SAVOS/LU konferansen Transport av farlig gods langs kysten sikkerhet og beredskap. Bodø 29-30. november 2001

of 9 (ac293001konferanseresyme) SAVOS/LU konferansen Transport av farlig gods langs kysten sikkerhet og beredskap. Bodø 29-30. november 2001 Hovedpunkt fra noen av foredragene: Politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Bjørn Skaar (H). Om trusselbildet sa Skaar bl.a.: Kyst- og havområdene våre er utsatt for store belastninger i form av inngrep og aktiviteter. Noen av disse belastningene er et resultat av langtransport av forurensninger fra andre land. Økt skipstrafikk til og fra Russland vil øke risikoen for ulykker som kan skade miljøet. Utslipp av ballastvann fra skip har ført til introduksjon av fremmede arter som fortrenger og skader de eksisterende økosystemene. Radioaktiv forurensning og miljøgifter overført via havstrømmene fra andre land er en annen alvorlig trussel som vi møter. Det er nok å nevne ordet Sellafield.. Hvordan skal vi møte det økende presset på miljøet og ressursene i havet? Hvordan skal vi sikre at våre hav- og kystområder er friske og produktive slik at våre forventninger om fremtidig vekst innenfor fiskeri- og havbruksnæringen blir oppfylt? Samarbeidsregjeringen har satt disse spørsmålene høyt på sin dagsorden, og Sem-erklæringen gir føringer på hvordan arbeidet skal legges opp. Miljøverndepartementet vil koordinere utformingen av en havmiljøpolitikk, i samarbeid med andre sentrale departementer som Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet. Miljøvernminister Børge Brende har varslet at han til våren vil legge fram en stortingsmelding om havmiljøet. Regjeringen vil i stortingsmeldingen foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet. Målsettingen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Skaar kom også inn på Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten og viste til at den forrige regjeringen la i juni fram en handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten.

of 9 Samarbeidsregjeringen vil bygge på denne planen og fortsette arbeidet med å følge den opp gjennom konkrete tiltak som vil bli omtalt i stortingsmeldingen. Han nevnte spesielt tre punkter i planen hvor regjeringen nå arbeider med oppfølgingstiltak: utvidelse av territorialfarvannet bedre overvåking av skipstrafikken varsling av risikobetonte transporter Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede konsekvensene av å utvide territorialfarvannet. Så fremt ikke utredningen avdekker avgjørende argumenter i mot, vil Regjeringen legge frem et lovforslag for Stortinget om å utvide territorialfarvannet til 12 nautiske mil. Samtidig arbeides det med sikte på å etablere påbudte seilingsleder for skip som representerer en særlig miljørisiko. Samarbeidsregjeringen mener at bedre overvåking er sentralt for å redusere risikoen for ulykker. Ansvaret for overvåkingen av skipstrafikken er fordelt mellom Kystverket og Forsvaret. Det er behov for å samle og utnytte informasjonen fra den sivile og militære overvåkingen på en bedre og mer effektiv måte. Norge har en rekke tosidige avtaler med Russland når det gjelder å forebygge og varsle ulykker, redningssamarbeid og miljøsamarbeid. De eksisterende avtalene er ikke tilstrekkelige til fullt ut å ivareta behovet for varsling. Norske myndigheter har flere ganger tatt disse spørsmålene opp med Russland for å få etablert bedre varslingsrutiner. Det er ønskelig at Russland alltid varsler de norske myndighetene i forkant av risikofylt transport langs norskekysten. Samarbeidsregjeringen vil følge opp denne saken overfor russiske myndigheter. Siktemålet er å utvide eksisterende varslingsavtaler, eventuelt etablere nye, slik at russiske myndigheter plikter å varsle norske myndigheter om risikobetonte transporter langs norskekysten. Skaar avsluttet med å spørre Er det for mange myndigheter med ansvar og oppgaver? Han svarte selv følgende: En bedre samordning og utnyttelse av samfunnets samlede ressurser er et viktig mål for regjeringen, både generelt og på dette område. Det er i dag 6 departementer og en rekke direktorater som har ansvar og oppgaver av betydning for sikkerheten og beredskapen langs kysten. Det gjelder både sivile og militære myndigheter. Ikke minst Forsvaret, og særlig Kystvakten, spiller en betydelig rolle i kystberedskapen både når det gjelder å forebygge ulykker gjennom overvåking og inngripen overfor skip på feil kurs, og som leder av en aksjon før sivil myndighet kan overta. Alt kan ikke overføres til én myndighet, men vi må unngå dobbeltarbeid og unødvendig ressursbruk i det løpende arbeidet, og uklare ansvarsforhold i en akutt situasjon. Det må ikke oppstå tvil om hvilken myndighet som skal gripe inn når en ulykke er i ferd med å skje. I slike situasjoner må beslutninger fattes meget raskt, og da må en ikke kaste bort tid på å bli enige om hvem som skal sette i verk tiltak for å forhindre eller begrense forurensninger. Forebygging av ulykker og reparerende tiltak når en ulykke likevel har

