Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter

Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 3 Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter 11.3.214 Jon Qvortrup Attføringsbedriftene

Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og problemstilling... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Problemstilling... 4 1.3 Metode og gjennomføring... 5 1.4 Disposisjon... 5 2 Noen trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene... 6 2.1 Tiltaksfordeling... 6 2.2 Antall tiltaksplasser... 8 2.3 Årsverk per tiltak... 1 2.4 Ordinære stillinger per stillingskategori... 1 3 Utdanningsnivået for ordinært ansatte... 12 4 Opplæringstilbud... 21 5 Konklusjon... 26 Litteratur... 27 1

Sammendrag Funnene i undersøkelsen samsvarer med funnene fra en undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning i 29 og viser at kompetansen blant ansatte i attførings- og vekstbedrifter generelt sett er høy. Særlig blant de attføringsfaglige medarbeiderne er kompetansen høy, mens den er betydelig lavere for medarbeidere knyttet til produksjon. I rapporten gis en oversikt over opplæringstilbudet i regi av bransjeorganisasjonene. I Norge finnes det ikke et offentlig utdanningstilbud som dekker attføringsfeltet. Dette innebærer at kostnadene ved (videre-)utdanning betales av bransjen selv. Siden begynnelsen av 2- tallet er det i samarbeid med høyskolesystemet bygget ut et relativt omfattende opplæringssystem initiert og hel- eller delfinansiert fra bransjehold. 2

1 Bakgrunn og problemstilling 1.1 Innledning Denne rapporten er skrevet for å imøtekomme et ønske fra Arbeidsdepartementets side om mer kunnskap om kompetansenivået blant ansatte i attførings- og vekstbedrifter 1. Disse bedriftenes primæroppgave er å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne 2 med å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet, eller, for personer som står langt fra arbeidslivet, bidra til at disse får en meningsfull tilværelse der de allikevel bidrar til samfunnets verdiskapning. Bransjen mener selv den har god kompetanse og er ledende på dette fagfeltet. Det finnes imidlertid ingen klart definert attføringsfaglig utdannelse og innen de rammer som er gitt av tiltaksforskrifter og utfyllende regler er det rom for variasjon når det gjelder metodikk og faglige tilnærminger. Selv om Nav lokalt i noen tilfeller stiller krav om at tiltaksarrangører skal ha bestemte typer av kompetanse, stilles det ingen nasjonale krav fra myndighetshold til hvilken kompetanse medarbeiderne i en attførings- eller vekstbedrift bør ha. I mangel av en standardisert offentlig utdannelse og opplæringstilbud har attføringsbransjen selv etablert en relativt omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet. De to bransjeforeningene Attføringsbedriftene i NHO og Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL) samarbeider om dette tilbudet, og kurs og studieprogram er åpne for begge organisasjonenes medlemmer. I samarbeid blant annet med Høgskolen i Østfold har bransjeforeningen Attføringsbedriftene etablert flere kurs rettet mot ansatte i attførings- og vekstbedrifter, Nav og andre interesserte. ASVL har på sin side samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus. 1 Arbeids- og velferdsdirektoratet, ASVL og Attføringsbedriftene i NHO har i samarbeid utarbeidet spørsmålene som ble stilt tiltaksarrangørene i spørreundersøkelsen. Attføringsbedriftene i NHO har stått for innsamling av data og sammenstilling av rapporten. 2 Personer med redusert evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller med vesentlig innskrenkede muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass. 3

