GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Side 1 av 55

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TELEMARK OG VESTFOLD FYLKESGEODATAUTVALGET I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TELEMARK OG VESTFOLD ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TELEMARK OG VESTFOLD TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) NY VEILEDER TIL KARTFORSKRIFTEN FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET GRATIS KARTDATA FRA KARTVERKET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Side 2 av 55

3 Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK FKB-servitutt Historiske ortofoto Skråbilder PLANDATA TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET Datasett i DOK INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Støy Stormflo meters belte Nedgravde oljetanker Dumpeområder Kommunalt sikrede friluftsområder Rekreasjonsområder FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 55

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Følge opp kommunenes arbeid med veiadresser eller områdeadresser for alle adresseverdige bygg Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygginger i FKB og Matrikkelen Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata (basis-, tema- og plandata) gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Forbedre kvaliteten på digitale plandata Forbedre tilgjengeligheten av temadata med spesiell fokus på risiko og sårbarhetsanalyser og beredskap Innføring av NN Norge digitalt-samarbeidet i Telemark og Vestfold 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. Side 4 av 55

5 For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde informasjon om gjeldende arealplaner og alle pågående planprosesser. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre å realisere formålet med planene, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. januar Matrikkellovens 7 om krav til klarlagt grense før hjemmelsovergang har ennå Side 5 av 55

6 ikke trådt i kraft. Paragrafen trer ikke i kraft før departementet gir nærmere regler om dette (jf ML 50). Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Sommeren 2012 kom departementet med en viktig prinsipputtalelse som kommunene må gjøre seg kjent med. Fra årsskiftet ble det satt i kraft nye forskrifter om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnbok og matrikkel. Forskriften erstatter paragrafene 12, 13 og 14 i matrikkelforskriften. På kartverkets nettside har vi samlet veiledning for lokal matrikkelmyndighet. Denne skal være oppdatert til enhver tid, og finnes på stien: Matrikkelloven skal bl.a. sikre grunnlaget for realkreditt, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. Reglene om varsling og underretning, samt matrikkelens rolle i forhold til publisitet er viktige bidrag her. Matrikkelbrevet viser hva som er registrert i matrikkelen om en eiendom. Hjemmelshaver skal føle trygghet for at dette ikke endres med mindre han varsles om dette, eller selv tar initiativ til å endre opplysninger. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Telemark og Vestfold. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, vedlikehold, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av; klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Side 6 av 55

7 Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Telemark og Vestfold Fylkesgeodatautvalget for Vestfold og Telemark (FGU) Arbeidsutvalg for basis geodata i Vestfold og Telemark (AUB) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Vestfold og Telemark (AUPT) Regionsvise møter med alle kommuner i Vestfold og Telemark Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Side 7 av 55

8 Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltakende parter. FGUs sammensetning for 2015: Representerer Navn Kommer fra Fylkeskommunene Christer Tonning Vestfold fylkeskommune Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Ingrid Knotten Haugberg Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen region sør Kommunene Kåre Conradsen Per Ole Bing Jacobsen Christopher Mürer Øyvind Bakken Tønsberg kommune Nøtterøy kommune Skien kommune Porsgrunn kommune Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Tjenesteprodusentene Knut Eigil Larsen Asplan Viak Undervisning/forskning Arne Hjeltnes Høgskolen i Telemark Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen Kartverket Skien Kartverket Skien FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Telemark og Vestfold Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker inkludert FKB og Matrikkel. Utvalget er i tilegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell og en representant fra Kartverket leder arbeidsutvalget. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 8 av 55

9 Utvalgets sammensetning for 2015: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen region sør Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Anders Bugge Mills Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Anna Svalbjørg (ikke utpekt) Janne Væringstad Per Erik Larsen Øyvind Bakken (ikke utpekt) Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vest-Telemarksamarbeidet Notodden kommune Sandefjord kommune Porsgrunn kommune 12K-samarbeidet Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen (leder) Arnulf Haugland Hilde G. Kjeldby Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Telemark og Vestfold I Vestfold og Telemark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Utvalgets sammensetning i 2015: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Turid Vongraven Statens vegvesen region sør Fylkesmennene Kristin Vinvad Fylkesmannen i Telemark Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Tor Flom (ikke utpekt) Tove Fagerbæk Kolbjørn Hem Kåre Conradsen Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vest-Telemarksamarbeidet Siljan kommune (Grenlandsamarbeidet) Larvik kommune 12K-samarbeidet Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Hilde Garvik (permisjon) Geir Johansen Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Side 9 av 55

