'!567895::';'!<89=''



Like dokumenter
Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Hvordan få regelverk til å fungere i praksis

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Hvilke kompetanseutfordringer gir bruk av naturgass som drivstoff?

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass status t og utviklingsplaner. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen i Bergen

Hvor langt er vi kommet med bruk av naturgass i Norge i dag?

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

LNG og LNG-distribusjon

Gassbusser en løsning som åpner mange muligheter

Industriell bruk av gass i Norge , Molde Rundbordskonferansen 2010

Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass?

Gassforedling som alternativ til gasseksport. 28. mai 2009 John Magne Skjelvik

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er LNG fremtidens distribusjonsform for naturgass i Skandinavia? Erik Brinchmann, Gasnor AS

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 9 ( )

Energi direkte fra Barentshavet

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012

FJERNVARME OG NATURGASS

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Naturgass og biogass -status og utviklingsplaner. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen i Bergen

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Varme i fremtidens energisystem

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Konferanse om bærekraftig utvikling

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Elektrisitetens fremtidsrolle

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Ny regjering - ny energipolitikk

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Gasskonferansen i Bergen 2003

UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE

NATURGASS I INDUSTRI

Gass i Norge Vurderinger av alternative løsninger for fremføring av gass til innenlandske brukere

Naturgass. -en generell innføring R A P P O R T

Gass til Sørøstlandet og Sverige + Danmark

Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

NATURGASS I YRKESBYGG

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009

Kårstø. Gassprosesseringsanlegg FAKTA

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Biogass for industriell bruk

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

NATURGASS I TRANSPORT

Statssekretær Brit Skjelbred. Naturgass i Mittnorden, 4. des 2002

Kraftkrise i Hordaland

Statoil har en sterk gassposisjon

Biogass og naturgass status og utviklingsplaner. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen i Bergen

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Særavgifter naturgass og propan Gasskonferansen Trond Jerve Trondheim 11. april 2018

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Transkript:

"#$%&'(%)*&)+,(-#.*(%&),/%0*$%'-*.%#&*(%( *&(*(-(('1"#'/%(#"0%-2&(%)"0"$*'"$',.%3('$%"14&*))' ' ' ' ' ' ' ' 567895::';'<89='' + ;'>59'<9';'?8=@6;>=A' TordAasenAugestadogJohanSommerstenEspelid ' (/$'BCBD',(-#$,&& Trondheim,14.november2008

Innhold Innledning...1 Detnorskegassmarkedet...2 Marked,aktøreroginfrastruktur...2 Transportsektoren...2 Industri...3 Gasstiloppvarming...3 Gasskraftverk...3 Leverandører...4 Infrastruktur...5 Naturgassklyngene...5 FremtidsutsikterforgassiNorge...7 Konsekvenseravglobalisering...7 Næringsutvikling...7 Vekstavhengeravinfrastruktur...7 Hvilkemarkedervilvokse?...8 Skanled...9 Diskusjonogkonklusjon...10 Kilder...11 Tabeller...12 Figurer...12 Vedlegg...13 ii

Sammendrag Denne rapporten tar for seg naturgassmarkedet i Norge i dag, og belyser aktuelle utfordringer og problemstillinger for å ta i bruk mer naturgass innenlands. Første del av oppgaven presenterer dagensmarkedogaktører,mensdeltoprøverågietinnblikkifremtiden. I løpet av de siste årene har det blitt et sterkere fokus på naturgassens rolle i den norske energiforsyningen.mangerapporterogpolitiskevisjonererlaget,likevelerdetrelativtfåresultater åvisetil.hovedårsakenekanoppsummeresifølgende 1 : Mangelpålandbasertgassinfrastruktur(myegrunnettopografi) Prisnivåetpågassrelativttilelektrisitetogandreenergibærere(lavetterspørselettergass) Mangelpåindustrielleaktører Litenpolitiskhandlingsvilje Mangelpåenhelhetligenergistrategipånasjonaltplan SterktfokuspåCO 2 problematikk,mindrepålokalforurensing Noe av årsaken kan også tilskrives hønen og egget prinsippet, da med tanke på infrastruktur og marked.deterfåeventuellebrukeresomvilforpliktesegtilågåovertilnaturgassutenatdeer sikker på at infrastrukturen kommer på plass, samtidig som at det vanskelig å bygge infrastruktur utenat man ersikkerpå atmarkedet viltaimotgassen.detteharmedførten standby holdning overlangtid,noesomnåholderpååendreseg. DetkonkluderestilsluttmedatNorgeharetbetydeligpotensialogressursgrunnlagforåbruke naturgasssombrobyggermotfremtidensenergisamfunn,somtroligvilværepregetavhydrogenog fornybareenergiressurser. 1 Kilde:Karlsen&Quale(2003),EconPöyry(2008) iii