1.2 Problemstilling Til tross for at attføringsfeltet nylig er blitt viet stor oppmerksomhet i NOU 212: 6 Arbeidsrettede tiltak og stortingsmelding nr. 46 (212-213) Flere i arbeid, finnes det ingen god oversikt over kompetansenivået blant ansatte i attføringsbedrifter. Det nærmeste vi kommer er Møller og Sannes (29) og Mandal (28). I Møller og Sannes' rapport tas spørsmålet om kompetanse opp som en del av en bredere gjennomgang av arbeidsmarkedstiltak i attføringssektoren, de såkalte skjermede tiltakene. Mandals rapport konsentrerer seg om tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og kommer inn på spørsmålet om kompetanse for medarbeidere knyttet til dette tiltaket. Møller og Sannes fastslår at ansatte i attførings- og vekstbedrifter har relativ høy kompetanse, men også at forskjellene mellom tiltaksarrangørene kan være store. I 28 hadde 57 prosent av ansatte i attføringsbedrifter høyere utdannelse. I vekstbedriftene var det tilsvarende tallet 43 prosent. Av de attføringsfaglige medarbeiderne hadde 74 prosent i attføringsbedriftene høyere utdanning mens tallet for vekstbedriftene var 71 prosent. Spurt om andelen medarbeidere med spesifikk attføringsfaglig utdannelse, men uten at det ble tydelig definert hva dette innebar, oppga i gjennomsnitt 3 prosent av personalet i vekstbedriftene attføringsfaglig utdannelse mot 41 prosent i attføringsbedriftene. Også her var det imidlertid store forskjeller mellom bedriftene. Mandal (28) på sin side viser at yrkesfaglig kompetansen kan være mer dominerende enn attførings- og pedagogisk kompetanse blant VTA-tilretteleggere, noe som ses i sammenheng med produksjonsfokuset i VTA-bedriftene. Vår gjennomgang er basert på en spørreundersøkelse sendt til samtlige medlemsbedrifter i de to hovedsammenslutningene av arbeidsmarkedsbedrifter. Det vil si at nær alle landets arbeidsmarkedsbedrifter har deltatt. Svarprosenten er betydelig høyere enn i Møller og Sannes' undersøkelse, som dessuten var basert på et utvalg. Imidlertid, selv om undersøkelsen favner bredt, gir den ikke detaljerte svar på hvilke typer av utdannelse ansatte i attførings- og vekstbedrifter besitter. Hvis en ønsker slik kunnskap er det nødvendig å gå inn med større ressurser, og kanskje også bruke andre metoder. Et spørsmål det vil være verdt å diskutere i en slik fremtidig undersøkelse er hva en attføringsfaglig utdannelse er eller bør bestå av. 4

1.3 Metode og gjennomføring Tallene som presenteres i denne rapporten bygger på selvrapportering fra tiltaksarrangørene. Tallene ble samlet inn i perioden fra 2. juni til 3. august 213 ved hjelp av det elektroniske verktøyet SurveyXact. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer av bransjeorganisasjonene Attføringsbedriftene i NHO og ASVL, til sammen 31 medlemmer. Av disse har 258 tiltaksarrangører besvart undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 83 3. I denne rapporten tas det utgangspunkt i dette nettoutvalget. I tillegg til spørreundersøkelsen har bransjeorganisasjonene Attføringsbedriftene i NHO og ASVL bidratt med oversikter over opplæringstilbudet rettet mot ansatte i attførings- og vekstbedrifter de senere årene. 1.4 Disposisjon I kapittel to presenteres trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene. Kapitlet legger en ramme for kapittel tre som gir en oversikt over kompetansenivået hos de ansatte. I kapittel fire beskrives kurs- og opplæringsaktiviteten som har funnet sted i regi av attførings- og vekstbedrifter i senere år. I konklusjonen forklares hvorfor den formelle kompetansen etter all sannsynlighet vil gå opp i årene som kommer. 3 Det var 171 av ASVLs medlemmer og 87 av bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer som svarte på spørreundersøkelsen, tilsvarende en svarprosent på ca. 8,3 prosent for ASVL og ca. 88,8 prosent for Attføringsbedriftene. 5

