Rettleiing Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Versjon: juli 2010, nynorsk
Nasjonale prøver i lesing for 5. steget Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing. Vidare er det presentert tips til korleis ein kan analysere og følgje opp resultata, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle lesing som grunnleggjande ferdigheit. Prøva skal gjennomførast på papir. Meir informasjon om gjennomføringa står i brukarrettleiingane på www.udir.no/nasjonaleprover Kva måler prøva? Nasjonale prøver i lesing skal måle i kva grad leseferdigheitene til elevane er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at prøva ikkje er ei prøve i norskfaget, men ei prøve i lesing som grunnleggjande ferdigheit, det vil seie som del av den kompetansen elevane skal utvikle i alle fag. Det finst ulike måtar å beskrivee leseferdigheiter på. Nasjonale prøver støttar seg til ei inndeling i følgjande tre aspekt ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten 1. Finne informasjon i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å finne informasjon som står i eksten. I dei enklastee oppgåvenee skal elevane finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i ein tekst der det er lite konkurrerande informasjon. Vanskegraden stig når informasjonen er meir skjult og jo meir konkurrerande informasjon det er i teksten. 2. Tolke og forstå eksten Oppgåver som dreier seg om å tolke teksten, inneber at elevane må trekkje slutningar på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå korleis teksten logisk heng saman, og korleis delar henger saman med heilskapen. 3. Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Oppgåver i denne kategorien ber elevane om å relateree innhaldet i tekstane til eigne haldningar og synspunkt og å komme med sjølvstendige innspel. Oppgåvene kan også be elevane om å vurdere forma på eksten, til dømes grafiske verkemiddel, layout, eller om teksten, med sjangertrekk, stil og tone, kommuniserer med mottakargruppa og verkar etter føremålet. Desse aspekta er tydeleg formidla fleire stader i kompetansemåla i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som har eit særleg ansvar for leseopplæringa, er aspekta ved lesing framheva som viktige kompetansemål i seg sjølv, ofte formulertee som lesestrategiar. Allereie etter 2. steget skal elevane kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. steget skal elevane kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. steget skal dei kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". Dei tre aspekta finst likevel ikkje som åtskilde ferdigheiter hos lesarane, og det er derfor ikkje eit mål å prøve dei som ulike delkompetansar. Alle tre skal likevel vere representerte i prøva, men dei vil ikkje nødvendigvis ha lik vektleggingg i prøva for 5. steget som i prøva for 8. og 9. steget. Til dømes vil det tredjee aspektet, Reflektere over og vurdere form og innhald i teksten, komme sterkaree inn i prøvene på 8. og 9. steget enn på 5. steget. 2
Kompetansemåla i LK06 viser seg òg i tekstutvalet. Prøvene inneheld eit varierande tal med tekstar, men av dei vil det alltid vere minst éin skjønnlitterær tekstt og éin saktekst. Tekstar som inneheld illustrasjonar, tabellar, figurar, diagram osv., representere er samansette tekstar i prøvene. I definisjonen av lesing er det lagt vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekstar som elevane kan komme til å møte både på skolen og elles i livet, og å kunne innrette seg sjølvstendig reflekterande til form og innhald i tekstane. Det er altså ikkje berree evna til å omsetje bokstavar til meiningsfulle ord og setningar det handlar om. Leseferdigheit slik ho er forklart i LK06, og slik ho blir målt i dei nasjonale prøvene, handlar om ei ferdigheit som er ein føresetnad for å delta i samfunnet, både i vidare utdanning, i arbeidslivet og i fritida. Prøva er konstruert slik at ulike spørsmål krev ulike lesemåtar. Nokre spørsmål krev at eleven finn svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krev at eleven sjølv kjem med tolkingar, grunngivingar, refleksjonar eller vurderingar. Å