tema / 3 PÅ TRENING Leker som kan brukes av trenere i alle idretter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Helsedirektoratet
PÅ TRENING Lekene kan brukes av trenere i alle idretter for å skape et godt miljø og sunne holdninger til alkohol og tobakk blant unge idrettsutøvere. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Helsedirektoratet
2 / timeout på trening Innhold Om TimeOut Om heftet Referanser Tips Isbrytere O Avisleken O Tommeltotten O Gå rundt O Har du et glass vann? O Den som O Stå på ark O Ballongleken Samhold og samarbeid O Team O Kaos O Stokken Inkludering O Ringen O Tall i panna Alkohol og tobakk O Favoritten O Stafett O Straffekonk O NEI Spørsmål om alkohol og tobakk Om TimeOut TimeOut er et samarbeidsprosjekt mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Helsedirektoratet. Prosjektet er rettet mot idrettsgrupper og har som mål å utvikle gode idrettsmiljøer og å forebygge bruk av alkohol og tobakk. Gjennom å skape et godt sosialt miljø med utøvermedvirkning og med bevisste trenere og foreldre er idrettsmiljøet med på å forebygge bruk av alkohol og tobakk blant utøverne. Treneren står sentralt i gjennomføringen av prosjektet og har blant annet i oppgave å ta jevnlige TimeOut på trening for å ta opp temaer rundt miljø og holdninger til alkohol og tobakk. Om heftet Disse lekene er utformet som en hjelp til trenere for idrettsgrupper som deltar i TimeOut-prosjektet til å gjennomføre TimeOut på trening. De kan selvfølgelig også benyttes av trenere som ikke er med i prosjektet, men som er interessert i å skape et godt miljø og sunne holdninger til alkohol og tobakk gjennom lek. Med utgangspunkt i heftet kan du ta opp viktige temaer under trening uten at det reduserer graden av aktivitet. Lekene er aktuelle for alle typer idretter der barn og unge trener sammen,
om timeout / 3 og kan brukes både inne og ute. I de fleste lekene får deltakerne øvd på ulike idrettsferdigheter som hurtighet, retningsendring, ballkontroll, presisjon og styrke. Dette kombineres med at deltakerne bevisstgjøres aktuelle TimeOut temaer som samhold og samarbeid, inkludering og alkohol og tobakk. Lekene er fordelt etter de nevnte temaene. Etter gjennomført lek følger en diskusjon om temaet. Noen leker passer best som oppvarming eller avslutning, mens andre like gjerne kan brukes under hoveddelen. Du velger selv hvor du vil putte inn leken. Lekene kan også tilpasses tilgjengelige ressurser og fasiliteter og antall barn. I tillegg kan du forandre vanskelighetsgraden ved å legge inn hindringer som å springe baklengs, hinke, ta med ball, skyte fra lengre hold, være to og to og så videre. Lekene krever lite eller ikke noe utstyr. Baller kan lages av gratismateriale som avispapir krøllet i en plastpose. Referanser Inspirasjon til lekene er hentet fra Kicking AIDS Out! Network, som blant annet arbeider med å bevisstgjøre barn og unge rundt temaet hiv og aids gjennom lek. Takk til Ingeborg Borgen Takle for godt grunnarbeid under utarbeidelsen. Tips Som trener har du mye kunnskap selv, og du har et stort utvalg av leker som fungerer i din gruppe. Det går an å bruke de lekene du kan, og legge til en diskusjon til slutt. Du kan bare bruke kreativiteten! Når du som trener skal gjennomføre leker med en diskusjonsdel etterpå, er det viktig at du stiller effektive spørsmål. en er å dra informasjon ut av deltakerne, istedenfor alltid å gi svarene. Du vil raskt se at det finnes mye kunnskap i enhver gruppe med barn og ungdom. Utfordringen blir å hjelpe deltakerne til å oppleve at de som en gruppe allerede har svarene på mange av spørsmålene. Her er noen måter å stille effektive spørsmål på: O Etter at en deltaker har svart, kan du gjerne oppsummere for å være