10 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Det er en klar målsetting fra geodatautvalget i Vestfold og Telemark at disse regionmøtene har et program og innhold som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan og byggesak i tillegg til geodata. Hensikten med møtet er å få en god dialog mellom kommunenes ulike fagfolk og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2015 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april. Som et supplement til regionmøtene avholdes det i regi av Kartkontoret også etatsmøter med større regionale parter i fylkene Vestfold og Telemark. Tema på disse møtene vil være en oppsummering av innspill og saker som er kommet opp på regionmøtene. Etatsmøtene vil ha spesielt fokus på den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplansamarbeidet. For 2015 planlegges det møter i mai-juni med følgende sammensetning: Statens vegvesen, Jernbaneverket og Energibransjen (samferdsel og energi) Fylkesmennene i Vestfold og Telemark; Landbruk, plan og beredskap Fylkeskommunene i Vestfold og Telemark; kulturminner/laser og plan-/temadata Side 10 av 55

11 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget (FGU) i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget (FGU), eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget (FGU) 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget (FGU). Side 11 av 55

12 Oktober; Møte i Fylkesgeodatautvalget (FGU) som vedtar ny Geodataplan November; Endelig Geodataplan publiseres og iverksettes Februar mars/april; Regionmøter NorgeDigitalt/FDV-årsmøter i fylkene 4. Kvartal 1. Kvartal Høst Vinter August; Møte i Fylkesgeodatautvalget (FGU) oppstart revisjon av Geodataplan September; Møte i AU Basis (AUB) og AU Plan-/Temadata (AUPT) Gjennomføre oppstartsmøter ift nye prosjekt 3. Kvartal Sommer 2. April mai; Møte i Arbeidsutvalg Basis (AUB) og arbeidsutvalg Plan- /Temadata (AUPT) i fylkene Juni; Etatsmøter med Fylkesmennene landbruk/beredskap Fylkeskommunene kultur/plan Samferdsel - Vegvesen og Jernbaneverket Figur 2: Årshjul I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjonen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er en viktig suksessfaktor for effektive og velfungerende løsninger. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. I Vestfold og Telemark er det etablert flere regionale samarbeidsarenaer for GIS samarbeid. Side 12 av 55

13 Telemark: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket samarbeider om mottak og dataflyt av data ved offentlig ettersyn av arealplaner. Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud har et samarbeid om GIS. Samarbeidet er basert på en felles kartforvaltning og en felles kartportal. Kartportalen distribuerer kartdata til partenes saksbehandlere via intranett og internett. Vestfold: Fylkesmannen i Vestfold og flere av kommunene har en felles kartportal til internt og eksternt innsyn Interkommunalt geodatasamarbeid i Telemark og Vestfold I Vestfold pågår det i dag 2 interkommunale geodatasamarbeid: 12-kommunesmarbeidet (12K); Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme, Tønsberg, Lardal Drammensregionen; Sande, Svelvik som samarbeider med Drammen**, Hurum**, Lier**, Nedre Eiker**, Øvre Eiker** og Røyken** I Telemark pågår det i dag 3 interkommunale geodatasamarbeid: Grenlandssamarbeidet; Porsgrunn, Skien, Bamble, Siljan, [Kragerø* og Drangedal*] Midt-Telemark; Nome, Bø og Sauherad Vest-Telemark; Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje *perifere medlemmer **kommuner utenfor våre fylker 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Side 13 av 55

14 En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i planog byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Ny veileder til kartforskriften 1.juli 2014 publiserte Kommunal- og moderniseringsdepartementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). Denne nye veilederen konkretiserer kartgrunnlaget: Hvilke tema som inngår i det offentlige kartgrunnlaget Tekniske krav knyttet til dataene Etaters ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging Departementet har utarbeidet og lagt frem en liste over data som er kandidater til å bli en del av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1.januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene Side 14 av 55

15 formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune Gratis kartdata fra kartverket Kartverket gir gratis tilgang til en rekke kartdatasett, illustrasjonskart og historiske kart. Folk flest kan fritt se våre detaljerte digitale kart på nettet, mens de med litt mer teknisk kompetanse kan laste ned datasett eller bake digitale karttjenester inn i egne nettløsninger. Følgende datasett fra Kartverket er tilgjengelig for gratis nedlastning: Datasettene i det nasjonale kartgrunnlaget (N50, N250, N500, N1000, N2000, N5000 Kartdata og Rasterdata) Administrative grenser Vegdata med adresser Digitale terrengmodeller Stedsnavndata Historiske kart Alle som ønsker å laste ned datasett (unntatt historiske kart) må registre seg og må akseptere Kartverkets vilkår for bruk. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. I Norge digitalt er det to nivå av metadata: 1. Overordnet nivå Her skal det finnes oversikt over geografiske tjenester, kartapplikasjoner, nedlastbare data og nett-tjenester. 2. Detaljerte oversikter for spesifikke datasett som FKB, Plandata og Temadata. Dette finner man her - I Telemark og Vestfold er metadata på FKB-basene, FKB-produktene, arealplan-data og kommunale planarkiv etablert og vedlikeholdt. Etablere og tilgjengeliggjøre metadata for lokale temadatasett som er skrevet inn i FDVavtalen. Når aktuelle data er etablert etablerer kartkontoret metadata. Side 15 av 55