2 Noen trekk ved tiltaksgjennomføringen og tiltaksarrangørene Det kan være store forskjeller mellom tiltaksarrangørene når det gjelder tiltaksportefølje og antall deltakere. I idealisert form kan to dikotomier brukes til å beskrive bransjen. Den første dikotomien skiller mellom tiltaksarrangører som arbeider med å få folk ut i det ordinære arbeidslivet og tiltaksarrangører som tilbyr deltakere permanente og varige tilrettelagte arbeidsplasser. Den andre dikotomien tar utgangspunkt i finansieringen av virksomheten. Her kan det skilles mellom tiltaksarrangører som får inntektene sine fra produksjon i bedriftene og tiltaksarrangører som finansieres ved at Nav kjøper tiltaksplasser 4. Den første dikotomien kommer organisatorisk til uttrykk ved at tiltaksarrangørene er medlemmer av to ulike bransjeorganisasjoner. Tiltaksarrangørene som har som hovedaktivitet å bistå personer med nedsatt arbeidsevne å komme inn i arbeidslivet har tradisjonelt vært medlemmer av bransjeorganisasjonen Attføringsbedriftene i NHO. Tiltaksarrangører hvis oppgave hovedsakelig har vært å gi deltakere varig tilrettelagt arbeid i skjermede omgivelser har vært medlemmer i ASVL. Bildet er i dag mindre entydig. Mange vekstbedrifter har i dag typiske attføringstiltak mens mange attføringsbedrifter også har VTA-tiltaket. Sammenslåinger kan bare delvis forklare denne utviklingen. Uten at det presenteres data for det her vil vi påstå at det også har det vært en glidning fra produksjonsfokus mot attføringsfokus. Flere enn tidligere får ekstern arbeidstrening (Qvortrup og Trondsen 213). 2.1 Tiltaksfordeling Tiltaksarrangørene har ulik profil når det gjelder tiltaksporteføljen. Det største tiltaket målt i antall tiltaksarrangører er Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 225. Deretter følger Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) med 21 tiltaksarrangører, Arbeid med bistand (AB) med 138 tiltaksarrangører, Avklaring i skjermet virksomhet (APS) med 96 tiltaksarrangører, Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TiA) med 72 tiltaksarrangører og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA) med 63 tiltaksarrangører 5. 4 Møller og Sannes (29) bruker termene produksjonsorienterte tiltaksarrangører versus Nav-orienterte tiltaksarrangører for å skille mellom de to gruppene. 5 Undersøkelsen ble sendt ut til 31 tiltaksarrangører. Av disse har 258 tiltaksarrangører besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på ca. 83. 6

I hvilke av følgende tiltak har dere tiltaksplasser per 18.juni 213? Tiltaksfordeling 25 225 2 21 15 138 1 96 72 63 5 VTA APS AB Avklaring skjermet TiA KiA Forskjellene i tiltaksporteføljen er store mellom medlemmer av bransjeforeningen Attføringsbedriftene og ASVLs medlemmer. Det er 78,2 prosent av attføringsbedriftene som har TiA og 71,3 prosent som har KiA mens det knapt er noen av vekstbedriftene som har disse tiltakene. Det er også store forskjeller når det gjelder Avklaring (Attføringsbedriftene 79,3 prosent, ASVL 15,9 prosent), AB (Attføringsbedriftene 88,5 prosent, ASVL 35,3 prosent), APS (Attføringsbedriftene 98,9 prosent, ASVL 67,6 prosent). Derimot er det klart flere ASVLbedrifter som har VTA (Attføringsbedriftene 7,1 prosent, ASVL 96,5 prosent). 7

Tiltaksfordeling per bransjeforening VTA 7,1 96,5 TiA 2,4 78,2 KiA AB,6 35,3 71,3 88,5 ASVL Attføringsbedriftene APS 67,6 98,9 Avklaring 15,9 79,3 2 4 6 8 1 2.2 Antall tiltaksplasser Noenlunde den samme fordelingen ser vi når det gjelder antall tiltaksplasser. Målt på denne måten er AB det største tiltaket med 6476 tiltaksplasser, fulgt av VTA med 6318 tiltaksplasser, APS med 522 tiltaksplasser, Avklaring med 2175 tiltaksplasser, KiA med 954 tiltaksplasser og TiA med 92 tiltaksplasser. Det bør legges til at denne fordelingen ikke gir et riktig bilde av situasjonen på årsbasis. I og med at oppholdstiden er kortere på tiltak som Avklaring og APS enn i AB 6 og ikke minst VTA, vil det i løpet av året være flere deltakere på disse tiltakene enn det som kommer frem her. 6 Se for eksempel BATT-rapporten for 212: http://www.attforingsbedriftene.no/omattføringsbedriftene/aktuelt/nyhetsartikkel.aspx?action=1&newsid=1398&m=newsv2&pid=1365 8

Hvor mange tiltaksplasser har dere i [tiltak] per 18. juni 213? 7 6 5 6476 6318 Antall tiltaksplasser 522 4 3 2 1 2175 954 91 AB VTA APS Avklaring skjermet KiA TiA Forskjellene mellom Attføringsbedrifter og ASVL-bedrifter kommer enda sterkere til syne hvis vi i stedet for tiltaksportefølje ser på antall tiltaksplasser. Tiltaksplasser per bransjeforening VTA 3,2 69,8 TiA 6,1 93,9 KiA AB,8 28,1 71,9 99,2 ASVL Attføringsbedriftene APS 25,4 74,6 Avklaring 8,6 91,4 2 4 6 8 1 9