Innledning "Norgeslitermedåtanaturgassenibruk Påbegynnelsenav1900"talletblebygassutkonkurrertavvannkraftsomenergikildeiNorge.Rikelig tilgangpåvannkrafttilåproduserebilligelektrisitetvarenvesentligårsaktilindustrioppbygningeni landet, men førte også til at alternative energikilder ble neglisjert. Dette formet Norge som energinasjon, men i de senere år har imidlertid en presset kraftsituasjon gjort andre energikilder aktuell igjen, også naturgass. Samtidig har videreforedling av naturgassen blitt et viktig tema i energidebatten. NorgeerEuropasdesidertstørsteprodusentogeksportøravnaturgass,menlikevelanvendervibare caenprosentavgassenselv blantdelavesteieuropa.oppgjennomdesiste10årenehardetblitt produsertmangerapporteromhvilketpotensialenorgeharforåøkeutnyttelsenavdenneressursen bedre. Flere politiske styringsplaner viser også initiativ til en mer aktiv bruk av naturgass, og Soria Moriaerklæringensierblantannet: Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel tas i bruk innenlands til industri", energi" og transportformål. Regjeringens mål er at Norgeskalbliverdensledendeimiljøvennligbrukavgass. DennerapportentarforsegmarkedetiNorgeidag,ogserpåfremtidsutsikterogmuligheterforbruk avnaturgassinorge.rapportenerbegrensettil30%vektavfagettpg4140,ogavdettevildet naturligfølgeendelbegrensninger.særligvilvifremheveatmarkedetogutviklingenfremoverer kompleks,ogatdennerapportenikkeharsommålåforklaredenneprosessenfulltut,menhellergi etforklarendebildeavsituasjonen. 1

Detnorskegassmarkedet Marked,aktøreroginfrastruktur Naturgasseridagdenraskestvoksenderåvareniverden(Solemetal.2007).Norgeerenavverdens størstegasseksportørerogprodusertei200789,7mrd.sm 3 naturgass,avdetteblebareomlagen prosentbenyttetinnenlandstilenergiformålogsområstoff 2.Nettoinnenlandssluttforbrukfor2007 var på 306 mill. Sm 3 (SSB, 2008), hvorav 72,6 prosent ble brukt i industri og bergverksdrift. Den største økningen finner man imidlertid innen tjenesteytende næringer, da spesielt sjøfart og transport.lngøkermest,dasomsmåskala.figur1viserøkningeniinnenlandsgassbrukfra1994og framtil2007(ekskludertnaturgassbruktsområstoffvedblantannettjeldbergoddenoggrenland). Naturgass benyttes hovedsaklig som en substitutt for olje og kullprodukter (Enova, 2003). Bruksområdene er mange; fra råstoff i plastproduksjon, som drivstoff innen skipsfart og til oppvarmingavhusholdningerogsykehus. Figur1 " Nettosluttforbrukavnaturgass1994"2007Kilde:SSB Transportsektoren Innentransportsektorenerdetbetydeligemiljøgevinsteråhentevedovergangtilnaturgass(Karlsen &Quale,2003).I2007stodsektorenfor15,5prosentavgassforbruket.Deterflereskipogferger somidaggårpålngsliksomfjord1sinegassfergerimøreogromsdalogpåstrekningenbergen Stavanger. I Trondheim, Bergen og Haugsund brukes CNG i stadig større grad som drivstoff for busser,ogforskningviserathverenkeltcngbusskanredusereårligehelsekostnadermedca300 000kr(Marhaug,2008).Bilerkanogsåombyggestilåbenyttegass,mendeterforeløpigbegrenset medfyllstasjoner(stenersen,2005).lyseenergiåpnetdenførstefyllestasjonenirogalandjuni2006. 2 Kilde:NVE http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=7852 2