16 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitel beskrives status, målsetning og tiltak for ulike produkter og datasett. Samfinansieringsprosjekt beskrevet i geodataplanens handlingsplan merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHTE12. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Kartverkets arkivsystem. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner For basis geodata er det laget produktspesifikasjoner for FKB, FKB-Laser og ortofoto. På regionalt nivå har vi laget en spesifikasjon for skråbilder For plandata er det laget produktspesifikasjoner for arealplan og digitalt planregister For Plandata mangler det produktspesifikasjon for regionalplan og nasjonale planer Hva som finnes av produktspesifikasjoner for temadata er svært varierende For felles kystkontur er det laget produktspesifikasjon Få etablert produktspesifikasjon for regionalplaner Få etablert produktspesifikasjoner for de prioriterte temadatasettene som mangler. AUPT og FKK vil øve påtrykk overfor nasjonale parter for å få etablert produktspesifikasjon for de datasettene som ikke har dette i dag. AUPT og FKK vil bidra til å få etablert produktspesifikasjon for regionalplaner 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag I samtlige kommuner i Vestfold og Telemark brukes Euref89 som horisontalt grunnlag. Noen av partene i samarbeidet (vegvesenet og energiverk) bruker Euref89 NTM ved behov. Det er ikke definert noen mål for denne planperioden. Ikke aktuelt. Side 16 av 55

17 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Det arbeides med å innføre et nytt nasjonalt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et felles høydesystem for Europa som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan, Kragerø og Drangedal er gått over til NN2000. Prosjektet NN2000 Vestfold pågår og landmålingen i Vestfold er ferdig. Resterende kommuner i Telemark og hele Vestfold vil gå over til NN2000 i løpet av Det organiseres tre overgangsprosjekt via Geovekst. Grenlandskommunene som har gått over til NN2000 i 2014 NN2000 overgang for Vestfold sommer/høst 2015 Resterende kommuner i Telemark med overgang i 2015 Side 17 av 55

18 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med noen centimeters nøyaktighet. Cpos er etablert i hele regionen. Dekningen av basestasjoner er god, men i noen områder er det utfordrende med dårlig mobildekning. Beholde dagens tilbud. Det er ikke behov for tiltak. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. Basis geodata inkluderer bl.a. FKB-data fra Geovekst-samarbeidet Nasjonale kartdataserier fra Kartverket Eiendomsinformasjon Vegdatabaser mv. Administrative områder Stedsnavn Luftfartshinderdata (NRL) Høydedata/digitale terrengmodeller (DTM) Flyfoto (ortofoto) og satellittbilder Transformasjoner og fastmerker Posisjonstjenester (CPOS og DPOS) Sjøkart og dybdedata Side 18 av 55

19 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte basis data; FKB-dataene, ortofotoene og terrengdataene i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter I Telemark og Vestfold er det etablert heldekkende datasett (FKB-A/B/C) Dataene er etablert i ulike sosi-versjoner, og er i ulik grad ajourført. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Opprettholde FKB for gjeldende FKB-versjon gjennom planperioden Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A, -B og -C der behovet melder seg Side 19 av 55

20 Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Utforme prosjekter på best mulig måte og som gir en helhetlig dekning for fylkene. Det tilstrebes bruk av omløpsbilder der det er hensiktsmessig. Spesielle målsettinger for enkelte datasett: Vegsituasjon o Ajourføre vegsituasjon fotogrammetrisk ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon og Vegnett. Bygninger: o Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel og FKB. Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplan og innspill fra partene. Innkomne innspill pr. september 2014: Sandefjord 2015: Bamble 2015: Sande 2015: Drangedal 2015: Bø 2015: Skien 2015: Kviteseid/Seljord: Porsgrunn 2015: Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 følger plan for 2. eller 3. gangs periodisk vedlikehold. Samtlige kommuner har avtale om kontinuerlig vedlikehold. Side 20 av 55

21 Fullstendig statusoversikt for AR5 (periodisk vedlikehold, kurs, gårdskart, kontinuerlig vedlikehold) finnes på SKOG OG LANDSKAP Side 21 av 55

22 settingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Alle kommuner i Telemark og Vestfold skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst 1 gang pr. år. Bidra til at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig vedlikehold i løpet av Vurdere behov for vedlikehold av AR5 i alle fotogrammetriske kartleggingsprosjekt FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Kvaliteten på FKB-vegnett er relativt god. Fullstendigheten er god etter gjennomført geometriutskiftingsprosjekt som ble avsluttet i av 32 kommuner har levert endringsdata i perioden til Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i FKB-vegnett. GS-veger skal være registrert i FKB-vegnett. Alle nye kommunale veger skal gjøres tilgjengelig i FKB-vegnett. Øvrige veger ajourføres gjennom saksbehandling. Fokusere på viktigheten av ajourhold i den enkelte kommune. Jevnlig holde kurs i ajourføring av FKB-vegnett AUB lager en veileder for dataflyt fra vegprosjekt til FKB. Side 22 av 55