2.3 Årsverk per tiltak Hvor mange årsverk for attføringspersonell er satt av til å jobbe med [tiltak]? 16 14 12 1 8 6 4 1349 Antall årsverk per tiltak 119 62 31 2 116 95 APS VTA AB Avklaring skjermet KiA TiA En annen måte å måle på er å se på antall årsverk som brukes for å gjennomføre tiltakene. Her oppgir tiltaksarrangørene at det er brukt 1349 årsverk på gjennomføringen av APS, 119 på VTA, 62 på AB, 31 på Avklaring, 116 på KiA og 95 på TiA. Dette gir oss følgende antall tiltaksplasser per årsverk: AB 1,4, VTA 5,5, APS 3,9, Avklaring skjermet 7, KiA 8,2 og TiA 9,5. 2.4 Ordinære stillinger per stillingskategori Ser vi på antall årsverk totalt i attførings- og vekstbedriftene kommer vi til 5918 årsverk. I undersøkelsen ba vi tiltaksarrangørene oppgi årsverk fordelt på fire hovedtyper av stillingskategorier i bedriftene. Flest årsverk ble brukt på attføring med 47 prosent. Deretter fulgte produksjon med 33 prosent, administrative stillinger 13 prosent og andre stillinger 7 prosent. 1

Hvor mange ordinære stillinger har dere målt i årsverk fordelt på følgende kategorier? Ordinære stillinger målt i årsverk 7 % 13 % 33 % 47 % Administrative stillinger Attføring Produksjon Andre stillinger I vårt materiale er det ingen store forskjeller mellom bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer og ASVLs medlemmer. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 11,1 17,3 Administrative stillinger Ordinære stillinger per forening 46,3 46,9 34,3 31,8 Attføringsbedriftene ASVL 8,3 3,9 Attføring Produksjon Andre stillinger 11

3 Utdanningsnivået for ordinært ansatte Det er store forskjeller mellom de fire hovedtypene av stillingskategorier når det gjelder utdanningsnivå for de ansatte. Den høyeste utdanning har de attføringsfaglige medarbeiderne. I denne gruppen er det 75,1 prosent som har høyere utdannelse utover videregående skole. Blant dem som arbeider med administrasjon er det 7,9 prosent som har høyere utdannelse. Deretter følger Andre stillinger, der det er 36,8 prosent med høyere utdannelse. Blant medarbeidere direkte knyttet til produksjon er det 23,2 prosent med høyere utdannelse. N=581 Utdanningsnivå ordinært ansatte 1 1,6 3,6 9 22,1 15,9 21,6 8 33,2 7 6 5 48,8 59,2 Høyere enn 4 år Inntil 4 år 4 65,7 47,1 Videregående Grunnskole 3 2 1 25,1 22,7 16 11 3,9 2,2 Administrasjon Attføring Produksjon Annet Det er en del variasjon mellom fylkene i utdanningsnivået blant de ordinært ansatte. Slår vi de to kategoriene for høyere utdanning sammen, har Aust-Agder det høyeste nivået med 95,2 prosent. Det laveste nivået har Telemark med 52,8 prosent. 12

N=759 Akershus 12,1 15,2 37,9 34,8 Utdanningsnivå administrativt ansatte Aust-Agder 4,8 61,9 33,3 Buskerud 26,5 67,6 5,9 Finnmark 14,3 28,6 23,8 33,3 Hedmark 12,1 3,3 48,5 9 Hordaland 1,2 27,4 52,4 19 Møre og Romsdal 17,6 64,7 17,6 Nordland 25,5 56,9 17,6 Nord-Trøndelag Oppland Oslo 7,3 6,3 2 17,1 25 22,9 56,1 43,8 52,1 19,5 25 22,9 Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning til og med 4 år Rogaland 15,8 5,9 33,3 Høyere utdanning over 4 år Sogn og Fjordane 16,7 16,7 33,3 33,3 Sør-Trøndelag 39,3 39,3 21,4 Telemark 5,7 41,5 43,4 9,4 Troms 7,9 36,8 36,8 18,4 Vest-Agder 25 58,3 16,6 Vestfold 2,3 22,7 43,2 31,8 Østfold 2,8 25 5 22,2 2 4 6 8 1 Når det gjelder de attføringsfaglige medarbeiderne har Vestfold det høyeste utdanningsnivået med 92,6 prosent når de to kategoriene for høyere utdanning slås sammen. Lavest er Finnmark med 56,7 prosent. 13

