Geodataplan for. Finnmark

Transkript

1 Geodataplan for Finnmark Geodataplan for Finnmark

2 Forsiden viser «Kart over Finmarken» fra Finn historiske kart (kartverket.no) Geodataplan for Finnmark

3 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I FINNMARK FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.) MATRIKKELLOVA MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I FINNMARK FYLKESGEODATAUTVALGET I FINNMARK (FGU) ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I FINNMARK (BGU) ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I FINNMARK (PTU) ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/ BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I FINNMARK TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) TraktorvegSti Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON Geodataplan for Finnmark

4 KYSTKONTUR PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER FORVALTNING AV FELLES KARTDATABASE (FKB) KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Geodataplan for Finnmark

5 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Finnmark vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Arbeide for kvalitetsheving i matrikkelen Digitalisering av arealplaner og innføring av digitalt planregister i kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; Geodataloven, Plan- og bygningsloven og Matrikkellova Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/ 2/ EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. Geodataplan for Finnmark Side 1

6 2.2.2 Plan og bygningsloven (pbl.) Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriftens 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Per mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt- samarbeidet i Finnmark. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: Å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon At etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte Å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål og konkrete tiltak. Geodataplan for Finnmark Side 2

7 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet 2015 (pdf). 2.5 Organisering av Norge digitalt i Finnmark Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Fylkesgeodatautvalget i Finnmark Arbeidsutvalg for basis geodata Arbeidsutvalg for planog temadata Figuren viser organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark Geodataplan for Finnmark Side 3

8 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Finnmark (FGU) Finnmark FGU ble konstituert i mars Medlemmer i Fylkesgeodatautvalget (FGU) Finnmark Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen Ingvild Aleksandersen (leder) FMFI Fylkesmannen Ronny Schjelderup FMFI Fylkeskommunen - FFK Kommunene Jørn Aslaksen Tana kommune Finnmarkseiendommen Sverre Pavel FeFo Jordskifteretten Dagfinn Kleveland Jordskifteretten Kartverket Arne Olav Berg KV, Vadsø Kartverket June Breistein (sekretariat) KV, Vadsø FGU vil ha som hovedfunksjon å samordne planer og aktiviteter som genererer datainnhold i Norge digitalt. FGU må derfor ha god forankring i de deltagende organisasjonene, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Den enkelte part bestemmer selv sin representant til FGU. Utvalget skal: vedta Geodataplan for Finnmark ha visjon om geodatabruk i Finnmark være premissetter for satsning på geodata FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (BGU) og for Plan- og temadata (PTU). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell Arbeidsutvalg for basis geodata i Finnmark (BGU) Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjon. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Medlemmer i Basisgeodatautvalget (BGU) Finnmark Representant for Navn Kommer fra Statens vegvesen Kurt Johnsen SVV, region nord Fylkesmannen Tom Andrea Hætta (permisjon) FMFI Kommunene Roy Knutsen Alta kommune Energi John Rickards Varanger Kraft AS Televerket Hans K. Kummernes Telenor Kartverket Bernt Gansmo (sekretariat) KV, Vadsø Kartverket Arne Olav Berg (sekretariat) KV, Vadsø BGU skal være et rådgivende utvalg for samordning av basisdata i fylket, spesielt med henblikk på planlegging og prioritering av samarbeidsprosjekter. Utvalget er ment å spille en viktig rolle som støtte for Kartverket, Vadsø i sitt arbeid med koordinering av felles prosjekt. Kartverket skal holde utvalget løpende orientert om virksomheten i fylket. Geodataplan for Finnmark Side 4

