NORGES BANKS PENGEMARKEDSUNDERSØKELSE

Like dokumenter
NORGES BANKS PENGEMARKEDSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS PENGEMARKEDSUNDERSØKELSE

NORGES BANKS LIKVIDITETSPOLITIKK

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Likviditetspolitikken i Norge

HØRINGSNOTAT: FORSIKRINGSSELSKAPERS ADGANG TIL Å INNGÅ GJENKJØPSAVTALER

Alternative referanserenter i norske kroner JØRGEN GUDMUNDSSON

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Opplysninger om markedsrisiko

Informasjon om Equity Options

10-2 syvende ledd skal lyde:

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: Vedtatt i kommunestyret sak 32/11

Fortsatt sterk vekst i det norske valutamarkedet BIS treårige undersøkelse av valuta- og derivatmarkedene 2001

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2014

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT?

Reglement for finansforvaltning

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr

Reglement for finansforvaltning

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: Telefaks: E-post:

Oversikt over rapporteringsforpliktelser MiFID II, MiFIR, EMIR og SFTR. Gry E. Skallerud Avdeling for markedstilsyn

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport februar 2016

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012

NIBOR kalkulering og overvåkning. Ingvild Resaland og Rasmus Woxholt

Pensjonskassenes forsikringsrelaterte driftskostnader

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport mars 2016

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE

Boliglånsundersøkelsen DATO:

FINANSREGLEMENT FOR 12/ &00

Bank i bordet. Foredrag på Swedbanks sparebankseminar 9. september 2016

SKAGENs pengemarkedsfond

Finansielle eiendeler og forpliktelser

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

Ved vurdering av hvordan beste resultat skal oppnås vektlegges følgende faktorer:

Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport januar 2017

ANBUDSINNBYDELSE. Ordningen med bytte av statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport februar 2017

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport mars 2017

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport desember 2015

BESKRIVELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG INVESTERINGSRISIKO

Halvårsregnskap Q2 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017

FINANS- REGLEMENT. Vedtatt av Sande kommunestyre sak 59/09.

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for andre kvartal 2008

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

KUNDEPROFIL for ikke-profesjonell kunde (foretak / juridisk enhet)

FORELØPIGE RESULTATER FOR 1997

Sparebanken Møre. Retningslinjer for ordreutførelse. instrumenter

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for fjerde kvartal 2012

Del I GENERELL INFORMASJON

Kvartalsregnskap Q3 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport august 2016

NORGES BANKS OPPGJØRSSYSTEM

Likviditet og soliditet

Finansreglement. for Ibestad kommune

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport oktober 2016

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret

Til behandling i kommunestyret. Torsken kommune. Kommunestyrets vedtak 40/

Nr Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

KONSERNET BOLIG- OG NÆRINGSBANKEN ASA

Likviditet og soliditet

Informasjon om Opsjonskontrakter på valuta

Delårsrapport 2. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT 2. KVARTAL 2016 SIDE 1

Arbitrasje og finansielle beslutninger. Kapittel 3

ANBUDSINNBYDELSE. Ordningen med bytte av statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II

Kvartalsrapport k va r ta l

Boligfinansiering i Norge

Reglement for finansforvaltning

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport oktober 2015

KLP BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 4/2014

INFORMASJON OM KUNDEKLASSIFISERING. 1. Klassifisering. 2. Ikke-profesjonell kunde

Aktuell kommentar. Nr Norges Bank

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport januar 2015

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Løsningsforslag kapittel 11

VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver MAI 2014 RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2014

SKAGENs pengemarkedsfond

Utsiktene for norsk økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Sparebank 1, Fredrikstad 4. november 2009

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Transkript:

NORGES BANKS PENGEMARKEDSUNDERSØKELSE 2016

Pengemarkedsundersøkelsen 2016 Norges Bank gjennomfører årlig en undersøkelse av aktiviteten i det norske pengemarkedet. Pengemarkedet er sentralt både for implementeringen av pengepolitikken og for det finansielle systemet generelt, men tilgangen på informasjon om aktiviteten er begrenset. Undersøkelsen ble opprettet i 2013 med formål om å øke innsikten i markedet, og gjennomføres i april måned hvert år. Figurene i dette notatet oppsummerer resultatene fra årets undersøkelse. Figurene med resultater fra 2016 viser gjennomsnittlig daglig låneaktivitet samlet for bankene som deltok i undersøkelsen i april i år. Med låneaktivitet menes summen av inn- og utlån i volum. Figurene som viser utviklingen fra 2013 til 2016 viser gjennomsnittlig daglig låneaktivitet per rapportørbank i april måned gjeldende år. 3 Åtte banker deltok i undersøkelsen i 2016 1. Bankene rapporterte inn- og utlånsaktivitet på usikrede bankinnskudd, valutabytteavtaler 2 og gjenkjøpsavtaler for april måned. I tillegg svarte de på spørsmål om markedet for norske FRA-kontrakter (forward rate agreement). Figur 1: Ut- og innlån fordelt på instrument. Daglig gjennomsnitt i april 2016. Samlet låneaktivitet Figur 1 viser bankenes gjennomsnittlige daglige inn- og utlån i pengemarkedet fordelt på finansielt instrument. Rapportørbankene gjorde netto mer innlån enn utlån i det usikrede markedet i april 2016. Bankene rapporterte mest utlån via valutabytteavtaler, hvor det stilles sikkerhet i en annen valuta. Videre utgjorde gjenkjøpsavtaler en relativt liten del av aktiviteten i pengemarkedet. I de tidligere årene pengemarkedsundersøkelsen er gjennomført er det blitt vist tilsvarende resultater. 1 I 2013, 2014 og 2015 deltok henholdsvis 9, 10 og 11 banker i pengemarkedsundersøkelsen. 2 Bankene har kun rapportert valutabytteavtaler hvor norske kroner inngår i avtalen. 3 Det presiseres at påskens plassering samt variasjon i hvilke banker som deltar kan gjøre at tallene ikke er direkte sammenlignbare fra år til år.

Figur 2: Samlet låneaktivitet i pengemarkedet. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2016. Figur 3: Låneaktivitet fordelt på løpetid, transaksjonstype og transaksjonens fortegn. Daglig gjennomsnitt i april 2016. Figur 4: Låneaktivitet i usikrede lån, fordelt på løpetider over ett døgn. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2016. Den rapporterte låneaktiviteten per bank i pengemarkedet har falt de siste to årene, se figur 2. Fordelingen av låneaktiviteten mellom de ulike instrumentene har endret seg noe fra 2013 til 2016. Valutabytteavtalenes andel av samlet låneaktivitet har falt fra om lag 70 prosent de tre første årene til om lag 60 prosent i 2016. Gjenkjøpsavtaler utgjorde mellom 1 og 2 prosent av den samlede låneaktiviteten de tre første årene, og økte til 4 prosent i 2016. Usikrede lån sto for mellom 26 og 30 prosent av den samlede låneaktiviteten de tre første årene og økte til 36 prosent i 2016. Usikrede transaksjoner Figur 3 viser hvordan bankenes inn- og utlån var fordelt mellom usikrede og sikrede 4 transaksjoner. Usikrede transaksjoner forgår i hovedsak med løpetid over natten, og om lag 70 prosent av markedet med løpetid over natten er usikrede transaksjoner. De resterende prosentene som blir gjort i sikrede transaksjoner er i hovedsak valutabytteavtaler. Det ble gjort få usikrede transaksjoner med lengre løpetider. Antall usikrede transaksjoner med løpetider over et døgn har falt de siste årene, se figur 4. Bankene rapporterer at usikrede transaksjoner i hovedsak blir handlet med andre banker som motpart. 4 Valutabytteavtaler og gjenkjøpsavtaler er sikrede transaksjoner.

Figur 5: Låneaktivitet i gjenkjøpsavtaler fordelt på løpetid, motpart og transaksjonens fortegn. Daglig gjennomsnitt i april 2016. Gjenkjøpsavtaler Figur 5 viser at rapportørbankene samlet sett låner mer inn enn de låner ut i gjenkjøpsavtaler, og at flest handler utføres med andre motparter enn banker. Det meste av låneaktiviteten i gjenkjøpsavtaler skjer med løpetid på 1 uke og 1 måned. I 2016 var den rapporterte låneaktiviteten i gjenkjøpsavtaler med løpetid på 1 måned høyere enn i tidligere år, se figur 6. Låneaktiviteten i gjenkjøpsavtaler med løpetid på 1 uke var større i 2016 enn i 2014 og 2015, men mindre enn i 2013. Figur 6: Låneaktivitet i gjenkjøpsavtaler fordelt på løpetid. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2016. Figur 7 viser utviklingen i låneaktiviteten i gjenkjøpsavtaler siden 2013. Den rapporterte låneaktiviteten var høyest i 2016, da summen av inn- og utlån i gjennomsnitt var om lag 550 millioner kroner daglig per rapportørbank. Figur 7: Låneaktivitet i gjenkjøpsavtaler. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2016.

