Helsedirektoratet PLIVOprosedyrer@helsedir.no Drøbak, 29 september 2014 Høringssvar på PLIVO-veilederen Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) takker for å få være høringsinstans til forslag til nasjonale prosedyrer for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold. Dette er et svært viktig arbeid, fordi når denne type kritiske situasjoner oppstår, er det viktig at man har nasjonale veiledninger for hvordan nødetatene skal samhandle. Erfaring viser at en slik samhandling er nødvendig når ekstreme situasjoner oppstår. Høringssvaret er tredelt 1) En gjennomgang av PLIVO-veilederen, med påfølgende kommentarer 2) Forslag til nye punkter som ikke er omtalt i PLIVO-veilederen 3) Kompetansetiltak 1) En gjennomgang av PLIVO-veilederen Når man skal etablere nasjonale prosedyrer for nødetatenes samvirke, er det viktig at disse sees i sammenheng med andre nasjonale veiledere. SNLA mener i denne sammenheng at veileder for helsevesenets organisering av skadestedet og forslag til PLIVO-veilederen på enkelte punkter ikke er samkjørt. B2 Innsatsledelse og lydighetsplikt under PLIVO I første punkt står følgende: Enhver utrykningsenhet fra politi, brann og helse har en leder. Som hovedregel vil dette være den tjenesteperson med høyest grad/kompetanse/ansiennitet. Inntil annen mer kvalifisert leder ankommer innsatsområdet skal denne fungere som leder for egen etat. For å sikre ledelse på riktig nivå foreslår SNLA: Ledelse av ambulansepersonellet styres av Leder Helse (Ambulansetjenesten) eller Taktisk Leder Helse (TLH). B3 Inngrep mot gjerningsperson(er) SNLA synes det er bra at PLIVO-prosedyren omtaler situasjoner der brann- og helsepersonell 1
ankommer før politiet. Slike situasjoner er svært krevende og potensielt farlige. Våre erfaringer knytter seg til helsepersonell i bilambulanse og luftambulanse. Helsepersonell har lite, eller ingenting tilgjengelig utstyr som kan benyttes for å avverge farlige situasjoner. SNLA savner en beskrivelse av hva annet innsatspersonell, i vårt tilfelle helsepersonell, bør eller kan gjøre når de ankommer farlige situasjoner før politiet. SNLA mener PLIVOveilederen bør beskrive slike situasjoner med noe veiledning. C2 Fasebegreper I PLIVO-veilederen brukes aksjonsfase, mens det i nasjonal veileder for helsevesenets organisering på skadested brukes akuttfase om den samme situasjonen. SNLA mener det må gjøres en vurdering om begrepet akuttfase heller skulle vært benyttet, slik det gjøres ved andre alvorlige hendelser. D1 Tiltakskort PLIVO og D4 Driftsfasen SNLA mener at teksten om helse ikke samsvarer i D1 (tiltakskort) og D4 (driftsfasen). Forslag til helsevesenets operative veileder beskriver disse fasene ulikt. Ved å benytte akuttfase (dekompensert situasjon) og driftsfase (kompensert situasjon), mener SNLA at PLIVOveilederen vil være enklere og lettere forståelig for alle. Vedlegg 2 Råd om livreddende førstehjelpstiltak SNLA mener dette vedlegget bør slettes. Førstehjelpsfaget er dynamisk og i stadig utvikling. Spesielt retningslinjene for HLR revideres hvert 5 år. SNLA er derfor redd for at rådene om førstehjelpstiltak fort kan bli utdatert og virke forvirrende mer enn de er til hjelp. Vi antar videre at man ikke har til hensikt å lære opp personell i førstehjelp med dette tillegget, og at det ivaretas av de enkelte etater på en hensiktsmessig og funksjonstilpasset måte. I en reell situasjon kan SNLA videre vanskelig forestille seg at personell i innsats har tilstedeværelse nok til å bruke PLIVO håndboken som oppslagsverk for førstehjelp. I denne konteksten synes SNLA derfor rådene om livreddende førstehjelp bør tas bort i sin helhet. 2) Forslag til nye punkter som ikke er omtalt i PLIVO-veilederen Strukturerte meldinger Plivo-veilederen legger vekt på viktigheten av felles situasjons- og risikoforståelse. Den viser blant annet til felles sambandsreglement nivå 1 for nødetatene og andre beredskapsaktører, men tar ikke opp i seg hvordan kommunikasjon skal foregå for å oppnå slik forståelse. Prosedyren kunne med fordel beskrevet en strukturert mal til bruk i initialfasen til bruk i operasjonssentralen, og som tilbakemelding fra innsatslederen. En strukturert tilbakemelding vil med fordel kunne brukes også ved andre hendelser som f eks ordinære skarpe oppdrag (OSO), ulykker, redning og annet samvirke. På denne måten sikrer man at tidskritisk informasjon, og annen viktig informasjon, danner grunnlaget for en felles forståelse av det nødetatene står overfor. I en veileder for helsevesenets organisering for skadestedsarbeid og pasientevakuering beskrives en mal for strukturert informasjonsinnhenting og tilbakemelding. Denne veilederen er også pr tiden ute på høring. Utarbeidelse av en slik mal, også for PLIVO-aksjoner, vil understøtte kravet til god og sikker kommunikasjon samt lik situasjons- og risikoforståelse. 2
