14/ /1449/008/FNB HØRINGSUTTALELSE - UTDANNING OG FORSKNING I SPESIALPEDAGOGIKK - VEIEN VIDERE

Like dokumenter
Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Til høring - Rapport fra Ekspertgruppen i spesialpedagogikk - høringsfrist

NRLU FRAMTIDIGE STUDIER. i spesialpedagogikk

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk

Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

Notat. Kommentarene følger kapitler og underkapitler i ekspertrapporten. 2. Ekspertgruppens arbeid mandat og avgrensning

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/ Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Monica Bakken studiedirektør

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Spesialpedagogikk 3, lese-, skrive- og språkvanske

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,

NTNU sin satsning på videreutdanning for ansatte i PPT

Studieplan 2009/2010

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: F: E: nso@student.no W: Høringsuttalelse Høring - Rapport om spesialpedagogikk

Innspill til høringsuttalelse

Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Ny grunnskolelærerutdanning enda en gang. NRLU, 17 oktober 2014 Jacob Melting, HiB

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak)

Høringssvar "Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre. Rapport fra ekspertgruppen for spesialpedagogikk 2014.

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Presentasjon på Nordlandskonferansen Kåre Fuglseth, prodekan for forsking, PHS/UiN

Profesjonsretta pedagogikk master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

HØRING Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger ved Samisk høgskole

S a k s p r o t o k o l l

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

Tiltaksplan på bakgrunn av nasjonale anbefalinger fra NOKUT-rapportene med evaluering våren 2011.

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Høringsuttalelse fra Sandnes kommune vedr. NOU 2009:18 Rett til læring

LLN EFTERÅRSKONFERENCE oktober Lysebu

Høringsuttalelse - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre - rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Last ned Praksis- og profesjonskunnskap i utdanning av barnehagelærere. Last ned

TA MASTERUTDANNINGEN VED DMMH

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

HØRING STUDIEPLAN I PEDAGOGISK VEILEDNING, STUDIEPOENG

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Deres ref Vår ref Dato /IJC Høring - Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

Til barns beste! Barnehagelektorer i alle kommuner? ved Helene Lund, prorektor for masterutdanning

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Evaluering av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

VIRKSOMHETSPLAN

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Studieplan 2019/2020

Fakultet for kunstfag

Last ned Språkvansker - Irene Velsvik Bele. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkvansker Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

06 Politisk plattform for lektorutdanning

Studieplan 2017/2018

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Jan-Oddvar Sørnes (vara kunne ikke møte), Marianne Steinmo

Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Transkript:

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO 14/3600 2014/1449/008/FNB 29.10.2014 Deres ref: Vår ref: Dato: HØRINGSUTTALELSE - UTDANNING OG FORSKNING I SPESIALPEDAGOGIKK - VEIEN VIDERE Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av 08.07.2014 (deres ref. 14/3600), og takker for invitasjonen til å komme med vår høringsuttalelse til Forskningsrådets rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk 2014: Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre. Universitetet i Nordland har lest rapporten med stor interesse. I høringsuttalelsen har vi i all hovedsak valgt å konsentrere oss om de deler av rapporten som særskilt berører oss. Innledningsvis vil Universitetet i Nordland bemerke at vi opplever at Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø, det arktiske universitet, fremstilles som en institusjon med tanke på å gi studier i logopedi og utviklingshemming (jf oppsummeringene på henholdsvis side 16 og 123). For å unngå misforståelser, ber vi om at Universitetet i Nordland i fremtidige tekster omtales og behandles som en selvstendig institusjon. Kommentarer til rapportens innledning (side 13 flg): Universitetet i Nordland vil bemerke at vi savner en beskrivelse av de spesialpedagogiske utdanningene i Nord-Norge. Universitetet i Nordland (daværende Høgskolen i Bodø og Lærerskolen i Bodø) har, som den andre institusjonen i Norge, tilbudt spesialpedagogiske videreutdanninger siden 1967. Institusjonen har dermed vært sentral i oppbygningen av det spesialpedagogiske tilbudet både regionalt og nasjonalt. Gjennomgående har det vært fokus på innovasjon som tema for å binde sammen de ulike fordypningene. Innovasjon og entreprenørskap har også vært sentralt ved flere doktorgradsarbeider innenfor det spesialpedagogiske området ved vår ph.d. i studier av profesjonspraksis, og i øvrig forskning ved Universitetet i Nordland. Postadresse: Avdeling: PHS - Utdannings- og forskningsadministrasjon Saksbehandler Fredrik Boksasp Universitetet i Nordland E-post: postmottak@uin.no : Telefon: 75 51 73 39 Postboks 1490 Internett: www.uin.no Sentralbord: 75 51 72 00 8049 BODØ Org.nr: 970 940 243 Telefaks: 75 51 74 57