9 Utvalget skal: tilrettelegge for Geovekstprosjekt foreslå prioritering av prosjekt komme med innspill til årsmøtet for Geovekst være bidragsyter til Geodataplanen gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Finnmark (PTU) Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjon. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for Plan- og temadata: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Utvalget ble konstituert i juni Medlemmer i Plan- og temadatautvalget (PTU) Finnmark Representant for Navn Kommer fra Finnmarkseiendommen Erik Sundland FeFo Fiskeridirektoratet Sigurd Richardsen Fiskeridirektoratet Statens vegvesen Bjarne Mjelde SVV, region nord Fylkesmannen - FMFI Fylkeskommunen Annbjørg Løvik FFK Kystverket Jan Olsen Kystverket, Troms og Finnmark Sametinget Roy Amundsen Sametinget Kommunene Renate Mienna Olsen (nestleder) Alta kommune Kommunene Lars Smeland (leder) Tana kommune Kartverket June Breistein (sekretariat) KV, Vadsø Det skal organiseres en fast rapportering fra PTU til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/ innholdsfaglige utfordringer. Utvalget skal ha økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan- og temadata i fylket. Det betyr at utvalget skal være en pådriver for dette arbeidet samt sørge for koordinering og kvalitetssikring av aktuelle datasett. Utvalget skal: kartlegge eksisterende plan-/ temadata og behov i fylket, deres kvalitet med hensyn til eier, dato, standardisering m.m. foreslå organisering, styring og ev samfinansiering av plan- og temadataarbeidet bidra til kompetansehevende tiltak og økt forståelse mellom etater foreslå prioritering av oppgaver være bidragsyter til Geodataplanen være forslagsstiller/ arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov) Geodataplan for Finnmark Side 5

10 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Det tas sikte på å gjennomføre 1 årlig årsmøte på høsten i fylket. På møtet vil normalt følgende saker behandles: melding om arbeidet foregående år årsregnskap for prosjektene presentasjon av fylkets Geodataplan innmeldte saker fra partene presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene andre aktuelle saker Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i «Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet» på Kartverket sin hjemmeside. Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet 2015 (pdf) Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets (FGU) aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, som består av revisjons-, beslutnings- og iverksettingsfase. Det vil si 2-3 naturlige møtetidspunkt gjennom året. Fylkesgeodatautvalgets årshjul Standardisert planprosess Planfaser Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.sep. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i FGU i fylket. Beslutningsfase 1.sep. - 1.nov. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i FGU, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på Internett. Iverksettingsfase 1.nov. - 1.mai Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for FGU. Godkjent Geodataplan skal foreligge 1.november i henhold til vedtak i Geovekst-forum. Geodataplan for Finnmark Side 6

11 2.6 Geodatasamarbeid / beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Finnmark Geodatasamarbeidet i Finnmark er ikke tilstrekkelig kartlagt til at vi kan gi en fullgod oversikt. Kjente samarbeidsarenaer er imidlertid Geovekst og kartportalen NordAtlas. NordAtlas er fylkesatlas for Finnmark, hvor det er samlet kartinformasjon fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Her finnes også finnmarksrelevante data fra nasjonale etater gjennom Norge digitalt-samarbeidet. gruppen er både privatpersoner og saksbehandlere. Bruken er gratis i ikke-kommersiell sammenheng. FGU for Finnmark ser utfordringer i forhold til drift av lokale temadata i kartportalen. Planprosjekt Vest-Finnmark er et samarbeid mellom kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok for digitalisering av arealplaner (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og etablering av digitalt planregister. Felles kartinnsynsløsning Vest-Finnmark Det ble etter initiativ og med støtte fra Vest-Finnmark regionråd i 2009 etablert en felles web-løsning for kartinnsyn. Løsningen omfatter kommunene Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Det er usikkert i hvilken grad denne kartportalen nå vedlikeholdes. / webhotel2.gisline.no/ gislinewebinnsyn_vfr/ I tillegg er det noen mindre samarbeidsformer mellom en del kommuner. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt (ND) trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon; Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under «Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Om Norge digitalt-samarbeidet En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er ND-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må ND-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Geodataplan for Finnmark Side 7

12 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. DOK var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister, pdf 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget finner du også i Geonorge.no. DOK-oversikt Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholds- og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler blant annet dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med ND/ oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/ ND. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDVavtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale ND-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Arbeide for at skuter- og barmarksløyper tas inn som et DOK-datasett som forvaltes og formidles nasjonalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Metadatakatalogen gir oversikt over nedlastbare FBK-metadata. Metadatakatalogen Geodataplan for Finnmark Side 8