23 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er heldekkende ortofoto for hele Telemark og Vestfold. Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med fotogrammetriske kartleggingsprosjekter. Inkludere ortofoto i alle fotogrammetriske kartleggingsprosjekter Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Side 23 av 55

24 Full dekning i ØK-området i løpet av Lage utkast til plan for oppdatering av DTM i samarbeid med kulturminnevernet og skogbruket. Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplan og innspill Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata AUB bør komme fram til anbefalt standard og punkttetthet til ulike formål og prosjekter Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), IR-opptak og signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Side 24 av 55

25 Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Det er etablert omløpsfoto for hele Telemark og Vestfold og bildene er tilgjengelige i Norgeibilder Utnytte bildene fra omløpsfotograferingen til å etablere ortofoto og vedlikeholde primærdatasettene. Gjennomføre plan med tilpasninger. Side 25 av 55

26 4.3.3 Matrikkelen Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og Kartverket er sentral matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i sin kommune. Gjennomføring av oppmålingsforretninger kan settes bort, men kontroll og føring er myndighetsoppgaver som skal utføres av kommunen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i matrikkelarbeidet (lov og føring), gir obligatorisk opplæring til personer som skal føre opplysninger inn i matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det er stort aktivitetsnivå på føring av matrikkel i Telemark og Vestfold. I perioden ble det ført: (i parentes vises tall for 2013) (11 838) forretninger (nyopprettede og forretning over eksisterende) (38 800) bygg (nye bygg, tilbygg oppdaterte bygg ) (5 937) adresser (nye adresser og oppdaterte adresser) (Se tabell neste side for utfyllende informasjon.) Jordskifte krevd og avtale/vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane skal publiseres i matrikkelen. Egenskapen skal fjernes når saken er ferdig og ført i matrikkelen. Pr er tallene slik: (i parantes vises tall for ) 102 (69) matrikkelenheter har fått egenskapen Jordskifte krevd 27 matrikkelenheter har fått egenskapen avtale/vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Mange kommuner klarer ikke å overholde lovens frister. Tall pr september 2014 viser: (i parantes vises tall for 2013) 319 (276) matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) er eldre enn 2 år i 2. kvartal ble ca 38% (45%) av alle byggregistreringer ikke ført innen tidsfrist gitt i matrikkelforskriften 25, og forskriftsmerknad 60. i tillegg er det restanser etter delingslov; 260 (362) midlertidig forretninger er ikke avsluttet et ukjent antall delingsforretninger som ikke er avsluttet og behov for kvalitetsheving; det er (45 300) bygg over 15m2 registrert i FKB som mangler matrikkelpunkt innefor omriss det finnes (6 685) matrikkelenheter registrerte uten teig i Matrikkelen det finnes matrikkelenheter med kun fiktive grenser. Side 26 av 55

27 Føring i matrikkelen fra til Matrikkelenheter Det er nær bestående matrikkelenheter i Telemark og Vestfold. I løpet av de første 9 måneden i 2014 er det ført over forretninger i matrikkelen (nær for samme periode i 2013). Det er i dag fire typer restanser på føring av matrikkelenheter; 1. Midlertidige forretninger etter delingsloven a. Følger i tabell under 2. Ordinære forretninger rekvirert etter delingsloven. a. Disse har ikke kartverket tall på. Det er kommunen ved sitt saksbehandlingssystem som sitter på denne oversikten 3. Matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) utgått på frist a. Følger i tabell under Side 27 av 55

28 4. Ordinære forretninger etter matrikkelloven a. Disse skal avsluttes etter 16 uker, evt. 19 uker som del av sak etter PBL (3 ukers klagefrist etter PBL) b. Statistikk på saker som ikke er ført innen tidsfrist er ikke tilgjengelig Restanser på midlertidige forretninger (DL) og ikke fullført oppmålingsforretning (ML) som er eldre enn 2 år Alle restanser jf tabell skal være avskrevet innen utgangen av Side 28 av 55

29 Kartverket formidler statusrapporter over restanser for midlertidige forretninger etter delingsloven og ikke-fullførte oppmålingsforretninger etter matrikkelloven (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Fylkesmannen følger opp kommunen jf matrikkellovens 35 og matrikkelforskriften Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. De fleste kommuner arbeider systematisk og godt med adressering, bl.a. ved at matrikkeladresser gjøres om til vegadresser. I tabellen som omhandler føring i matrikkelen ser vi bl.a. at kommunene Larvik, Bø, Fyresdal og Vinje har gjort et stort arbeid med adressering i løpet av året. Andel vegadresser og matrikkeladresser pr Side 29 av 55

