GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Omforent i møte i Fylkesgeodatautvalget 20. oktober 2016 Side 1 av 57

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG FYLKESGEODATAUTVALGET ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA FELLES KARTDATABASE (FKB) FKB-prosjekter FKB-AR5 (Arealressurskart) FKB-Vegnett (Vbase) FKB-TraktorvegSti FKB-Ledning NASJONALT PROGRAM FOR OMLØPSFOTOGRAFERING ORTOFOTO NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - LASERSKANNING NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Side 2 av 57

3 Bygning ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satellittbilder Ortofoto fra historiske flybilder Kart over grensetraktene mot Sverige Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANKART TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Stedsnavn på steder der folk møtes FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD NY TEKNOLOGI SENTRAL FKB GEOSYNKRONISERING FORVALTNINGSLØSNINGER I KOMMUNENE KOMPETANSE HANDLINGSPLAN VEDLEGG: LANGTIDSPLAN GEOVEKST Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Samfunnet står overfor mange utfordringer som er knyttet til et sted. Blant annet i planlegging, eiendomsutvikling, prosjektering, beredskap, miljøforvaltning og næringsutvikling er stedfestede data en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Stedfestede data inngår i kunnskapsbaserte beslutningssystemer og forvaltningsløsninger i offentlig sektor. Det er derfor viktig at slike data er lett tilgjengelig og at de har riktig kvalitet. Gjennom Norge digitalt samarbeidet utarbeides det geodataplan som forankres i Fylkesgeodatautvalget. Planen gjelder for fire år og rulleres årlig. Gjennom planlagte aktiviteter i geodataplanen for Sør-Trøndelag ønsker deltakende parter i fylket å bidra til utvikling av regionen og til videreutvikling av offentlig sektor. Side 4 av 57

5 Fokusområder og satsinger i planperioden: Sikre et brukertilpasset kunnskapsgrunnlag til bruk hos deltakende parter i samarbeidet og i samfunnet for øvrig o Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data, laserdata og ortofoto for hele fylket. Videreutvikle rutinene for kontinuerlig vedlikehold o Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata i høringsprosessen og gjennom etablering av planregister i kommunene o Fokusere på økt kvalitet i matrikkelen o Innføre vegadresser i alle kommuner o Innføre det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i alle kommuner Bidra til effektivisering av offentlig sektor gjennom digitalisering av stedfestet informasjon og ved å ta i bruk ny teknologi o Være pådriver for å teste ut og ta i bruk ny teknologi for enklere dataflyt. Eksempler er Sentral FKB, geosynkronisering og geointegrasjon Bidra til økt kunnskap om tilgjengelig kunnskapsgrunnlag slik at dette blir brukt i viktige samfunnsoppgaver. Eksempel på dette er miljøforvaltning, klimatilpasning, beredskap, krise, samfunnssikkerhet, næringsutvikling, utvikling av marin og landbasert bioøkonomi, folkehelse og arealplanlegging o Øke bruken av geodata gjennom enklere tilgang, kompetansehevende tiltak og mer samarbeid (for eksempel GIS-nettverket for kommunene) o Bidra med kunnskap og geodata for å støtte opp under fylkesgrepet i 2017 som er klimatilpasning i kommunene. Se Trondelag/Kommunal-styring/Nyheter-kommunal-styring/Fylkesgrepet-for-2017/ Bidra til en god gjennomføring av kommune- og regionreformen i Trøndelag o I løpet av 2017 vurdere fremtidig organisering av Norge digitalt i Trøndelag o Bidra til informasjon om konsekvenser endringer i fylkes- og kommunenummer har for matrikkelen og andre IT-systemer I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode. Side 5 av 57

6 2 Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Side 6 av 57

7 Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Matrikkelloven er høsten 2016 på høring og der er det spesielt fokus på organisering av eiendomsoppmålingen. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 7 av 57

8 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er Norge digitalt-samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med to arbeidsutvalg. Fra og med 1. januar 2018 slår Nord- og Sør-Trøndelag seg sammen til et fylke, Trøndelag. Organisering av Norge digitalt arbeidet i Trøndelag vil derfor bli en sentral aktivitet i Fylkesgeodatautvalget Arbeidsutvalg for basisdata Arbeidsutvalg for plan- og temadata Medlemmer i utvalgene finnes på Arbeidsutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig. Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan. I 2014 etablerte Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket et GIS-nettverk for kommunene. Nettverket er en del av Norge digitalt arbeidet i Sør-Trøndelag. Sekretariatet for GIS-nettverket er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved GIS-konsulenten. GIS-nettverket har siden oppstarten hatt to årlige samlinger. Side 8 av 57

9 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket, og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som skaper presedens. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med arbeidsutvalgene arrangere Norge digitalt årsmøte FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst Arbeidsutvalg for plan- og temadata Arbeidsutvalget for plan- og temadata skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av plan- og temadata. Utvalget skal: sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som rettighetshaver og brukere av plan- og temadata være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god formidling av disse bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata Side 9 av 57