Livreddende samvirkeprinsipp/skadestedstaktikk For at PLIVO-veilederen og forslag til nasjonal veileder for helsevesenets organisering på skadestedet skal samsvare, foreslår SNLA følgende: I innsatsområdet vil det bety at alle ressurser settes inn på oppgaver som øker sjansen for livberging. Et felles mål for alle aktører kan oppsummeres med tre stikkord: S = Sikkerhet Avklare evt farer og deretter raskest mulig tilgang til pasientene P = Pasient Triagering, nødvendig behandling og hypotermiforebygging i påvente av transport. E = Evakuering Hver pasient sin båre, etablere effektive evakueringskjede(r), avklare flaskehalser, rett pasient til rett sted til rett tid 3) Kompetansetiltak Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid SNLA mener at PLIVO-veilederen sier lite om det omfattende behovet man har for god og riktig opplæring av redningspersonellet, når veilederen blir gjeldende. All erfaring tilsier at nye retningslinjer som ikke blir fulgt med et opplegg for opplæring og vedlikeholdstrening av kunnskap og ferdigheter ikke får den gjennomslagskraft og implementering man ønsker. SNLA mener det er to kritiske aspekter ved PLIVO-veilederen hvor opplæring av personellet det gjelder må beskrives og forankres. 1. Alle etater må pålegges å øve på PLIVO-hendelser med fokus på de sentrale elementene i PLIVO-veilederen 2. Helsepersonell og brannmannskaper som omfattes av PLIVO-veilederen må få opplæring i risikovurdering og vurdering og ivaretakelse av egen sikkerhet slik PLIVO veilederen legger opp til. Spesielt punkt 2 er ikke ivaretatt i dag for alt relevant personell og SNLA er bekymret for hvordan spesielt helsepersonell skal gjøre vurdering av egen risiko i oppdrag med PLIVO, en oppgave som i dag er pålagt politiet i sin helhet. Nytten av slik opplæring er imidlertid ikke begrenset kun til PLIVO-oppdrag, men kan være et nyttig supplement til den generelle kompetansen og evnen til å ivareta egen sikkerhet i tjenesten for alt personell. Den bør derfor innarbeides i grunnutdanningen for brann og helse. For personell som er ferdig utdannet bør det pålegges krav om kurs i vurdering av egen sikkerhet ifb med PLIVOoppdrag. Slike kurs behøver ikke være omfattende, men bør omfatte teori og praktisk øvelse og begrenses til maks en dag. Øvelser nevnt i punkt 1 bør gjennomføres jevnlig i alle politidistrikter med politi, helsepersonell og brannmannskaper fra samme distrikt. Optimalt bør alt personell trene på PLIVO-hendelser en gang i året, men SNLA innser at dette kan bli for resurskrevende. En øvelse i året i hvert distrikt bør derimot være realistisk og et minimumskrav. SNLA mener at PLIVO-veilederen bør beskrive dette. SNLA har lang erfaring som utvikler og arrangør av Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeidskurs (TAS) for redningspersonell. Siden 1988 har 23 500 personer fra ulike redningsetater, fordelt på om lag 700 kurs arrangert i alle landets fylker. SNLA har også opparbeidet seg betydelig erfaring med å utvikle kurs og opplæringsprogrammer for innsatspersonell. I 2013 utviklet SNLA et konsept for førstehjelpsutdanning for politihøgskolen og spesialenhetene i 3
politiet (Delta, Livvakt og UEH), og i 2014 startet en tverrfaglig masterutdanning i prehospital akuttmedisin på Universitetet i Stavanger, som er utviklet i samarbeide med SNLA. SNLA har derfor høy kompetanse på å utvikle opplærings og vedlikeholdstreningskonsepter relevante for PLIVO, og stiller gjerne sin erfaring, kompetanse og systemer til disposisjon i etableringen av konsepter for nasjonale PLIVOøvelser og -opplæring. SNLA foreslår følgende: Opplæring i PLIVO-prosedyrene, spesielt opplæring i vurdering av egen sikkerhet i forbindelse med PLIVO-oppdrag, må integreres i grunnutdanningen for alt innsatspersonell uten politiutdanning. For personell som er ferdig utdannet skal det utvikles et eget konsept for tilsvarende opplæring slik at alt operativt personell kan forventes å fylle oppgaver definert i PLIVO-veilederen. Det bør arrangeres en øvelse i PLIVO for alle etater i hvert politidistrikt minst en gang i året. Felles nasjonale retningslinjer for øvelser og samtrening bør uttrykkes som lovhjemlede forpliktelser, samtrening for nødetatene må være obligatorisk. Med vennlig hilsen Erik Kreyberg Normann/s/ Generalsekretær Stiftelsen Norsk Luftambulanse 4
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) Norges største ideelle medlemsorganisasjon med drøyt 713 000 støttemedlemmer. Hovedmålsetting er å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Har Europas største forsknings- og utviklingsmiljø innen prehospital akuttmedisin. En akuttmedisinsk kompetanse- og beredskapsorganisasjon som i mer enn 35 år har bidratt til å styrke den akuttmedisinske redningskjeden. Har etablert nasjonalt utviklingssenter for luftambulansetjenesten i Norge på Torpomoen, Ål i Hallingdal. Støtter og finansierer tiltak for bedre beredskap ved luftambulanse- og redningshelikopterbaser i hele landet, uavhengig av operatør. Eier av Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) som fra mai 2015 vil drive legehelikoptervirksomheten på 9 av Norges 12 luftambulansebaser på oppdrag for Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. 1 oktober 2014 starter NLA AS driften av Danmarks tre luftambulansebaser. NLA AS drives som et non-profitt selskap hvor eventuelle overskudd går tilbake til det ideelle formålet. 5