GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 56
INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 6 2.2.1 GEODATALOVEN... 6 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 6 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 7 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 7 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 7 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TELEMARK OG VESTFOLD... 8 2.5... 8 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I TELEMARK OG VESTFOLD... 8 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TELEMARK OG VESTFOLD... 9 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TELEMARK OG VESTFOLD... 10 2.5.3... 10 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE... 10 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 11 2.6 GEODATASAMARBEID... 12 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 12 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TELEMARK OG VESTFOLD... 12 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 13 3.1 BRUK AV GEODATA... 13 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 13 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 13 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 13 3.5 METADATA... 14 4 GEODATAGRUNNLAGET... 15 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 15 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 15 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 15 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 16 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 17 4.3 BASIS GEODATA... 17 4.3.1 GEOVEKST... 17 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 17 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 19 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 21 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 22 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 22 4.3.2 OMLØPSFOTO... 23 4.3.3 MATRIKKELEN... 25 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 26 Side 2 av 56
4.3.3.2 Adresser... 27 4.3.3.3 Bygning... 30 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 31 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 31 4.3.5 KRETSGRENSER... 32 4.3.6 STEDSNAVN... 32 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 33 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 33 4.3.8 KYSTKONTUR... 34 4.3.9 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 35 4.3.9.1 FKB-servitutt... 35 4.3.9.2 Historiske ortofoto... 36 4.3.9.3 Skråbilder... 36 4.4 PLANDATA... 37 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 37 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 39 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 43 4.4.4 PLANER PÅ HØRING... 45 4.4.5 REGIONALPLANER OG STATLIGE HJEMLET REGULERINGSPLANER... 45 4.5 TEMADATA... 46 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 46 4.5.1.1 Datasett i DOK... 46 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 47 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 47 4.5.2.2 Støy... 47 4.5.2.3 Stormflo... 48 4.5.2.4 100-meters belte... 48 4.5.2.5 Nedgravde oljetanker... 49 4.5.2.6 Dumpeområder... 49 4.5.2.7 Kommunalt sikrede friluftsområder... 49 4.5.2.8 Rekreasjonsområder... 50 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 50 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 51 FDV-AVTALENE... 51 5.1 VEDLIKEHOLD... 51 5.2 FORVALTNINGSLØSNINGER... 52 6 KOMPETANSE... 53 7 HANDLINGSPLAN... 53 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 53 7.2 HANDLINGSPLAN... 54 Side 3 av 56
Side 4 av 56
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Veiadresser eller områdeadresser for alle adresseverdige bygg i alle kommuner Fokus på forbedret kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata (basis-, tema- og plandata) gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Forbedre kvaliteten på digitale plandata bl.a. ved å utnytte mulighetene i geosynkronisering Øke aktiviteten tilgang og bruk av temadata ved fokus på risiko og sårbarhetsanalyser Innføring av NN2000 2 Norge digitalt-samarbeidet i Telemark og Vestfold 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no Side 5 av 56
2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. Side 6 av 56