tolke inneber å binde saman setningar, å samanhalde informasjon som finst ulike stader i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståing av teksten inneber at eleven får oversikt over innhald og meining i teksten. Refleksjon over form og innhald i teksten føreset at eleven forstår teksten som heilskap, men inneber samtidig at eleven tek i bruk sin eigen kunnskap. Kva er viktig å vite om prøva? Pakka med prøvehefte er send til rektor på skolen. På første sida i prøveheftett er det informasjon til eleven. Det er viktig at læraren les dette saman med elevane før prøva startar. Prøvetida er 90 minutt. Elevanee kan ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Elevane kan levere svara før prøvetida er ute, men alle elevane må sitje på plass til den oppsette prøvetida er ute. Læraren bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og sjå igjennom det dei har gjort før innlevering. Læraren bør førebu stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige med prøva. Korleis skal eg vurdere elevsvara? På slutten av prøvedagen vil ei vurderingsrettleiing/fasit til oppgåvene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Innanfor kvart av dei tre leseaspekta er det oppgåver med ulikt format: fleirvalsoppgåver, samansette fleirvalsoppgåver og opne oppgåver. Fleirvalsoppgåver er enkle å vurdere fordi det er berre eitt rett svar. Det svaralternativet elevane har valt, blir tasta direkte inn i PAS. Læraren treng derfor ikkje å vurdere svaret. Det vil automatisk bli registrert som rett eller gale i registreringssystemet. Samansette fleirvalsoppgåver består av fleire deloppgåver. Læraren må vurdere om det er svart rett på deloppgåvene, setje poeng etter vurderingsrettleiinga/fasiten og registrere dette inn i PAS. I dei opne oppgåvene skal elevane sjølve skrive svaret. Desse oppgåvene skal også vurderast av læraren i tråd med vurderingsrettleiinga/fasiten. Det er òg gitt eksempel på elevsvar for å hjelpe lærarane i vurderingsarbeidet. Læraren må vurdere om det er eit akseptabelt svar eller ikkje, setje poeng og taste dette inn i PAS. Etter at prøveresultata er registrerte i PAS, kan læraren hente ut resultatrapportar. 3
Analyse og oppfølging av resultataa Her får du tips til korleis resultata frå prøva kan føljast opp i elevgruppa og i lærarkollegiet, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle grunnleggjande ferdigheit i lesing. Korleis blir resultata presenterte? Resultata til elevanee på nasjonale prøver skal presenterast ved hjelp av ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen for 5. steget har tre meistringsnivå. Elevane blir fordelte på dei ulike nivåa med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til kvart nivå på skalaen følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitenee til ein typisk elev på nivået. Plasseringa av elevane på skalaen kan veree utgangspunkt for tilbakemelding til elevar og føresettee om resultata på prøvene. Poengintervallet for kvart nivå på skalaen er fastsett av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultata på nasjonalt nivå. Det er viktig å vere klar over at elevane innanfor kvart nivå har fått ulik poengsum på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor ikkje tolkast som ei absolutt eller uttømmande beskriving av den enkelte eleven, men som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanlegvis får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på den nasjonale prøva, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Læraren må derforr også støtte seg til annan informasjon om eleven når resultataa frå nasjonale prøver skal følgjast opp. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det vil seie at nokre elevar får ei beskriving som er meir positiv enn det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp for å kjenne til korleis eleven kan utvikle sine ferdigheiter. Skala for nasjonale prøver i lesing på 5. stegett Nedanfor er meistringsnivåa for lesing på 5. steget presenterte. Den typiske elev på dette nivået kan: Meistringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere Meistringsnivå 3 Finne Tolke lokaliseree tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon trekkje enkle slutningar og kombinere informasjon frå fleire stader i teksten bruke personlege meiningar til å kommentere innhaldet i teksten lokaliseree tydeleg uttrykte element i ein tekst med klart konkurrerande informasjon oppfatte hovudtemaet og forstå samanhengar som ikkje er tydeleg uttrykte i teksten identifisere formelle trekk ved tekstar og ta stilling til eller vurdere innhaldet i teksten skilje sterkt konkurrerande informasjon frå informasjon som er relevant for oppgåva forstå motsetningsfylt innhald og kompleksee samanhengar i teksten 4
Reflektere bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og innrette seg etter meir komplekse trekk ved form og innhald i teksten Oppbygginga av meistringsnivåa Nivåbeskrivingane i lesing er som tidlegaree nemnd knytte direkte til tre aspekt ved lesing: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten (reflektere) Desse aspekta samlar beskrivinga av lesing på dei tre nivåa. Innafor kvart av aspekta vil det vere aukande vanskegrad på dei oppgåvene elevane på det aktuelle nivået kan meistre. Ved å studere nivåbeskrivingane for kvart aspekt vil det gå fram at vanskegradenn aukar langs fleire ulike dimensjonar. Legg merke til at nivåa beskriv vanskegraden på oppgåvene og ikkje på tekstane. I tillegg vil vanskegraden på oppgåva vere avhengig av ei rad faktorar knytte til sjølve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengd, språk og stil. Vanskegraden vil dessutan alltid vere avhengig av i kva grad teksttype, tema og innhald er kjende for den enkelte eleven. Å finne informasjonn i teksten inneber å finne fram til informasjonn som er direkte, tydeleg, eller eksplisitt uttrykt i eksten. Eit haldepunkt i vurderinga av kva som er tydeleg, er at meininga er formulert innanfor rammene av ei setning. Mykje informasjon og høg informasjonstettleik i teksten gjer det vanskelegare å halde tunga rett i munnen også når svaret kan finnast i eksten. I nivåbeskrivingane blir slike utfordringar kalla konkurrerande informasjon. Konkurrerandee informasjon i teksten gir vanskelegare tekstar og opnar for å stille vanskelegare spørsmål. Elevar på nivå 1 handtererr i liten grad tekstar med konkurrerande informasjon, mens elevar på nivå 2 og 3 i liten grad blir forstyrra av dette. Å forstå og tolke eksten er ein vid kategori som spenner frå enkle slutningar om innhaldet i to setningar som følgjer etter kvarandre, til dei mest kompliserte slutningane vi vanlegvis kallar å lese mellom linjene. Nivåa 1, 2 og 3 er omtalte med tanke på å få fram dettee spennet. På det lågaste nivået kan elevane forstå meir lokale meiningssamanhengar i teksten, mens elevar på det øvste nivået kan lese og forstå samanhengar mellom enkelte delar i teksten og teksten som heilskap, også når teksten rommar motsetningsfullt innhald, til dømes når det ikkje berre er éin måte å tolke innhaldet på. Å reflektere over og vurdere form og innhald i teksten inneber at eleven er sjølvstendig i høve til teksten. Refleksjon er eit spørsmål om erfaring og om modning, og spenner frå å kommentere innhaldet i teksten med utgangspunkt i eigne meiningar, til å halde seg til teksten som heilskap og grunngi eigne synspunkt, analysar eller vurderingar på ein adekvat måte. Å identifiseree formellee trekk ved tekstar til dømes å gjenkjenne motsetningar eller å bestemme om ein tekst er forteljande eller forklarande inneber eit viktig steg på vegen mot ein sjølvstendig og kritisk lesarposisjon. Å kunne bruke kunnskap om språk og tekst er enda eit viktig steg. Dette kan høyrast veldig avansert ut, men vi skal hugse på at ein elev som til dømes tek for seg fantastiske trekk i ei forteljing, og forklarer kva det fantastiske består i på ein overtydandee måte, faktisk utfører ei ganske avansert handling. Vidare arbeid med nasjonale prøver i lesing Nedanfor er det presentert forslag til korleis resultata frå nasjonale prøver i lesing på 5. steget kan følgjast opp. For å forstå kva eit resultat på eit bestemt meistringsnivå inneber, er det viktig å halde prøveresultatet opp mot det ein elles veit om eleven. Føresetnadene til eleven når det gjeld ordavkoding, lesefart, ord- og språkforståing, konsentrasjon og motivasjon er faktorar som kan påverkee eit resultat i leseforståing. Sjølv om elevar på eit meistringsnivå er forskjellige, er det 5