10 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer: Regionvise årsmøter ( FDV-årsmøter ) med fokus på geodata i den enkelte kommune. Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse møtene planlegges gjennomført i februar/mars I de siste årene har det blitt arrangert er Norge digitalt årsmøte ( Julemøte ) i desember som fokuserer bredt på alle sider av Norge digitalt samarbeidet i fylket. Hvorvidt dette møtet blir videreført i 2017 vurderes som en del av arbeidet med organisering av Norge digitalt i Trøndelag Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Under vises en standardisert planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så langt som mulig å følge denne planen. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget i fylket. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. Side 10 av 57

11 Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i Måned Aktivitet Januar/februar/mars/april møter i utvalgene Mars FDV-årsmøter August frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter September møter i arbeidsutvalgene Oktober møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle Geodataplanen Høsten Norge digitalt årsmøte Side 11 av 57

12 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Sammenlignet med store deler av landet er det få formaliserte GIS-samarbeid mellom kommunene. Det er imidlertid mange samarbeid/møteplasser som fokuserer på kompetanseoverføring mellom kommunene. Det er også mange kommuner som har uformelle arbeidsformer. Under er en oversikt over kjente formaliserte samarbeid. Fosenregionen o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn Værnesregionen o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune GIS-link o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Pågående kommunereform i fylket vil bety endringer i samarbeidene fremover. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene Side 12 av 57

13 registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen (Geonorge). Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler blant annet dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av det offentlige kartgrunnlaget. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til departementet er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Side 13 av 57

14 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem NN2000 for hele Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Side 14 av 57

15 NN2000 er innført for hele Sør- Trøndelag. Differanse mellom NN2000 og NN1954 (i cm) I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Høsten 2013 innførte Røros kommune og Fosenkommunene NN2000. Sommeren 2014 innførte de resterende kommunene i fylket (med unntak av Hitra og Frøya) NN2000. Februar 2015 innførte Hitra og Frøya nytt høydesystem. Sørge for at NN2000 brukes Tiltak Sørge for at vertikaldatum blir oppgitt ved leveranser Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS er en tjeneste for både GPS- og GLONASS-brukere med behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon. Denne tjenesten er tilgjengelig for hele Sør- Trøndelag. I kartet vises CPOS-stasjoner i Midt-Norge. Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er tilstrekkelig med CPOS-stasjoner for å dekke brukernes behov. Side 15 av 57

16 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Felles KartdataBase (FKB) I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5) FKB-prosjekter Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste 10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene. FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket: FKB-A: 1 (rosa farge i kartet) FKB-B: 23 % (skarp grønn farge i kartet under) FKB-C: 49 % (lys grønn farge i kartet under) FKB-D: 28 % (gule områder i kartet under) Side 16 av 57

17 Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjenester. Se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen For detaljer om FKB-standardinndeling og prosjekter kan Kartverkets FKB-metadatakatalog benyttes. Se Side 17 av 57

18 Pågående FKB-prosjekt (Geovekst) Prosjekter med oppstart i 2016: Melhus/Skaun/Klæbu/Malvik 2016: Leveres fra firma vinteren 2017 Midtre Gauldal 2016: Leveres fra firma vinteren 2017 Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5) o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodiske ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering) Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodiske ajourføringsprosjekter Effektiv gjennomføring av prosjekter God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata i henhold til ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (fra FKB-versjon 4.5) Side 18 av 57

19 Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap: Oppstartmøter gjennomføres oktober/november Geovekstavtaler og firmakontrakter ferdigstilles i februar/mars I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene: Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er digitalisert fra analoge kart (ØK og N50) Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny 3D-standard (FKB-versjon 4.0 eller nyere) Nykonstruksjon av ledningsdata som er registrert etter gammel geometrimodell (eldre enn FKB-versjon 4.0) Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren 2016 og innspill fra partene sommeren Planen rulleres hvert år. År Kommune Prosjekttype 2017 Røros Ajourføring FKB-C 2017 Ørland Ajourføring FKB-B 2017 Bjugn Ajourføring FKB-B 2017 Åfjord Ajourføring FKB-B 2017 Selbu Ajourføring FKB-B 2017 Tydal Ajourføring FKB-B 2017 Oppdal sentrum (ny E6)? Ajourføring FKB-B 2018 Orkdal Ajourføring FKB-B 2018 Meldal Ajourføring FKB-B 2018 Bjugn Ajourføring FKB-C 2018 Åfjord Ajourføring FKB-C 2018 Frøya Ajourføring FKB-C 2018 Roan Ajourføring FKB-C 2018 Osen Ajourføring FKB-C 2018 Holtålen (Ålen)? Ajourføring FKB-B 2019 Hemne Ajourføring FKB-B 2019 Snillfjord Ajourføring FKB-B 2019 Roan Ajourføring FKB-B 2019 Osen Ajourføring FKB-B 2019 Oppdal Ajourføring FKB-B 2020 Hemne Ajourføring FKB-C 2020 Frøya Ajourføring FKB-B 2020 Melhus Ajourføring FKB-C 2020 Skaun Ajourføring FKB-C Trondheim kommune gjennomfører jevnlig kartlegging (hvert år de siste årene). Side 19 av 57