of 9 skjedd, bør i størst mulig grad være samordnet. Antallet myndigheter bør derfor begrenses i størst mulig grad. Admiral og medlem av Sårbarhetsutvalget Eigil Jørgen Eikanger (H). Eikanger ga et bredt bilde av sårbarhetsutvalgets arbeide. Han vekt på at utvalget hadde brukt lang tid på gråsoneproblematikk som oppstår i samarbeidet mellom politi og militærvesen. Eksisterende regelverk og beredskapsprosedyrer for bistand fra forsvaret til politiet bør gjennomgås med sikte på størst mulig effektivitet. Det bør foretas en grundig utredning av kommandoforholdene mellom politiet og forsvaret under krisesituasjoner. Utvalget fremhever redningstjenesten, den vil utvalget på ingen måte gjøre noe med. Kriseberedskap mener sårbarhetsutvalget bør være et regionalt ansvar og peker her på fylkesmennene. Utvalget lurte på hvor det sentrale ansvar skulle ligge og konkluderte med å plassere et klart ansvar for oppfølging av fylkesmannens beredskapsarbeid til et eget departement. Tilsynsfunksjonen må plasseres under et annet departement enn det som har forvaltningsansvar for sektoren. Følgende ble referert fra utvalgets endelige konklusjon: Et departement må ha et overordnet ansvar for å ta initiativ, være en pådriver, koordinere og kontrollere det ikke-militære arbeid for samfunnssikkerheten. Dette vil gi nødvendig fokus på og prioritering av sikkerhetsarbeidet. Utvalget anbefaler å etablere et eget departement med sikkerhet og beredskap som hovedfunksjon. I og under dette departementet bør det samles flest mulig instanser med ansvar for samfunnets sikkerhet. Havnefogd Roll Harto Stiansen, Hammerfest havnevesen Utviklingstrekk for sjøgående transport langs norskekysten. Den nordlige maritime korridor binder sammen olje- og gassindustrien i nordsjøbassenget med utviklingen i Nord-Norge og nordvest-russland, etablerer en sjøgående handelsrute med stor kapasitet, etablerer sikre og fleksible transportruter for oljeprodukter, etablerer kostnadseffektive transportruter for fisk og fiskeprodukter. kan anses for å være det første skritt i utviklingen av en nordlig sjørute mot andre kontinent.