4 / timeout på trening sikker på hva han/hun mener. For eksempel: Sier du at? O Bruk åpne spørsmål for å legge opp til lengre og mer gjennomtenkte svar. For eksempel: Hva har du hørt om bruk av snus? O Bruk utforskende spørsmål som oppfølger til et svar for lettere å forstå hvorfor deltakeren svarte slik, eller for å få mer informasjon. For eksempel: Du mener at samholdet i laget er bra. På hvilken måte da? O Bruk lukkede spørsmål om du ønsker et kort og spesifikt svar. For eksempel: Kan man bli syk av å røyke? O Unngå å gi svaralternativer. For eksempel: Hvorfor begynte du med denne idretten, har du venner her, eller sa foreldrene dine at du skulle prøve? O Still ett spørsmål om gangen. For eksempel: Hva mener du om det som er blitt sagt om drikking her? istedenfor Hva synes du om drikking, og hvorfor? O Gi positiv og konstruktiv tilbakemelding. For eksempel: Det var et godt poeng O Unngå at deltakerne beveger seg bort fra emnet. Om det skjer kan du si: Vent. Hva sier det om det vi snakket om? eller Interessant poeng, men la oss komme tilbake til det vi prøvde å svare på O Prøv å kople sammen ideer og identifisere mønstre. Bekreft disse mønstrene ved å si: Jeg hører at dette er viktig for mange av dere. Kan dere fortelle meg mer om det? Vi har her satt opp noen leker som dere fritt kan bruke, endre og tilpasse. Først beskrives noen isbrytere som kan brukes på treninger og møter for å bryte isen og lære navn og for å ha det gøy. Isbrytere Avisleken Alle deltakerne står i en ring med nesen vendt innover. En av dem, M, står i midten med en avis i hånden. M begynner med å forsøke å slå (ikke hardt) en gitt deltaker i hodet med avisen. Denne deltakeren må da forte seg å si navnet til en av de andre i ringen før han/hun blir slått. M løper for å slå den nevnte deltakeren, og han/hun må si et annet navn for å unngå å bli slått. Dersom en deltaker blir slått, bytter han/hun og M plass. Den gamle M må forte seg å si et navn før den nye M slår. Slik fortsetter leken til alle har vært M minst én gang.
isbrytere / 5 Tommeltotten Alle deltakerne sitter i en ring på knærne med nesen vendt innover. Alle skal gjøre en klappelek som er slik: Klapp med begge hendene på lårene, klapp hendene sammen, pek med venstre tommel over venstre skulder, så høyre tommel over høyre skulder. Klappeleken går kontinuerlig. Mens klappingen pågår, begynner en valgt deltaker å si sitt eget navn på venstre tommel og navnet på en annen på høyre tommel. Leken høres da slik ut: Klapp, klapp, Kari, Grete. Den som ble nevnt (Grete), sier så sitt navn i neste klapperunde på venstre tommel og et annet navn på den høyre. Slik fortsetter leken, men den går raskere og raskere. Den som ikke kommer på et annet navn i tide, eller gjør andre feil, er ute av leken. Gå rundt Deltakerne går eller løper om hverandre på en bane, en flate eller et gulv. Du roper et tall, for eksempel 5, og deltakerne skal lage grupper av 5 stykk så raskt de kan. Så roper du gå/løp rundt, og deltakerne løper eller går rundt igjen til du roper et nytt tall. Etter noen ganger stopper du leken mens du forteller at de skal stå i gruppene sine. Dette kan bli utgangspunktet for en gruppeøvelse. Du har fått laget grupper helt tilfeldig inndelt. Har du et glass vann Alle deltakerne sitter i en ring på en stol, unntatt én, som står oppreist i midten. Den i midten, M, spør en annen: X, har du et glass vann? X: Nei, men Y har. X og Y skal bytte plass. Alle andre skal flytte en plass til høyre. Den som ikke finner seg en plass, står i midten og spør en annen om et glass vann. Leken avsluttes når alle har prøvd å være M minst én gang. Den som Alle deltakerne sitter i en ring på en stol, unntatt en i midten, M, som står oppreist. M spør de andre: De som har blå øyne, bytter plass. Alle som har blå øyne, må bytte plass, og M finner en ledig stol. Den som ikke finner seg en plass, står i midten og spør om noe annet, for eksempel: De som liker å danse, bytter plass. Bare fantasien setter grenser for hva M kan spørre om. Leken avsluttes etter at alle har vært M minst én gang.
