Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Transkript

1 Regnskapsføring av finansielle instrumenter Utkast til ny standard KRS 11

2 Hva vil dagen bringe? Om standarden og instrumentene Avtaletidspunktet Verdsettelse Fastrenteobligasjoner Derivater og opsjoner Sikring Porteføljesikring Rentebytteavtale Rentebytteavtale med opsjon Forlengelse av rentebytteavtale Dokumentasjon og noteopplysninger Eksempler

3 Utgangspunkt arbeid standard - Økonomiske realiteter ikke kontantstrømmer bør være avgjørende for regnskapsføringen - Regnskapsreguleringen bør stimulere til enkle produkter, ikke omvendt KOMMUNEREGNSKAP 2013

4 Spør! Diskuter! Protester!

5 Oppbygging standard KRS Innledning og bakgrunn 2. Regelverk 3. Drøftelse Regnskapsføringstidspunkt Verdsettelse Sikring Noteopplysninger 4. Anbefaling Vedlegg A. Veiledning til anvendelse B. Eksempler på regnskapsføring C. Definisjoner KOMMUNEREGNSKAP 2013

6 Avgrensning virkeområde Bare eiendeler og forpliktelser som er klassifisert som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld Dette innbærer at først må gå til KRS 1 for å finne ut hvordan klassifisere, så gå til denne standard for å finne løsning Omløpsmidler Knyttet til kommunens vare og tjenesteproduksjon Innen ett års løpetid Finansielt motiverte investeringer. Uavhengig av tidshorisont Kortsiktige forpliktelser ikke lån etter KL 50 eller pensjonsforpliktelser NB! Instrumenter som er knyttet til sikring av langsiktige poster KOMMUNEREGNSKAP 2013

7 Hvilke finansielle instrument? FINANSIELT INSTRUMENT Primært finansielt instrument - Bankinnskudd - Aksjer - Verdipapirfondsandeler - Obligasjoner - Lån Avledet finansielt instrument - Derivat - Terminkontrakter - Opsjoner - Bytteavtaler (swaps) - Fremtidige renteavtaler (FRA) m.m. Utgangspunkt: -Økonomiske realiteter ikke kontantstrømmer bør være avgjørende for regnskapsføringen -Regnskapsreguleringen bør stimulere til enkle produkter, ikke omvendt KOMMUNEREGNSKAP 2013

8 Hvilke finansielle instrument? Finansielle instrument KOMMUNEREGNSKAP 2013

9 Derivat «Avledet finansielt instrument» Derivat er et finansielt instrument med alle de tre følgende kjennetegn: Verdien endres som et resultat av endringer i rente, kurs, råvarepris, eller pris-, rente-, aksjeindeks eller annen underliggende variabel Det skal gjøres opp på et framtidig tidspunkt. Oppgjøret kan være i form av kontanter eller i ett eller flere andre finansielle instrumenter Det kreves ingen eller liten utbetaling på avtaletidspunktet i forhold til andre typer kontrakter som har likeartet eksponering overfor endringer i markedspriser og/eller annen underliggende variabel Eksempler på derivater: fremtidige renteavtaler (FRA) rente- og valutabytteavtaler opsjoner

10 Sammensatte instrument Kombinasjonsprodukter som består av to eller flere finansielle instrument Kan også være flere derivatinstrument satt sammen (swapsjon) Det enkelte instrument identifiseres og verdsettes separat Et sammensatt finansielt instrument med et innebygd derivat skilles fra vertsinstrumentet på grunnlag av sine uttrykte eller innforståtte vesentlige vilkår Vertsinstrumentet verdsettes til restbeløpet etter at det innebygde derivatet er utskilt Anskaffelseskost vertsinstrument = Sammensatte instrumentets kost virkelig verdi på det innebygde derivatet Eksempel: Anskaffelseskost rentebytteavtalen = kost swapsjon virkelig verdi opsjonselement på transaksjonstidspunktet KOMMUNEREGNSKAP 2013