13 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon). Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. sosi 4.2 Geodetisk grunnlag Det geodetiske grunnlaget er fundamentet for både jordobservasjon og innsamling/ stedfesting av geografiske data og gjør oss i stand til å oppgi entydige koordinater både horisontalt og vertikalt Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon), og kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen som originaldata hos kommunene eller Kartverket. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm 1, eller 4 cm/ 100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. EUREF89 er innført og brukes i alle kommuner i Finnmark Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN1954 er fortsatt gjeldende vertikalt datum i Finnmark. NN2000 er planlagt innført og arbeidet er startet opp. Eksisterende fastmerkegrunnlag er analysert i 2015 og Geovekst-prosjekt for innføring av høydesystemet er under planlegging. Alle kommuner i Finnmark skal senest i løpet av 2018 gå over til NN2000. Etablere Geovekst-prosjekt og gjennomføre synfaring av aktuelle fastmerker i Selve landmålingsarbeidet planlegges utført av innleid firma i 2016 og Ppm, engelske forkortelser for parts per million (deler per million) og parts per billion (deler per milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff. Kilde: Store norske leksikon Geodataplan for Finnmark Side 9

14 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Posisjon og navigasjon (kartverket.no) I Finnmark eier Kartverket 20 basestasjoner hvorav 19 inngår i CPOS (kartutsnitt). I tillegg tas det inn en del finske stasjoner for å utvide dekningsområdet noe. I praksis består da CPOS av 24 basestasjoner i Finnmark. Pasvik stasjon var den siste som ble etablert. Den er operativ og befinner seg på demningen/ kraftverket på Skogfoss. Det var også snakk om at det skulle etableres en stasjon i Levajok, men den finske stasjonen i Utsjok ble tatt inn i stedet. Det er også stasjoner i Troms som bidrar til dekningen i fylket. Kartutsnittet viser CPOS-stasjoner i Finnmark.Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no (Kartverket sin innsynsløsning for kartdata) Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) Geodataplan for Finnmark Side 10

15 FKB-prosjekter Finnmark fylke er heldekket med FKB-data. De eldste FKB-dataene er så gamle at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. Nye Geovekst-prosjekt i fylket har fram til nå i hovedsak vært FKB-B-prosjekt. Utgangspunkt for de fleste prosjektene har vært Vegvesenets behov for korridorer langs veg som har blitt utvidet med bebygde områder, enten av FKK eller enkelte andre parter. Når Omløpsfoto foreligger framover, må det påregnes en større dreining mot FKB-C-konstruksjon fra dette billedgrunnlaget. Dette for å erstatte områder med data fra 1970-årene med nykonstruerte data. Omløpsbilder er noe forsinket på grunn av manglende fotograferinger de senere år. For kommuner med høy aktivitet har det i vært gjennomført prosjekt med 4-8 års mellomrom. Kommune Totalt FKB-A FKB-B FKB-C FKB-D Finnmark ,1 2422,2 6496, ,3 Vardø ,6 103,2 475,9 Vadsø ,9 243,1 937,8 Hammerfest ,1 42,5 232,6 572,2 Kautokeino ,9 677,4 8969,9 Alta Loppa 688 9,9 177,2 499,4 Hasvik 555 5,2 180,7 371 Kvalsund ,3 918,9 Måsøy , ,7 Nordkapp ,6 146,4 741,4 Porsanger ,3 602,8 3918,5 Karasjok ,9 305,6 5058,8 Lebesby , ,8 Gamvik ,8 146,5 1982,7 Berlevåg ,1 30,2 1054,4 Tana ,6 636,2 3249,9 Nesseby ,2 154,3 1169,4 Båtsfjord ,4 50,5 1422,4 Sør-Varanger ,3 926,5 2849,2 Tabellen viser fordeling av FKB-standarden for hver kommune og fylket som helhet per september 2015 etter en fordeling FKB-A-B-C-D som nå er ute til alle parter for vurdering/ endringer. Alle tall er i km². Økning i totalarealet skyldes at avgrensningslinjer mot kyst/ sjø er satt noe utenfor selve kystlinjen for å være sikker på at alt av nes/ små øyer/ holmer blir med i konstruksjonen. FKB-C FKB-C-data i Finnmark er i stor grad fra 1970-årene, og det er derfor aktuelt med en ny konstruksjon ut fra omløpsbilder i disse områdene. Geodataplan for Finnmark Side 11