6 / timeout på trening Stå på ark Legg noen A4-ark på bakken. Deltakerne skal stå på arkene, ingen får tråkke på gulvet. Ta vekk ett og ett ark. Til slutt må de stå helt tett og holde på hverandre til de faller / gir seg. Ballongleken Hver deltaker får en ballong, som de blåser opp. Alle skriver på ballongen en øvelse de har lyst til å gjøre i løpet av treningen. De binder ballongen rundt leggen og løper deretter rundt innenfor et avgrenset område og prøver å tråkke på de andres ballong. Den som står igjen med hel ballong, er vinneren og får ønske sitt oppfylt. Samhold og samarbeid Team Variasjon Del deltakerne i to grupper og gi dem i oppgave å forme, med sine egne kropper, alle bokstavene i ordet TEAM. Første gruppe som får det til, vinner. Om det er færre enn 16 deltakere til stede, kan de deles inn i mindre grupper som lager bokstavene én om gangen. Rop ut én og én bokstav, og det er om å gjøre å forme bokstavene raskest mulig. Å lære å samarbeide og være kreative Spør deltakerne hva team betyr. Hva tenker de på når de hører team? Få fram begrep som støtte, vennskap, samhold, samarbeid osv. Er det sånn vi vil at vår gruppe skal fungere? Hva skjer med gruppen vår om vi ikke jobber som et team? Hva kan vi gjøre for at gruppen vår skal bli mer som et team? Ingenting 10 min lek + 5 min diskusjon Lag et annet ord som tema
samhold og samarbeid / 7 kaos Del deltakerne i to grupper på hver sin banehalvdel. Legg ut like mange baller på hver banehalvdel. Målet for deltakerne er å kaste alle ballene på sin banehalvdel over på den andre siden. De kan bruke så mange steg de vil. Den gruppen som klarer å tømme sin banehalvdel for baller, har vunnet. Å jobbe som et lag der alle bidrar O Hva skjedde under leken? O Hva skjer hvis ikke alle bidrar til å kaste ballene? O Må alle også bidra i vår idrett? I hvilke situasjoner? Deltakerne kan svare at alle må prøve å skåre, spille ballen til alle, hjelpe til med å bære utstyr, gi ros osv. O Er det andre områder i livet hvor det er slik? På skolen, i familien, i lek osv.? Mange baller i valgfri størrelse 10 min lek + 5 min diskusjon stokken Lag grupper på 6 9 deltakere i hver gruppe. De må stå tett sammen i en ring med nesen vendt inn mot midten, med én fot foran den andre og med begge hender foran seg. Be om en frivillig som kan stå i midten. Husk å tette igjen åpningen der denne deltakeren sto. Gi beskjed til deltakeren i midten at han/hun skal være stiv som en stokk og ha armene i kryss foran brystet. Han/hun skal falle mot deltakerne i ringen, og de skal ta imot og forsiktig dytte ham/henne rundt i ringen. Gi beskjed om at deltakerne må være sterke og ta imot. Om tiden tillater det, bør alle få være i midten.