11 Regnskapsføringstidspunkt Transaksjonstidspunktet Avtaletidspunktet Avtaletidspunkt Det tidspunkt da kommunen forplikter seg til å kjøpe eller selge en eiendel Konsekvens Derivater skal balanseføres på avtaletidspunktet Unntak: sikring Eksempel Kommunen inngår i X1en FRA på kjøp av 6-måneders NIBOR med start september X3 Når skal FRAen regnskapsføres? KOMMUNEREGNSKAP 2013

12 VERDSETTELSE Markedsbaserte (MFO) Fastrenteobligasjoner Derivater Opsjoner

13 Hovedregler verdsettelse Regnskapsforskriften 7 og 8 Grunnleggende prinsipper Laveste verdis prinsipp Markedsverdi MFO Sikring Tolking av forsiktighetsprinsippet KOMMUNEREGNSKAP 2013

14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler (MFO) Kriterier i Regnforskrift 8 1. Klassifisert som omløpsmiddel 2. Inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg 3. Omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven 1-3, og 4. Har god eierspredning og likviditet Derivater er ikke MFO Omsettes ikke i et regulert marked med god likviditet Sikringsøyemed handelsportefølje med videresalg KOMMUNEREGNSKAP 2013

15 Fastrenteobligasjoner Endring fra dagens regler «obligasjoner til forfall» Omløpsmiddel eller anleggsmiddel etter vanlige kriterier Hva med over/underkurs? Som før! Lineær periodisering over løpetid Ingen nedskrivingsplikt når holdes til forfall Betingelser for unntaket Kommunen på forhånd har bestemt holdes til forfall Avtalt forfallstidspunkt Avtalt forfallsbeløp Uten derivatelement KOMMUNEREGNSKAP 2013

16 Verdsettelse derivater Forwards, futures, swaper og lignende På transaksjonstidspunktet - Ingen balanseføring pga VV vanligvis er null ved inngåelse Balansedagen (pr ) Hovedregel er at verdifall skal regnskapsføres Laveste verdis prinsipp/høyeste verdis prinsipp Unntak: sikring ingen balanseføring Noteopplysning Opsjoner Virkelig verdi ved inngåelse er opsjonspremie. Denne må identifiseres og balanseføres «Over-/underkurs og premie ved avtale om derivater inngår i anskaffelseskost og opptaktskost på finansielle eiendeler og forpliktelser.» KOMMUNEREGNSKAP 2013

17 Opsjonspremie Hovedregel er at periodisering skjer gjennom laveste verdis prinsipp Lineær periodisering?

18 Hva er sikring? Regnskapsmessig sikring forutsetter økonomisk sikring intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen Økonomisk sikring sikringsinstrument effektivt reduserer virkningen av den sikrede risikoen i sikringsobjektet. Sikringseffektivitet Sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Når verdien på sikringsobjekt går opp, skal verdien på sikringsinstrument gå ned Eks. sikring av renten på låneporteføljen med FRA, rentebytteavtaler Vurderes ved inngåelse av avtalen og ved hver balansedag KOMMUNEREGNSKAP 2013

19 SIKRING KOMMUNEREGNSKAP 2013

20 Sikring Sikringsobjekt Den posisjonen som sikres Et sikringsobjekt utsetter kommunen for tapsrisiko fra endringer i virkelig verdi eller fremtidige kontantstrømmer. Må være en identifiserbar og målbar risiko Et sikringsobjekt kan være en eiendel, en forpliktelse, en bindende avtale. Også en portefølje av objekter. Derivater kan ikke være sikringsobjekter Sikringsinstrument Brukes for å sikre verdien på sikringsobjektet Må være et finansielt instrument, men ikke nødvendigvis et derivat. Også innebygde derivater, som er del av et sammensatt instrument, kan være sikringsinstrument. Netto utstedte opsjoner kan ikke være sikringsinstrument

21 Sikring Kontantstrømsikring Reduserer virkninger av endringer i kontantstrømmen fra sikringsobjektet Sikring av flytende rente til fast rente Verdisikring Reduserer virkninger av endringer i verdien på sikringsobjektet Sikring av fast rente til flytende rente KOMMUNEREGNSKAP 2013

22 Sikring av låneporteføljen Ikke like strenge krav til sikringseffektivitet Kan ha ulike rentefastsettingsmekanismer Pt. lån, nibor-baserte lån Sikringsinstrumentet kan ha lengre løpetid enn låneporteføljen Eks sertifikatlån Nye lån kan inngå i porteføljen

23 Renteswap fra flytende til fast rente Betaler fast rente Kommune Swapmotpart Mottar flytende % Betaler flytende rente Lånemotpart Hvordan regnskapsføre?

