Rapport Hovedplan kommunale veger, Drammen (rev 6.09.2006) 1. Beskrivelse av oppdrag tildelt ATI Drammen kommune v/ vegseksjonen har bedt Asfaltteknisk Institutt, ATI om assistanse vedrørende utarbeidelse av elementer til en hovedplan for det kommunale vegnettet i Drammen kommune. Den endelige hovedplanen Hovedplan vei og trafikksikkerhet vil kreve bidrag fra flere faglige seksjoner internt i kommunen utover oppdraget gitt ATI. Hovedplanen skal bl.a. vurdere og foreslå prioriteringer mellom behov relatert til følgende 5 hovedelementer knyttet til det kommunale vegnettet: Drift og vedlikehold Rehabilitering Miljø Universell utforming Trafikksikkerhet. 2. Registrert etterslep, forutsetninger og beregninger Drammen kommune v/ vegseksjonen gjennomførte en registrering av etterslepet og tilstanden på det kommunale vegnettet i 2003 og 2004. Dette var et betydelig arbeid, og omfattet i alt 134 km kommunal veg. Nevnte ettersleps- og skaderegistrering hadde hovedfokus på tilstanden på vegdekker og fortau med noe varierende fokus på bl.a. det kommunale gang- og sykkelvegnettet, skiltparken, rekkverk, gatelys, bruer, murer og signalanlegg. Skaderegistreringen i 2003 og 2004 omfattet eksempelvis kun 10 kommunale gang- og sykkelveger (gsv i veiklasse 0) med samlet veglengde lik 1,455 km. Etterslepet på disse gang- og sykkelvegene er beregnet til kr. 961.149. Hele det kommunale gang- og sykkelvegnettet er likevel holdt utenom beregningene av etterslepet da tilstandsregistreringen omfattet kun (1,455/75) 2% av samlet lengde på det kommunale gang- og sykkelvegnettet (ca. 75 km). I tillegg til etterslepsregistreringen gjennomført i 2003 og 2004 er ytterligere veger skaderegistrert. Det er også gjennomført en oppdatert tilstands- og skaderegistrering av de kommunale bruer og murer i tilknytning til kommunale veger i juli/ august 2006. ATI har gjennomført beregninger av hvilke ressurser som kreves for å fjerne etterslepet og heve tilstanden på det kommunale vegnettet opp til den kommunale vegstandarden. Disse beregningene tar utgangspunkt i registrert tilstand og dagens (2006-)kostnadsnivå for Drammen for rehabilitering og vedlikehold på det kommunale vegnettet. Beregningene omfatter i alt 210 km kommunale veger. Nødvendige ressurser for å fjerne etterslepet er kostnadsberegnet til 210.5. Dette gir en samlet gjennomsnittlig kostnad lik 1,0 pr km kommunal veg. Detaljer vedrørende registrert og beregnet etterslep er vist i vedlegg V1-V5. Sandviksveien 22 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: +47 67 10 10 90 Fax.: +47 67 10 10 91 E-post: post@asfaltteknisk.no
2 Beregnet etterslep fordeler seg som følger: Vegdekker: 56,5 (26,8 %) Forsterkning og masseutskifting: 40,1 (19,0 %) Rehabilitering av fortau: 67,3 (32,0 %) Bruer: 28,3 (13,4 %) Murer: 9,1 (4,3 %) Diverse: 9,2 (4,4 %) sum: 210,5 (100 %) Behov Etterslep (kr) Etterslep () Lapping 3 116 800 3,1 Slaghull 613 900 0,6 Krakelering 27 361 520 27,4 Sprekker 15 713 500 15,7 Setninger 1 083 600 1,1 Spor 8 594 700 8,6 Masseutskifting 40 063 500 40,1 Tverrfall 428 850 0,4 Fortau - rehabilitering 67 342 340 67,3 Drenering 8 344 082 8,3 Murer 9 100 000 9,1 Bruer 28 318 000 28,3 Annet 386 315 0,4 Totalt etterslep 210 467 107 210,5 Utvalgte beregningsresultater av beregnet samlet etterslep på det kommunale vegnettet er vist i følgende 5 figurer. Presentasjonen av etterslepet er fordelt på de 8 offisielle bydelene: Åssiden, Bragernes, Gulskogen, Strømsø/Danvik, Austad/Fjell, Tangen/Åskollen, Konnerud og Skoger. Det er store variasjoner i beregnet etterslep og tilhørende behov pr bydel: Lengde Samlet Etterslep Bydel kommunal beregnet veg (meter) etterslep Åssiden 26 314 16 509 745 16,5 Bragernes 48 809 70 813 640 70,8 Gulskogen 18 122 33 099 180 33,1 Strømsø/Danvik 24 501 23 158 202 23,2 Austad/Fjell 20 723 20 637 240 20,6 Tangen/Åskollen 17 247 21 412 650 21,4 Konnerud 38 848 21 549 810 21,5 Skoger 15 447 3 286 640 3,3 Samlet behov 210 011 210 467 107 210,5
3 Samlet beregnet etterslep (%) Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskiftning Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse Samlet beregnet etterslep 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskifting Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse Totalt etterslep
4 Samlet beregnet etterslep (-samlet) 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskifting Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse Samlet etterslep pr bydel 250 200 150 100 50 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov
5 Samlet behov pr bydel 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger 3. Årlige beregnede vedlikeholdskostnader (kr pr år) En fjerning av etterslepet vil ikke frita kommunen for fremtidige løpende drifts- og vedlikeholdsbehov knyttet til det kommunale vegnettet. Vegnettet skal selvsagt brukes, og bruken av vegnettet vil derfor medføre en normal, forventet og tilsiktet slitasje av vegnettet. Det vil derfor alltid påløpe årlige drifts- og vedlikeholdskostnader for å opprettholde den kommunale vegstandarden. Fremtidige vedlikeholdsbehov er avhengig av levetiden på de ulike vegobjektene (f.eks vegdekker, fortau, leskur osv) samt vedlikeholdskostnaden på tidspunktet da fornyelsen/ utskiftingen av vegobjektet eller rehabiliteringen finner sted. Vi har lagt følgende forutsetninger til grunn mht levetider og rehabiliteringskostnader og beregnet faste årlige vedlikeholdskostnader for vegdekker, gang- og sykkelveger, fortau, leskur samt kummer og sluk. Dertil har vi anslått årlig kostnad knyttet til kantklipp (driftstiltak). Detaljer og forutsetninger som er lagt til grunn er vist i vedlegget. Veg-objekt Antall Levetid (år) Enhetskostnad Årlig vedlikehold ( pr år) Vegdekker 210 km 30 80 kr/m2 3,335 Gang- og 75 km 30 80 kr/m2 0,500 sykkelveg (gsv) Fortau 56 km 40 2500 kr pr lm 3,535 0,258 Leskur 50 30 40.000 kr/ stk 0,067 0,175 Kummer og 6000 35 2.000 kr/ stk 0,343 sluk Kantklipp 140 km 0,140 Sum: 7,920 0,433 Årlig tillegg, drift + lokale skader
6 Årlig beregnet behov knyttet til vedlikehold av vegdekkene på de kommunale vegene og gatene samt gang- og sykkelveger og fortau, vedlikehold av eksisterende leskur på de kommunale veger, kummer og sluk samt kantklipp er anslått til 8,353 pr år. Det vises til de to figurene nedenfor. Årlig vedlikehold ( pr år) 4,00 3,50 3,00 pr år 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Årlig dekkevedlkeholdsbehov Fortau - løpende vedlikehold Fortau - løpende vedlikehold Kantklipp GSV Leskur Kummer og sluk Årlig vedlikehold (%) Årlig dekkevedlkeholdsbehov Fortau - løpende vedlikehold Fortau - løpende vedlikehold Kantklipp GSV Leskur Kummer og sluk Årlig beregnet vedlikeholdsbehov er anslått ut fra overnevnte levetider, jmf tabellen ovenfor. Etter vår mening bør en ikke forvente høyere levetider enn hva som er lagt til grunn for disse anslagene. Beregnet årlig vedlikeholdsbehov lik 8,353 er mao forsiktig anslått. Etter vår mening vil det kommunale vegnettet i Drammen kommune kreve et årlig vedlikeholdsbudsjett størrelsesorden 8-8,5 (for å opprettholde den kommunale vegstandarden).
Anslagene forutsetter at dagens etterslepet i forkant er fjernet og at vegnettet er brakt opp til den kommunale vegstandarden. Først da har en lagt de fysiske forholdene til rette slik at en kan forvente å oppnå akseptable og normale levetider for de ulike vegobjektene. 4. Oppsummering Registrert etterslep er betydelig og beregnet til 210,5. Det er altså nødvendig å tilføre disse ressursene på det kommunale vegnettet for å utbedre eksisterende skader slik at dette vegnettet fremstår overfor brukere av vegnettet med den vedtatte kommunale vegstandarden. Etterslepet knyttet til vegdekkene (beregnet til 56,5 ) alene, for å bringe vegdekkene opp til en akseptabel kommunal dekkestandard, representerer ca. 17 års beregnet normalt dekkevedlikehold. Dagens etterslep er altså betydelig. En har da ikke inkludert årlig vedlikehold av vegdekker på gsv eller fortau. I tillegg er et samlet forsterkningsbehov av vegene beregnet til 40,1. Etterslepet på fortau alene er beregnet til 67,3. Det er verdt å merke seg at de kommunale fortau legger beslag på betydelige årlige vedlikeholdsmidler. Behovet (anslått til 3,535 pr år ut fra en antatt levetid på 40 år) er i samme størrelsesorden som behovet for årlig fornyelse av vegdekkene i kjørebanen. Som for vegdekker representerer dette etterslepet ca. 19 års beregnet normalt vedlikeholdsbehov. Det er behov for en samlet rehabilitering og vedlikehold av 62 kommunale bruer på anslagsvis 28,3. Dette er estimert ut fra en skaderegistrering av 75% av den kommunale bru-massen. Kommunen har ansvaret for ca. 43 murer. Basert på en tilstandsregistrering gjennomført august 2006 anser kommunen det som nødvendig å rive og gjenoppbygge anslagsvis 20 av disse murene bl.a. ut fra sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker. Dette vil kreve anslagsvis 9,1. Dersom det kommunale vegnettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt vil vegstandarden naturligvis bli ytterligere redusert og eksisterende skadeomfang vil øke. Vann vil f. eks forsette å trenge ned i vegkroppen og i murer, og føre til en redusert bæreevne og ytterligere skadeutvikling. Tidligere investert vegkapital vil på denne måten gå tapt. En utsettelse vil øke forfallet. Årlig vedlikeholdsbehov på de kommunale vegene og gatene samt gang- og sykkelveger og fortau, vedlikehold av eksisterende leskur på de kommunale veger, reparasjon og utskifting av kummer og sluk samt gjennomføring av kantklipp er anslått til 8,353 pr år. Et forsvarlig dekkevedlikehold for å etterleve den kommunale standarden vil kreve anslagsvis 3,335 pr år. Dette forutsetter samtidig at en oppnår en gjennomsnittlig fremtidig dekkelevetid på 30 år. Dette er etter vår mening mulig, men forutsetter at dagens etterslep er fjernet i forkant. Fremtidige tildelinger som er mindre enn dette vil føre til at dekketilstanden blir dårligere enn vedtatt standard. Det er nødvendig å først fjerne etterslepet for å tilby en standard og samtidig oppnå akseptable/normale levetider på de ulike vegobjektene på vegnettet (vegdekker, fortau, drenssystem, osv). Et slikt gjennomført økonomisk løft og tilsvarende standardheving vil føre til akseptable levetider og tilhørende fremtidige akseptable vedlikeholdskostnader. Dette vil på sikt gi en samlet lavest kostnad for forvaltning og vedlikehold av det kommunale vegnettet. 7