mogleg å trekkje fram nokre typiske trekk ved elevar på kvart nivå, og kva dei kan ha nytte av å arbeide vidare med. Oppfølging av elevar på dei ulike meistringsnivåa For lesarane på nivå 3 ligg utfordringane i stor grad i å utfalde og vidareutviklee allereie gode tolkingsferdigheiter og sjølvstendig refleksjon på tekstar som i tilstrekkeleg grad byr på motstand. Lesarar på nivå 2 vil vere ei mindre homogen gruppe med større spreiing og variasjon. Generelt gjeld det også her å styre elevane mot grensa for eiga ferdigheit og bevisstgjere elevane på deira eigne lesemåtar. Lesarar på nivå 1 kan også veree svært forskjellige. Det kan dreie seg om elevar med tilløp til lesevanskar, om umotiverte elevar, og om elevar som rett og slett manglar trening. Vidare kartlegging av faktorar som har mykje å seie for leseforståing, til dømes ordlesing, leseflyt, omgrepsforståing, lesestrategiar og motivasjon, bør vurderast. I arbeid med lesarar på nivå 1 er det naturleg å velje relativt korte og enkle tekstar der tema og form er kjende for eleven. For umotiverte elevar er ytre motivasjon ei viktig drivkraft, og for denne gruppa elevar er det spesielt viktig å finne tekstar med tema som interessererr og motiverer. Lesarar på nivå 2 og 3 kan med fordel arbeide med tekstar der form og/eller innhald er delvis ukjende. Nivå 1 Elevar som skårar på nivå 1 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekstar som har konkurrerande informasjon forstå og formulere den samla meininga eller temaet i tekstar som ikkje er for komplekse for eleven ta stilling til og halde seg vurderande til noko av innhaldet i teksten. Særleg på dette nivået har vurderinga eigenverdi med tanke på å byggje sjølvtillit. Nivå 2 Elevar som skårar på nivå 2 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekstar som byr på utfordringar forstå og formulere den samla meininga eller temaet i tekstar der dei til dømes ikkje forstår alle orda, og der det krev littt arbeid å formulere samanhengar i teksten argumentere for si forståing av teksten overfor medelevar beskrive formelle trekk ved tekstar gjengi ulike framstillingar av same tema formulere og grunngi eiga forståing og vurdering av innhaldet i teksten Nivå 3 Elevar som skårar på nivå 3 kan ha utbytte av å (øve på å) arbeide kjeldekritisk: finne fram til kjelder, finne og samanhalde informasjon frå ulike kjelder forstå og formulere den samla meininga eller temaet i krevjande tekstar stille kritiske spørsmål til teksten samanlikne og vurdere krevjande tekstar Dette må ein ikkje forstå som ei oppskrift som er allment gyldig. Elevar er forskjellige og vil ha forskjellige behov, som kanskje går på tvers av nivåa. Ikkje desto mindre kan lista av punkt synleggjere nokre idear til leseopplæringa. Alle elevar uavhengig av alder og nivå vil ha nytte av å byggje opp brei leseerfaring og av å få utfordringar som krev at dei strekkjer seg litt ekstra. Slike utfordringar kan vere av ulikt slag. 6
Erfaringsbreidd i tema og framstillingsform er viktig som beredskap når elevane møter nye tekstar. Forteljande framstilling er svært dominerande i leseverda til mange elevar. Her er det viktig å syte for variasjon. Kunnskapsløftet framhevar til dømes kor viktig det er å arbeide med samansette tekstar. Å lese tekstar som er vanskelegare enn det elevane møter i lærebøkene, kan også vere fruktbart. Det er ikkje alltid vi forstår alle orda i det vi les, og ofte er det slik at vi utvidar ordforrådet vårt ved å utforske det som er litt vanskeleg. Vidare oppfølging av resultata For å få ei oversikt over sterke og svake sider som lesarar i høve til prøva både i elevgruppa og hos enkeltelevar, kan det være lurt å studere kva som kjenneteiknar dei ulike tekstane og oppgåvene som elevane har hatt problem med. Ei slik oversikt kan danne grunnlaget for ein gjennomgang av resultata