Vi vil også bemerke at «Bodømiljøet» også omfatter blant annet Nordlandsforskning. Vi anser at Bodømiljøet er en grunnstein av nasjonal og internasjonal betydning for fortsatt å kunne tilby forskningsbaserte utdanningstilbud innenfor det spesialpedagogiske området. Kommentarer til rapportens kapittel 6 - Lærerutdanningene: Femårig grunnskolelærerutdanning Rapportens punkt 6.3.1 (side 96) I tråd med rapporten vil Universitetet i Nordland tilby femårig grunnskolelærerutdanning (master) fra og med høsten 2015. Studiet bygger på de eksisterende rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene, men i masterdelen av utdanningen vil studentene kunne velge fordypning i fagdidaktikk (i første omgang norsk eller matematikk) eller spesialisering innenfor spesialpedagogikk. Bredden i det fagdidaktiske tilbudet vil også gradvis bli utvidet de kommende årene. Vi vil også bemerke at lærerutdanningene kontinuerlig arbeider med å innarbeide spesialpedagogiske tema i PEL-fagene i grunnskolelærerutdanningen, for å møte de krav som stilles i spesialpedagogiske emner på masternivå. Vi vil i denne anledning bemerke at vi allerede høsten 2013 la til rette for at studenter i grunnskolelærerutdanningene kunne søke overgang til master i tilpassa opplæring etter å ha fullført tre år av grunnskolelærerutdanningen, slik at de ville få både grunnskolelærerkompetanse og masterutdanningen med fordypning i spesialpedagogikk etter fem års fulltids studier. Master i fagdidaktikk med vekt på tilpasset opplæring og inkludering Rapportens punkt 6.3.2 (side 96-97): Universitetet i Nordland vil videreføre nåværende Master i tilpassa opplæring. I denne vil spesialiseringstilbudet utvides til å gjelde også fagdidaktikk i norsk og matematikk. Det fagdidaktiske tilbudet vil utvides tilsvarende som for de skisserte femårige grunnskolelærerutdanningene over. Kommentar til rapportens kapittel 7 Spesialpedagogiske utdanninger: Til punkt 7.1 og og 7.2 (side 103 flg): Universitetet i Nordland har pr i dag 2 professorer, 2 dosenter, 7 førsteamanuenser og 1 førstelektor som er knyttet til pedagogikk / spesialpedagogikk ved grunnskolelærerutdanningene og master i tilpassa opplæring. Fagmiljøet ved Profesjonshøgskolen skal derfor stå seg godt med tanke på NOKUTs krav til faglig robuste og forskningsbaserte utdanninger på det spesialpedagogiske området. Dette eksemplifiseres blant annet gjennom tabellen som følger i høringssvarets side 4 tilsvarende den i rapportens punkt 8.3.2 på side 131 136. Master i spesialpedagogikk med spesialisering Rapportens kapittel 7.3 (side 108 flg): Til punkt 7.3.1 (side 108 og 109): 2