8 Vedlegg til Hovedplan kommunale veger, Drammen kommune V1. Bakgrunn for og beskrivelse av prosjektet Drammen kommune v/ vegseksjonen har bedt Asfaltteknisk Institutt, ATI om assistanse vedrørende utarbeidelse av elementer til en hovedplan for det kommunale vegnettet i Drammen kommune. Det første møtet fant sted 22.3.2006, et formelt oppstartsmøte for prosjektet ble avholdt 22.5.2006. Den endelige hovedplanen Hovedplan vei og trafikksikkerhet vil kreve bidrag fra flere faglige seksjoner internt i kommunen utover oppdraget gitt ATI. Hovedplanen skal bl.a. vurdere og foreslå prioriteringer mellom behov til følgende hovedelementer knyttet til det kommunale vegnettet: Drift og vedlikehold Rehabilitering Miljø Universell utforming Trafikksikkerhet. Drammen kommune feirer 200-års jubileum i 2011. Kommunen har selv og delvis med bruk av annen ekstern konsulent registrert skadeomfanget og etterslepet på det kommunale vegnettet. I tillegg til etterslepsregistreringen gjennomført i 2003 og 2004 med hovedfokus på vegdekker og fortau er det gjennomført tilstandsregistrering av de kommunale bruer og murer i tilknytning til kommunale veger pr. august 2006. ATI er bedt om å beregne og presentere behovet for oppgradering av det kommunale vegnettet, samt å fremlegge et tilhørende forslag til en 4-års hovedplan for nevnte oppgradering i perioden (2007-2010). Det er avtalt at følgende vegobjektene på det kommunale vegnettet og tilhørende oppgraderingsbehov er inkludert i prosjektet tildelt ATI: Vegdekker (kjørebane) Fortau Gatesluk Murer (med kommunalt ansvar) Bruer Leskur (på kommunale veger) Gang- og sykkelveger (turstier) Kantslått langs det kommunale vegnettet. Planen skal foreslå alternative prioriteringer med tilhørende beregnede behov. Planen skal skissere effekter av en tildeling lik 0, 50, 75 og 100% av samlet beregnet behov for oppgradering og rehabilitering av det kommunale vegnettet. Kommunen skal, etter avtale med ATI, selv vurdere behovet og foreslå alternative prioriteringer mhp behov. I tillegg vil kommunen selv vurdere og fastsette drifts- og vedlikeholdsbehovet relatert til bl.a. følgende vegobjekter:
9 Gatelys Rekkverk Skilt Signalanlegg Vinterdrift Rengjøring og renovasjon av det kommunale vegnettet Vegmerking. Vegseksjonen vil også ta stilling til om en beskrivelse av byggherreorganisasjonen og tilhørende fremtidige ressurser knyttet til denne organisasjonen skal inkluderes i hovedplanen. Stikkord i den sammenheng kan være: forvaltningsoppgaver generelt, inventering av vegnett/ kartlegge behov, gravetillatelser/oppfølging, skiltvedtak, arbeidsvarsling, kommunalt samarbeid, service til innbyggere, uttalelse i fht planer, kontrahering og oppfølging av drifts- og vedlikeholdskontrakter, fremtidig omfang av drifts- og vedlikeholdstiltak utført i egenregi, osv. I tillegg skal kommunen selv vurdere, fastsette behovet og foreslå prioriteringer mellom de nevnte 5 hovedelementene i hovedplanen. V2. Datagrunnlag og forutsetninger V2.1 Skaderegistrering i 2003 og 2004, suppleringer juli/ august 2006 Kommunen har med egne ressurser tidligere kartlagt skader og tilstand på det kommunale vegnettet. I alt 8 personer deltok i dette arbeidet i 2003 og 2004. Registreringene fra 2003 og 2004 fant sted til fots og med bruk av bil. Denne etterslepsregistreringen representerer et betydelig arbeid utført av vegseksjonen. Skaderegistreringen fra 2003 og 2004 er konsentrert omkring vegbane, fortau og drenstilstanden på og langs de kommunale vegene. Ytterligere skaderegistrering er siden gjennomført på utvalgte veger. En oppdatert skaderegistrering av bruer og murer ble gjennomført i august 2006. Gjennomførte registreringer av skader og tilstand omfatter i hovedsak: Vegdekket på kjørebanen og øvrig vegareal, inklusiv kartlegging av ulike dekkeskader (slaghull, sprekker, krakelerte areal, setninger, behov for forsterkning og masseutskifting, oppretting av tverrfallet, sportilstanden av kjørebanen osv), Kantstein, belegning på fortau samt høyde på kantstein (inklusiv en vurdering av behovet for reparasjon eller full utskifting av deler av fortauet eller hele fortauet) Grøftetilstand Kummer og sluk Bruer (vurdering av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov) Murer (primært behovet for å rive ned og gjenoppbygge de mest ustabile murene) Skilt Vegetasjon Gatelys Rekkverk Bommer Trapper. Vegobjektene i opplistingen ovenfor merket i kursiv er i forhold til databasen i regnarket fra 2006 etter ATI s vurdering ikke kartlagt like nøye og systematisk. Beregningsresultatene indikerer dette tydelig. Det vises til pkt.v5.