både i samla gruppe eller i samtalar med enkeltelevar. Det kan til dømes vere interessant å sjå om grunnen til svake leseresultat er at elevane ikkje har svart på oppgåva. Blanke svar Grunnenn til at elevar ikkje svarer på ei oppgåve, kan vere at dei ikkje forstår oppgåva, at dei ikkje rekk å svare, eller at dei ikkje prøver. Er blanke svar knytte til spesielle tekstar? Er det flest blanke svar på slutten av prøva? Er det flest blanke svar på dei opne oppgåvene? Feilsvar Grunnenn til at elevar ikkje får godkjende svar på avkryssingsoppgåver, kan vere at dei har misforstått teksten eller oppgåva, at dei bare gjettar kva som er rett utan å ha lese teksten eller oppgåva, eller at dei markerer meir enn eittt svaralternativ. Grunnenn til at elevane svarer feil på ei open oppgåve, er anten at dei har misforstått teksten eller oppgåva, eller at dei har uttryktt seg for vagt eller ufullstendig i høve til det oppgåva krev. I det siste tilfellet er det viktig å finne ut om problemet kjem av dårleg lesekompetanse, dårleg evne til å uttrykkje seg skriftleg eller manglande innsats. Spørsmål til oppfølging kan vere: Er det fleire galne svar på nokre tekstar enn på andre tekstar? Kva kjenneteiknar i så fall desse tekstane? Er dei galne svara i større grad knytte til dei opne oppgåvene enn til avkryssingsoppgåvene (jf. skrivekompetanse, innsats)? Er dei galne svara i større grad knytte til eitt av dei tre aspekta enn til dei andre (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Gjennomgang av prøva Her følgjer forslag til korleis ein kan gjennomgå resultata av prøva i samla elevgruppe og med den enkelte eleven. Læraren kan gjennomgå prøva på bakgrunn av ein analyse av resultata i gruppa. Læraren må da: Forklare elevane kva som karakteriserer dei ulike tekstanee (sjanger, form, føremål). Forklare elevane kva dei ulike oppgåvene måler, og kva for lesestrategiar elevanee kan bruke for å løyse dei. Diskutere kva som skil eit godkjent svar frå eit ikkje godkjent svar på opne oppgåver. Diskutere ulike svaralternativ på fleirvalsoppgåver og forklare kvifor det berre er eitt som er rett. 7
Når ein skal gjennomgå prøvene med den enkelte eleven, er det viktig å ta utgangspunkt i det ein veit om føresetnadene til eleven for å klare dei ulike oppgåvene. Andre og meir diagnostiserandee lesetestar (til dømes testar knytte til ordavkoding eller lesefart) og/eller elevsamtalar kan medverke ytterlegare til å avdekkje om problema kjem av: ordavkoding lesefart leseforståing konsentrasjon motivasjon språkproblem andre faktorar Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Norsklæraren vil i dei fleste tilfella vere den som har vurdert elevsvara, og som i hovudsak har mest kunnskap om leseferdigheitene til elevane. Norsklæraren vil kanskje òg vere den som gjennom utdanning og praksis har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæraren ha eit hovudansvar når det gjeld leseopplæringa, men det er samtidig viktig at resultata frå leseprøva ikkje berre blir verande ansvaret og eigedommen til norsklæraren. Lesing er i LK06 ei grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag. Den enkelte faglæraren har eit ansvar for at elevane forstår dei tekstane som blir brukte i faget. Viser det seg at elevane i ei gruppe har store problem med å forstå grafiske framstillingar, kan det vere naturleg at lærarar i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor merksemd. Svært mykje av det elevane skal lære i dei ulike faga, føreset lesing. Leseprøva inneheld derfor tekstar og oppgåver som finst i mange ulike fag. Prøva kan til dømes innehalde faktatekstar med natur- eller samfunnsfagleg innhald, instruksjonar og oppskrifter, ulike formerr for grafiske framstillingar baserte på talmateriale eller tekstar som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemma. Dersom mange elevar har dårlege lesestrategiar, må lærarar i alle fag ta ansvar for å lære bort gode strategiar. Derfor bør alle lærarane involverast når ein skal gjennomgå resultata frå prøva, og resultata bør danne grunnlagg for ein felles plan for arbeidet med leseopplæring på steget. 8