24 Regnskapsføring av rentebytteavtale Ingen balanseføring Ingen tapsføring etter laveste verdis prinsipp Dokumentasjonskrav Notekrav

25 Regnskapsføring av swapsjon Opsjonen må skilles fra rentebytteavtalen Identifiseres og balanseføres Også når opsjonspremien er innbakt i den fremtidige renten Utstedt opsjon Hele swapsjonen er ekskludert fra sikring LVP for rentebytteavtalen Opsjonspremien balanseføres og vurderes etter HVP Balanseføres uavhengig av utbetalingstidspunkt for opsjonspremien Utbetaling av pensjonspremien «up-front» - balanseføring. Ikke inntektsføring. Kjøpt opsjon Rentebytteavtalen kan holdes utenfor balansen Lineær periodisering av opsjonspremien Ingen nedskriving etter laveste verdis prinsipp

26 Førtidig avslutning av rentebytteavtale Ved førtidig avslutning av en rentebytteavtale vil kommunen betale/motta underkurs/overkurs Rentebytteavtalen har på ett hvert tidspunkt en markedsverdi avhengig av markedsforventningene til den korte pengemarkedsrenten. Denne markedsverdien (underkurs/overkurs) betaler/mottar kommunen ved terminering av rentebytteavtalen Dersom kommunen ønsker å endre avtalen eller å forlenge avtalen (evt. for å «skyve» en negativ markedsverdi «foran seg») endrer ikke det realiteten. Den negative markedsverdien på endringstidspunktet må gjøres opp på en eller annen måte

27 Endring av rentebytteavtale Overkur s Fastrente 5% Rentenedgang til 4% Endret avtale til 4,5% FRA 4%

28 Forlenging av rentebytteavtale Endring av avtale er realisasjon Vesentlige endringer i avtalevilkårene Løpetiden endre med minst 10 % Nåverdien endres med minst 10 % Eksempel Løpetiden forlenges og fastrenten reduseres i forhold til opprinnelig avtale Nåverdi ny avtale = nåverdi gammel avtale Sikringen opphører gammel avtale Ny renteavtale kan være sikring

29 Regnskapsføring av endring Negativ markedsverdi gammel avtale på endringstidspunkt Forpliktelse i balansen Forpliktelsen reduseres lineært Over løpetiden på den nye rentebytteavtalen Ny rentebytteavtale kan holdes utenfor balansen (sikring)

30 Dokumentasjon og noter KOMMUNEREGNSKAP 2013

31 Dokumentasjonskrav sikring For hver enkelt sikringsrelasjon må det dokumenteres: hvilken type risiko som skal sikres hvorvidt det er en kontantstrømsikring eller en verdisikring hvilket sikringsobjekt(er) som skal sikres hvilket sikringsinstrument som skal anvendes formålet med sikringen sikringseffektiviteten KOMMUNEREGNSKAP 2013

32 Notekrav i KRS 11 Derivater Opplyses om virkelig verdi såfremt virkelig verdi kan fastsettes Sikring hvilke finansielle instrument som inngår i sikringsrelasjonene hvilken type risiko som er sikret og formålet med sikringen varigheten av sikringene forankring i kommunens finansreglement KOMMUNEREGNSKAP 2013

33 Oppsummering regnskapsføring swapavtaler/derivater Formålet med transaksjonen påvirker regnskapsføring Sikring eller ikke-sikring? Grunnleggende regnskapsprinsipp og vurderingsregler gjelder Anordningsprinsippet og laveste verdis prinsipp Virkelig verdi ved inngåelse er for de fleste derivater null Ingen balanseføring Verdiendring etter inngåelsen avhengig av regnskapsprinsipp LVP/HVP eller sikring Sikring Ingen regnskapsføring av verdiendring på sikringsinstrument Ingen regnskapsføring av sikringsobjekt, ev til den verdi som reflekterer effekten av sikringen (verdisikring) KOMMUNEREGNSKAP 2013