of 9 Betraktninger om sjøtransport: Olje- og gassindustrien i Barentshavet og nordvest-russland representerer nye store transportvolum og høyere transportrisiko. Sjøgående transportvolum til/fra områdene rundt Barentshavet vil på lang sikt øke betydelig på bakgrunn av nye begrensninger i Bosporus og danskebeltene. Regelverket for bruk av norske havner ser ut til å liberaliseres, og vil resultere i endringer av operasjonsmønsteret for utenlandske fiskefartøy. Planlagte olje- og gassutviklingsprosjekter. Varandey crude-oil terminal i drift fra august 2000. YK -feltet (olje) Timan-Pechora, planlagt satt i drift 2004-05. Prirazlomnoye feltet (olje) Pechora havet, planlagt satt i drift 2004-05. Snøhvit-feltet (gass), Barentshavet, planlagt satt i drift 2006. Shtiockman-feltet (gass), Barentshavet, planlagt satt i drift 2010. Andre felt kan forventes utbygd i etterkant av de ovennevnte ved utnyttelse av utviklet infrastruktur. Forventet konsept oljetransport fra nordvest-russland. Shuttle tankere fra offshore lasteterminaler i Pechora- og Karahavet til omlastingsterminal og raffineri i Liinkahamari i Pechengafjorden. Råolje (crude oil) transporteres med VLCC tankskip Liinkahamariterminalen til markedet. Kondensat og raffinerte produkter transporteres med konvensjonelle tanksip fra Liinkahamari til markedet. Forventet konsept gasstransport. Fra Stockmanfeltet: - I gassrørledning til sentral-europa - Kondensat til Liinkahamari Fra mindre felt i Barentshavet og Pechorahavet kan det produseres LNG. Fra Snøhvitfeltet medstore LNG-tankere, og konvensjonelle LPGtankere. Områder med høy miljørisiko. Islagte områder i Pechora- og Karahavet Norskekysten Varangerfjordbassenget på grunn av: - Delt myndighetsregime - Økt skipsfart i form av tankskip. Tiltak for å redusere miljørisikoen. Internasjonalt samarbeid for å utarbeide optimal teknologi for utvikling av offshore felt og lastekonsept Internasjonalt samarbeid for å utarbeide optimale skipningskonsept Etablere AIS for all skipstrafikk Etablere internasjonal løsning for trafikkovervåkning av kystområdene.

of 9 Etablere en sikker trafikkorridor langs kysten av Norge. Thomas Nilsen, Bellona Russisk import av brukt kjernefysisk brensel. Thomas Nilsen mente det er betydelig usikkerhet om hvorvidt det blir noen transport av brukt kjernefysisk brensel langs norskekysten til gjenvinningsanlegg i Russland. Det kan være flere grunner til denne usikkerheten: Det er usikkert om Russland vil få tilgang på slikt brensel for import fra vestlige land. Russland vil ikke bygge opp noe anlegg for gjenvinning av atomavfall i nordområdene (Murmansk). De har tradisjon for å legge slike høyteknologiske anlegg øst for Ural. Mye taler for at Mayakanlegget ved Chelyabinsk i Sør-Ural eller et gjenvinningsanlegg i Krasnojarsk, som ligger langt inne i Sibir, vil bli brukt. Andre ruter enn den nordlige via Murmansk vil da bli valgt. De mest sannsynlige leverandører av brukt atombrensel til Russland er land i den tidligere østblokken. Disse vil frakte sitt avfall direkte med jernbane. Når det gjelder transport av japansk brukt brensel via Norostpassasjen til Murmansk, så ble det av Orheim (Norsk Polarinstitutt) pekt på at denne vegen kanskje ikke er åpen, slik at det er mulig å komme fram med båt, mer enn en måned i løpet av året. Denne transportvegen må derfor anses meget lite sannsynlig. På spørsmål svarte Thomas Nilsen at brukt kjernefysisk brensel vil være godt emballert under slike transporter som det her er tale om. Det er derfor overveiende sannsynlig at dersom uhell skulle være ute og enda til om skip med slik last skulle synke så vil det være mulig å berge lasten. Når det gjelder den generelle frykten for spredning av radioaktiv forurensning i forbindelse med skipsforlis i de nordlige områder så pekte Thomas Nilsen på det som skjedde i forbindelse med forlisene av de to russiske atomubåtene Kosmolet og Kursk. Ved ingen av disse ulykkene oppsto det spredning av radioaktivitet. Thomas Nilsen avdramatiserte i sitt foredrag faren for spredning av radioaktivitet langs norskekysten i forbindelse med eventuell import av brukt kjernefysisk brensel for gjenvinning i Russland. Han ga for øvrig en interessant og innsiktsfull redegjørelse for russisk atompolitikk. Reidar Nilsen, leder Norges Fiskarlag (NF). Fiskerinæringens syn.

