet rapporterte i Skarbøvik, E., Bechmann, M., Rohrlack, T. & Haande, S. 2010. Bioforsk Rapport Vol.5 Nr.12. Resultatene viser at vannføringsnormaliserte fosfortilførsler i Hobølelva ved Kure og i bekkefeltene til vestre Vansjø var lavere enn forrige år. Andel blågrønnalger i Vanemfjorden de to siste årene er også blitt betydelig redusert i forhold til perioden 2005-2007, samtidig som det er mindre fosfor i vannmassene. Disse endringene kan ha flere ulike årsaker, og det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Hvis imidlertid fosfornivået fortsetter å synke i kommende år er det sannsynlig at tiltakene som er utført i nedbørfeltet er årsaken. Konsentrasjoner i elver og bekker Gjennomsnittlige konsentrasjoner i elver og bekker er vist i tabellen under. Det er relativt store variasjoner fra stasjon til stasjon. De høyeste konsentrasjonene av totalfosfor finnes i bekkene Støa og Huggenes. I elvene er det særlig Kråkstadelva og Veidalselva som har høye konsentrasjoner av totalfosfor. Total nitrogen følger omtrent samme mønster. Tarmbakterier er det flest av i stasjonene i Hobølelva ved Kure og i Kråkstadelva, samt for bekkene Ørejordet, Årvold og Guthus. Stasjon STS Tot-P Tot-N PO 4 -P E-koli 90% mg/l µg/l µg/l µg/l Antall /100ml Tangenelva 4,0 14 444 1 4 Hobølelva ved Mjær 3,6 18 763 3 52 Kråkstadelva 38,0 86 3036 14 500 Hobølelva v/kure 15,5 48 1325 9 700 Veidalselva 34,9 72 1127 16 230 Mørkelva 13,3 38 864 8 200 Svinna oppstrøms 20,0 56 1078 11 400 Svinna v/ Klypen 8,1 40 942 7 31 Boslangen 1,4 14 398 2 23 Sundet 4,5 23 974 4 5 Mosseelva 4,9 29 957 5 78 Bekker til V Vansjø: Guthus 22 85 2200 33 1200 Sperrebotn 22 73 2000 16 700 Augerød 29 78 1100 14 700 Ørejordet 15 47 2300 7 2400 Årvold 11 48 2200 14 1300 Støa 11 125 3000 43 74 Vaskeberget 19 87 4400 16 62 Huggenes 20 96 4300 23 400 Dalen 2 9 600 0,7 29 Konsentrasjoner i innsjøer Resultatene av gjennomsnittskonsentrasjoner i innsjøene viser at Sætertjernet og Våg er i god tilstand, mens de fleste andre innsjøene må klassifiseres som moderat tilstand. Unntak er Sæbyvannet, hvor fosfornivået tilsier dårlig tilstand, og Grepperødfjorden, hvor klorofyll a nivået er høyt og gir dårlig tilstand (miljømålet gitt i parantes i tabellen). Vanemfjorden og Grepperødfjorden har høyest algebiomasse: Innsjø Total fosfor µg/l Klorofyllaµg/L Total nitrogen µg/l Sætertjernet 11,6 (16) 5,6 (7,5) 376 Bindingsvannet 12 (16) 10,2 (7,5) 336 Langen 15 (16) 9,5 (7,5) 392 Våg 14,1 (16) 6,9 (7,5) 485 Mjær 19,3 (16) 13,0 (7,5) 678 Sæbyvannet 32,3 (16) 12,3 (7,5) 703 Storefjorden 21 (16) 7,6 (7,5) 921 Grepperødfj. 31 (19) 23,7 (10,5) 640 Vanemfjorden 30 (19) 18,4 (10,5) 742 Innsjø STS mg/l Siktedyp m Biomasse alger mg/ m 3 Sætertjernet 2,2 2,0 804 Bindingsvannet 2,8 2,1 1762 Langen 2,8 1,9 1757 Våg 3,1 1,7 482 Mjær 4,6 1,5 1081 Sæbyvannet 6,9 1,0 1829 Storefjorden 3,9 1,3 1356 Grepperødfj. 5,8 1,2 3195 Vanemfjorden 5,8 1,2 3609 Tilførsler til Vansjø i perioden Totalt ble det til Storefjorden tilført 13,9 tonn fosfor i perioden fra 16. oktober 2008 til 15. oktober 2009, mens det lokalt til Vestre Vansjø ble tilført 4,5 tonn. Merk at anslagene til Storefjorden er basert på metoden som bruker slamføringskurven. Hvis et snitt av slamføringskurven og lineær interpolasjon benyttes, blir anslaget ca. 11,6 tonn med totalfosfor. Tabellen under viser samlete tilførsler i tonn: Sted STS TP TN Tangenelva 216 0,8 28 Hobølelva Mjær 294 1,4 60 Kråkstadelva 1 871 3,8 69 Hobølelva Mjær-Kure 1 780 4,6 62 Hobølelva Kure 3 945 9,8 191 Svinna oppstr. Sæby 814 1,8 29 Svinna Klypen Bru 455 1,9 51 Svinna totalt* 502 2,1 57 Mørkelva 