34 OPPGAVER Spør! Diskuter! Protester!

35 Rentebytteavtale Kommunen har en låneportefølje med flytende rente. Låneporteføljen består av både pt. lån, nibor-baserte lån og sertifikatlån. For å sikre forutsigbare renteutgifter på deler av låneporteføljen har kommunen inngått en rentebytteavtale på et underliggende beløp tilsvarende 100. Avtalen har en løpetid på 7 år og går ut på å sikre 3 mnd. NIBOR mot en fast rente på 4 % pa. Nettoeffekten er at kommunen har fast rente på deler av låneporteføljen. Er dette sikring? Kontantstrømsikring eller verdisikring? Er betingelsene for sikring oppfylt? Som sikringseffektivitet? Hva er verdien på rentebytteavtalen ved avtaleinngåelse? Hvordan skal rentebytteavtalen regnskapsføres?

36 Rentebytteavtale forts. I løpet av året synker den korte markedsrenten, og dermed også den lange renten. Dette medfører at rentebytteavtalen på balansedagen har en negativ markedsverdi for kommunen, og kommunen må betale dersom den ønsker å gå ut av avtalen. Den flytende renten på låneporteføljen reduseres samtidig. Hvordan skal rentebytteavtalen regnskapsføres på balansedagen?

37 Rentebytteavtale med forlengelse 1. Kommunen har inngått en rentebytteavtale som sikring frem til og med år 7 med 5 % fast rente 2. Etter 5 år får du lyst til å rentesikre frem til og med år 10 (altså 3 år utover løpende avtale). I år 5 får du tilbud om en 3 års rentebytteavtale fra år 7 til og med år 10, til 3 % rente Banken sier i år 5 at du alternativt kan avslutte løpende rentebytteavtale og gjøre en ny rentebytteavtale fra år 5 til og med år 10 til ca. 3,8 % rente uten noe kontantutlegg i forbindelse med avslutning av den gamle avtalen Hva gjør du, og hvordan regnskapsfører du det du gjør?

38 Rentebytteavtale med forlengelse 5 % 4 % 3,8 % 3 % Swap 1 Avslutning av Swap1 Prisen som på «rulles ny 5 års inn «markeds» i Ny swap swap Prisen i år 5i år 5 på ny 3 års «markeds» swap startene i år

39 Regnskapsføring av rentebytteavtale med forlengelse 5 % 4 % 3,8 % 3 % 1) Swap 1 2) Avslutning av Swap1 Prisen som på «rulles ny 5 års inn «markeds» i Ny swap swap Prisen i år 5i år 5 på ny 3 års «markeds» swap startene i år ) Ingen regnskapsføring. Ingen kontantstrøm. Løpende regnskapsføring rente. 2) Tapsføring av overkurs i år 5. Tilbakeføring av overkursen over levetid ny avtale (5 år). Løpende regnskapsføring ny rente.

40 Rentebytteavtale med kjøpt opsjon 1) Kommunen kan inngå en rentebytteavtale som sikring frem til og med år 5, med 3,5 % fast rente 2) Samtidig får kommunen en mulighet til å kjøpe en opsjon på en ny renteavtale fra år 5 til og med år 10 med 3 % fast rente dersom renten på den første rentebytteavtalen økes med 0,5 % til 4 % a) Hva gjør, du og hvordan regnskapsfører du det du gjør? Dersom du har benyttet deg av alternativet med opsjon b) Hva gjør du i år 5 dersom markedsrenten på den rentebytteavtalen som du har kjøpt opsjon på, er 5 %? c) Hva gjør du dersom denne markedsrenten er 2 %?

41 Rentebytteavtale med kjøpt opsjon 5 % 4 % 3,5 % Opsjonspremie 3 % 2 % Swap 1 Markedsrente på swap 1 Kjøpt opsjon på swap2 Markedsrente på 5 års swap i år 5 Markedsrente på års swap i år

42 5 % 4 % 3,5 % Regnskapsføring av rentebytteavtale med kjøpt opsjon Balanseføring av opsjonspremie Opsjonspremie Periodisering av opsjonspremie over løpetiden 3 % 2 % Swap 1 Markedsrente på swap 1 Kjøpt opsjon på swap2 Markedsrente på 5 års swap i år 5 Markedsrente på års swap i år Ingen regnskapsføring uten opsjon.