16 Grafisk fremstilling av FKB-standarden i fylket per oktober (Kilde: Metadatakatalogen). Laserdata Med hensyn til laserdata er situasjonen stort sett som for FKB-B-prosjektene. Vi har fått tilgang til laserdata fra Avinor, og noen av disse er benyttet i prosjekt. Andre kan være aktuelle for framtidig bruk. I Pasvik er det gjennomført et stort prosjekt der Finnmarkseiendommen (FeFo), Fylkeskommunen og Sametinget var med i tillegg til de faste partene. FeFo bruker dataene til skogtaksering, mens Fylkeskommunen og Sametinget bruker slike data til påvisning av fortidsminner. Det må arbeides videre med å klarlegge bruk av laserdata i forbindelse med aktuelle vindkraftanlegg i fylket. De fleste anlegg ser det ut til å bli plassert i fjellområder der høydedata er viktig for planlegging med hensyn til plassering, tilførselsveger og traseer for utføring av produsert strøm. Flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle kommuner/ regioner i fylket. Planene skal være vurdert slik at de dekker størst mulig områder av gangen. Arrangere møter hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Forbedre dataflyten mellom partene. Gjennomføre Geovekstprosjekter i henhold til geodataplanen og handlingsplanen. Gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering er det planlagt å flyfotografere store deler av Finnmark i 2016 med GSD 25 cm (bildeoppløsning på 25 cm). Disse bildene kan benyttes til ajourføring av FKB-C/ D områdene, samt periodisk ajourhold av AR5. Nasjonalt program for omløpsfotografering (kartverket.no) Geodataplan for Finnmark Side 12

17 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi 2 (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDVavtalen. AR5 ajourhold (skogoglandskap.no) 1.gangs periodiske ajourhold er gjennomført for samtlige kommuner i Finnmark. Gårdskartprosessen er ferdigstilt i hele fylket. AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. I planperioden gjennomføres 2.gangs periodiske ajourhold for Alta, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Porsanger og Tana. Kommunene skal etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kartverket og NIBIO skal sammen sørge for at kommunen får tilbud om nødvendig opplæring for å utføre dette arbeidet FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal VegDatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Nasjonal VegDatabank (vegvesen.no) Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Deler av Finnmark har fått ajourført Vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet med bruk av omløpsbilder. Ajourføring av Vegnett ble innført i GV-prosjekter fra og med FKB vegtema (kartverket.no); Informasjon og veiledere. Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB, og Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. Årlig utsendelse av FKB-Vegnett for kommunalt ajourhold. Tilbud om kurs til kommuner som ikke har gjennomført ajourhold TraktorvegSti FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. I tillegg til senterlinje for traktorveger og stier inneholder datasettet senterlinje for gangveger. FKB-TraktorvegSti må ses i sammenheng med FKB-Vegnett som inneholder vegnettet i NVDB. NVDB er en database med informasjon om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger i tillegg til gang- og sykkelveger. FKB-TraktorvegSti spesifiserer øvrig vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor med eventuelle tilhørende vegsperringer og vegnett/ stier som er egnet for ikkemotorisert ferdsel. Se kapittel Tidligere Norsk institutt for skog og landskap Geodataplan for Finnmark Side 13