10 V2.2 Grunnlagsdata oversendt ATI ATI har mottatt en rekke ulike beskrivelser av det kommunale vegnettet og veglister samt fått tilgang til kommunens egen vegdatabase over kommunale veger (RoSy). Kommunen har ansvaret for ca. 55 km fylkesveg inntil 1.9.2006 da dette kommunale ansvaret opphører. Hovedplanen (2007-2010) skal derfor kun omfatte de kommunale vegene og tilhørende kommunale gang- og sykkelveger (gsv). Kommunen har opplyst at den har ansvaret for ca. 75 km gsv. Registrerte skader og tilstand er systematisert pr kommunal veg og lagt inn i et regnark. Denne skadeoversikten er i fortsettelsen omtalt som regnarket fra 2004. Dette regnarket omfattet i alt 197.157 km veg, men inkluderte en rekke fylkesveger med samlet veglengde lik 22.859 km veg. Regnarket fra 2004 omfattet i alt (197.157 22.859) 174.298 km kommunal veg i veiklassene 0-7. I denne oversikten er i alt 44.142 km kommunal ikke skaderegistrert eller frie for skader. Vi tror ikke sistnevnte er tilfelle. Skaderegistreringen fra 2003 og 2004 antas derfor å omfatte anslagsvis (178.298-44.142) 134.156 km kommunal veg. Dette representerer i alt 77,6% av samlet veglengde opplistet i regnarket fra 2004, eller anslagsvis (134.156/ 222.406) 60,3% av samlet kommunal veglengde i hht Vbasen kommunen har oversendt Kartverket. V2.3 Kvalitetssikring av grunnlagsdata ATI har gjennomgått dette grunnlaget samt kvalitetssikret og oppdatert skadeoversikten fra 2003 og 2004. Denne kvalitetssikringen har, etter avtale med kommunen, oppfattet bl.a.: Sletting av fylkesveger fra regnarket fra 2004 (kommunens ansvar for fylkesveger opphører pr. 1.9.2006) Sletting av åpenbare feil og dobbel-registrering av kommunale veger i regnarket Kontroll og rettelse av vegnr, veglengder, vegbredder og asfalterte arealer Kontroll og rettelse av veiklasse pr kommunal veg (veiklasse 0-7) Kontroll og oppdatering av skaderegistreringen fra 2003/2004 av vegbane i fht oppdatert skaderegistrering nedfelt i vegdatabasen (RoSy) Gjennomgang og kontroll av enhetspriser for beregning av oppgraderingsbehov Kontroll på angivelsen av offisiell bydel pr kommunal veg Kontroll av regnarket i fht Vbasen, samt identifisering av avvik. Vbasen mottatt fra Kartverket 12.7.2006 omfatter i alt 222.406 km kommunale veger og 152.852 km private veger. ATI har grunn til å tro at nevnte VBase ikke er korrekt, men vi har selvsagt ikke grunnlag eller forutsetninger for å rette Vbasen. Siste mottatte vegliste fra kommunen inneholder i alt 210.873 km veg. På grunnlag av overnevnte kvalitetssikring omfatter regnarket som er benyttet i beregningene i dette prosjektet (i fortsettelsen omtalt som regnarket fra 2006 ) pr 17.8.2006 i alt 211.466 km veg kommunal veg, hvorav 1.455 km er gsv (veiklasse 0). Etterslepsregistreringen omfatter kun 1,455 km gsv. Etterslepet på disse gsv-ene er beregnet til kr. 961.149. Dette etterslepet er holdt utenom alle betraktningene i dette notatet da etterslepsregistreringen i 2003 og 2004 omfattet anslagsvis kun (1,455/75) 2% av samlet lengde for det
kommunale gang- og sykkelvegnettet (ca. 75 km). Andelen registret etterslep er etter vår mening for lite til å si noe generelt om samlet etterslep på det kommunale gang- og sykkelvegnettet. Regnarket inneholder mao. (211.466 1.455) 210.011 km kommunal veg. Samlet i dette regnarket er det i alt 5,913 km veg som ikke inneholder en eller annen registrert skade eller behov for oppgradering av standard. Dette representerer 2,8% av samlet veglengde i regnarket. Det presiseres likevel at graden av skaderegistrering varierer. Dette viser beregningsresultatene og blir kommentert i pkt. V4. V3. Beregningsmodell og forutsetninger Oppgraderings- og rehabiliteringsbehovet blir automatisk beregnet i regnarket fra 2006 pr opplistet veg ut fra registrert skadeomfang, etterslep og valgte enhetskostnader. Som nevnt legges skaderegistreringene fra 2003 og 2004 til grunn samt eventuelle oppdaterte skaderegistreringer lagt inn i RoSy-databasen (mottatt 18. juli 2006). De valgte enhetsprisene for reparasjoner og fjerning av etterslep er gjennomgått og vedtatt sammen med kommunen. Eksempler på benyttede enhetskostnader er: Reasfaltering (80 kr/m2) Forsegling av sprekker (250 kr/lm) Masseutskifting/ forsterkning av vegoverbygningen (1500 kr/m2) Reparasjon av fortau (1500 kr/ lm) Grøfterensk (40 kr/ lm) Sluktømming ( 100 kr/ stk) Flytting av skilt (1500 kr/ stk) Riving og oppbygging av ustabile murer (22750 kr pr lm mur). Vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet knyttet til alle 62 kommunale bruer er anslått ut fra gjennomført skade- og tilstandsregistrering av 45 bruer utført av annen ekstern konsulent. Reparasjonsbehovet for alle bruene er på dette grunnlaget anslått til 28,3. Av i alt 43 murer har kommunen vurdert det som nødvendig å rive ned og gjennombygge ca. 20 av disse murene. Dette er beregnet å koste ca. 9,1. Regnarket gir muligheter for ulike presentasjoner av beregningsresultater. Resultatene kan dermed grupperes og systematisere med hensyn på f.eks: pr veiklasse (1-7) og veglengde pr bydel pr valgt vegobjekt (vegdekker, overbygning, fortau, drenering, mur, bru, osv) pr skadetype (spor, krakelering, setninger, slaghull, kantstein, kummer, osv) eller andre ulike kombinasjoner av disse parametrene. Et utvalg grafiske presentasjoner av beregningsresultatene er vist i pkt. V5. V4. Etterslep kontra løpende årlige vedlikeholdskostnader Fjerning av etterslep og heving av standard vil ikke frita kommunen for fremtidige løpende driftsog vedlikeholdskostnader. Av den enkle grunn at vegnettet skal brukes og blir dermed påført en normal og forventet slitasje. Kun et fåtall løpende drifts- og vedlikeholdsbehov beregnes i 11