43 Rentebytteavtale med solgt opsjon Kommunen kan inngå en rentebytteavtale som sikring frem til og med år 5, med 4 % fast rente. Markedsprisen for sikring fra år 5 til og med år 10 er også 4 % Kommunen får imidlertid et tilbud om en nedjustert rente i den første rentebytteavtalen til 3,5 % mot å selge en opsjon til banken som gir banken en rett i år 5 til å kreve at kommunen skal inngå en rentebytteavtale med 5 % fast rente fra år 5 til og med år 10 a) Hva gjør du, og hvordan regnskapsfører du det du gjør? Dersom du har benyttet deg av alternativet med solgt opsjon til banken b) Hva skjer i år 5 dersom markedsrenten på den rentebytteavtalen som du har solgt opsjon på, er 6 %? c) Hva skjer dersom denne markedsrenten er 2 %?

44 Rentebytteavtale med solgt opsjon 6 % 5 % 4 % 3,5 % 3 % 2 % Mottatt opsjonspremie Markedspris Prisen på på swap swap 1 1 Solgt opsjon på swap2 Markedspris i år 5 dersom swap2 Markedspris Markedspris Skulle vært tatt i år 5 dersom swap2 Skulle vært tatt år opp 0 opp på i i swap markedet markedet 2 ved salg av opsjonen

45 Rentebytteavtale med solgt opsjon a) Rentebytteavtalen må splittes fra opsjonen - Rentebytteavtalen har en positiv verdi lik verdien på den solgte opsjonen - Balanseføring - Rentebytteavtalen omløpsmiddel - Opsjonen kortsiktig gjeld - Netto verdi er lik null - Verdivurdering balansedag (pr ) - Begge avtalene må verdivurderes ved hver balansedag - Lvp/hvp gjelder for verdsettelse b) Ingen avtale. Ingen regnskapsføring. Opsjon og rentebytteavtale føres ut av balansen (mot driften) c) Kommunen trer inn i en rentebytteavtale. Dersom denne er sikring behøver den ikke regnskapsføres.

46 Fastrenteobligasjon Kommunen investerer i en obligasjon til 105. Pålydende er 100. Obligasjonen har en fast rente på 3 %. Rentebetaling skjer årlig. Obligasjonen er et bulletlån, som innløses etter fire år. Hvordan skal obligasjonen regnskapsføres?

47 Renteavtale med «gulv» og «tak» Kommunen kan som sikring inngå to opsjonsavtaler løpende over 10 år: Kjøpe opsjoner på 3 mnd. Nibor på 4 % Selge opsjoner på 3 mnd. Nibor på 2 % a) Hvordan regnskapsfører du dette dersom kommune har netto kostnader fra disse avtalene? b) Hvordan regnskapsfører du dette dersom kommune har netto inntekter fra disse avtalene?

48 Renteavtale med gulv og tak 4 % Tak Gulv 2 %

49 Renteavtale med gulv og tak KRS 11 nr «Netto utstedte opsjoner kan ikke utpekes som sikringsinstrument» Veileder: - Korridor: - Utstedte (solgte) opsjoner som inngår i en sikringsstrategi sammen med kjøpte opsjoner (utstedt av banken) - Slike kombinasjoner kan ses i sammenheng dersom: - Avtalene er inngått samtidig - Samme avtalemotpart - Samme løpetid - Knyttet til samme sikringsobjekt - Sikring er formålet - Betales netto opsjonspremie, eller null-kost kombinasjon

50 Standarden i fem punkter 1. Glem tidshorisonten på derivater Også langsiktige avtaler skal regnskapsføres som kortsiktige 2. Sikringsderivater skal ikke regnskapsføres 3. Alle andre derivater skal balanseføres Lvp/hvp gjelder 4. Endring i avtalevilkår er realisasjon 5. Sammensatte instrument må «pakkes ut»

51 Lykke til med praktiseringen! Ailin Aastvedt