18 Sikre at TraktorvegSti blir godt etablert som en del av FDV (kap. 5). Informere om TraktorvegSti-basen og dens sammenheng med FKB-Vegnett og FKB-Veg slik at den blir en naturlig del av det kontinuerlige ajourholdet på FDV-årsmøter Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekt i regi av Geovekstsamarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en del av prosjektene som fotograferes i regi av geovekst i Finnmark. Disse lagres, forvaltes og formidles i Norge i bilder. Norge i bilder (norgeibilder.no) Det er produsert ortofoto i alle Geovekstprosjekt de siste årene. Se metadatakatalogen for oppdatert status. Metadatakatalogen Ortofoto fra historiske flybilder Det finnes flere eldre flybildeserier som på sikt bør bearbeides og gjøres tilgjengelig. Mest aktuelle i første omgang er bilder fra 1946 («Brente steders regulering») og ØK-fotograferingen fra og -80- tallet. Gjøre ortofoto raskt tilgjengelig i forvaltningsløsningen «Norge i bilder» Bruke all fotografering i forbindelse med egne FKB-prosjekt til utarbeiding av ortofoto for hele flybildedekningen Lage ortofoto over alle relevante eldre billedserier Initiere prosjekt for etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder («Brente steders regulering») Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. I 2015 ble det gjennomført pilotprosjekt for en nasjonal, digital høydemodell gjennom laserskanning med punkttetthet 2 pkt./ m 2. Kommunene Kvæfjord, Harstad og Ibestad inngikk i pilot-prosjektet. Det er i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslått å sette av midler til gjennomføring av prosjektet i en 5-årsperiode. Det antas derfor at det i perioden etableres detaljert høydegrunnlag for alt landareal, enten ved laserskanning eller bildematching. Det vil fortsatt være behov for lokale prosjekter i de tilfeller man ønsker høyere punkttetthet enn det laserskanningen gir til den nasjonale høydemodellen. Det arbeides med å få på plass en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata og denne skal settes i drift i løpet av Kartet på neste side viser status hvor mye av Finnmark som er dekket av laserskanning, Det viser også hvilke pågående og planlagte prosjekt. I metadatakatalogen kan du også finne oppdatert status for terrengdata, omløpsfoto m.m. Metadatakatalogen Fylket skal ha tilfredsstillende høydedata i viktige områder Sikre at aktører som har behov for detaljerte terrengdata samarbeider for å få mest kostnadseffektive prosjekt Ajourføring av data for områder med store endringer i terrenget Sikker og effektiv forvaltning av laserdata Geodataplan for Finnmark Side 14

19 Utarbeide planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere terrengdata Samkjøre planene for laserskanning i Geovekst-samarbeidet Flytte over alle laserdata fra lokal til nasjonal løsning i løpet av 2016 Påvirke prioriteringen i nasjonalt laserskanningsprogram i henhold til lokale ønsker Enkel kartskisse som viser status for laserskanning i Finnmark per oktober For mer detaljert kart, se Metadatakatalogen Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/ km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Kartskisse som viser planlagt omløpsfotografering i Finnmark finnes i Metadatakatalogen. Geodataplan for Finnmark Side 15

20 Første gangs omløpsfotografering er i prinsippet gjennomført. I andre gangs omløp er enkelte mindre områder (Nordkinnhalvøya; Loppa/ Alta; Sør-Varanger) fotografert i perioden Mesteparten av planlagt fotografering er imidlertid ikke gjennomført, og må derfor overføres som restanse til Kommunene Kautokeino og Karasjok, samt indre deler av Pasvikdalen skal etter foreliggende planer fotograferes neste gang i Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto til etablering og ajourføring av FKB-data. Samkjøre kartleggings- og ajourføringsprosjekt inkludert periodisk ajourhold av AR5 - med planlagt omløpsfotografering Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene, som lokal matrikkelmyndighet, har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Matrikkelkartet inneholder pr. i dag kun grunneiendommer; festetomter; og seksjonert uteareal. Stedbundne servitutter registreres ikke. Dette medfører at viktige bruksrettsgrenser eks. de som nå fastsettes av Finnmakskommisjonen ikke blir sentralt forvaltet og formidlet Matrikkelenheter Kommunene i fylket har en restanse på midlertidig forretninger og ikke fullførte oppmålingssaker (MUF). Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner. Det er utfordrende for en del kommuner å føre kompliserte og arbeidskrevende jordskiftesaker i matrikkelen. Det viser seg at enkelte kommuner har slike saker liggende ubehandlet. Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. Fullføre ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven. Sikre god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter samt kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter. All umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. Få registrert informasjon om stedbundne, viktige servitutter. Arrangere matrikkelføringskurs etter behov. Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen. Ta initiativ for å få endret Matrikkelloven slik at det åpnes for registrering av viktige bruksrettigheter i Matrikkelen Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkellova og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig/ publikumsrettet virksomhet. Geodataplan for Finnmark Side 16