8 / timeout på trening Å lære at det er viktig å støtte hverandre, at alle er viktige for gruppen, og at alle må kunne stole på hverandre Spør først hva de som var i midten, følte når de ble støttet. De fleste synes det er behagelig når de føler seg trygge på å bli tatt imot. Få fram at deltakeren i midten må stole på de som står rundt, for å føle seg trygg. Det blir vanskeligere for deltakerne i ringen dersom deltakeren i midten er usikker. Fortell at sirkelen er idrettsgruppen både på og utenom trening. Ser dere at deltakeren i midten er avhengig av at alle støtter ham/henne? Hva vil det si å støtte en annen deltaker? Svarene her kan være å trøste når en annen er lei seg, gjøre hverandre gode under trening og i konkurranse, hjelpe til med å rydde og bære utstyr osv. Hva skjer dersom en deltaker går ut av ringen? Hva om en deltaker bestemmer seg for ikke å støtte gruppen? Få fram at alle må være med og støtte hverandre uansett om de er gode eller dårlige i idretten, populære eller ikke populære. Ingenting 5 min lek + 5 min diskusjon
inkludering / 9 Inkludering tall i panna Deltakerne får et nummer fra 1 5 i panna. De ser ikke nummeret sitt. 1 er svært populær, 2 er populær, 3 er grei, 4 er ganske upopulær, og 5 er upopulær. (Er det få i gruppa, kan deltakerne få tallene 1 3, der 1 er populær, 2 er passe, og 3 er upopulær.) Alle får beskjed om å prate og være grei mot de populære og å prate mindre med eller overse de mindre populære. Alle går rundt. Etter en tid stopper du leken, og alle deltakerne får gjette hvilket nummer de har. De kan samle seg i grupper. Deretter får de se på nummeret sitt om de har gjettet riktig. Å bli bevisst på hvordan det føles å bli ekskludert, og hvordan man kan inkludere andre Etter leken får alle uttale seg om hva de synes om å være de forskjellige personene. Du må være bevisst om det er noen på laget som til vanlig er lite populære eller veldig populære. Disse kan med fordel bytte posisjon i denne leken. Poenget er å få alle til å føle hvordan det er å være i en annen rolle, og at alle blir behandlet likeverdig. O Hvordan var det å være upopulær? Populær? O Hvordan var dere mot de populære? Mot de upopulære? O Kan det være slik i en gruppe mennesker, f.eks. en treningsgruppe eller en klasse? O Hvordan kan vi være overfor andre som ikke er så populære? O Hva kan vi gjøre for at alle i gruppen skal føle seg som en del av gruppen? Deltakerne kan svare at ingen bør stenges ute, og at alle må bidra til at alle skal føle seg som en del av gruppen. Her kan du trekke fram spillereglene som deltakerne har laget.
10 / timeout på trening Klistremerker (lapper/tape), penn 5 min lek + 5 min diskusjon ringen Deltakerne står i en ring og knytter armene sammen. En deltaker går utenfor ringen. Han/ hun prøver å komme seg inn i ringen på alle mulige måter (trenge gjennom, krype under, hoppe over). Bytt på rollen som utenfor. Om deltakeren utenfor ikke kommer gjennom etter en tid, kan du be de andre om å slippe ham/ henne inn. Å bli bevisst hvordan det føles å bli ekskludert, og hvordan man kan inkludere andre O Hva skjedde i denne leken? O Hvordan var det å stå utenfor og ikke komme inn? Få fram at det er ikke er noen god følelse for noen. O Hva gjør vi for å unngå å stenge noen ute? Deltakerne kan svare at de skal hilse på alle når de kommer på trening, snakke med alle under trening, følge spillereglene osv. Ingenting 5 10 min lek + 5 min diskusjon