30 Det er et mål at minst 86 % av adresseobjektene i Norge skal ha vegadresser innen ingen foretas som prosent av den totale andel adresser i kommunene. Vårt mål videre er at alle kommuner i Telemark og Vestfold skal ha minst 95% vegadresser innen utgangen av 2015, og 100% vegadresser og system for løpende vedlikehold med føring straks adressa er tildelt (jf Ml 25) innen utgangen av Mange kommuner har nådd dette målet allerede. Aktiv veiledning og oppfølging av kommuner som har behov. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Ta initiativ til samfinansiert støtte for kommuner som ikke har innført adresser Arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Side 30 av 55

31 Bygning Kolonne Flater m/byggnr = bygning inneholder matrikkelpunkt (korrekt) Kolonne Bygg-pkt = matrikkelpunkt uten bygningskropp (feil koordinat etc.) Kolonne Flater u/byggpkt = matrikkelpunkt mangler, totalt ( AnnenBygning ) Kolonne > 15 m2 = matrikkelpunkt mangler, bygg større enn 15 m2 Kolonne > 100 m2 = matrikkelpunkt mangler, bygg større enn 100 m2 Side 31 av 55

32 95% av bygg i FKB skal ha matrikkelpunkt innenfor omriss innen 2015 for alle kommuner i Telemark og Vestfold. Det må bli bedre kobling mellom matrikkel (bygningspunkt) og FKB (byggomriss) i programvarene. Kommunene stiller krav til sine programvareleverandører. Vaske bygginformasjon i Matrikkel og FKB-bygg minimum en gang pr år i samtlige kommuner. Kartverket sender feillister til kommunene to ganger i året med bygningsnummer, og kommunene retter feillister i matrikkelen. Kurs i ajourføring av bygning i FKB og matrikkel fordelt på Norkart- og NOISbrukere Kvalitetsheving Her kan komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Som nevn i kap er kvaliteten i matrikkel variabel. Prosjektet Statsgrunn i matrikkelen ble startet i 2013, men berøre Telemark og Vestfold i liten grad. Matrikkelenhetene er grunnsteinene i matrikkelen som bygninger og adresser knytter seg mot. Hvis man ikke har en matrikkelenhet i bunnen får man heller ikke ført bygg og adresse. Heve kvaliteten i matrikkelen slik at innføring av vegadresser og føring av bygninger ikke blir forsinket pga dårlig kvalitet i matrikkelen. Kvalitetsheving i forkant av innføring av adresser. Vaske bygginformasjon som en del av FKB-leveransene. Arrangere regionsmøter med kommunen, jordskifterettene og Statens vegvesen med tema dataflyt og føring av matrikkel Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. Ved forbedret stedfesting av eksisterende eiendomsgrense som også er administrativ grense, vil den administrative grensa naturlig følge med forbedringen av eiendomsgrensen. Hvis det derimot er en reell endring av slik grense kan ikke grensa endres like fritt som eiendomsgrenser elles. Dette fordi lovverket for eiendomsgrenser og administrativ inndeling er forskjellig. Det er lagt ut informasjon og rutiner for dette på stien: Side 32 av 55

33 Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Telemark og Vestfold kan det gis følgende tall fra SSR: Side 33 av 55

34 Telemark fylke Vestfold fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Telemark og Vestfold. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 34 av 55

35 Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Kystkonturen er konstruert som FKB-B i intervallet i Telemark og Vestfold. Primær kystkontur (PK) er etablert i følgende kommuner: Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Side 35 av 55