I tråd med rapportens anbefalinger planlegger Universitetet i Nordland å endre og utvikle sin eksisterende master i tilpassa opplæring med fordypning i spesialpedagogikk med tilbud om følgende spesialiseringer. Spesifikke lærevansker Sosiale og emosjonelle vansker Utviklingshemming Universitetet i Nordland har i mange år tilbudt master i spesialpedagogikk / master i tilpassa opplæring med fordypning i spesialpedagogikk hvor fordypning i (30 studiepoengs substanskurs) innenfor henholdsvis språk- og kommunikasjonsvansker (herunder lese- og skrivevansker samt matematikkvansker) og samspill og samspillsvansker. Ettersom tilpasset opplæring og spesialundervisning har vært, og fremdeles er, blant Universitetet i Nordlands og Profesjonshøgskolens sterkeste satsningsområder, vil det ikke være problematisk for Universitetet i Nordland å opprettholde / etablere tilbudene om spesialiseringene som nevnt ovenfor. Vi vil gjøre oppmerksom på at Universitetet i Nordland har svært mange søkere til utdanningen. Vel halvparten av disse søkerne er som oftest førskolelærere. Det er et stort behov for spesialpedagoger / pedagoger med spesialpedagogisk kompetanse innenfor denne delen av praksisfeltet. Videre er fagtrengselen på grunnutdanningene så vidt stor at det er vanskelig å se hvordan fordypninger i spesialpedagogikk av særlig betydning eller omfang kan inkluderes. Tilbudene om fremtidig spesialisering bør derfor utformes slik at de fremdeles er relevante også for førskolelærere. Universitetet i Nordland vil starte arbeidet med å innarbeide disse spesialiseringene i vår studieportefølje fra høsten 2016. Ettersom Universitetet i Nordland ser at det er et behov for å kunne tilby en spesialpedagogisk masterutdanning med spesialisering innenfor utviklingshemming vil vi også følge opp ekspertgruppens anbefalinger i Forskningsrådets rapport slik den fremgår på side 16, 114 og 123. Vi vil imidlertid føye til at vi i forbindelse med denne konkrete spesialiseringen vurderer både Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Nesna som like naturlige og attraktive samarbeidspartnere som Universitetet i Tromsø. Til punkt 7.3.3 om praksis og finansiering (side 110): Universitetet i Nordland vil videre legge til følgende kommentar til rapportenes omtale av behovet for praksis i masterutdanningene i spesialpedagogikk. Bortsett fra for master i logopedi, hvor studentene mangler forutgående logopedfaglig praksis på bachelornivå, vil vi argumentere mot rapportens absolutte forslag til praksis på masternivå. I henhold til de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene, skal praksis følge en nivåbasert progresjon hvilket blant annet innebærer at observasjoner og egenpraksis gjennomføres på bachelornivå, mens praksis på masternivå bør preges av en mer forskningsbasert og kritisk tilnærming til praksisfeltet for eksempel i form av en empirisk basert undersøkelse av en spesifikk problemstilling med vitenskapelig og faglig kompetente veiledere. Samtidig erkjenner vi at studenter med bakgrunn fra bachelorutdanninger i spesialpedagogikk, erfaringsmessig vil kunne ha behov for annen type 3