alkohol og tobakk / 11 Alkohol og tobakk favoritten Forklar deltakerne at du vil vite hva favorittene deres er. Be dem om å løpe rundt på et begrenset område. For å oppnå bedre ballkontroll kan de også sprette en ball mens de løper. Når du roper ut for eksempel favorittdrikk, skal alle rope ut favorittdrikken sin, mens de løper rundt og prøver å finne de andre som har samme favorittdrikk som de selv. Når alle har gruppert seg, går du igjennom gruppene og ber alle om å si sin favorittdrikk. Du kan fortsette med mat, film, transportmiddel, farge osv. Å bli bevisst på at man må ta sine egne valg O Hva skjedde i leken? O Om deltakerne er lite sikre på hverandre eller lite uavhengige, kommer du til å se at det er veldig få som står alene, og at noen deltakere gjerne endrer mening når de ser at ingen andre har samme favoritt som dem. O Var det noen som sto for sitt eget valg og ikke fulgte de andre? Hvorfor er det viktig? Deltakerne vil kanskje svare at andres valg kan være i konflikt med egne ønsker, og at andres valg ikke nødvendigvis stemmer med ens egen livsstil og holdninger. O Hva gjør du hvis vennene dine begynner å røyke, snuse eller drikke alkohol? Få fram at man må ta sine egne valg uansett hva andre sier. Minn deltakerne på at de er blitt enige om felles holdninger til alkohol og tobakk i spillereglene. Ingenting 10 min lek + 5 min diskusjon
12 / timeout på trening Variasjon Alle må springe baklengs, hinke, hoppe, krype osv. stafett Del deltakerne inn i to eller flere lag. De står i rekke bak hverandre. Et stykke foran alle lagene legger du papirlapper med én bokstav på hver lapp. Hver haug inneholder bokstaver som til sammen blir en setning med et budskap eller et utgangspunkt for diskusjon. Førstemann på hvert lag løper og henter en lapp. Han/ hun løper tilbake, klapper nestemann, legger lappen på bakken og går bakerst i køen. Nestemann gjør det samme. Når alle lappene er hentet, går laget sammen om å finne ut setningen. Det første laget som greier å lage den, vinner. Eksempler på setninger: røyking gir kreft, røyk stinker, snus er ekkelt, snus inneholder nikotin, alkohol skader leveren. Å skape bevissthet rundt et valgt tema O Stemmer det utsagnet? Hva er snus/røyk/ alkohol? O Hva er dumt med å snuse, røyke og drikke alkohol? Få fram faren for kreft, luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, avhengighet, skader på organer, tannkjøttog tannskader osv. O Snakk om at idrett og alkohol/tobakk ikke hører sammen, siden stoffene vil ødelegge prestasjonsevnen. De gir dårligere kondisjon, dårligere presisjon, lengre restitusjonstid etter trening og skade, dårlig væskebalanse og liknende. O Kan det hende at dere blir tilbudt snus/ røyk/alkohol?
alkohol og tobakk / 13 Variasjon O Hva kan dere si? Deltakerne vil svare at man kan si nei, fortelle det til en voksen osv. Hva kan gjøre det lettere å si nei? Snakk om at det er lettere å si nei når gruppen står sammen om det. Minn dem på spillereglene. Det kan de ha som forklaring hvis de blir tilbudt slikt noen gang. De står sammen om å stå imot. Papir og tusj 5 min lek + 5 min diskusjon Setninger med innhold fra spillereglene kan brukes som utgangspunkt for diskusjon. Temaet kan også være noe annet enn alkohol og tobakk. straffekonk Deltakerne står i to rekker foran et mål / en blink. Den første i en av rekkene kommer fram, får et faktaspørsmål om alkohol eller tobakk, svarer og skyter/kaster/slår. Se spørsmålene bakerst i heftet. Dersom svaret på spørsmålet er riktig, får laget ett poeng. Dersom deltakeren treffer mål/blink, får laget ett poeng. Så får den første i andre rekke prøve osv. Laget med flest poeng vinner. Å lære fakta om et valgt tema samtidig med teknikktrening i idretten Gjenta noen av spørsmålene etter at leken er ferdig, og sørg for at alle får lært noe. Oppklar eventuelle misforståelser. Forhåndskrevne spørsmål, ball (racket), mål/ blink 10 min lek + 5 min oppsummering