21 Det er stor variasjon i hvor langt de ulike kommunene i Finnmark har kommet. Per oktober 2015 er det ingen kommuner som kun har matrikkeladresser. For kommunevis status (kartverket.no) Samtlige bebygde eiendommer i fylket skal ha fått vegadresse i løpet av planperioden. Alle adresser skal ha en stedfestingsnøyaktighet (koordinater) som tilsier at navigasjonssystemer angir korrekt lokasjon. Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. Kartverket skal drive aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. ene bør tilpasses utfordringene hver enkelt kommune har. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring. Arrangere kompetansehevende kurs/ samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Kontroll av stedfestingsnøyaktighet gjennom regelmessige maskinelle kontroller Bygning Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utenfor bygningsomrisset i Felles KartdataBase (FKB). Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. Oppfølging av kommunene som sliter. Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKB-data Kvalitetsheving I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. Det mangler informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen. Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet. Sikker registrering og forvaltning av stedbundne, viktige servitutter. Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen. Støtte lokale initiativ for kvalitetsheving Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få ferdigvegskart inn i matrikkelen. Gjennomføre pilotprosjekt for kvalitetsheving i regi av kartverket og i samarbeid med Statskog, SSB, Statens vegvesen og kommunene. Geodataplan for Finnmark Side 17

22 4.2.7 Administrative grenser Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om riks-, fylkes- og kommunegrenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Føre opplysninger om administrative grenser i Finnmark inn i matrikkelen etter gjeldende rutiner. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene gjøres kjent med rutinene for endring av administrativ grense slik at de kan utføre endringer i tråd med disse. Gjøre kjent rutiner for riktig forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/ etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårdsnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Den enkelte eier kan selv bestemme skrivemåten av bruksnavn. Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. I Finnmark er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. En økende grad av henvendelser (bl.a. via «Rett i kartet» og «Yr»), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Geodataplan for Finnmark Side 18

23 Effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn. Reise navnesaker i kommunene og fylkeskommunene når det er nødvendig og hensiktsmessig. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller webløsningen «Se stedsnavn». I nødvendig grad må «Se stedsnavn» gjøres kjent for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Rask og effektiv behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i SSR Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Finnmark fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/ data i mindre målestokker. Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB. Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Mer informasjon om Sjødivisjonen sehavnivå For informasjon om vannstand. Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Det etterspørres i stadig større grad data for områdene nært land blant annet i forbindelse med anlegg for akvakultur. Strandsonen fra flomålslinja ut til ca 10 meters dyp er generelt dårlig kartlagt med hensyn til høyde-/dybdeinformasjon. Tilgang til graderte dybdedata er en utfordring. Det er igangsatt ulike prøveprosjekter for registrering av dybdeinformasjon i grunne områder ved bruk av laserskanning fra fly («Grønn laser»). Trygg seilas med offisielle sjøkart Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger Kartverket jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Følge opp prøveprosjektene på «Grønn laser» for best mulig lokal nytte Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Geodataplan for Finnmark Side 19

24 I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket, hvor kystkonturen i land- og sjøkart ble sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for Norge. Kystkonturen i Finnmark er oppdatert med firmadata fra Geovekstprosjekt og kontinuerlig vedlikehold med innmålte data og N50-data. Kystkonturen holdes à jour; periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og ved løpende saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Kystkonturen ajourføres med data fra både FKB-prosjekter og kontinuerlig vedlikehold Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) 4.3 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter planog bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre». Se Plankartsiden (regjeringen.no) Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom «Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister» (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi av data etablert i de kommunale planregistrene. Leveransenivå 3 Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivå for plandataleveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort For videre beskrivelse av leveransenivåene: Leveranser til Norge digitalt, pdf. 3 For kommuneplaner opereres det med forkortelsene K1 -K3, og for reguleringsplaner; R1-R2 Geodataplan for Finnmark Side 20