Industri De to største brukerne av naturgass innenlands er metanolproduksjonen på Tjeldbergodden (tørrgass 810 MSm 3 ), og den petrokjemiske industrien i Grenland (våtgass 1150 ktonn) hvor gassen brukes som råstoff 3. Yara bruker gass i sin gjødselproduksjonmenshydropolymersogborealis videreforedlergasstilplaststoffer. Resten av industrien er også storforbruker av gass med en andel på 72,6 prosent, gassen brukes hovedsakeligsomenergikilde.fordenkraftintensive industrien på Vestlandet er naturgass svært godt egnet. Her finner man brukere som Hydro Aluminium, Norzink, Eras Metal og Elkem Aluminium. Figur 2 viser ilandføringssteder og gassaktivitetinorge. Figur2 " GassaktivitetiNorgeKilde:NVE Gasstiloppvarming Gassbrukestiloppvarmingavboligerognæringsbygg,entenvedrørnettdirektetilbygningeneller via eksterne gasstanker. En av fordelene med naturgass er at det gir hurtig varmeregulering. I Bergen, Haugesund"området og på Nord"Jæren distribueres gass til industri og private gjennom rørnett, LNG og CNG. Kundegruppen her er mangfoldig og representert ved meierier, teglverk, trykkerier,sykehus,veksthus,hotelloghusholdninger. Gassen nyttiggjøres ved bruk avgasskaminer, vannbårne varmeanlegg eller strålevarme. Bruk av naturgass i privatboliger er fortsatt relativt begrenset og utgjør kun to prosent i 2008 (Marhaug, 2008).TallfraNorskGassenterviseratdetinstalleresgassica3000boligerårlig.Ihusholdningerhar gassenmangebruksområdersliksomkoking,oppvarming,peis,grillogterrassevarmere. Gasskraftverk Igasskraftverkbenyttesnaturgasstilåprodusereelektrisitetogvarme.Devanligstekraftverkeneer gassturbinverk,combinedcyclegasturbin(ccgt)ogkogenereringsanlegg(karlsen&quale,2003). Gasskraftverkeneeravhengigavensikkerogjevntilførselavstoregassvolum. 3 Kilde:NVE http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=10126 3