Figur 8: Låneaktivitet i valutabytteavtaler, fordelt på løpetid, motpart og transaksjonens fortegn. Daglig gjennomsnitt i april 2016. Figur 9: Låneaktivitet i valutabytteavtaler. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2019. Valutabytteavtaler Figur 8 viser rapportørbankenes valutabytteavtaler fordelt på løpetider. Låneaktiviteten var størst i handler med løpetid tomorrow/next (T/N), og rapportørbankene gjorde mer utlån enn innlån på denne løpetiden. På andre løpetider var låneaktiviteten lavere, og fordelingen av rapportørbankenes ut- og innlån noe jevnere. Den daglige låneaktiviteten i valutabytteavtaler per rapportørbank lå i 2016 på om lag 8,6 milliarder kroner. Dette er det laveste nivået de fire årene pengemarkedsundersøkelsen er blitt gjennomført, se figur 9. FRA-markedet Figur 10 viser omsetningsvolumet for norske FRA-kontrakter, fordelt på oppgjørsdato 5 og løpetid på underliggende pengemarkedsrente. Det omsettes nesten utelukkende i kontrakter med 3-måneders underliggende pengemarkedsrente. Om lag to tredeler av omsetningen blir gjort med de fire første kontraktene, mens om lag en tredel av omsetningen blir gjort med de fire neste. Figur 10: Omsatt volum av FRA-er målt ved kontraktenes pålydende verdi. Daglig gjennomsnitt i april 2016. 5 De fire første kontraktene har oppgjør på IMMdatoene fra juni 2016 til mars 2017, mens de fire neste har oppgjør på IMM-datoene fra juni 2017 til mars 2018.

Figur 11: Løpetidsvektet låneaktivitet (normalisert) fordelt på instrument. Daglig gjennomsnitt per bank i 2013-2016. Løpetidsvektet låneaktivitet Resultatene fra pengemarkedsundersøkelsene i perioden 2013-2016 viser at løpetidsvektet 6 låneaktivitet i valutabyttemarkedet og det usikrede markedet har falt, se figur 11. 7 Dette fører til et fall i løpetidsvektet låneaktivitet i pengemarkedet som helhet de siste årene. Lavere løpetidsvektet låneaktivitet i usikrede lån skyldes i hovedsak nedgang i lån med lengre løpetider (jfr. figur 4). Nedgangen i løpetidsvektet låneaktivitet av valutabytteavtaler skyldes en generell nedgang i volum (jfr. figur 9) og gjelder alle løpetider. Videre viser figur 11 at løpetidsvektet låneaktivitet i gjenkjøpsavtaler har økt jevnt de siste fire årene. Utviklingen kan forklares både med en generell økning i låneaktiviteten og økt aktivitet i gjenkjøpsavtaler med lengre løpetid (jfr. figur 6 og 7). 6 Låneaktiviteten er vektet med løpetiden for transaksjonen. ON og TN er vektet med 1, 1 uke med 7, 1 måned med 30 og videre opp til 360 for 12 måneder. 7 Låneaktiviteten er normalisert til 100 i 2013.

Tabell 1: Inn- og utlån i det norske pengemarkedet. April 2016. Daglig gjennomsnitt. Usikret Gjenkjøpsavtaler Valutabytte Sum Innlån 23 296 2 604 32 291 58 191 Over natten 20 593 56 7 737 28 386 Tomorrow-Next 1 450 5 6 899 8 354 T/N- 1 uke 934 1 292 2 955 5 180 1 uke- 1 måned 199 1 088 6 131 7 417 1-3 måneder 73 150 5 317 5 540 3-6 måneder 48 0 2 704 2 752 6-12 måneder 0 14 548 562 Utlån 18 331 1 799 36 796 56 926 Over natten 17 112 1 7 788 24 901 Tomorrow-Next 838 2 15 813 16 654 T/N- 1 uke 280 439 3 074 3 793 1 uke- 1 måned 100 1 258 4 976 6 333 1-3 måneder 0 85 3 366 3 451 3-6 måneder 0 0 1 278 1 278 6-12 måneder 0 14 502 516 Sum 41 627 4 403 69 087 115 117 Tabell 2: Omsetning av norske FRA-kontrakter. April 2016. Daglig gjennomsnitt. FRA-kontrakter Kontrakt 1-4 Kontrakt 5-8 Sum 3M 8 786 4 229 13 015 6M 105 95 200 Sum 8 891 4 324 13 215