14 / timeout på trening nei Variasjon Du sparker/kaster en ball (eller noe annet uknuselig) mot deltakerne, som står spredt på banen. Den som får tak i ballen, får bokstaven N. Deltakeren sparker/kaster ballen tilbake til deg. Du sparker/ kaster ballen igjen. Dersom en ny deltaker mottar ballen, får han/hun også bokstaven N. Dersom den samme som sist mottar ballen igjen, får han/hun bokstaven E. Leken slutter når én av deltakerne har fått NEI. Leken kan fortsette til flere får alle boksavene. De som har fått alle, kan få komme fram og sparke/kaste ballen. Å bli sterkere til å stå imot presset fra andre til å prøve røyk, snus og alkohol O Forklar at leken heter NEI fordi man kan komme i situasjoner i livet hvor man må tore å si nei. O Har dere noen gang opplevd press til å gjøre noe eller kjøpe noe? Hva da? Deltakerne svarer kanskje at de opplever kjøpepress, press til å gjøre ugang på skolen, press til ikke å bruke hjelm eller liknende. O Spør deltakerne om de tror vil oppleve press for å prøve alkohol, røyk eller snus en gang. O Hvorfor skal vi stå imot det? Snakk om det negative ved å røyke, snuse og drikke alkohol. O Hva kan gjøre det enklere å stå imot? Forslag kan være å stå sammen, å fortelle det til en voksen, å si nei osv. Få fram at det ikke er tøft å drikke/røyke/snuse. Minn dem på at de har laget regler hvor de er blitt enige om sitt forhold til tobakk og alkohol. Det kan de ha som forklaring hvis de blir tilbudt dette. Ball eller en annen uknuselig gjenstand 10 min lek + 5 min diskusjon Et annet ord enn NEI kan brukes, fulgt av en annen vinkling på diskusjonen.
spørsmål om alkohol og tobakk / 15 Spørsmål om alkohol og tobakk 1. Er det flere eller færre idrettsutøvere som røyker enn i 2. 3. 4. 5. 6. befolkningen ellers? Svar: Færre. Hva vil det si å være passiv røyker? Svar: Man puster inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Hvilket stoff i røyken blir man avhengig av? Svar: Nikotin. Nevn minst to alvorlige skadevirkninger man kan få av røyk. Svar: Luftveissykdommer, kreft og hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag). Hva er hjerteinfarkt? Svar: Hjertet får for lite oksygen på grunn av forsnevring av blodårene. Hva skjer med flimmerhårene i halsen til en som røyker? Svar: Røyking lammer flimmerhårene, og de ødelegges helt etter hvert. Flimmerhårene sørger for at støv og skitt ikke blir liggende i lungene og luftveiene. 7. Nevn ett sted på kroppen hvor det er vanlig å få kreft som følge av røyk? Svar: Lungekreft, munnhulekreft og strupekreft. 8. Hvordan blir huden til en som røyker? Svar: Rynkete og gul. 9. Hvordan blir ånden til en som røyker? Svar: Dårlig. 10. Hvordan blir lukte- og smakssansen til en som røyker? Svar: Nedsatt. 11. Får man mer eller mindre oksygen til cellene hvis man røyker? Svar: Mindre. 12. Hvor mye går levealderen i gjennomsnitt ned for hver røyk
16 / timeout på trening man tar? Svar: 7 10 minutter per røyk. 13. Hvorfor er det viktig å heve debutalderen for drikking? Svar: Ungdom som begynner senere å drikke alkohol, drikker gjennomsnittlig mindre senere i livet. Yngre ungdom har høyere skaderisiko ved ruspåvirkning enn eldre ungdom. 14. Hvordan kjenner man seg dagen etter at man har drukket alkohol? Svar: Søvnig, tørst, irritabel, har vondt i hodet og føler ubehag. 15. Hvilken kroppsdel bryter ned alkoholen? Svar: Leveren. 16. Kan man bli avhengig av alkohol ved langvarig bruk? Svar: Ja. 17. Finnes det nikotin i snus? Svar: Ja. 18. Hva skjer med tannkjøttet hvis man snuser? Svar: Tannkjøttet trekker seg opp. 19. Hva skjer med tennene hvis man snuser? Svar: Tennene blir misfarget. 20. Er snus lovlig i EU? Svar: Nei. 21. I hvilke to skandinaviske land er snus lovlig? Svar: Norge og Sverige. Lag dine egne spørsmål og påstander om alkohol og tobakk. Du finner mer fakta blant annet på www.timeout.as, www.fristedet.no, www.shdir.no og www.forebygging.no