604 1,0 24 Veidalselva 784 1,2 19 Til Storefjorden ** 5788 13,9 285 Gjennom Sunda 1278 8,6 297 Til Vestre Vansjø *** 957 4,5 Mosseelva 1793 9,9 330 * Kan sammenlignes med Svinna foregående år. ** Lokale bekkefeil til Storefjorden og evt tilførsler/ras nedstrøms målestasjonen ikke medberegnet. *** Lokale tilførsler fra bekker, inkludert umålte felt. Vannføring i perioden Nedbør- og vannføringsforhold var relativt normale i perioden, og bare noe over normalen i Hobølelva ved Høgfoss. Utvikling i tilførsler For tilførsler til Vestre Vansjø tyder resultatene på en svakt fallende trend i vannføringsnormaliserte fosfortilførsler fra 2005/06 og fremover. Det er ikke gjort statistiske analyser av denne trenden. Utviklingen i tilførsler av totalfosfor i elver til Storefjorden i samme periode viser at det har vært få endringer i de tre mindre elvene (Svinna, Mørkelva og Veidalselva). - 2 - [16] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [17] www.bioforsk.no

TEMA I Hobølelva ved Kure er det utført trendanalyser for perioden 1985-2009 basert på vannføringsnormaliserte tilførsler. Både for totalfosfor og partikler har det vært en økning i fra 1985 og til starten av 1990-tallet, deretter var det en nedgang på 1990-tallet, og på 2000-tallet har kurven flatet ut. Nitrogentilførslene i Hobølelva viste en nedadgående trend fra omlag 270 tonn på midten av 1980-tallet, til omlag 215 tonn i 2009. Figuren under viser trendkurven for totalfosfor: kg TP/år 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1985 1986 1987 Trend i totalfosfor 1985-2009 med slamføringskurve Trend -2 st err + 2 st err Normalisert tilførsel Faktisk tilførsel 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Analyser som Bioforsk har utført gir grunn til å tro at det på 2000-tallet har vært klimatiske forhold som gir færre tørkehendelser. Dette kan gi høyere grunnvannsstand i elvebredder, som igjen kan føre til ustabilitet. De mange rasene som har gått både i Hobølelva og i andre sideelver til Storefjorden bekrefter denne hypotesen. Det er derfor ikke usannsynlig at de mange tiltakene som er utført i nedbørfeltet kan forklare årsaken til at vi på 2000-tallet ikke ser en økning, men en mer stabil partikkel- og fosfortilførsel. Utvikling i Storefjorden Utvikling av totalfosfor i Storefjorden er bl.a. styrt av mengden erosjonspartikler fra nedbørfeltet og dermed av nedbørmengde, vannføring og evt. ras. Ca 26 % av variasjonen i fosforkonsentrasjon i dette bassenget kan forklares med nedbørvariasjoner. De tre siste årene var preget av en uvanlig stor sommerflom i 2007 og store ras i nedbørfeltet i 2008, med antatt fortsatt virkning i 2009. Totalfosfor (µg/l) 40 30 20 10 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 ref. verdi grense SG/G grense G/M Utvikling i Vanemfjorden De to siste årene har andel blågrønnalger blitt betydelig redusert i forhold til perioden 2005-2007. Siden 1985 var det en svak økning i fosforinnhold fram til 2000. Flommen i 1999/2000 medførte en ytterligere økning. Etter 2000 har fosforkonsentrasjonen sunket igjen. Dette peker på at flomhendelser kan ha en eutrofieringseffekt som påvirker vannkvaliteten i flere år etterpå. Totalfosfor (µg/l) 40 30 20 10 År grense M/D Totalfosfor (juni-september) Totalfosfor (april-oktober) 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 ref. verdi grense SG/G grense G/M År grense M/D Totalfosfor (juni-september) Totalfosfor (april-oktober) Nedgangen i fosformengde i vannmassene i Vanemfjorden etter 2000 og særlig etter 2006 kan ha flere årsaker: Tildels en naturlig selvrensing av systemet etter flommen, som