regnarket. Det er altså i hovedsak etterslepet som kostnadsberegnes i regnarket og presenteres i pkt. V5. For detaljer knyttet til etterslepskostnader vises det til regnarket fra 2006. Dette er ikke årlige kostnader men samlet beregnet ressursbehov for å fjerne etterslepet og heve standarden opp til den vedtatte kommunale vegstandarden. I tillegg er ATI bedt om å beregne og presentere årlige faste vedlikeholdskostnader nødvendige for å kunne opprettholde den vedtatte vegstandarden som resultat av den daglige bruken og tilhørende slitasje. Overslag over disse årlige, løpende vedlikeholds- og driftskostnader beregnes ikke regnarket fra 2006. Disse kostnadene er beregnet og presentert i pkt. V6-V7 for følgende objekter: Vegdekker på de kommunale vegene, årlig reasfalteringsbehov Vegdekker på kommunale gang- og sykkelveger, årlig reasfalteringsbehov Fortau, årlig reparasjoner og vedlikehold Kummer og sluk, årlig vedlikehold og utskiftingsbehov Leskur, årlig drifts- og vedlikeholdsbehov Kantklipp langs kommunale veger, årlige driftskostnader. Dette er faste årlige drifts- vedlikeholdskostnader som påløper og som er uavhengige av og fremkommer i tillegg til det beregnede etterslepet presentert i pkt. V6. V5. Etterslepet på det kommunale vegnettet V5.1 Samlet beregnet etterslep Samlet beregnet etterslep er beregnet til kr. 210,5. Dette fordeler seg prosentvis og utgiftsmessig som følger: 12 Samlet beregnet etterslep (%) Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskiftning Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse
13 Samlet beregnet etterslep (-samlet) 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskifting Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse Samlet beregnet etterslep 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Lapping Slaghull Krakelering Sprekker Setninger Spor Masseutskifting Tverrfall Fortau - rehabilitering Drenering Murer Bruer Diverse Totalt etterslep V5.2 Etterslepet fordelt pr bydel Samlet beregnet etterslep på 210,5 fordeler seg pr bydel som vist i følgende 4 figurer. Det er stor variasjon i beregnet behov pr bydel. Variasjonen kan skyldes flere momenter, bl.a.: Varierende vegstandard Andel veger i pr bydel generelt, samt andel veger pr bydel som ikke er skaderegistrert Ulik detaljering og fokus i fbm gjennomført etterslepsregistrering Usikkerhet knyttet til den enkelte vegs tilhørighet mhp bydel.
14 Samlet etterslep pr bydel 250 200 150 100 50 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov Samlet behov pr bydel 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger
15 Forsterkningsbehov pr bydel 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov Gjennomsnittlig behov pr km kommunal veg (1000 kr) 2000 1800 1600 1400 1000 kr 1200 1000 800 600 400 200 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov V5.3 Etterslep fornyelse av vegdekker Dekketilstanden og dermed dekkeskadene ble registrert i 2003 og 2004. De ulike skadetypene ble registrert og systematisert pr kommunal veg. Følgende skadetyper og deres omfang er registrert: Sprekker Krakelering Spor
16 Slaghull Ujevnheter Galt tverrprofil Behov for lapping. Ytterligere skaderegistreringer er gjennomført på utvalgte veger. Skadeomfanget er kostnadsberegnet. Kostnadene er beregnet pr veg og fordelt pr bydel. Det vises til de 2 figurene nedenfor. Samlet behov for å fjerne etterslepet på vegdekkene er beregnet til kr. 56.912.870. Fordelt samlet på det aktuelle kommunale vegnettet så representerer dette (56.912.870 : 210.011) i gjennomsnitt 270.999 kr pr km veg. En tradisjonell reasfaltering vil kreve anslagsvis (1000m x 5,93m x 80 kr/m2) 474.400 kr pr km veg. Dekketiltaket er anslått i snitt å representere 80 kr/ m2. Det vises til pkt. V6.3.2 nedenfor. Etterslepet på vegdekker er betydelig da fjerning av etterslepet representerer (271/474) 57,2% av en full reasfaltering av hele det kommunale vegnettet. Tilsvarende er årlig beregnet behov for reasfaltering av de samme vegene beregnet til kr. 3.334.720 pr. år. Dette forutsetter at etterslepet i forkant er fjernet og at kommunen således i gjennomsnitt oppnår 30 år levetid på alle vegdekkene. Dette årlige behovet (3,335 ) omfatter kun en tradisjonell dekkefornyelse samt noe behov for oppretting forut for legging av nytt slitelag. Registrert og beregnet etterslep på dekker tilsvarer således (56.913 : 3.335) 17,1 års beregnet normalt dekkevedlikehold. Kortere levetider vil legge beslag på tilsvarende økte årlige vedlikeholdskostnader. En redusert dekkelevetid på 25 år vil eksempelvis kreve ytterligere 0,6-0,7 i økt årlig dekkevedlikehold i forhold til et beregnet behov på 3,335 årlig dekkebudsjett relatert til 30 års dekkelevetider. Ut over og i tillegg til dette er det registrert et betydelig forsterkningsbehov. Det vises til pkt. V5.4. Behov re-asfaltering pr bydel 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov
17 Behov reasfaltering pr bydel (-samlet) 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger V5.4 Etterslep forsterknings- og masseutskiftingsbehov Ut fra en visuell registrering av dekkeskadene, både mhp skadetyper og omfang samt eventuell utførte bæreevnemålinger med bruk av fall-lodd, har kommunen vurdert behovet for masseutskifting og forsterkning av vegoverbygningen. Behovet er vurdert pr veg og kostnadsberegnet. Beregnede kostnader er så fordelt pr bydel. Det vises til de 2 figurene nedenfor. Etterslepsregistreringen har gitt et samlet beregnet behov lik kr. 40.063.500 for forsterkning og masseutskifting av vegoverbygningen. Dette representerer et betydelig behov. Dette behovet kommer i tillegg til beregnet etterslep av vegdekker presentert i pkt. V5.3. Forsterkningsbehov pr bydel 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov
18 Forsterkningsbehov pr bydel (-samlet) 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger V5.5 Etterslep fortau I fbm etterslepsregistreringen av fortau er bl.a. følgende skader og behov vurdert: Utbedring av mindre dekkeskader på fortauet Festing av løse kantstein, utskifting av skadde kantstein Full utskifting av kantstein, eventuelt om kantstein kan re-settes, heving av kantstein Behovet for full rehabilitering av hele fortauet eller deler av dette. I alt er 56.563 lm fortau registrert og omfattet av etterslepsregistreringen. Samlet behov for å fjerne etterslepet er beregnet til kr. 67.342.340 kr. Dette gir et gjennomsnittlig behov lik (67.342.340 : 56.563) 1.191 kr pr lm fortau. Beregnede kostnader er fordelt pr bydel. Oppgraderingsbehov fortau pr bydel 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskolen Konnerud Skoger Samlet behov
19 Oppgraderingsbehov fortau pr bydel (-samlet) 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskolen Konnerud Skoger V5.6 Etterslep murer I løpet av august 2006 gjennomførte vegseksjonen en oppdatert registrering av tilstand og skader på murer. Det er registrert i alt 43 murer der kommunen enten er eier eller på annen måte har vedlikeholdsansvaret. Disse murene er naturligvis av ulik alder, ulike oppbygging og ulik tilstand. Et flertall av murene har manglende drenering. Dette har over tid ført til ustabilitet og svekket bæreevne i foten av muren, uønsket vanntrykk og til dels frostsprengning i bakkant av muren. Flere av murene er derfor i dag svekket og ustabile med fare for kollaps og utglidninger. Kommunen har vurdert det som nødvendig at 20 av disse murene må rives ned og bygges opp på nytt. Disse 20 murene fordeles mhp beliggenhet (bydel) som følger: Åssiden: Bragernes: Strømsø/ Danvik: Austad/ Fjell: 2 stk 7 stk 10 stk 1 stk Kostnadene vil variere fra sted til sted. Adkomst til det enkelte mur og høyden på muren vil være faktorer som er svært bestemmende for kostnadene. Basert på erfaringstall relatert til nylig oppføring av tilsvarende murer er følgende kostnadstall lagt til grunn for beregning av kostnader for nedtaking og oppbygging av disse 20 murene: Riving, graving og tilfylling: Betongarbeider: Etablering av vegbane/dekke, kantstein og gjerde: Gjennomsnittlig kostnad pr meter mur (lengderetning): kr. 9.500 lm kr. 8.250 lm kr. 5.000 lm kr. 22.750 lm En har lagt til grunn erfaringskostnader relatert til en gjennomsnittlig mur-høyde på 3 meter. Kostnadene er pr lm målt i murens lengderetning. Etablering av ny vegbane, fortau, kantstein og gjerde er antatt uavhengig av murens høyde.
En legger til grunn at murene som anbefales revet og gjenoppbygget har en gjennomsnittlig lengde på 20 meter. Dette gir følgende kostnader for riving og gjenoppbygging av de 20 murene: (22.750 x 20 x 20) = 9.100.000 = 9,1. Etterslep murer 20 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov V5.7 Etterslep bruer Det er i alt registrert 62 bruer med kommunalt ansvar. En oppdatert skade- og tilstandsregistrering ble gjennomført juli-august 2006. Dette omfattet i alt 45 av de 62 bruene. Disse bruene fordeler seg pr bydel som følger: Åssiden: Bragernes: Gulskogen: Strømsø/ Danvik: Austad/ Fjell: Skoger: Konnerud: 7 stk 7 stk 2 stk 12 stk 6 stk 5 stk 23 stk Bybrua er tidligere registrert med anslag for rehabiliteringsbehov på ca. 20. Vedlikeholdsog rehabiliteringsbehovet for øvrige 44 bruer som er tilstandsregistrert er kostnadsberegnet til ca. 6. Det er mao pr september 2006 ikke gjennomført skaderegistrering på 16 kommunale bruer. Dersom en legger dette til grunn for de 16 bruene som til nå ikke er kostnadsberegnet vil det samlede behovet være i størrelsesorden: (6/44) x 61 + 20 = 8,3 + 20 = 28,3. Et par av bruene er i en slik forfatning at det vurderes som en mulighet at det kan være samfunnsmessig optimalt å erstatte disse bruene med nye bruer. Kostnadene for dette alternativet er ikke medtatt i det beregnede behovet på 28,3.
21 Etterslep bruer 30 25 20 15 10 5 0 Åssiden Bragernes Gulskogen Strømsø/Danvik Austad/Fjell Tangen/Åskollen Konnerud Skoger Samlet behov V6. Kommunal vegstandard og forventende årlige vedlikeholdskostnader V6.1 Kommunal vegstandard Et vegnett som er etablert representerer en betydelig investering. Avkastningen på nevnte investering representerer nytten og bruken av vegen. Dette gjelder så vel vegnettets generelle tilgjengelighet, samt behovet og nytten for lokalt/ regionalt næringsliv, lokalsamfunn, grunnlag for bosetting og vekst, samt i fritid/ privatliv. Et kommunalt vegnett skal derfor brukes, altså en tilsiktet bruk og dermed også en tilsiktet slitasje og vedlikeholdskostnad på det samme vegnettet. Den kommunale vegstandarden skal sikre et vegnett med akseptabel trafikksikkerhet, miljøeffekter og fremkommelighet. Kommunens innbyggere og ikke minst dets politikere må være inneforstått med at en kommunal vegstandard krever årlige drifts- og vedlikeholdsressurser for å kunne opprettholdes på sikt. Mangelfulle tildelinger eller utelatte tildelinger vil uvilkårlig resultere i en redusert vegstandard. Resultatet kan bli at tidligere investert vegkapital går tapt i forhold til et forsvarlig og nødvendig vedlikehold av vegnettet. V6.2 Forventede årlige vedlikeholdskostnader av vedtatt kommunal vegstandard Årlige behov relatert til vedlikehold, rehabilitering og drift av følgende vegobjekter og tiltak er beregnet: Vegdekker på de kommunale vegene Vegdekker på kommunale gang- og sykkelveger (gsv) Fortau Kummer og sluk Leskur Kantklipp langs kommunale veger. Alle kostnader er i 2006-kroner uten hensyn til merverdiavgift eller fremtidige prisendringer i de antatte enhetskostnadene. Grafiske presentasjoner av årlige beregnede kostnader er vist i pkt. V6.9.