2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Telemark og Vestfold. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, vedlikehold, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av; klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Side 7 av 56
Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Telemark og Vestfold Fylkesgeodtautvalg (FGU) Arbeidsutvalg for baisi geodata (AUB) Arbeidsutvalg for plan- og temadata (AUPT) 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Side 8 av 56
FGUs sammensetning: Representerer Navn Kommer fra Fylkeskommunene Christer Tonning Vestfold fylkeskommune Fylkesmennene/ Helge Nymoen Fylkesmannen i Telemark Landbruket Ingrid Knotten Haugberg Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Statens vegvesen Stein Rinholm Region sør Kommunene Kåre Conradsen Per Ole Bing Jacobsen Christopher Mürer Øyvind Bakken Tønsberg kommune Nøtterøy kommune Skien kommune Porsgrunn kommune Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Tjenesteprodusentene Knut Eigil Larsen Asplan Viak Undervisning/forskning Arne Hjeltnes Høgskolen i Telemark Norge digitaltsekretariatet Knut Dammen Ingrid T. Nilsen Kartverk Skien Kartverk Skien FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Telemark og Vestfold Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Turid Vongraven Region sør Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Anders Bugge Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Anna Svalbjørg (ikke utpekt) Janne Væringstad Per Erik Larsen Øyvind Bakken (ikke utpekt) Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vest-Telemarksamarbeidet Notodden kommune Sandefjord kommune Porsgrunn kommune 12K-samarbeidet Norge digitaltsekretariatet Knut Dammen Ingrid T. Nilsen Kartverk Skien Kartverk Skien Side 9 av 56
2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Telemark og Vestfold Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Utvalgets sammensetning: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen (ikke utpekt) Region sør Fylkesmennene Kristin Vinvad Fylkesmannen i Telemark Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Tor Flom (ikke utpekt) Tove Fagerbæk Kolbjørn Hem Kåre Conradsen Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vest-Telemarksamarbeidet Siljan kommune (Grenlandsamarbeidet) Larvik kommune 12K-samarbeidet Norge digitaltsekretariatet Knut Dammen Hilde Garvik Geir Johansen Kartverk Skien Kartverk Skien Kartverk Skien Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Side 10 av 56
2.5.5 Geodataplanens årssyklus Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfa se 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur 2: Forslag til et årshjul i fylkene, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 11 av 56
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 /beskrivelse av nåsituasjon Telemark: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket samarbeider om mottak og dataflyt av data ved offentlig ettersyn av arealplaner. Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud har et samarbeid om GIS. Samarbeidet er basert på en felles kartforvaltning og en felles kartportal. Kartportalen distribuerer kartdata til partenes saksbehandlere via intranett og internett. Vestfold: Fylkesmann i Vestfold og mange av primærkommunene har en felles kartportal til internt og eksternt innsyn. I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Telemark og Vestfold I Vestfold pågår det i dag 2 interkommunale geodatasamarbeid: 12-kommunesmarbeidet (12K); Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme, Tønsberg, [Lardal]* Drammensregionen; Sande, Svelvik som samarbeider med Drammen**, Hurum**, Lier**, Nedre Eiker**, Øvre Eiker** og Røyken** I Telemark pågår det i dag 3 interkommunale geodatasamarbeid: Grenlandssamarbeidet; Porsgrunn, Skien, Bamble, Siljan, [Kragerø* og Drangedal*] Midt-Telemark; Nome, Bø og Sauherad Vest-Telemark; Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje *perifere medlemmer **kommuner utenfor våre fylker Side 12 av 56
3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i planog byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel 2.2.2. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Side 13 av 56