of 9 Forhold som opptar fiskerinæringen: Fartøystandard Bemanningskrav Farleder Handlekraft i krisesituasjoner Han eksmplifiserte dårlig handlekraft med at John R gikk på i godt vær og det tok 3 døgn før man kunne begynne å samle opp olje. NF er usikker på om myndighetene tar sikkerhet til sjøs på alvor. Når det gjelder handlekraft mener NF at ansvarsforholdene er uklare. Det bør vær en faginstans i hvert fylke som har til oppgave å håndtere krisesituasjoner til sjøs. Seilingsledene må flyttes lengre ut. Fiskerne opplever stadig at store tankbåter (eks. Esso 30 000t) går inne mellom bruk som er satt ut (eks. Sørøysund). Utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12 mil vil være et godt tiltak. Norges Fiskarlag er bekymret for en eventuell transport nordover av atomavfall og de er også bekymret for de farefulle slepene fra Russland og sydover. Bekymring over fartøystandarden gjør at NF mener at bedre taubåtberedskap er et av de viktigste tiltak. Hvordan sikres oljevirksomheten i Barentshavet Syd? Hvordan er virkningene av dispergeringsmiddel som slippes ut? Overvåking og meldeplikt. Fiskarlaget mener det er ønskelig med identifisering og direkte kontakt med det enkelte skip. Det bør opprettes et garantifond til bruk for fjerning av vrak. Losplikt. Forslag er ute på høring. Det forslås ikke losplikt for båter under 1500 tonn, det vil si at russiske trålere faller utenfor. Ubemannete fyr er negativt for sikkerheten. Sjøkartene er gamle og stemmer ikke (nord for Brønnøysund). Fra spørsmålsrunden: John R førte ikke til skade for fiskeriene, men ved en annen vindretning kunne det gått verre. Det er problemer også i SAVOS-området når det gjelder taubåtberedskap, men supplybåter kan være en mulighet. Direktør Trond Davidsen, Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF). Oppdrettsnæringens syn. Oppdrettsnæringen har til nå vært forskånet fra store skader fra forurensninger i forbindelse med ulykker til sjøs. Næringen har vært mest bekymret for omdømme og i den sammenheng er radioaktivitet verre enn

of 9 olje. Næringen seter nå mer fokus på visjonen om rent hav trygg mat. Det er bekymring for hva utslippene fra Sellafield og en eventuell transport av brukt radioaktivt brensel langs kysten kan komme til å bety. Ballastvann kan innbære den største trussel mot næringen. Beredskapsprosedyrer og varsling anses viktig. Beredskapsutstyret er lite effektivt. Bølger, temperatur og mørke er faktorer som vil skape store problemer for oppsamling av olje med det utstyret som er tilgjengelig. Oppdrettsnæringen er glad for Regjeringens handlingsplan. Utvidelse av territorialgrensen til 12 nautiske mil og god radardekning er viktige tiltak. Kysten er viktig. Vi har en felles interesse av å sikre kysten. Her finner vi de viktigste næringsklyngene i Norge. Rent hav er ingen selvfølge. Har vi nok kunnskaper om langtidseffekter miljøfarlige stoffer som tilføres havmiljøet? Det kom fram at oppdrettsnæringen sjøl har tiltak og ressurser som kan settes inn hvis ulykken er ute. Næringen vil i framtiden bruke mer av egne ressurser til å satse på miljø. Administrasjonssjef Anne Holm Gundersen, Hovedredningssentralen Nord-Norge. Hovedredningssentralenes erfaringer fra samordningsarbeide ved store skipsforlis. Redningstjenesten bygger på at liv og helse alltid har prioritet foran miljø og materielle verdier. Norsk redningstjeneste omfatter således ikke miljøskade eller skade på materiell. Grunnprinsipper for redningstjenesten er samordning, koordinering og integrering. Framtiden er samordning og samlokalisering. Holm Gundersen påpekte det uheldige i at det blir et tidstap mellom avslutning av redningsaksjoner og igangsetting av miljø- og materiellberging. Forbedringer her må bestå i at HRS får fullmakt til å sette i gang miljø- og materiellredning inntil fagetatene kommer i gang. Det ble vist til definisjonen av fremtidig redningstjeneste slik den framkommer i Jorkjendutvalgets innstilling (NOU 2001:31 Når ulykken er ute). Her heter det i kap. 5 bl.a.: Livog helse: I Norge kan redningstjenestens oppgaver sammenfattes som øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade. Innsats som ikke gjelder liv og helse faller således utenfor. Dette har vært et uttrykk for det prinsipp at liv og helse alltid skal gå foran andre hensyn og formål. Samvirke: At det er mange aktører i norsk redningstjeneste og at de er organisert på ulike måter er til dels en konsekvens av samvirkeprinsippet. Mange viktige ressurser er ressurser som primært skal tjene andre formål enn