praksis på masternivå enn studenter på tilsvarende nivå i lærerutdanningen. Et slikt krav om praksis som oppstilles i rapporten bør begrenses til å gjelde for mastere som bygger på en fagdisiplinær grunnutdanning i spesialpedagogikk, og ikke gjøres allmenngyldig. Til punkt 7.4.1. om Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (side 113) for Logopedi: Universitetet i Nordland har til hensikt å opprettholde og videreutvikle sitt utdanningstilbud i logopedi (mastergrad). Vi vil i den anledning bemerke at det ikke bør være mer enn maksimalt tre utdanninger i logopedi i Norge (med hovedsete ved henholdsvis Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Nordland). Dette er blant annet begrunnet i manglende tilgang på personer med logopedfaglig toppkompetanse og store problemer med tilgang på relevante praksisplasser. Dette gjør seg særlig gjeldende i Nord-Norge på grunn av Statped Nords organiseringsform. Universitetet påtok seg for få år siden oppdraget med å gi et toårig tilbud om mastergrad i logopedi. Samtidig som utdanningen har vært under etablering og nye studentkull er tatt opp hvert år, har institusjonen kontinuerlig drevet et intenst arbeid for å styrke og utvikle utdanningen. Dette arbeidet har nå begynt å gi resultater, både i form av en styrking av vår interne fagkompetanse innenfor det aktuelle feltet, og med god gjennomstrømning av studenter. Fra vår side ser vi derfor i motsetningen til tilrådingen fra ekspertgruppen ikke noe behov for å inngå i et fast organisert samarbeid med Universitetet i Tromsø (jf rapporten side 113). Dette innebærer imidlertid ikke noen generell motvilje mot et samarbeid, dersom dette fremstår som formålstjenlig, enten for den ene eller begge parter. Til rapportens punkt 8 om forskning innenfor spesialpedagogiske området (side 125 flg) Vi vil vise til følgende oversikt over aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter ved Universitetet i Nordland som bidrag til å synliggjøre aktiviteten på det spesialpedagogiske område ved vår institusjon. At disse ikke kom med i første omgang, skyldes interne misforståelser fra vår side, noe vi beklager. Vi ber om at teksten i tabellen nedenfor blir satt inn sammen med øvrig tekst i rapportens punkt 8.3.2, når rapporten bearbeides etter høringen. Tabell 8.3. FoU-områder/-prosjekter ved UiN: UH- Forsknings- og utviklingsområder/-prosjekter institusjon Universitet Logopedi i Nordland - Deltakelse i skolen for elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon - Spesifikke språkvansker - Logopedens rådgiverrolle Sosiale og emosjonelle vansker - ADHD 4

- Konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker (i teori og praksis) - Psykososial helse hos lærere - Klasseromsforskning, lærerrolle, /-identitet ledelse og samspill Spesifikke lærevansker - Småbarnsforskning språk og begreper - Musikk som verktøy i barnehagens arbeid med spesifikke språkvansker - Knøttematematikk (0 3 år) - Matematikkdidaktikk - Læring og lærevansker i matematikk - Tidlig innsats og inkludering (språkutvikling) Grunnlagsspørsmål / Spesialundervisning, tilpasset opplæring, tidlig innsats, inkludering - Prosjektet Tidlig innsats i oppvekst følgeevaluering - Entreprenøriell dannelse i barnehagen (om barns medvirkning) - Spesialpedagogisk praksis i ulike kontekster - Tilpasset opplæring, spesialundervisning og tidlig innsats - Entreprenørskap i tilpasset opplæring Kartlegging, kartleggingsverktøy og rådgivning - Nettbasert og praksisrettet veiledning - Organisasjonsutvikling og endringsarbeid i PP-tjenesten - Praksisrettet aksjonsforskning som innovasjonsstrategi i PPtjenesten Annet - Estetiske læreprosesser, kulturlek m.v. i barnehage og skole - Div. evalueringsforskningsprosjekter Som vedlegg ligger grunnlagsdokumentet for ovennevnte tabell. 5

Universitetet i Nordland oversender med dette vår høringsuttalelse til rapporten «Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre», og imøteser en revidert rapport. Med vennlig hilsen Pål Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Kopi til Nordland Fylkeskommune Vedlegg 1: Grunnlagsdokument fra Universitetet i Nordland for tabell 8.3.2 6