36 Bytte ut data i Primærdata Kystkontur med data fra FKB-vann. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Fylkesspesifikke tiltak FKB-servitutt En servitutt er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneiers bruk av eiendommen. Ved etablering av Økonomisk kartverk ble det i tillegg til eiendomsgrenser også samlet inn noen jordbruksrelaterte servituttgrenser for stedfestede servitutter (bruksretter) der eierne opplyste om dette under inventeringen. Det var i all hovedsak bruksretter til beite eller skog som ble registrert. Servituttdataene ble ikke en del av eiendomskartet (DEK/Matrikkel). Kartkontoret har i seinere tid registrert etterspørsel etter servituttdata, bl.a. fra bondelaget og enkelte kommuner. Vi har derfor satt i gang et prøveprosjekt for digitalisering av servitutter fra førstegangs-øk. I prosessen har vi forsøkt å luke bort områder der servituttene seinere er avløst i jordskiftesaker. Dataene er likevel å se på som oppdatert pr dato for etablering av førstegangs- ØK for kommunen. Bondelaget har påtatt seg å informere sine medlemmer om datasettet for å få et visst ajourhold. Foreløpig er kommunene Hjartdal og Tokke valgt ut som prøvekommuner. Stedfestede servitutter som skogrett, beiterett, parkeringsrett, brønnrett, rett til ledninger osv vil det være et poeng å få kartfestet. Etter matrikkelloven skal i tillegg til naboer også rettighetshavere til stedbundne rettigheter varsles om oppmålingsforretning. Stedfesting av rettigheten vil hjelpe landmåler med hensyn til hvem som skal varsles. Under oppmålingsforretningen skal man klarlegge og beskrive grenser og retter i tråd med partenes påstander og framlagte dokument. Her vil også en stedfesting være til hjelp. Servitutthaver kan ha sikret sin rett ved tinglysing. Tinglyste servitutter ligger som en heftelse på tjenende eiendom. Tinglysing er i utgangspunktet frivillig, og mange velger trolig ikke å tinglyse servitutter. Imidlertid setter mange kommuner krav til tinglysing av servitutter som er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Grunnbokas hovedoppgave er å gi rettsvern. Det er ikke tenkt at servituttdataene på noen måte skal ha en tilsvarende oppgave. Datasettet skal kun vise stedfestingen av servitutten i marka. Synliggjøre et utvalg servitutter i FKB Få et løpende ajourhold av servituttdatasettet med kommunen som originalvert Registrere stedfestede servitutter som kommunen stiller krav om i sin saksbehandling etter Plan- og bygningsloven Registrere stedfestede servitutter skapt/bekreftet/opphevet av jordskifteretten Gi servitutthaver tilbud om å få registrert sin stedfestede servitutt i FKB Side 36 av 55

37 Evaluere prøveprosjektet når høringsperioden (1 år) er gått ut, og stake ut veien videre Innhente erfaringer fra prøve- kommunene Hjartdal og Tokke og evaluere prøveprosjektet Historiske ortofoto Det er etablert historisk ortofoto i hele Vestfold på grunnlag av bildene fra førstegangskartlagt ØK. Heldekkende ortofoto av bilder fra førstegangskartlagt ØK i Telemark og Vestfold. Etablere historisk ortofoto på grunnlag av ØK-bildene i hele Telemark i Skråbilder Det ble etablert skråbilder i hele Vestfold i Det er startet prosjekt for etablering av skråbilder i Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien, med leveranse av data vinter Dekke ND-partenes behov for skråbilder. Etablere prosjekt for opptak av skråbilder i Vestfold med fotografering i Side 37 av 55

38 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante planvedtak etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk se SePlan. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata- leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandata- området på Norge digitalt sidene: leveransenivåer Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige digitale planregistre i Telemark og Vestfold. Side 38 av 55

39 Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) (26 stk.) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13) (5 stk.). De hvite kommunene viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Telemark og Vestfold innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: Kartdelen Dokumentdelen Side 39 av 55

40 ene knyttet til kommunale planregistre vil knytte seg til å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, kan det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning Etablere samarbeid om planer til offentlig ettersyn med Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen og Kartverket Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 40 av 55

41 32 av 32 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. o For 9 kommuner er kommuneplan kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). o For 15 kommuner er fullstendig kommuneplan (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. o For 1 kommune foreligger det kommuneplan på leveransenivå K1 og kommune- delplaner på leveransenivå K2 tilgjengelig på vektorform med tilhørende dokumenter. o For 7 kommuner er fullstendig kommuneplan/ -delplaner (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. tilgjengelig i nasjonal planportal. -delplaner for Telemark og Vestfold gitt på K2 være Side 41 av 55

42 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den År for leveranse, se på leveransenivåene K2 (kommuneplan/ -delplaner på vektorform med hoveddokumenter) og K3 (komplett planregisterinnhold, alle dokumenter). Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: Format (analog/digital format og versjon på digital plan) Vedtaksår for gjeldende kommuneplan Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Side 42 av 55

43 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser grense for fremtidig grunnutnyttelse. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planavgrensninger, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. For 27 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Disse er tilgjengelige i den nasjonale planportalen. Innen 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Telemark og Vestfold. I løpet av 2015 ha etablert sømløs reguleringsplanbase for Sande kommune i Vestfold. Side 43 av 55

44 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende reguleringsplaner i kommunen. Videre viser den År for leveranse på leveransenivåene R1 (planområde), R2 (reguleringsplandata med hoveddokumenter) og R3 (komplett planregisterinnhold, reguleringsplaner). Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister. Tilby geosynkronisering av kommunenes planbaser. Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt. Igangsette, i løpet av høsten 2014, etableringsprosjekt for sømløs reguleringsplanbase i Sande kommune i Vestfold. Side 44 av 55