N=2699 Akershus 1,3 19,4 51,1 28,3 Utdanningsnivå attføringspersonell Aust-Agder 8,9 65,8 25,3 Buskerud 3,8 62,8 6,4 Finnmark 16,4 26,9 43,3 13,4 Hedmark 12,3 3,2 48,1 9,4 Hordaland 3 24,2 49,2 23,7 Møre og Romsdal 1,7 19,7 7,5 8 Nordland 2 19,7 63,7 14,6 Nord-Trøndelag 1,2 34,5 Oppland 1,2 38,1 Oslo 14,6 Rogaland,5 Sogn og Fjordane 6,1 27,5 26,5 58,3 51,2 7 6,3 55,1 6 9,5 15,4 11,6 12,2 Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning til og med 4 år Høyere utdanning over 4 år Sør-Trøndelag,6 24,5 4,6 34,3 Telemark 1 29,3 58 11,7 Troms 1,8 27,7 52,7 17,9 Vest-Agder 25,3 49,3 25,3 Vestfold 7,5 84 8,6 Østfold 3,7 22,1 63,6 1,6 2 4 6 8 1 Medarbeiderne knyttet til produksjon har høyest utdanning i Buskerud med 47,5 prosent, og lavest i Finnmark med 6 prosent. 14

N=1916 Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold 7,7 22,8 11,5 12,1 6,6 16 7,4 17,8 13,5 22 13,1 3,4 22,6 1,4 8,8 2,4 4,7 9,5 39 56,9 58,2 41 81,8 68,1 71,6 77,2 53,9 7,8 65,9 47,1 67,9 67,7 8,9 73,6 39 65,9 56,5 77,8 29,2 6,2 19 47,5 6 22 3,3 9,5 3 11,8 3,7 28,3 13,5 2,2 12,2 37,3 2,6 28,3,5 6,53,2 15,8 1,9 15,7 1,9 18,8 3,1 31,7 37,6 1,2 12,7 Utdanningsnivå produksjonspersonell Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning til og med 4 år Høyere utdanning over 4 år 2 4 6 8 1 For Andre stillinger er utdanningsnivået høyest i Vestfold med 95,2 prosent. I Aust-Agder, Finnmark, Sogn og Fjordane, Troms, Vest-Agder og Østfold er ingen oppgitt med høyere utdanning. 15

N=436 Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold 59,1 1 44,4 33,3 33,3 66,7 11,5 5 9,3 25 62,5 2,5 4,8 21,3 26,2 47,5 4,9 5 28,6 24,1 25 5 87,5 33,3 48,3 1 85,7 4,9 22,2 34,6 3,8 3,1 28 16 56 26,1 52,2 21,7 14,3 28,6 54,8 2,4 33,3 16,7 5 1 5 19 19 24,1 75 5 3,4 9,5 2 4 6 8 1 Utdanningsnivå Annet Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning til og med 4 år Høyere utdanning over 4 år Det er små forskjeller mellom medlemmene av de to bransjeorganisasjonene når vi ser på det totale utdanningsnivået. Blant ansatte i bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer er det 56,9 prosent som har høyere utdanning. Det tilsvarende tallet for ansatte i ASVLs medlemsbedrifter er 49,6 prosent. 16

Utdanningsnivå ordinært ansatte 5 45 4 35 3 38,4 44,9 4,5 4,4 25 2 Attføring ASVL 15 1 5 4,7 1 12 9,2 Grunnskole Videregående skole Inntil 4 år Mer enn 4 år Bryter vi derimot tallene ned på de fire hovedtypene av stillingskategorier kommer forskjeller i utdanningsprofilen for de to bransjeorganisasjonene til syne. Blant administrativt ansatte i bransjeforeningen Attføringsbedriftene har 73,3 prosent utdannelse ut over videregående. Det tilsvarende tallet for ASVL er 67,5 prosent. 1 % Utdanningsnivået for administrativt ansatte 9 % 8 % 22,6 21,6 7 % 6 % 5 % 44,9 51,7 Høyere enn 4 år Inntil 4 år 4 % Videregående 3 % Grunnskole 2 % 1 % % 25,9 24,5 6,6 2,4 ASVL Attføringsbedriftene 17