22 V6.3 Årlig vedlikeholdsbehov reasfaltering kommunale vegene V6.3.1 Vegareal I følge siste vegliste mottatt fra kommunen 14.7.2006 omfatter det kommunale vegnettet i alt 210.873 km veg. Dette vegnettet er etter hva vi får oppgitt i sin helhet med faste dekker. Samlet areal er, i følge en annen vegliste også mottatt 14.7.2006, på i alt 1.250.514 m2. I tillegg til selve vegbanen, så inkluderer dette et samlet tilleggsareal lik 14.832 m2. Gjennomsnittlig vegbredde er således (1.250.514 : 210.874) 5,93 meter. Vegbredden varierer selvsagt enormt; fra store separate avenyer i hver kjøreretning hver med vegbredder opp til 15-16 meter til små, trange boliggater med vegbredder på under 3 meter. V6.3.2 Årlig behov dekkevedlikehold kommunale veger Behovet for re-asfaltering er avhengig av en rekke faktorer som trafikkmengde (ÅDT), piggdekkbruk, vegbredde, dekketypen, lokalt klima, kvaliteten på utført dekkelegging, osv. Men i hovedsak bestemmes behovet for reasfaltering av vegdekkets levetid og anskaffelseskostnaden på fornyelsestidspunktet. Kommunen har ingen reell oversikt over dekkelevetiden. Dersom en anslår en gjennomsnittlig dekkelevetid på 30 år vil dette bety et årlig behov for reasfaltering av et samlet asfaltert areal ca. (1.250.514 : 30) = 41.684 m2 pr år. Hyppige overgravinger og legging av el-kabler og fiber, rehabilitering av gammel VA-anlegg og setninger knyttet til delvis dårlig bæreevne vil normalt kreve oppretting forut for selve dekkeleggingen. Kommunen oppgir at innkjøp og legging av asfalt i 2006 koster 550 kr pr tonn. For et 100 kg dekke vil dette bety 55 kr/m2. Dersom en i tillegg anslår behov for oppretting vil en dekkefornyelse koste ca. 80 kr/m2. En kan ikke forvente at en dekkefornyelse av en kommunal veg ikke vil kreve oppretting eller legging av bindlag forut for legging av nytt slitelag. En tradisjonell reasfaltering vil i gjennomsnitt for Drammen kommune kreve anslagsvis (1000m x 5,93m x 80 kr/m2) 474.400 kr pr km veg. Det årlige behovet for dekkefornyelse av det kommunale vegnettet anslås å kreve 41.684 x 80 = 3.334.720 kr pr år = 3,335 pr år. Dersom anslaget på dekkelevetid (30 år) er 5 år feil (dvs. 16,7% feil anslått) er det samlede årlige behovet for dekkefornyelse i området 2,668 4.002 pr år for hhv 25 års og 35 års gjennomsnittlig dekkelevetid. V6.4 Årlig vedlikeholdsbehov - kommunale gang- og sykkelveger (gsv) Kommunen har opplyst at samlet lengde på kommunale gang- og sykkelveger (veiklasse 0) er ca. 75 km. En antar at alle GSV er belagt med asfalt. Etter avtale holdes gruslagte naturstier utenom dette prosjektet. Dersom en antar en gjennomsnittlig vegbredde lik 2,5 meter og en dekkefornyelse lik 80 kr/ m2 representerer dekkene på dagens gsv-nett en samlet anskaffelsesverdi lik (75000 x 2,5 x 80) 15,0. Dersom en antar en dekkelevetid lik 30 år gir dette et gjennomsnittlig årlig reasfalteringsbehov lik: [(75000 x 2,5 x 80) : 30] = 500.000 kr pr år = 0,500 pr år.