3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. I Norge digitalt er det to nivå av metadata: 1. Overordnet nivå www.geonorge.no Her skal finnes oversikt over geografiske tjenester, kartapplikasjoner, nedlastbare data og nett-tjenester. 2. Detaljerte oversikter for spesifikke datasett som FKB, Plandata og Temadata. Dette finner man her - http://www.statkart.no/metadata/ I Telemark og Vestfold er metadata på FKB-basene, FKB-produktene, arealplan-data og kommunale planarkiv etablert og vedlikeholdt. Etablere og tilgjengeliggjøre metadata for lokale temadatasett som er skrevet inn i FDVavtalen. Når aktuelle data er etablert etablerer kartkontoret metadata. Side 14 av 56
4 Geodatagrunnlaget I dette kapitel beskrives status, målsetning og tiltak for ulike produkter og datasett. Samfinansieringsprosjekt beskrevet i geodataplanens handlingsplan merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHTE12. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Kartverkets arkivsystem. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner For basis geodata er det laget produktspesifikasjoner for FKB, ortofoto. På regionalt nivå har vi laget en spesifikasjon for skråbilder. For plandata er det laget produktspesifikasjoner for arealplan og digitalt planregister. For Plandata mangler det produktspesifikasjon for regionalplan og nasjonale planer Hva som finnes av produktspesifikasjoner for temadata er svært varierende. Etablere produktspesifikasjon for regionalplaner Etablere produktspesifikasjoner for de prioriterte temadatasettene som mangler. AUPT og FKK vil øve påtrykk over nasjonale parter som ikke har produktspesifikasjon for sine datasett. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag I samtlige kommuner i Vestfold og Telemark brukes Euref89 som horisontalt grunnlag. Noen av partene i samarbeidet (vegvesenet og energiverk) bruker Euref89 NMT ved behov. Det er ikke definert noen mål for denne planperioden. Ikke aktuelt. Side 15 av 56
4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Det arbeides med å innføre et nytt nasjonalt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Ingen av kommunene har gått over til NN2000. Alle kommunen i Telemark og Vestfold har gått over til NN2000 i løpet av 2015. Det organiseres tre overgangsprosjekt via Geovekst. Grenland med overgang i 2013/2014 Vestfold med overgang i 2014 Øvre Telemark med overgang i 2015 Side 16 av 56
4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Cpos er etablert i hele regionen. Dekningen av basestasjoner er god, men i noen områder er det utfordrende med dårlig mobildekning. Beholde dagens tilbud. Det er ikke behov for tiltak. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål. Eksempel på data er hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte basis data; FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter I Telemark og Vestfold er det etablert heldekkende FKB, ortofoto og terrengmodell. (Vedrørende ortofoto og terrengmodell se hhv kap 4,3,1,4 og 4,3,1,5). FKB-dataene er kodet etter SOSI 4.0.2 og fordelere seg slik: Side 17 av 56
Det skal til en hver tid være heldekkende FKB i Telemark og Vestfold. Datasettene skal følge gjeldende FKB-versjon. Det tilstrebes prosjekt av en hvis størrelse med flere produkt (FKB, DMT, ortofoto, Ar5) og/eller forskjellig FKB-standardinndeling. I prosjekt med periodiske vedlikehold skal det foreligge gode manus basert på tiltaksbasene. Det tilstrebes bruk av omløpsbilder der det er hensiktsmessig. Det skal gjennomføres grundig kartkontroll for et prosjekt pr. år. Ingen etablerings-, evt periodiske FKB skal være eldre enn tre år før de avsluttes. Utarbeides før endelig plan er omforent Side 18 av 56
FKB-data vil bli vedlikeholdt med data fra produksjon av N50. I 2014 kan dette være aktuelt for kartbladene Haukeliseter (1414-4), Rjukan (1614-4), Langesund (1712-1), Siljan (1713-1), Kilebygd (1713-3), Notodden (1714-3) og Horten (1813-1) 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Ar5 i følger plan for 2. eller 3. gangs periodisk vedlikehold. Samtlige kommuner har avtale om kontinuerlig vedlikehold. Side 19 av 56
Side 20 av 56
settingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Ta med Ar5 som en del av kontinuerlige vedlikehold av FKB Tilby kommunene Ar5-kurs Vurdere behov for vedlikehold av Ar5 i alle vedlikeholdsprosjekt 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Kvaliteten på FKB-vegnett er relativt god. Fullstendigheten er god etter gjennomført geometriutskiftingsprosjekt som ble avsluttet i 2012. Analyse av konsistens mellom Vegnett og FKB-veg våren 2013 påviste tre små avvik, som må sier å være akseptabelt. Vedlikeholdet fungerer godt, 20 av 32 kommuner har levert endringsdata i perioden 01.01.2013 til 15.09.2013. Det ble i november 2013 avholdt kurs i ajourføring av vegnett. Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelig i NVDB når de åpnes. Øvrige veger ajourføres gjennom saksbehandling. Vegvesenet og Kartverket lager en veileder for dataflyt fra vegprosjekt til FKB. Side 21 av 56
4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er heldekkende ortofoto for hele Telemark og Vestfold. Ortofoto for hele Drangedal i GSD 20 ble etablert i 2013. Det skal til en hver tid være fulldekkende ortofoto av høy aktualitet i Telemark og Vestfold. Partene i Telemark og Vestfold sørger for at opptak som gjøres i program for omløpsfotografering får en GSD på 25 cm og at det etableres ortofoto på grunnlag av dette. Det lages rektifiserte bilder av opptak som gjøres i forbindelse med FKB-kartlegging. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Side 22 av 56
Full dekning i ØK-området i løpet av 2016. Lage utkast til plan for oppdatering av DTM i sammarbeid med kulturminnevernet og skogbruket. Laserskanning av Fyresdal kommune i 2014. Supplerende laserskanning i de kommuner som ikke er fulldekkende. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Side 23 av 56
I Telemark ble det fotografert i 2007 i Tinn og Vinje, 2009 i Grenland og 2010 i resten av fylket. Vestfold ble fotografert i 2010 med unntak av nordre deler som ble fotografert i 2011. Unytte bildene fra omløpsfotograferingen til å etablere ortofoto og vedlikeholde primærdatasettene. Gjennomføre plan med tilpasninger. Side 24 av 56
4.3.3 Matrikkelen Kommunene er lokal og Kartverket er sentral matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det er stort aktivitetsnivå på føring av matrikkel i Telemark og Vestfold. I perioden 01.01.2013 01.09.2013 ble det: ført 11 838 forretninger (nyopprettede og foretning over eksisterende) ført 38 800 bygg (nye bygg og oppdaterte bygg) ført 5 937 adresser (nye adresser og oppdaterte adresser) 69 jordskiftesaker er ført som krevd (54 av disse i Telemark og 15 i Vestfold) (Se tabell neste side for utfyllende informasjon.) Det er også store ugjorte oppgaver og det kan tyde på at deler av arbeidet hoper seg opp. Tall pr september 2013 viser; 276 matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) er eldre enn 2 år i 2. kvartal ble ca 45% av alle byggregistreringer ikke ført innen tidsfrist gitt i matrikkelforskriften i tillegg er det restanser etter delingslov; 362 midlertidig forretninger er ikke avsluttet et ukjent antall oppmålingsforretninger som ikke er avsluttet og behov for kvalitetsheving; det er 48 084 bygg som er registrert i FKB som mangler i Matrikkelen det finnes 6 685 matrikkelenheter registrerte uten teig i Matrikkelen Side 25 av 56
Føring i matrikkelen fra 01.01.2013 til 01.09.2013 4.3.3.1 Matrikkelenheter Det er ført nær 260 000 matrikkelenheter i Telemark og Vestfold, hvor nær 12 000 ført/oppdatert i løpet av de første 9 måneden i 2013. Det er i dag fire typer restanser mhhp føring av matrikkelenheter; 1. Midlertidige forretninger etter delingsloven a. Følger i tabell under 2. Ordinære forretninger rekvirert etter delingsloven. a. Disse har ikke kartverket tall på. Det er kommunen ved sitt saksbehandlingssystem som sitter på denne oversikten 3. Matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) a. Følger i tabell under 4. Ordinære forretninger etter matrikkelloven a. Disse skal avsluttes etter 16 uker, evt. 19 uker som del av sak etter Pbl b. Statistikk på saker som ikke er ført innen tidsfrist er ikke tilgjengelig Side 26 av 56
Pr september 2013 Alle restanser jmf. tabell skal være avskrevet innen 2014. Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Fylkesmanne følger opp kommunen jmf matrikkellovens 35 og matrikkelforskriften 26. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Side 27 av 56