For ansatte i produksjon derimot er det i ASVL utdanningsnivået er høyeste. Her har 25,6 prosent høyere utdanning mot 22,3 prosent for ansatte i Attføringsbedrifter. Det er riktignok svært få som har utdanning høyere enn fire år. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Utdanningsnivået for ansatte i produksjon 1 1,9 24,6 2,4 Høyere enn 4 år Inntil 4 år 58 69,1 Videregående Grunnskole 16,4 8,6 ASVL Attføringsbedriftene For kategorien Annet er det 33,3 prosent i ASVL og 37,5 i Attføringsbedriftene som har utdanning ut over videregående. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Annet 1,1 4 32,2 33,5 4,2 48,7 25,3 13,8 ASVL Attføringsbedriftene Høyere enn 4 år Inntil 4 år Videregående Grunnskole 18

Størst er forskjellene for de attføringsfaglige medarbeiderne. Her er utdanningsnivået tydelig høyere for ansatte i Attføringsbedrifter; 81,4 prosent har her høyere utdanning, mot 61,2 i ASVL. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Attføring 1,5 18,3 5,7 63,1 33,7 17,8 5,1,9 ASVL Attføringsbedriftene Høyere enn 4 år Inntil 4 år Videregående Grunnskole Hva består så utdannelsen av? Den største faggruppen, slik gruppene er fordelt i vår undersøkelse, er naturvitenskaplige-, håndverks- og tekniske fag, med 1233 ansatte (23 prosent). Deretter følger helsefag med 749 ansatte (14 prosent), økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og jus med 739 ansatte (13,8 prosent), sosialfag med 732 ansatte (13,7 prosent), annet med 69 ansatte (11,4 prosent), pedagogiske fag utenom lærerutdanning 555 ansatte (1,4 prosent), lærerutdanning 42 ansatte (7,5 prosent), og psykologi 339 ansatte (6,3 prosent). 19

Hvor mange medarbeidere har dere med utdannelse der følgende fagområdet inngår? N=5358 Fagområder Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag 1233 Helsefag Økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og jus Sosialfag 749 739 732 Annet Pedagogiske fag utenom lærerutdanning 555 69 Lærerutdanning Psykologi 339 42 2 4 6 8 1 12 14 Det er 1246 medarbeidere som har fagbrev. 2

4 Opplæringstilbud Attførings- og vekstbedriftene ble også spurt om hvor mange dager i snitt som er blitt brukt til opplæring og videreutdanning av medarbeiderne. Dette er informasjon tiltaksarrangørene skal kunne oppgi i henhold til krav i Equass Assurance. Dessuten er dette en av indikatorene både i Indikator.no 7 og i Benchmarking attføring (BATT) 8, som er bransjens benchmarkingssystemer. Tallene avviker noe fra hverandre, men viser at det i snitt per medarbeider brukes mellom seks og syv dager til opplæring og videreutdanning årlig. Hvor mange dager ble i snitt brukt per medarbeider til opplæring/utdanning? 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Dager pr. medarbeider brukt til opplæring/utdanning 6,21 6,57 211 212 212 (BATT) 7,3 Bransjeforeningen Attføringsbedriftene vurderte allerede på 199-tallet at det var behov for å gi ansatte hos tiltaksarrangørene, ikke minst arbeidslederne, en grunninnføring i attføringsarbeid. I samarbeid med en arbeidspsykolog ble det gjennom et fire år langt Leonardo-prosjekt utviklet et grunnstudium i yrkesrettet attføring/rehabilitering ved Universitetet i Agder. Fra 22/23 og frem til 26 ble det over hele landet gjennomført kurs med deltakelse av til sammen om lag 35 studenter. Erfaringene var gode, men studiet var omfattende å ta i tillegg til full jobb og ble derfor etter hvert erstattet av det mindre omfattende Basiskurs Attføring som kan tas både som kurs og som et 15 studiepoengs studium. Uansett ble disse kursene starten på en systematisk satsing på kompetansebygging fra bransjens side. 7 http://www.attforingsbedriftene.no/tall-og-fakta/indikator-no.aspx 8 http://www.attforingsbedriftene.no/tall-og-fakta/benchmarking-attføring-(batt).aspx 21