45 4.4.4 Planer til offentlig ettersyn I juni 2013 startet Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune, Statens vegvesen region sør og kartkontoret et samarbeid om, dataflyt og teknisk kontroll av alle arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn i Telemark. Dette baserer seg på en forventning om at kommunene leverer digitale høringsgrunnlag til høringspartene i samarbeidet. Etablere et samarbeid om datamottak/dataflyt for alle arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn i Vestfold i Videreutvikle samarbeidet i Telemark med flere høringsinstanser. Være synlig som sikrer av god teknisk kvalitet på digitale plandata i Vestfold og Telemark. FKK vil søke å etablere et samarbeid med aktuelle parter i Vestfold om mottak av arealplaner til offentlig ettersyn. Delta i planforum både for Vestfold og Telemark. Ta i bruk geosynkronisering for datautveksling av planer på høring Regionalplaner og statlige hjemlet reguleringsplaner og antall på regionalplaner og statlige hjemlet reguleringsplaner i Telemark og Vestfold er ukjent. Regionalplan for Vestfold Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble etablert før nasjonal produkt spesifikasjon for regional plan er en realitet. Det som finnes i dag, på området, er en datamodell. Få oversikt over hvilke planer som er aktuelle/gjeldende i Vestfold og Telemark. Regionalplan for Vestfold Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) etableres digitalt slik at den datateknisk enkel kan brukes i arbeidet med kommunale arealplaner. FKK vil sammen med Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune lage en statusoversikt på fylkes- og regionsplaner. Nå Nasjonal produktspesifikasjon for regional plan foreligger vil Vestfold fylkeskommune og fylkeskartkontoret, gjennom et pilotprosjekt, etablere RPBA digitalt med henblikk på utveksling av denne til kommunene. Side 45 av 55

46 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Telemark og Vestfold vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet gjennom FDV- avtalene. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. AUPT prioriterte i temadatasett som de har behov for ved saksbehandling etter PBL. De fleste av datasettene forvaltes i sentrale ND-avtaler, noen i FDV- avtaler og mange av dem vil sannsynligvis inngå i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). I Telemark og Vestfold vil det for planperioden være følgende datasett som det vil bli knyttet forbedringstiltak til: Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringer i veilederen er knyttet til DOK. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK- data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til DOK. Mange av oppfølgingspunktene Kartverket har ansvar for, vil den første tiden være rettet mot de nasjonale partene/dataleverandørene. Den 1. januar 2015 vil departementet som nevnt publisere det offisielle innholdet i DOK. Det vil si de dataene som oppfyller kravene til DOK. Først da kan kommunene ta stilling til hvilke DOK- datasett som skal være kommunens definerte DOK. Denne listen vil være et utvalg temadatasett som inngår i DOK for Vestfold og Telemark. Til hjelp i dette arbeidet, vil Kartverket utarbeide oversikter over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket slik at man kan komme opp med en avkrysningsliste for hele fylket. Aktiviteter knyttet til DOK og DOK- datasett vil innarbeides i eget årshjul som skal spille sammen med Geodata- planens årssyklus/årshjul (figur 2). Typiske aktiviteter vil være innspill til revisjon av liste med DOK- datasett og revisjon av vilkår og krav til DOK- datasett. Fylkesvise Side 46 av 55

47 tiltak knyttet til DOK- aktuelle temadatasett skal framgå av geodataplanen. Dette kan for eksempel knytte seg til planlagte aktiviteter for kvalitetshevning og dekning av utvalgte temadata. Kommunene kan allerede nå beskrive spesifikke status, mål og tiltak knyttet til datasett som Vestfold og Telemark ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og foreslåtte DOK- datasett i Geodataplanperioden ( ). I Telemark og Vestfold vil det for planperioden være følgende datasett i det offentlige kartgrunnlaget som det vil bli knyttet forbedringstiltak til: Datasett i DOK AUPT har i 2011 prioritert 62 temadatasett som vurderes som nyttige for Telemark og Vestfold. Hvor mange av dem som inngår i DOK er usikkert. For mange av datasettene er det nødvendig med en datateknisk kvalitetsheving, samt å bedre tilgjengeligheten. Samtlige 62 datasett skal være lett tilgjengelig, være oppdatert, og ha god datateknisk kvalitet. Peke på forbedringspotensial overfor ansvarlige myndigheter komplettere nasjonale datasett med mer detaljerte data (der dette er mulig) utarbeide oversikt over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data som omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre ruter. Side 47 av 55

48 Ganske omfattende fotrute- registreringer for Larvik kommune i Vestfold og Bø kommune i Telemark er i 2014 gjort tilgjengelig gjennom Norge digitalt. Utover dette er det som finnes av data, sporadiske registreringer av DNTs rødmerkede fotruter. Komplett datasett med DNTs rødmerkede stier, nasjonale sykkelruter, lysløyper og kyststi. Samle inn ruteinformasjonene som ligger i Turkart Vestfold 2010 Nord, Turkart Vestfold 2010 Midtre og Turkartet Vestfold 2010 Sørvest. Samarbeide med DNT og lokale turlag om utveksling av data. Registrere all kyststi i Telemark og Vestfold Støy Data fra Statens vegvesen i form av støysone langs Europa -, Riks- og Fylkesveg er gjort tilgjengelig gjennom Norge digitalt. Vedlikeholde allerede etablerte data. Etablere flere støydatasett som partene har behov for i sin planlegging, for eksempel flystøysoner. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Samle inn støydata fra flyplasser som ikke er statlige. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. Side 48 av 55