Pr 28.08.2013 Telemark 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Matrikkeladresser Vegadresser Vestfold 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Matrikkeladresser Vegadresser Side 28 av 56
Minst 90 % av adresseobjektene i Norge skal ha vegadresser innen 31.12.2014. ing foretas av den totale andel adresser i kommunene Aktiv veiledning og oppfølging av kommuner som har behov. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Ta initiativ til samfinansiert støt til kommuner som ikke har innført adresser Arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Side 29 av 56
4.3.3.3 Bygning Det er dårlig konsistens mellom bygginformasjon i FKB og matrikkel. Det er mange avvik i de fleste kommuner. Side 30 av 56
Det skal innen 2015 være god konsistens mellom bygginformasjon i FKB og matrikkel for alle kommuner i Telemark og Vestfold. Vaske bygginformasjon i Matrikkel og FKB-bygg minimum en gang pr år i samtlige kommuner. 4.3.3.4 Kvalitetsheving Her kan komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Som nevn i kap 4.3.3 er kvaliteten i matrikkel variabel,. Prosjektet Statsgrunn i matrikkelen ble startet i 2013, men berøre Telemark og Vestfold i liten grad. Heve kvaliteten i matrikkelen slik at innføring av vegadresser ikke blir forsinket pga dårlig kvalitet i matrikkelen. Kvalitetsheving i forkant av innføring av adresser. Vaske bygginformasjon som en del av FKB-leveransene. Arrangere regionsmøter med kommunen, jordskifterettene og Statens vegvesen med tema dataflyt og føring av matrikkel. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. Side 31 av 56
4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Telemark og Vestfold kan det gis følgende tall fra SSR: Telemark fylke Vestfold fylke Antall navn (navneenheter) 14 294 60 287 Antall skrivemåter totalt 16 423 70 004 - hvorav godkjent 1 14 471 65 981 - hvorav vedtatt 2 1 464 867 - hvorav forslag 3 606 34 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 32 av 56
En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Telemark og Vestfold. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.statkart.no/nor/statens_kartverk_sjo/om_statens_kartverk_sjo/ Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: www.vannstand.no Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. http://www.statkart.no/?module=files;action=file.getfile;id=38389 Side 33 av 56
4.3.8 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Kystkonturen er konstruert som FKB-B i intervallet 2005 2013 i Telemark og Vestfold. Felles kystkontur etablert i følgende kommuner: Kommune i Telemark og Vestfold 0701 Horten Ajour 0702 Holmestrand Ajour 0704 Tønsberg Ajourføring FKB 2012 mangler i felles kystkontur 0706 Sandefjord Ajour 0709 Larvik Ajourføring FKB 2012 mangler i felles kystkontur 0711 Svelvik Ajour 0713 Sande Ajour 0716 Re Ajour 0720 Stokke Ajourføring FKB 2012 mangler i felles kystkontur 0722 Nøtterøy Ajour, nytt prosjekt 2013 0723 Tjøme Ajour, nytt prosjekt 2013 0805 Porsgrunn Ajour, nytt prosjekt 2013 0806 Skien Ajour 0814 Bamble Ajour 0815 Kragerø Ajourføring FKB 2012 mangler i felles kystkontur Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Bytte ut data i Primærdata Kystkontur med data fra FKB-vann. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Side 34 av 56
4.3.9 Fylkesspesifikke tiltak 4.3.9.1 FKB-servitutt En servitutt er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneiers bruk av eiendommen. Ved etablering av Økonomisk kartverk ble det i tillegg til eiendomsgrenser også samlet inn servituttgrenser for stedfestede servitutter (bruksretter) der eierne opplyste om dette under inventeringen. Det var i all hovedsak bruksretter til beite eller skog som ble registrert. Servituttdataene ble ikke en del av eiendomskartet (DEK/Matrikkel). Kartkontoret har i seinere tid registrert etterspørsel etter servituttdata, bl.a. fra bondelaget og enkelte kommuner. Vi har derfor satt i gang et prøveprosjekt for digitalisering av servitutter fra førstegangs-øk. I prosessen har vi forsøkt å luke bort områder der servituttene seinere er avløst i jordskiftesaker. Dataene er likevel å se på som oppdatert pr dato for etablering