Gassturbinverk benyttes hovedsakelig ved faste installasjoner i Nordsjøen og på Melkøya. Elektrisiteten produseres ved hjelp av en gassturbin koblet til en generator, disse verkene har en virkningsgradpåomlag30"40prosent. CCGT er kombinerte gasskraftverk hvor elektrisitet først blir produsert i en gassturbin, avgass fra denneprosessenføresvidereiendampturbinslikatyterligereelektrisitetkanutvinnes,nyttegraden (#)erpåca60prosent(bolland,2008).naturkrafthardennetypenkraftverkpåkårstømedenytelse på 420 MW. StatoilHydro har fått konsesjon til å bygge CCGT gasskraftverk i forbindelse med metanolfabrikkenpåtjeldbergodden,detteanleggetvilhaenytelsepåomlag900mw. Kogenereringsanlegg produserer både elektrisitet og varme. Varmtvannet som produseres kan benyttes til oppvarming av hus og næringsbygg gjennom fjernvarmeanlegg. Energiutnyttelsen kan kommeheltoppi90prosent(bolland,2008).gasskraftverketpåmongstaderavdennetypen,og elektrisitet herfra benyttes i gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og på Troll A"plattformen. Det er flerekraftselskapogaktøreriindustriensomharbygget mindrekogenereringsanleggsomførstog fremst dekker lokale energibehov. Eksempler på aktører er BKK, Haugaland Kraft, Gasnor og Sund Energi. Tabellenunderviserselskapersomharfåttkonsesjontilbyggingavgasskraftverk. Tabell1"GasskraftverkmedkonsesjonKilde:NVE Lokalisering Selskap Ytelse"MW Skogn IndustrikraftMidt" 800 NorgeAS Tjeldbergodden StatoilHydro 920 Reservekraft StatnettSF 150 Tjeldbergodden ReservekraftNyhamna StatnettSF 150 Leverandører IdetNorskegassmarkedeterdetidagtrestoregassleverandører 4 tilinnenlandsbruk;gasnor,lyse Gass og StatoilHydro. Utover disse finnes det også en rekke lokale og regionale aktører, slik som Naturgass Grenland og Naturgass Møre (se vedlegg A). Gasnor og Lyse Gass er konkurrenter på gassleveranserirogaland.lyseharenlng"fabrikkunderbyggingisolakommune,ognårdennestår ferdig vil den ha en kapasitet på 300 000 tonn/år. Dette er over det dobbelte av Gasnors LNG kapasitet. 4 Kilde:NorskGassenterogNVE 4

Gasnor Norgesledendedistributør Leverte178,4mill.Sm 3 naturgassi2007 LevererfraKollsnesogSnurrevarden 100kmrørnettpåHaugalandet CNGleveranseriBergen LyseGass NeststørstedistributøriNorge Leverte45mill.Sm 3 naturgassi2006 400kmrørnettpåNord"Jæren LevererfraKårstø Infrastruktur Bruken av naturgass i Norge knytter seg hovedsakelig til områdene rundt ilandføringsstedene og områder med kraftintensiv industri (Husebye & Tangen, 2008). Det er flere steder etablert næringsklyngerderindustrienhartilgangpånaturgass. Fra Tjeldbergodden distribueres LNG med tankbil til industri og bussdrift i Sør"Trøndelag, samt Norgesførstegassdrevneferge,Glutra.PåNord"JærenharLyseGassbygdet400kmgassrørnettfor distribusjon til industri og husholdninger. Fra Kårstø fraktes våtgass til industrien i Grenland med skip.naturgassgrenlandlevererlnglokalttilregionenvedbrukavtankbilerfratremottaksanleggi Skien,PorsgrunnogTønsberg,dissemottarLNGmedtankbilfraVestlandet 5. I Bergensområdet driver Gasnor utbredt distribusjon av CNG med tankbil til kunder som benytter gassen i busser og fyringssentraler slik som ved Haukeland sykehus. På Haugalandet tilbyr Gasnor naturgassgjennomet100kmlangtrørgassnett,hydroaluminiumogkarmsundfiskerihavnerviktige kunder her. Gasnor disponerer også 30 mottaksterminaler for LNG flere steder langs kysten fra MosjøeninordtilOsloiøst(sevedleggB).HitfraktesLNGtypiskmeddetLNGdrevneskipetPioneer Knutsenogvideredistribuereslokaltviarørnettellermedtankbil. Naturgassklyngene Flere steder i landet er det bygget opp, eller planlegges det, såkalte naturgassklynger (Karlsen& Quale,2003).Disseklyngeneertenktåfungeresomnæringsparker,hvorbedrifterkannyttiggjøre seg av tilgang på naturgass i relativt store volum. De fleste av de etablerte klyngene er etablert i umiddelbar nærhet til ilandføringsterminalene for naturgass fra sokkelen. Rasjonalet bak slike klyngedannelser er skalafordeler i form av at de ulike aktørene deler de relativt høye investeringskostnadene i infrastruktur mellom seg (Econ Pöyry, 2008). Andre fortrinn kan være bredere kompetansemiljø, økt utnyttelse av infrastruktur og nærhet til nøkkelkunder (markedstilgang)ellerandrestrategiskeleverandører. 5 Kilde:NaturgassGrenland 5