ASVLs medlemsbedrifter har vært stilt overfor de samme utfordringene som bransjeforeningen Attføringsbedriftenes medlemmer, og har hatt et behov for å øke kompetansen hos arbeidslederne for å møte høyere krav til tiltaksgjennomføringen. Mange ansatte i bedriftene har deltatt på Kallerud kompetanses kurs. Etter at det ble åpnet for at ASVLs medlemmer kunne være tiltaksarrangører for samtlige tiltak innen skjermet sektor, har behovet for økt kompetanse, nye studier og utvikling av metoder og verktøy, vært en kontinuerlig prosess. ASVLs medlemmer har i stor grad benyttet seg av kurs arrangert av Attføringsbedriftene i NHO, men ASVL har også utviklet egne studier i samarbeid med HiOA. ASVL har også etablert en egen fagutviklingsavdeling, «Vekstakademiet», der det i samarbeid med medlemsbedriftene tilbys aktuelle og gode verktøy/metoder for å møte bedriftenes samfunnsoppdrag og de føringer som Nav gir. I 214 er det planlagt 2 kurs i Vekstakademiets regi. Det særegne for attføringsfeltet i Norge er at det ikke finnes et offentlig utdanningstilbud som dekker fagområdet. Dette innebærer at kostnadene ved videreutdanning betales av bransjen selv. Alle studier har vært betalingsstudier, og alle, bortsett fra studiet i ernæring som ble delfinansiert av Helsedirektoratet, har blitt finansiert av deltakerne selv eller arbeidsgiverne. Følgende utdanningstilbud har siden 26 vært gitt i regi av bransjeforeningen Attføringsbedriftene: - Innføringskurs i karriereveiledning - Karriereveiledning - Innføringskurs i Motiverende intervju - Motiverende intervju - Innføringskurs lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid - Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid. - Kurs om ernæring - Basiskurs Attføring - Arbeid med bistand/individual Placement and Support Antall deltakere på disse kursene og studiene er gitt i tabellene som følger under 9. 9 For mer informasjon om innhold i de enkelte kurs/studier, se http://www.attforingsbedriftene.no/kompetanse.aspx. 22

Innføringskurs i karriereveiledning (i egen regi) År Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre Totalt 26 22 1 23 27 311 11 4 326 28 235 12 1 11 259 29 268 46 24 18 356 21 182 42 118 5 347 211 18 39 36 7 262 212 214 64 51 25 354 213 136 11 9 32 188 2295 Karriereveiledning 1 studiepoeng (Høyskolen i Østfold). År Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre Totalt 27 48 48 28 55 55 29 63 63 21 43 43 211 34 34 212 22 26 1 8 57 213 2 5 2 5 32 285 31 3 13 332 Innføringskurs i Motiverende Intervju (i egen regi). År Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre Totalt 21 342 38 5 24 49 211 263 1 39 18 33 212 158 1 1 1 179 213 138 31 12 1 191 Motiverende intervju 1 studiepoeng (Høyskolen i Østfold). Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre 23 119 21 12 5 2 5 24 211 22 1 2 2 45 212 36 5 2 6 67 213 7 6 6 19 155

Innføringskurs - Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid (i egen regi). Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre 211 81 13 96 212 151 12 5 168 213 4 38 1 43 37 Lettere psykiske lidelser og løsninger i arbeid. 1 studiepoeng (Høyskolen i Østfold). Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre 212 12 5 17 213 1 6 16 33 Basiskurs Attføring. 15 studiepoeng (Høyskolen i Lillehammer). Dette kurset ble før 21 kalt Arbeidslederskolen/attføringsskolen. Frem til 213 har om lag 23 kull gjennomført studiet i tillegg til at det har vært gjennomført seks bedriftsinterne programmer. Til sammen har om lag 45 personer gjennomført studiet. Etter 21 har ca. 1 kursdeltakere tatt eksamen i dette kurset som ble utviklet som et studium i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer. Arbeid med bistand/individual Placement and Support. 1 studiepoeng (Høyskolen i Østfold). Attføringsbedriftene ASVL NAV Andre 213 24 4 28 Innføring i ernæring, levevaner og helse. 1 Studiepoeng (Høyskolen i Akershus). Studiet ble opprettet etter initiativ fra Helsedirektoratet og ledet til et samarbeid mellom direktoratet, bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus våren 27. Fra 28 til 21 ble det gjennomført seks studentkull hvor 115 studenter bestod. Helsedirektoratet delfinansierte studiet. 24