av førstegangs-øk for kommunen. Bondelaget har påtatt seg å informere sine medlemmer om datasettet for å få et visst ajourhold. Foreløpig er kommunene Hjartdal, Tokke og Vinje valgt ut som prøvekommuner. Noen servitutter passer naturlig best kun i grunnboka. Stedfestede servitutter som skogrett, beiterett, parkeringsrett, brønnrett, rett til ledninger osv vil det være et poeng (i tillegg) å få kartfestet. Etter matrikkelloven skal i tillegg til naboer også rettighetshavere til stedbundne rettigheter varsles om oppmålingsforretning. Stedfesting av rettigheten vil hjelpe landmåler med hensyn til hvem som skal varsles. Under oppmålingsforretningen skal man klarlegge og beskrive grenser og retter i tråd med partenes påstander og framlagte dokument. Her vil også en stedfesting være til hjelp. Servitutthaver kan ha sikret sin rett ved tinglysing. Tinglyste servitutter ligger som en heftelse på tjenende eiendom. Tinglysing er imidlertid frivillig, og mange velger trolig ikke å tinglyse servitutter. Grunnbokas hovedoppgave er å gi rettsvern. Det er ikke tenkt at servituttdataene på noen måte skal ha en tilsvarende oppgave. Datasettet skal kun vise stedfestingen av servitutten i marka. Synliggjøre et utvalg servitutter i FKB Få et løpende ajourhold av servituttdatasettet med kommunen som originalvert Registrere stedfestede servitutter som kommunen stiller krav om i sin saksbehandling etter Plan- og bygningsloven Registrere stedfestede servitutter skapt/bekreftet/opphevet av jordskifteretten Gi servitutthaver tilbud om å få registrert sin stedfestede servitutt i FKB Evaluere prøveprosjektet og stake ut veien videre Lage kommunevise datasett over stedfestede servitutter som et prøveprosjekt for kommunene Hjartdal, Tokke og Vinje. Skrive datasettet inn i FDV-avtalen for den enkelte kommune Side 35 av 56
4.3.9.2 Historiske ortofoto Det er etablert historisk ortofoto i hele Vestfold på grunnlag av bildene som lå til grunn for førstegangskartlagt ØK. Heldekkende ortofoto av bilder fra førstegangskartlegt ØK i Telemark og Vestfold. Etablere historisk ortofoto på grunnlag av ØK-bildene i hele Telemark i 2016. 4.3.9.3 Skråbilder Det ble etablert skråbilder i hele Vestfold i 2010. Det er startet prosjekt for etablering av skråbilder i Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien, med leveranse av data vinter 2014. Dekke ND-partenes behov for skråbilder. Starte prosjekt for etablering av skråbilder i Vestfold i 2016. Side 36 av 56
4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017, der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige digitale planregistre i Telemark og Vestfold. Side 37 av 56
Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). De hvite kommunene viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Telemark og Vestfold innen 2017. Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen Side 38 av 56
ene knyttet til kommunale planregistre vil knytte seg til å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, kan det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning Etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 39 av 56
19 av 32 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. o For 9 kommuner er kommuneplan kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). o For 9 kommuner er fullstendig kommuneplan (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. o For 4 kommuner er fullstendig kommuneplan/-delplaner (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Innen 2014 skal alle kommuneplan/-delplaner for Telemark og Vestfold gitt på K2 være tilgjengelig i nasjonal planportal. Side 40 av 56
Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den År for leveranse, se på leveransenivåene K2 (kommuneplan/-delplaner på vektorform med hoveddokumenter) og K3 (komplett planregisterinnhold, alle dokumenter). Side 41 av 56
Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Side 42 av 56
4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. For 28 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Disse er tilgjengelige i den nasjonale planportalen. Innen 2015 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Telemark og Vestfold. Side 43 av 56
Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende reguleringsplaner i kommunen. Videre viser den År for leveranse på leveransenivåene R1 (planområde), R2 (reguleringsplandata med hoveddokumenter) og R3 (komplett planregisterinnhold, reguleringsplaner). Side 44 av 56
Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister. Tilby geosynkronisering av mot kommunenes planbaser. Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt. 4.4.4 Planer på Høring I juni 2013 startet Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune, Statens vegvesen region sør og kartkontoret et samarbeid om, dataflyt og teknisk kontroll av alle arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn i Telemark. Dette baserer seg på en forventning om at kommunene leverer digitale høringsgrunnlag til høringspartene i samarbeidet. Etablere et samarbeid om datamottak/dataflyt for alle arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn i Vestfold i 2014. Videreutvikle samarbeidet i Telemark med flere høringsinstanser. FKK vil søke å etablere et samarbeid med Fylkesmannen i og Vestfold og Vestfold fylkeskommune om planer til offentlig ettersyn. Ta i bruk geosynkronisering for datautveksling av planer på høring. 4.4.5 Regionalplaner og statlige hjemlet reguleringsplaner og antall på regionalplaner og statlige hjemlet reguleringsplaner i Telemark og Vestfold er ukjent. Regionalplan for Vestfold Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) etableres digitalt uten nasjonal produkt spesifikasjon for dette. Få oversikt over hvilke planer som er aktuelle/gjeldende i Vestfold og Telemark. Regionalplan for Vestfold Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) etableres digitalt slik at den datateknisk enkel kan brukes i arbeidet med kommunale arealplaner. Side 45 av 56
FKK vil sammen med Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune lage en statusoversikt på fylkes- og regionsplaner. Gjennom et pilotprosjekt vil Vestfold fylkeskommune og fylkeskartkontoret etablere RPBA til utveksling til kommunene. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Telemark og Vestfold vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet gjennom FDV-avtalene. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. AUPT prioriterte i 2011 62 temadatasett som de har behov for ved saksbehandling etter PBL. De fleste av datasettene forvaltes i sentrale ND-avtaler, noen i FDV-avtaler og mange av dem vil sannsynligvis inngå i DOK. I Telemark og Vestfold vil det for planperioden være følgende datasett som det vil bli knyttet forbedringstiltak til: Vedlegg/URL 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Et utvalg temadatasett vil inngå i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i Telemark og Vestfold. I geodataplanen beskrives spesifikke status, mål og tiltak knyttet til datasett som fylkene ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i Det offentlige kartgrunnlaget. 4.5.1.1 Datasett i DOK AUPT har i 2011 prioritert 62 temadatasett som som vurderes som nyttige for Telemark og Vestfold. Hvor mage av dem som inngår i DOK er usikkert. Side 46 av 56
For mange av datasettene er det nødvendig med en datateknisk kvalitetsheving, samt å bedre tilgjengeligheten. Samtlige 62 datasett skal være lett tilgjengelig, være oppdatert, og ha god datateknisk kvalitet. Peke på forbedringspotensial overfor ansvarlige myndigheter komplettere nasjonale datasett med mer detaljerte data (der dette er mulig) utarbeide oversikt over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen. 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data som omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre ruter. Det er sporadisk registrert DNT sine rødmerkede fotruter. Komplett datasett med DNTs rødmerkede stier, nasjonale sykkelruter, lysløyper og kyststi. Samle inn ruteinformasjonene som ligger i Turkaret Vestfold 2010 Nord, Turkaret Vestfold 2010 Midtre og Turkaret Vestfold 2010 Sørvest. Samarbeide med DNT og lokale turlag om utveksling av data. Registrere all kyststi i Telemark og Vestfold 4.5.2.2 Støy Data fra Statens vegvesen i form av støysone langs Europa -, Riks- og Fylkesveg er gjort tilgjengelig gjennom Norge digitalt. Side 47 av 56