49 Stormflo Tabell som viser for hvilke kommuner i Telemark og Vestfold det er etablert et stormflodatasett. Kommune : Stormflo 3,0 meter : Stormflo - 2,5 m 0701 Horten Ikke etablert Etablert 0702 Holmestrand Etablert Ikke etablert 0704 Tønsberg Ikke etablert Etablert 0706 Sandefjord Ikke etablert Etablert 0709 Larvik Ikke etablert Etablert 0711 Svelvik Etablert Ikke etablert 0713 Sande Etablert Ikke etablert 0716 Re Etablert Ikke etablert 0720 Stokke Etablert Ikke etablert 0722 Nøtterøy Ikke etablert 60 % av høydekurven etablert 0723 Tjøme Ikke etablert 75 % av høydekurven etablert 0805 Porsgrunn Etablert Ikke etablert 0806 Skien Etablert Ikke etablert 0814 Bamble Etablert Ikke etablert 0815 Kragerø Etablert 25 % av høydekurven etablert Etablere komplett stormflo (2,5 meter) for hele Telemark og Vestfold Vurdere å etablere 2,5 meters kote ved alle periodisk vedlikehold av FKB/DTM meters belte Det ble i 2011 etablert 100-meters belte for hele kysten. Holde datasettet oppdatert på grunnlag av felles kystkontur. Generere nytt datasett hvert 3. år Side 49 av 55

50 Nedgravde oljetanker Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Etablere datasettet i de kommunene som har registrert dataene. Følge opp FDV-avtalene og ta kontakt med kommunene Dumpeområder Det er svært få dumpeplasser i fylkene. I Vestfold er det kun 1 dumpeplass som brukes pr. i dag. Etablere datasettet. Følge opp FDV-avtalene og ta kontakt både med kommuner og miljøvernavdelingene for å få nødvendig informasjon Kommunalt sikrede friluftsområder Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Etablere datasettet og sette det under forvaltning, drift og vedlikehold. Etablere datasettet på grunnlag av komplette kommunal planregister Rekreasjonsområder Datasettet er satt inn i FDV-avtalene, men videre arbeid med dette datasettet er ikke igangsatt. Side 50 av 55

51 Sette data som er etablert i Vestfold under forvaltning, drift og vedlikehold. Følge opp FDV-avtalen Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Det er stor variasjon mellom kommuner/etater på bruk av teamdata i saksbehandling og forvaltningen i Telemark og Vestfold. Øke kunnskapen om, nytte og bruk av de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Arrangere Geoanalyseworkshop for planfolk og Gis-folk i kommuner og andre etater. Sammen med FM og FK fokusere på bruk av temadata ved utarbeidelse av arealplaner, en oppfølging av planer til offentlig høring. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. I løpet av 2013/2014 ble det inngått nye FDV-avtaler med partene. Alle geovekstparter i Telemark og Vestfold har skrevet under FDV-avtale og vedleggene til disse blir rullert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene. I 2014 har Fylkesmennene inngått en sentral avtale for sin deltakelse i FDV. Side 51 av 55

52 5.1 Vedlikehold De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling. I Telemark og Vestfold gjennomføres vedlikeholdsrunder der kommunene sender data til kartkontoret for kontroll, innlegging i kartverkets forvaltningsløsninger og distribusjon til partene. Det gjennomføres vanligvis to runder pr. kommune pr. år (se plan under). Vedlikeholdsrundene sees også i sammenheng med leveranser av andre kartleggingsprosjekter der det er hensiktsmessig. Alle aktuelle FKB-data skal inngå i vedlikeholdet, herunder FKB-vegnett og AR5, men også plandata inngår som en fast del av vedlikeholdsrundene. Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKB-vegnett. Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg Sammen med FDV-runden gjøre systematiske kontroller i matrikkel Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner i henhold til FDV-avtalene. Gjennomføre to runder vedlikehold pr. kommune pr. år etter plan (se under) Ha ekstra fokus på vedlikehold av FKB-vegnett og FKB-Bygg Utvikle kontroll og dokumentasjonsregime som tar for seg hele kommunens løpende vedlikehold av geodata (Matrikkel, FKB, plan og tema) ved FDV-runden Ta i bruk ny økonomimodell for FDV vedtatt i GV-forum september 2014 Ta i bruk forbedret oppfølgingsverktrøy Side 52 av 55

53 5.2 Forvaltningsløsninger En suksessfaktor for velfungerende FDV er å bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt bruk av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Forvaltningsløsninger i kommunene: Side 53 av 55

54 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Side 54 av 55