V6.5 Fortau langs kommunale veger V7.5.1 Generelt Regnarket fra 2006 omfatter i alt 56.563 km fortau langs kommunal veg. Denne oppgitte samlede lengden av fortau legges til grunn for overslag over årlig vedlikeholdsbehov. Over tid vil et fortau normalt ha behov for full utskifting. Dette skyldes flere faktorer; bl.a. vil gjentatt dekkevedlikehold av vegbanen føre til en redusert kantstein høyde. V6.5.2 Rehabilitering Dersom en antar en nyanskaffelse lik 2.500 kr/ lm for full rehabilitering av fortau representerer samlet registrert fortau (56.563 lm) langs de kommunale vegene en samlet anskaffelseskostnad lik (56.563 x 2500) 141,4. Fortauene representerer en betydelig vegkapital for Drammen kommune. En antatt levetid for fortau lik 40 år gir et årlig vedlikeholdsbehov lik [(56563 x 2500):40] 3,535 pr år. Dette behovet er i samme størrelsesorden som årlig vedlikeholdsbehov knyttet til vegdekkene på det kommunale vegnettet. V6.5.3 Løpende vedlikehold Utover dette må en forvente noe løpende vedlikehold av fortau; primært reparasjon av skadet kantstein og lapping av det faste dekket. Samlet areal av fortau representerer anslagsvis 100.000 110.000 m2. Dersom en legger til grunn at 1% av kantstein og 1% av samlet fast dekke skades årlig så representerer dette anslagsvis [(56563/100) x 300 + (110.000/100 x 80)] = 169.698 + 88.000 = 257.689 kr pr år = 0,258 pr år. Vi har mao antatt at alle fortau har kantstein samt at en utskifting av skadet kantstein krever ca. 300 kr pr lm. Dertil har vi anslått bredden på fortau lik 1,8-2,0 meter. V6.6 Kummer og sluk Kommunen oppgir at det er anslagsvis 6000 kummer og sluk av ulike slag etablert i vegbanen på det kommunale vegnettet. Vi anslår en gjennomsnittlig levetid på 35 år for dette vegobjektet. Det legges til grunn en stk-pris lik kr. 2000 for innkjøp, utskifting og montering av ødelagte/slitte kummer og sluk. Eksisterende kummer og sluk representerer således (6000 x 2000) 12,0. Årlig utskifting og rehabilitering anslås derfor til (12.000.000 : 35) = 342.857 kr pr år = 0,343 mill kr pr år. V6.7 Vedlikehold av leskur langs kommunal veg Etter avtale med kommunen anslås det at det eksisterer ca. 50 leskur på kommunal veg. V6.7.1 Rehabilitering/ avskrivning Etableringskostnadene er anslått til: (40.000 x 50) = 2,000.000 kr = 2,000. Dersom en legger til grunn en antatt levetid på 30 år representerer denne vegkapitalen en gjennomsnittlig årlig avskrivningskostnad eller vedlikeholdskostnad lik (2,00 : 30) = 66.667 kr pr år = 0,067 pr år. Denne årlige avskrivningskostnaden påløper i tillegg til årlige drifts- og vedlikeholdskostnader. 23
V6.7.2 Løpende drifts- og vedlikeholdskostnader Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader pr leskur er anslått til 3.500 kr pr stk pr år. Dette representerer en årlig drifts- og vedlikeholdskostnad lik: 3.500 x 50 = 175.000 kr pr år = 0,175 mill kr pr år. Rehabilitering, avskrivning og løpende drift og vedlikehold av leskur vil mao kreve anslagsvis (0,067 + 0,175) 0,242 pr år. V6.8 Kantklipp Vi har mottatt lister over behov for kantklipp langs de kommunale vegene. For enkelte veger er det spesifisert 2 kantklipp pr sesong. Samlet representerer dette 140.369 lm kantklipp. Til orientering er samlet behov for kantklipp i regnarket av 2006 kun 1430 lm, altså kun 1% av oppgitt behov. Det antas at det er tilstrekkelig med ett drag pr klipp. Med en antatt klippebredde på 0,8-1 meter representerer dette et samlet årlig areal lik 112.000-140.000 m2. Det antas at årlig kantklipp representerer en kostnad lik (140.000 x 1,00 kr/lm) 140.000 kr pr år = 0,140 pr år. V7. Oppsumming årlig vedlikeholdsbehov og årlig avskrivningskostnader V7.1 Generelt Overnevnte anslag tilsier at drift og vedlikehold av vegdekker på kommunale veger og kommunale gsv, fortau, leskur samt kantklipp langs kommunale veger i gjennomsnitt vil kreve ca. 8,353 årlig for å opprettholde den kommunale vegstandarden. Det vises til tabellen nedenfor. Dette overslaget tar i tillegg til det løpende vedlikeholdet av vegdekker, fortau og leskur også hensyn til normal aldring og tilhørende behov for full rehabilitering eller utskifting. Dette forutsetter selvsagt at rehabilitering eller utskifting finner sted ved utløp av antatt levetid. I den sammenheng har vi lagt til grunn følgende antatte levetider: 24 Vegdekker kommunale veger: Vegdekker gsv: Fortau: Kummer: Leskur: 30 år 30 år 40 år 35 år 30 år.
Vegobjekt Vegdekker i vegbanen - vedlikehold GVS - vedlikehold Fortau rehabilitering Fortau løpende vedlikehold Kummer rehabilitering Leskur løpende d&v Leskur - rehabilitering Kantklipp (årlig behov) Lengde (m) Bredde (m) Areal (m2) 210.874 5.93 1250.514 (210 km) 80 kr/ m2 75.000 2.5 187.500 (75 km) 80 kr/ m2 56.563 2500 kr/ lm 6.000 - - 2000 kr/ stk 50 3500 kr/ stk/ år 50 - - 40.000 kr/ stk 140.369 lm Enhetskostnad Anskaffelsesverdi () Antatt levetid (år) 25 Årlig vedlikehold/ avskrivning pr år 100,04 30 3,335 15,00 30 0,500 141.4 40 3,535-0,258 12,00 35 0,343 0,175 1 0,175 2,000 30 0,067-1 0,140 Sum: 8,353 V7.2 Årlig vedlikehold av vegdekker (veg og gsv), fortau, leskur Løpende behov for vedlikehold av faste dekker på de kommunale vegene og kommunale gsv, reparasjoner knyttet til fortau (kantstein og noe lapping), drift- og vedlikeholdstiltak knyttet til leskur på kommunal veg samt årlig kantklipp er anslått til 8,353 årlig. Årlig vedlikehold ( pr år) 9,00 8,00 7,00 6,00 pr år 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Årlig dekkevedlkeholdsbehov Fortau - løpende vedlikehold Fortau - løpende vedlikehold Kantklipp GSV Leskur Kummer og sluk Samlet
26 Årlig vedlikehold ( pr år) 4,00 3,50 3,00 pr år 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Årlig dekkevedlkeholdsbehov Fortau - løpende vedlikehold Fortau - løpende vedlikehold Kantklipp GSV Leskur Kummer og sluk Årlig vedlikehold (%) Årlig dekkevedlkeholdsbehov Fortau - løpende vedlikehold Fortau - løpende vedlikehold Kantklipp GSV Leskur Kummer og sluk