dessverre kan motvirkes av resuspensjon. Tiltak i nedbørfeltet, dette understøttes av reduserte fosfortilførsler fra lokalfelt til Vanemfjorden. De kraftige blågrønnalgeoppblomstringene i 2001-2006 kan ha gitt kunstig høye fosforverdier i blandingsprøven i overflatelaget (0-4m) i august og september (prøvene inkluderer alge-bundet fosfor); etter 2006 blir denne effekten mindre siden det var færre alger i vannet. Samtidig er årsgjennomsnittet av fosfor for 2009 identisk med nivået før flommen i 1999/2000 (begge ca. 30 µg/l). Det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner om årsaken til nedgang, men hvis denne nedadgående trenden fortsetter i 2010 er det sannsynlig at reduksjonen i fosforinnholdet skyldes tiltak i nedbørfeltet. Utvikling i andre innsjøer Utviklingen i de seks innsjøene kan oppsummeres som følger: I Sætertjernet har det skjedd en liten økning i Tot-P og planteplanktonbiomasse de siste tre årene. Det har skjedd en økning i biomassen av planteplankton i Langen de siste to årene, og dette kan skyldes en økende dominans av algen Gonyostomum semen. I Våg har nivået holdt seg stabilt både mht Tot-P (12-13 µg/l) og planteplankton-biomassen (0,5-1 mg/l). I Mjær har det vært en nedgang i Tot-P-konsentrasjon etter 2002 tilbake til samme nivå som før 2000. Algebiomassen er også redusert de siste to årene. I Sæbyvannet viser innholdet av Tot-P og klorofyll fortsatt høye verdier, men nivået er noe lavere enn i 2000-2001 (kun spredte analysedata foreligger). Det foreligger ingen langtidsdata fra Bindingsvannet. Vannkvaliteten i Mossesundet Kjemisk vannkvalitet i Mossesundet blir påvirket av tilførsler av ferskvann fra Vansjø. Innhold av fosfor, nitrogen og partikler økte med mer enn 100% i overflatevannet under nedtappingen av Vansjø i august. Samtidig økte konsentrasjonen av klorofyll betydelig, noe som trolig skyldes tilførsler av blågrønnalger fra innsjøen. I begynnelsen av august og i september ble det observert relativt store mengder blågrønnalger på overflaten av Mossesundet. Dette tyder på en betydelig transport av biomasse fra innsjøen. Imidlertid brytes algene ned noen få dager etterat de kommer ut i saltvannet. Algegiften microcystin ble kun funnet i august og konsentrasjonen var lav (0,22 µg/l) og uten betydning for verken menneskers helse eller livet i Mossesundet. Fosforbudsjettet Kartene til høyre viser fosforbudsjettet som årlige vannføringsnormaliserte verdier av et gjennomsnitt for hhv perioden 2005-2007, og oktober 2008 - oktober 2009. I Hobølelva er tilførslene i 2008/2009 ca. 4 tonn lavere enn i 2005-2007. (Enkelte av beregningene her er et gjennomsnitt av to interpoleringsmetoder, og dessuten vannføringsnormaliserte, og avviker derfor noe fra kartet på forsiden og tabellen over transportverdier på s.2.) Det var også lavere tilførsler til vestre Vansjø i 2009. Tonn fosfor Vannføringsnormalisert 2005-2007 10 3 Lokale tilførsler 10 tonn til Vestre Vansjø Tonn fosfor Vannføringsnormalisert okt 08-okt09 9 2,6 Lokale tilførsler 10,6 tonn til Vestre Vansjø 7 8 15 t Hobøl 2 Bekkefelt 11 Hobøl 2 Bekkefelt* 1 Veid 1 Veid BIOFORSK TEMA vol 5 nr 2 ISBN: 978-82-17-00630-5 ISSN 0809-8654 Fagredaktør: Eva Skarbøvik Ansvarlig redaktør: Forskingsdirektør Nils Vagstad For mer informasjon se: www.morsa.org, www.niva.no og www.aquamonitor.no www.bioforsk.no 1 Mørk 2 Svin 21 tonn til Storefjorden 1 Mørk 2 Svin 17 tonn til Storefjn [18] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding - for 3 - - 4-2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [19]

[20] Vannområdeutvalget Morsa www.morsa.org Årsmelding for 2009