Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Like dokumenter
SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

STATSKOG SF. Strategi vedtatt av styret mai 2011

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

MILJØREGISTRERING I SKOG

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Effekter av gjødsling i skog

Bestillingsfrist 8. desember.

Ailin Wigelius Innherred samkommune

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Forvaltning og drift av skogdatabaser

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Digitale geodata i skogbruket

= lønnsomt for skogeier

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Nedre Stjørdal prestegårdskog, Gnr/bnr 201/1

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene i Grong kommune 2012.

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

Ungskogpleie Fra bestand til område

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Gjødsling av skog med helikopter

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE MIDDELS HØY MIDDELS HØY

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

Tynning -en god investering

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Metoder og funksjoner

ANALYSER AV SKOGRESSURSENE I HEDMARK

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune

Transkript:

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10 069 953 17 % Produktiv skog 4 727 270 8 % Kilde: SDEK og Statskogs skogressursbaser Hensyn Levende skog Areal daa Prosentandel Totalt areal produktiv skog 4 727 270 100 % Kantsoner 236 363 5 % MIS 94 545 2 % Kilde: Notat i verdiberegning av Orklas skogressurser høsten 2010

Hvordan møter Statskog endringer i rammebetingelsene?

Besluttningstøttesystem Vårt besluttningstøttesystem (BSS) skal: Innrettes for å dekke behov som er knyttet til operasjonalisering av skogbrukspolicy på bestandsnivå. Ha en kvalitet som gir grunnlag for å utarbeide riktige driftsbudsjett i 1-4 års perspektiv. Ha en kvalitet som sikrer at tiltak oppfyller fastsatte avkastningskrav. BSS skal omfatte to hovedenheter: Skogplanlegging_LANG (SPL) 100 års perspektiv Skogplanlegging_KORT (SPK) Gjelder for en periode på 4 år

Vår skogressurs database viser: Skogbruksarealer ved å ekskludere: Arealer klausulert/vernet mot skogsdrift Teknisk ikke drivbare skogarealer ( Nordlandsanalysen ) Økonomiske 0-områder ved bruk av definerte priser og kostnader. Skogbruksarealer med begrensning: Nøkkelbiotoper (0-driftsområder) Hensynsområder (begrensninger) fra Landskapsplanen Verna områder Vernskoggrense Framskrevet og ajourførte bestandsdata

Tilgjengelighetsanalyse Et verktøy som er utviklet for å vise hvilke bestand som er tilgjengelige og knytter bestand fra skogressursbasen til vei. Egne traseer (genereres) Eksisterende veier (V-base & egne veier) Bestand Løsmasser Jernbane (Begrensning) Arealdekke Helning (Terrengmodell m 5 meters oppløsning) Landskapsplan / Nøkkelbiotoper (begrensninger i analyse)

Beslutningsstøtteverktøyet BSS skal i utgangspunktet dekke følgende tiltak: Etablering av foryngelse Ungskogpleie/etterarbeid Tynning Gjødsling Hovedavvirkning Anlegg, opprusting og vedlikehold av veger Særskilt registrering av bestandsdata. (Nødvendige data i tillegg til data som rapporteres av operatør i forbindelse med gjennomføring av tiltak.)

Vårt langsiktige prognoseverktøy skal vise skogbestand hvor det er aktuelt å gjennomføre prognoser for 10 års sykluser og over et 100 års perspektiv. Hovedavvirkning Bestand som er eller blir hogstmodne. KRITERIER Total alder større enn angitt alder ved utgangen av 10-årsperioden eller verditilvekst-% ved utgangen av perioden beregnet på grunnlag av definerte priser og kostnader

Etablering av foryngelse Bestand med naturlig foryngelse som når en alder i løpet av 10-årsperioden som er større enn definert ventetid. Differensiering av areal Bruk av også foredlet plantemateriale Større andel riktig markberedning Øke planteantallet på deler av arealet

Ungskogpleie / etterarbeid Bestand som tilfredsstiller kriterier behov for ungskogpleie / etterarbeid i løpet av perioden (med angivelse av hvilket år kriteriene vil bli tilfredsstilt.) KRITERIER Aktuelt treantall i forholdt til mål for treantall og foryngelsens middelhøyde. På markslag hvor gran og furu er prioriterte treslag, men hvor lauvskogoppslaget er stort, er høydeutviklingen i lauvforyngelsen styrende.

Tynning Bestand som tilfredsstiller kriterier for tynning i løpet av perioden (med angivelse av hvilket år kriteriene vil bli tilfredsstilt.) KRITERIER Kategorisering i hht tynningsmaler ; Inngangsverdier: Bonitet, treslag, grunnflate og overhøyde.

Gjødsling Bestand som er eller forventes å bli gjødslingsverdig i løpet av 1-10- årsperiode. KRITERIER. En total alder som er 10 år lavere enn hogstmodenhetsalderen, bonitet H40 mellom x og y, volum mer enn zz m3/daa og rotnetto større enn æææ kr/m3. Rotnetto beregnes på grunnlag av definerte priser og kostnader

Konklusjon For å kunne forvalte våre ressurser på best mulig måte i et svingende marked er vi avhengige av å: Vite hvilke ressurser vi har og av hvilken kvalitet Ha gode vedlikeholdsrutiner Ha en oppdatert landskapsplan/miljødata Ha effektive og presise verktøy