of 9 redningstjeneste og som er innrettet etter hva som tjener primærformålet best. En del av forklaringen på det fragmenterte bildet som norsk redningstjeneste og ulykkesberedskap frembyr, ligge således i samvirketanken. Utvalget anbefaler likevel at man i Norge også i fremtiden baserer seg på samvirkeprinsippet som utgangspunkt for redningstjenesten. Det vil sikre at alle tilgjengelige offentlige ressurser står til rådighet for redningstjenesten. Samvirkeprinsippet bidrar således til høy ressurseffektivitet. At offentlige etater har en plikt til å delta i redningsaksjoner fører til økt bevissthet i etatene om risikoforhold og bidrar til forebyggende innsats og riktig prioritering av ulykkesberedskap. Prinsippet kan derfor også forenes med god redningseffektivitet. Ansvar: Utvalget anbefaler at det operative ansvaret for redningsinnsats og annen ulykkesinnsats i krigssituasjoner i sin helhet overføres til de myndigheter som har dette ansvaret i fredstid. Dette vil være i tråd med den omlegging av den sivile krigsberedskap som har funnet sted i andre land og som på andre områder er lagt til grunn i Norge. Kommandørkaptein Arne Morten Grønningssæther, representant for Øverstkommanderende for Nord-Norge. Sjøsikkerhet; Overvåking og beredskap. Grønningsæter innledet med å mene at alle er enig om at norsk sjøsikkerhetstjeneste er for dårlig. Han definerte risiko på følgende måte: Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Han mente at det vi lettest kan redusere i denne ligningen er sannsynligheten og det kan gjøres med forebyggende tiltak. I sjøsikkerhetsarbeidet er det alltid underskudd på evne i forhold til behov. For å utnytte optimalt den evne og de ressurser som finns kreves det synergieffekt mellom offentlige ressurser. Samfunnet må for eksempel kunne benytte seg av forsvarets ressurser i sterkere grad i forbindelse med ulykker og krisesituasjoner. Forsvaret har ressurser for maritim overvåking og overvåking av skipstrafikken langs norskekysten er et godt forebyggende tiltak. Men overvåking er ikke bare å se på satellittbilder. Synergi mellom ressurser er nødvendig. Vi må komme oss forbi byråkratinivået snarest mulig. Det må innføres meldeplikt slik at skip kan anmodes om å holde seg til

of 9 angitte soner langs kysten. Det viser seg at skip følger slike anmodninger, selv om de ikke foreligger juridisk hjemmel for pålegg om det. Det må ikke være delt ansvar mellom overvåking og aksjonsledelse. Det må opprettes nasjonalt overvåkingssenter (ett eller to) som kan følge skipstrafikken langs kysten. Det bør opprettes ett nasjonalt krisehåndteringssenter og her må bruk av militære og sivile ressurser samordnes.