Klyngenekangjernedelesito;engruppehvormåleteråutnyttenaturgassendirekte(utviklingav turbiner, brenselceller, oppvarming) og en gruppe hvor man videreforedler naturgassen til andre produkter(petrokjemi).underpresenteresdeulikeklyngeneinorgeogderesvirkeområde. Tjeldbergodden(foredler) Består av metanolfabrikk, gassmottaksanlegg, luftgassfabrikk og en mindre LNG"produksjonsenhet. Metanolfabrikken er verdens 5. største, og er landets største forbruker av naturgass (ca 800 mill. Sm3).Fabrikkenharenproduksjonskapasitetpåca900000tonnmetanolårlig.Luftgassfabrikkener Skandinaviasstørste,ogprodusereroksygen,nitrogenogargon.LNG"produksjonenblirtransportert medtankbiltilulikekunderitrøndelagsområdet.(karlsen,2007) KollsnesNæringspark(direktebruk) Næringsparken er separat fra resten av prosessanlegget på Kollsnes, men har både LNG og CNG produksjonigasnorsinregi.bkkharetablertetkogenereringsanleggforåutnyttespillgassfralng" produksjonen, og noe av varmen produsert her går til et yngleanlegg like ved. I tillegg har GE en testriggforturbinerher,ogshellenteststasjonforbrenselceller. Kårstø(direktebruk) DeterplanlagtennæringsparkiTysværkommunesomskalhatilgangpånaturgassforåleggetil rette for industriutvikling. Foruten dette har Naturkraft bygget et gasskraftverk på 420 MW på Kårstø. Grenland(foredler) I Grenlandsområdet benyttes det ca 1150 ktonn våtgass årlig i petrokjemisk industri og til ammoniakkproduksjon.deviktigste bedriftenei klyngenidagerineos,noretylogyaraporsgrunn. NaturgassGrenlandbleoppretteti2002oglevererLNGiområdet,primærttilindustri. RisavikaEnergipark(direktebruk) RisavikaEnergiparkutenforStavangeråpnetoffisielti2008ogskalværeettestsenterforforskning, utviklingogkommersialiseringavnyenergi"ogmiljøteknologi,medhovedvektpåmiljøvennligbruk avnaturgass.arbeideterstøttetavbådeirisoguis.eiereershell,statoilhydrooglyse.områdetfår blantannetetegetlokaltgassnett.itilleggbyggerlysegassenlng"fabrikklikeinærheten. 6

FremtidsutsikterforgassiNorge Konsekvenseravglobalisering I en teoretisk tilnærming vil tilbud og etterspørsel i et fritt marked bestemme prisen. I Norge eksistererdetikkeetsliktfrittmarked,noesommedføreratmanbaserersegpåenestimertprispå bakgrunn av alternativer og transportkostnader. Dette er i ferd med å endre seg, og de siste års utviklinginnenfornaturgassmarkedet(usa,europaogasiaprimært)viseratgassgårmotåblien globalhandelsvare(solemetal.,2007).prognoserviserengjennomsnittligvekstietterspørselpåca 2prosentpr.åriperiodenfremtil2030.Denneprisutviklingengirenklarindikasjontilutjevningav prisen for naturgass ettersom at man får et friere marked. Dette vil bidra til at prisen på råstoff (naturgass)vilhaenmindrebetydningforlokaliseringavgassbasertindustriettersomatderegionale prisenevilværelike.fornorgesindelkandettemedføreatdengeografiskeulempenmanharidag vilbliredusert(econpöyry,2008). Denneutviklingen,sammenmedstigendeetterspørseletterpetrokjemiskeprodukterglobaltsett,vil kunneginorgefleremuligheterforverdiskapninginnenforgassbasertindustri. Næringsutvikling Vekstavhengeravinfrastruktur Infrastruktur gir industriell tilknytning og er en grunnleggende forutsetning for en vekst i etterspørselenavnaturgass.iderapportenesomerskrevetdesisteårenehargassirør,lngogcng vært vurdert. Kort oppsummert er transport av gass i rør kjennetegnet ved høye, irreversible investeringskostnader.rørløsningergirdermedøkonomiskeskalafordelersominnebæreratøkende volumgirlavereenhetspriser.lngogcngkantransporteresvedhjelpavbil,båtellertogogkrever mindre, dels reversible investeringer, men har høyere variable kostnader. Disse løsningene bærer dermedpregavmindreskalafordeler,ogkandermedvedstørrevolumikkekonkurreremedrør. Dilemmaet ved etablering av infrastruktur er at etterspørsel er avgjørende, samtidig som eksisterende infrastruktur er avgjørende for etterspørselen ( hønen og egget ). Etterspørselsberegningene er derfor sentrale, og kanskje det mest utfordrene, i etablering av ny gassinfrastruktur. Hvilken transportløsning som velges bør vurderes ut ifra industri" og befolkningstetthet. Områder i Midt" og Sør"Norge med høy industri" og befolkningstetthet bør det vurderes rørløsninger, mens i andreområdermedmindrevolumbehovbørdetvurdereslngellercng. 7