Vedlegg 1: Forsknings- og utviklingsområder /-prosjekter ved UiN Forskningen innenfor spesialpedagogikk er i dag i hovedsak organisert under begrepet tilpasset opplæring ved Universitetet i Nordland. I tillegg gjennomføres en betydelig del spesialpedagogisk relevant forskning i samarbeid med Nordlandsforskning, som for øvrig er en betydelig forskningsinstitusjon på nasjonalt nivå innenfor det spesialpedagogiske feltet, og da særlig når det gjelder evalueringsforskning. Vi vil også legge til at det i tillegg gjennomføres mye relevant forskning knyttet til doktorgradsutdanningen, PhD i studier av profesjonspraksis, ved profesjonshøgskolen på UiN. I tabellen nedenfor er en oversikt over noen av de mest aktuelle forskningstemaene og forskerne. Studentprosjekter på mastergradsnivå er ikke tatt med, selv om disse ofte inngår i større prosjekter. Temaområder Evalueringsforskning Nettbasert veiledning praksisrettet veiledning Praksisrettet aksjonsforskning som innovasjonsstrategi i PP-tjenesten Læring og lærevansker i matematikk, Matematikkdidaktikk Knøttematematikk (fra 0-3 år) Logopedens rådgiverrolle Spesifikke språkvansker Entreprenøriell dannelse i barnehagen (om barns medvirkning) Organisasjonsutvikling og endringsarbeid i PP-tjenesten Entreprenørskap i tilpasset opplæring Videografi, klasseledelse, klasseromsforskning (utfordrende elevatferd) Klasseromsforskning, lærerrollen, læreridentitet og klasseledelse Psykosoial helse hos lærerne Musikk som verktøy i arbeid med små barns språkutvikling (spesifikke språkvansker i barnehagen) Småbarnsforskning (musikk, språk og begreper) Personer den senere tiden 1.aman. Ingrid Fylling, prof. Johans Sandvin, 1.aman. Wenche Rønning, stip. Bent C. Hustad m.fl Prof. Jarle Sjøvoll, 1.aman. Øystein Lund, univ.lektor Nils G. Næss m.fl Dosent Gisle Johnsen, 1.aman Øystein Lund, PP-leder Sylvi Bratteng m.fl Prof. Jarle Sjøvoll, 1.aman. Øyvind Jacobsen Bjørkås, univ.lektor Ann Gøril Hugaas og Kristin Østrem Flåtten Dosent Toril Risberg Prof. Irene Bele univ.lektor Ann Gøril Hugaas Prof. Jarle Sjøvoll, førsteaman Øystein Lund m.fl Prof. Jarle Sjøvoll, prof. Jan-Birger Johansen, stip. Dag Ofstad, stip. Ove Pedersen m.fl 1.aman. Anne- Marit Valle 1.aman. Wenche Rønning Prof. Jan-Birger Johansen Stip. Natallia B. Hansen, 1.aman. Bjørg M. Hannås. Stip. Merethe Olsen, univ.lektor Irene Løstegaard Olsen 7

Estetiske læreprosesser, kulturlek m.v i Univ.lektor Janne V. Lossius m.fl barnehage og skole ADHD, konsentrasjon og 1.aman. Bjørg Mari Hannås oppmerksomhetsvansker Stip. Bente Hvidsten Tilpasset opplæring, spesialundervisning og 1.aman. Bjørg M. Hannås tidlig innsats. Tidlig innsats og inkludering (språkutvikling) 1.aman. Anne Marit valle Spesialpedagogisk praksis i ulike kontekster Dosent Toril Risberg, stip. Natallia B. Hanssen, 1. aman. Bjørg M. Hannås m.fl. Prosjekt Tidlig innsats i oppvekst 1.aman. Trond Bliksvær, stip. Bent-Cato følgeevaluering Hustad, forsker Clara L. Strømsvik, 1.aman. Bjørg M. Hannås Deltakelse i skolen for elever som bruker Stip./univ.lektor Signhild Skogdal alternativ og supplerende kommunikasjon 8