Vedlikeholde allerede etablerte data. Etablere flere støydatasett som partene har behov for i sin planlegging, for eksempel flystøysoner. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Samle inn støydata fra flyplasser som ikke statlige. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. 4.5.2.3 Stormflo Tabell som viser for hvilke kommuner i Telemark og Vestfold det er etablert et stormflodatasett. Kommune 3 m Stormflo 2,5 m Stormflo 0701 Horten Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0702 Holmestrand Etablert som kurve Ikke etablert 0704 Tønsberg Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0706 Sandefjord Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0709 Larvik Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0711 Svelvik Etablert som kurve Ikke etablert 0713 Sande Etablert som kurve Ikke etablert 0716 Re Etablert som kurve Ikke etablert 0720 Stokke Etablert som kurve Ikke etablert 0722 Nøtterøy Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0723 Tjøme Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0805 Porsgrunn Etablert som kurve Ikke etablert 0806 Skien Etablert som kurve Ikke etablert 0814 Bamble Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret 0815 Kragerø Etablert som kurve Ikke kvalitetssikret Etablere komplett stormflo (2,5 meter) for hele Telemark og Vestfold Etablere 2,5 meters kote ved periodisk vedlikehold av FKB/DTM. 4.5.2.4 100-meters belte Side 48 av 56
Det ble i 2011 etablert 100-meters belte for hele kysten. Holde datasettet oppdatert på grunnlag av felles kystkontur. Generere nytt datasett hvert 3. år 4.5.2.5 Nedgravde oljetanker Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Etablere datasettet i de kommunene som har registrert dataene. Følge opp FDV-avtalene og ta kontakt med kommunene. 4.5.2.6 Dumpeområder Det er svært få dumpeplasser i fylkene. I Vestfold er det kun 1 dumpeplass som brukes pr. i dag. Etablere datasettet. Følge opp FDV-avtalene og ta kontakt både med kommuner og miljøvernavdelingene for å få nødvendig informasjon. 4.5.2.7 Kommunalt sikrede friluftsområder Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Etablere datasettet og sette det under forvaltning, drift og vedlikehold. Side 49 av 56
Etablere datasettet på grunnlag av komplette kommunal planregister. 4.5.2.8 Rekreasjonsområder Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Sette data som er etablert i Vestfold under forvaltning, drift og vedlikehold. Følge opp FDV-avtalen. 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Det er stor variasjon mellom kommuner/etater på bruk av teamdata isaksbehndling og forvaltningen i Telemark og Vestfold. Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Arrangere Geoanalyseworkshop for planfolk og Gis-folk i kommuner og andre etater. Arrangere fagdag med tema ROS i samarbeid med 2Regionalt GIS-samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark. Sammen med FM og FK fokusere på bruk av temadata ved utarbeidelse av arealplaner, en oppfølging av planer til offentlig høring. Side 50 av 56
5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. I løpet av 2013 ble det inngått nye FDV-avtaler med partene. 5.1 Vedlikehold Alle kommuner har en plan på 2 leveranser pr. år. Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner i henhold til FDV-avtalene. Det videreføres FDV-leveranser gjennom året i henhold til plan. Tilbudet om geosynkronisering vil gradevis bli utvidet. Side 51 av 56
5.2 Forvaltningsløsninger En suksessfaktor for velfungerende FDV er å bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt bruk av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Forvaltningsløsninger i kommunene: Side 52 av 56
6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Telemark og Vestfold arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager) I 2014 er følgende kurs og fagdager planlagt gjennomført: Regionvise FDV-årsmøter Kurs i føring av matrikkelen. Kursplan se http://kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/veiledning-for-lokal-matrikkelmyndighet/kurs-i-foring-avmatrikkelen/ Geoanalysekurs Fagdag vedlikehold av bygg og tiltak. November. Kurs i ajourføring av AR5. 7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. 7.1 Excel-fil (søkbar) Side 53 av 56
7.2 Handlingsplan Side 54 av 56
Side 55 av 56
Side 56 av 56