Deterenrekkeforholdsompåvirkerlønnsomhetenforåinvestereiinfrastrukturogselgenaturgass tilbrukereinorge(nve,2004): Gassmarkedetsstørrelseogbetalingsvillighet Kostnaderfortransportogdistribusjon Rammebetingelser med tanke på statlig støtte, avgifter, priser på andre energibærere og CO 2 "kvoter. Innkjøpsprisforgass Hvilkemarkedervilvokse? Fyring og oppvarming: Denne delen av markedet er relativt lite i dag (6%) og har heller ikke potensialetilåblistort,myepågrunnavsterkesesongvariasjonerogbegrensetvolumbehov.myeav den lavthengendefrukten erdessutenbyggetut. Transport: Denne sektoren har vokst mest de siste årene, og ifølge Gasnor(Marhaug, 2008) vil det ogsåværetilfelletforårenesomkommer.gassfergerogskipbasertpålngogbusserpåcngvil væredestørstekundene.dennesektorenerhardestrammetav hønenogegget,ettersomatden erheltavhengigavenfungerendeinfrastruktur. Industri:Detstørsteverdiskapningspotensialetfornaturgassantasåliggeinnenforpetrokjemi.Dette begrunnes med høy etterspørsel etter sluttprodukter og store skalafordeler. Som nevnt over vil globale endringer i gassmarkedet kunne ha en positiv effekt for norsk industri. Foredling av gass til annetråstoffkanleggegrunnlagfornyvirksomhet,ogeretområdenorgeliggerlangtfremmepå internasjonalt(karlsen&quale,2003).detopetrokjemiskeklyngenepåtjeldbergoddenoggrenland har gode forutsetninger for vekst, gitt at infrastruktur kommer på plass. Dette gjelder spesielt for Grenland,somidagfårvåtgasstransportertmedskip. Figur3"EstimatavsalgsverdiavprodukterbasertpånaturgassKilde:NorgesForskningsråd 8

Enutviklingavnaturgassbasertindustrivilogsåkunnevirkeinnpådeandrebruksområdenetidligere beskrevet. Petrokjemi og annen industri vil typisk etterspørre store gassvolumer, noe som kan forsvarestørreinvesteringeriinfrastruktur.denneinfrastrukturenkandaogsåutnyttesavdeandre mindre forbrukerne, og på denne måten utvide markedet for naturgass i Norge. Dette vil være tilfelletomskanledblirbygget. I tillegg til overnevnte vil etterspørselen av naturgass være påvirket av prisen på substitutter som elektrisitetogolje.særligelektrisitetspriseniskandinavia(ogeuropa)vilkunneendrenaturgassens vilkår, ettersom elektrisitet er det sterkeste substituttet for naturgass i Norge i dag. I tilegg vil elektrisitetsprisenværeavstorbetydningforutbyggingavgasskraftmedco 2 håndtering. Skanled I 2005 fikk Gassco i oppdrag å undersøke om det var kommersielt grunnlag for en gassrørledning (med etan innblandet) fra Kårstø til Grenland, og videre til Sverige, Danmark og Polen. Skanled"prosjektet er i utgangspunktet et transportsystem for eksport av gass, men vil føre til relativt store endringer for bruk og potensiale for bruk av naturgass i Norge. Ca 1/7 av kapasiteten på 7 mrd. Sm 3 vil bli brukt i Norge,restenvilblieksportert(Therkelsen, Figur4 " SkanledrørtraseKilde:Gassco 2008).VedleggClisterbrukereinvolvertiprosjektetper1.Juni2007. 9