Kurs i Funksjonsvurdering for IA bedrifter (i egen regi). Dette kurset ble utviklet i samarbeid med Rikstrygdeverket i 23-24 som et ledd i å være et redskap for ordinære bedrifter i IA-arbeidet. I perioden 25-26 ble om lag 45 personer ansatt i attføringsbedrifter sertifisert, i tillegg til 6 deltakere i Arbeidslivssentrene og om lag 8 andre personer fra ulike instanser. ASVL har i samarbeid med HiOA tilbudt følgende studier: - Bedriftspedagogikk - Motiverende intervju - Kreativ kommunikasjon År Studie Antall personer 25 213 Bedriftspedagogikk 6 sp 24 211 Motiverende Intervju 2 dager 43 211 Motiverende Intervju 1 sp 26 211 Motiverende Intervju 15 sp 16 29 213 Kreativ kommunikasjon 3 sp 21 213 Motiverende Intervju 1sp 11 Totalt 41 25

5 Konklusjon Funnene i undersøkelsen samsvarer med funnene fra en tidligere undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning i 29 og viser at kompetansen blant ansatte i attførings- og vekstbedrifter generelt sett er høy. I undersøkelsen skilles det mellom administrative medarbeidere, medarbeidere knyttet til produksjon, attføringsfaglige medarbeidere og medarbeidere som har andre oppgaver hos tiltaksarrangørene. Særlig blant de attføringsfaglige medarbeiderne er kompetansen høy, mens den er betydelig lavere for medarbeidere knyttet til produksjon hos tiltaksarrangørene. Den samlede formelle kompetansen er noe høyere for ansatte i medlemsbedrifter av bransjeforeningen Attføringsbedriftene enn den er for ansatte i medlemsbedrifter av ASVL. I rapporten gis en oversikt over opplæringstilbudet i regi av bransjeorganisasjonene. I Norge finnes det ikke et offentlig utdanningstilbud som dekker attføringsfeltet. Dette innebærer at kostnadene ved (videre-)utdanning betales av bransjen selv. Siden begynnelsen av 2- tallet er det i samarbeid med høyskolesystemet bygget ut et relativt omfattende opplæringssystem initiert og hel- eller delfinansiert fra bransjehold. Det er utviklingstrender som taler for at utdanningsnivået blant ansatte i attførings- og vekstbedrifter vil stige i årene fremover. For det første er det generelle utdanningsnivået høyere blant den yngre delen av befolkningen. Dette vil gi seg utslag også i attføringssektoren etter hvert som generasjonsskiftet hos tiltaksarrangørene nå fullføres. Andre utviklingstrekk er knyttet direkte til bransjen selv. Satsingen på kompetanseoppbygging som finner sted i mange bedrifter vil måtte gi seg utslag. Større spesialisering i gjennomføring av tiltakene må nødvendigvis ledsages av et høyere kompetansenivå blant medarbeiderne. En generell utviklingstrend hos tiltaksarrangørene er at det blir mindre produksjon og mer attføring. Siden attføringsmedarbeiderne har betydelig høyere utdannelse enn produksjonsmedarbeiderne vil også dette i sum gi høyere formell kompetanse i bransjen. Undersøkelsen gir en bred, men ikke dyptgående oversikt over kompetansen blant medarbeidere ansatt i attførings- og vekstbedrifter. Hvis en ønsker mer detaljert kunnskap vil det være nødvendig å bruke mer ressurser på å samle inn data enn det vi har hatt anledning til å gjøre her. Det bør også brukes andre metoder. For eksempel vil fokuserte case-studier kunne gå mer i dybden når det gjelder hvilke typer av kompetanse ansatte i attførings- og vekstbedrifter har. 26

Litteratur Bransjeforeningen Attføringsbedriftene og ASVL (213) Benchmarking attføring: resultater 212. FOR 28-12-11 nr 132: Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Mandal, Roland (28) "De har jo uansett uførepensjon" En undersøkelse av arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Fafo-rapport 28: 42. Møller, G. og J. Sannes (29). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter. Rapport nr. 29: 253 Telemarksforskning (TMF). NOU 212 6 Arbeidsrettede tiltak. St.meld. nr. 46 (212-213) Flere i arbeid. Qvortrup, Jon og Flemming Trondsen (213) Ekstern eller intern attføring? En undersøkelse av hvor deltakere i arbeidsrettede tiltak får arbeidstrening og oppfølging. Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 1 27