Diskusjonogkonklusjon Etterspørselen etter naturgass i Norge er sterkt økende, særlig innenfor transport og industri. Forbruketidagmålikevelsiesåværebeskjedentiforholdtildettotaleenergiforbruketilandet(ca1 %),noesomiutgangspunktetburdegigrobunnforenvekstnæring. De positive virkningene naturgass kan ha for norsk verdiskapning er diskutert over. Noen hevder derimotatnaturgassikkeeretråstofftilbrukiindustrien,det erførstogfremstetferdigprodukt. Argumentasjonen bygger på at Norge har tilgang på et marked med god betalingsvilje via rørledningertileuropa.denneargumentasjonenholderenstundtil,mensomvisttidligerevildette endresegnårgassmarkedetfårmervisibilitetogblirmeråpent.davilmanfåmarkedspriserpågass, noesomvilkunneginorgeetkonkurransefortrinn,særlighvisskanledblirbygget. Næringsklyngenesomernevntirapportenerihovedsaketablertforåfåfartiinnovasjonsprosesser ogbrukavnaturgass,mendetkandiskuteresomdetteertilstrekkeligforåfåigangnokmomentum foråutviklefullverdigeklyngerilikhetmeddetvikanvisetilinnenforeksempelskipsfart(karlsen, 2007).Flereavklyngeneharfåttoffentligstøttetildettearbeidet,mendetermuligensfortidligåsi noeomresultateneogeffekteneavdettearbeidet. LNGogCNGtenderermotåblitransportnæringensogdenavsidesliggendeindustriensvalg.Medet mer liberalisert marked vil man nok også her kunne se en oppblomstring av mottaksanlegg langs kysten. Noe av årsaken til at forbruket er relativt lite kan nok tilskrives et sterkt fokus på CO 2 i media og energipolitikken. Undertegnede vil påstå at CO 2 "debatten har formet nordmenns oppfattelse av naturgasssometstegifeilretning.naturgassensfordeleriforholdtiloljemedtankepåreduksjoni NO x, SO 2 og partikler har kommet lite frem. Dette er et paradoks, ettersom at det er disse komponentenesomharstørstbetydningforfolkshelseognærmiljøpåkortsikt.samtidigharmanet potensialeforåredusereco 2 "utslippprenergienhetmedinntil25%vedkonverteringfraolje. Samletmenerviatdettegirgrunnlagforåpåståatnaturgassergodtegnetsomenbrobyggermot fremtidens energi"norge. Norsk energiforsyning er i dag særdeles lite diversifisert, noe naturgassen harpotensialettilåendre.resultatetvilværeenmersikkerogfremtidsrettetenergiforsyning,som åpnermuligheterforfornybareenergikildernårdisseermoden. 10

Kilder Bolland,O.(2008).Lecture18/9:Gasfiredpowergeneration. EconPöyry.(2008).Globalisering"nyemuligheterforgassbasertindustriiNorge. Enova.(2003).Landbasertbrukavnaturgass"distribusjonsløsninger.Enova. Gasnor.(u.d.).Hentetoktober2008frahttp://ny.gasnor.no/1001/Side.aspx Gassco.(2008).Skanled"medkursmotøst.Hentetoktober2008fra http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gassco"no/gassco/home/var" virksomhet/prosjekter/skanled/skanled Husebye,J.&Tangen,G.(2008).MiljøkonsekvenseravøktindustriellnaturgassforedlingiNorge"En innledendestudie.sintefenergiforskningas. Karlsen,J.E.(2007).Energikonferansen2007. Karlsen,J.E.&Quale,C.(2003).Forstudie"Øktutnyttelseavgassinnenlands.SNDRogaland. LyseAS.(2006).Lyse"naturgass.Hentetoktober2008fra http://www.lyse.no/category.php?categoryid=5122 Marhaug,L.A.(2008).Lecture23/10:NaturalgastousersinNorway.Gasnor. NaturgassGrenland.(2005).Førrørtransport.Hentetoktober2008fra http://www.naturgassgrenland.no/ezp/index.php?/site/fakta/foer_roertransport NorgesForskningsråd.(2006).Gassmaks"Utredningavbehovfornasjonalsatsingpåforskningfor øktverdiskapningfranaturgassgjennomindustriellforedling. NorskGassenter.(2006).Distribusjon.Hentetoktober2008fra http://gass.no/page.aspx?menuid=9&pageid=9 NVE.(2004).GassiNorge"Vurderingeravalternativeløsningerforfremføringavgasstil innenlandskebrukere. NVE.(u.d.).GassbrukiNorge.Hentetoktober2008fra http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=7852 NVE.(u.d.).Naturgass.Hentetoktober2008fra http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=10126 NVE.(2004).Naturgass"engenerellinnføring. NVE.(u.d.).NVE:Varmekraft"oggassrørledningsprosjektiNorge.Hentetoktober2008fra http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=9610 Solemetal.(2007).Verdensnaturgassmarkeder"Globaliseringogintegreringavderegionale markedene? 11

SSB.(2008,april).Statistisksentralbyrå"Naturgassinnenlandsforbruk.Hentetoktober2008fra http://www.ssb.no/emner/01/03/10/naturgass/ Stenersen.(2005).Hvorfornaturgassitransportsektoren?Marintek. Therkelsen,T.(2008).Mailkorrespondanse.StatoilHydro. Tabeller Tabell1"GasskraftverkmedkonsesjonKilde:NVE...4 Figurer Figur1"Nettosluttforbrukavnaturgass1994"2007Kilde:SSB...2 Figur2"GassaktivitetiNorgeKilde:NVE...3 Figur3"EstimatavsalgsverdiavprodukterbasertpånaturgassKilde:NorgesForskningsråd...8 Figur4"SkanledrørtraseKilde:Gassco...9 ' 12

Vedlegg VedleggA Distributøreravnaturgass Kilde:nettside"http://gass.no/page.aspx?MenuId=9&PageId=9lest28.10.2008 *BarentsNaturgass *NaturgassNord *SFENaturgass *Gasnor *HaugalandGass *LyseGass VedleggB"MottaksterminalerforLNGiNorge: *NaturgassGrenland *NaturgassHelgeland *NaturgassMøre *NaturgassSør *NaturgassØst *LNGNorge Kilde:Gasnorpresentasjon18.September2008+nettside http://gass.no/page.aspx?menuid=9&pageid=9lest28.10.2008 *Bodø *Mosjøen *Trondheim *Sunndalsøra *Molde *Florø *Høyanger *Ågotnes *Skien *Tønsberg *Stavanger *Bryne *Nærbø *Vigrestad *Sirevåg *Oltedal *Sokndal *Farsund *Lista *Porsgrunn VedleggC BrukereiSkanledpr.1.juni2007 Kilde:Rapport InformasjonomSkanledrørledningsprosjekt www.skanled.dk/nr/rdonlyres/d0b11380"47fe"41d1"8583" 5BA9862C1F11/0/ESBOnotifikasjonver25_06_07.pdf *Bergen *Halhjem *Odda *Aksdal *Husnes *Brattvåg *Tresfjord *Ålesund *Vedde *Drammen Kerling Borealis Yara StatoilHydro Energinet.dk PGNiG E.ONRuhrgas GöteborgEnergi PreemPetroleum PerstorpOxo SIGC Consortium 13