20 Side 20 av 57 FKB-prosjekter oppstart 2017

21 FKB-AR5 (Arealressurskart) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert for alle kommuner i Sør-Trøndelag. Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5 pr. 1. november Kilde er NIBIO. På nettstedet finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. settingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering (omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt) Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og NIBIO År Plan for periodisk ajourhold i kommunene 2017 Midtre Gauldal, Melhus, Malvik, Klæbu og Skaun 2018 Ørland, Bjugn og Åfjord 2019 Roan og Osen 2020 Hemne og Frøya Side 21 av 57

22 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Gjennom mange år er det arbeidet med kvalitetsheving av geometrien i vegnettet. Det er blant annet gjennomført et geometriforbedringsprosjekt der man har benyttet flybilder fra omløpsfotografering for å forbedre kvaliteten. Vegnett skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB- TraktorvegSti Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos Fylkesmannen/kommunen ( ØKS-registret ) Tiltak Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger) oppdateres kontinuerlig Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger, gangsykkelveger og sykkelveger oppdateres kontinuerlig Sikre at det finnes et komplett gang- og sykkelvegnett for hele fylket. Statens vegvesen og Kartverket utarbeider et opplegg for å sikre dette Fylkesmannen og Kartverket, i samarbeid med utvalgte kommuner, arbeider for å lage rutiner for oppdatering av landbruksveger Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKB- Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti Side 22 av 57

23 FKB-TraktorvegSti TraktorvegSti inneholder senterlinjegeometri for traktorveger, gangveger og stier. Datasettet skal sammen med vegnettet fra NVDB (Vbase) danne et komplett vegnett for kjørende, syklende og gående. Datasettet bør sees i sammenheng med datasettet Tur- og friluftsruter. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av TraktorvegSti og skal ajourføre geometrien når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. Datakvaliteten er imidlertid varierende med til dels gamle data. Det er utfordrende å ajourføre datasettet fra flybilder da innsyn i bildene kan variere mye på grunn av vegetasjon. TraktorvegSti skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom objekter i TraktorvegSti og tilsvarende objekter i N50 kartdata Tiltak Gjennomføre kvalitetshevende tiltak for å sikre bedre og mer homogen datakvalitet i FKB-TraktorvegSti. Kommunene, Kartverket og Fylkesmannen i Sør Trøndelag blir sentrale aktører i dette arbeidet. Sende med kopi av tur- og friluftsruter til firma ved prosjekter, slik at disse ikke blir slettet FKB-Ledning FKB-Ledning inneholder objekter innenfor elektrisitet, elektrisk kommunikasjon, belysningsanlegg og ledningsanlegg tilknyttet bane. Det er kun objekter som er synlig i terrenget (ligger over bakkenivå) som inngår. Det er en målsetting at man på sikt skal overføre originaldataansvaret for ledningsobjektene til ledningseierne (e-verk, Telenor, Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommuner med flere). På denne måte vil man sikre best mulig kontinuerlig oppdatering av dataene. Ledningseierne har god oversikt over sine ledningsobjekter i egne systemer. Fokus for ledningseierne har vært et fullstendig ledningskartverk og kobling mot egne fagsystemer. Gjennom Geovekst-prosjekter er ledningsdata konstruert fra flybilder. Det varier om ledningseiere bruker konstruerte Geovekstdata direkte i sine fagsystemer, eller om disse ligger som eget kartlag i bakgrunnskartet. I 2016 har Kartverket hatt en gjennomgang med enkelte e-verk for å sikre fullstendighet på høgspent- objekter i FKB Ledning. Dette arbeidet vil fortsette med alle e-verkene i fylket. Side 23 av 57

24 Ledningseierne skal ha god kjennskap til opplegget for forvaltning av ledningsobjekter i Geovekst FKB-Ledning skal gi en komplett oversikt over alle ledningsobjekter som er spesifisert i FKB-Ledning I 2017 er hovedfokus kartforvaltning av høyspenttraseer, sekundert lavspenttraseer Tiltak Iverksette forvaltningsregime for høgspentlinjer for alle e-verk i Sikre at alle høgspentlinjer i terrenget er registrert i FKB. Dette gjelder også Statnett Skaffe oversikt over alle nettleverandører (for eksempel private småkraftverk) for å få en komplett oversikt over ledningseiere Arrangere egen årlig fagdag for e-verkene. NTE inviteres til å delta sammen med e- verkene i Sør-Trøndelag. Vurdere behovet for iverksetting av egne aktiviteter mot andre ledningseiere enn e- verkene (for eksempel belysning, tele, bane og veg). Dette vil sannsynligvis ikke være aktuelt før i Nasjonalt program for omløpsfotografering Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Kommunal og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Bildene fra omløpsfotografering egner seg godt til ajourføring av FKB i C- og D-områder og til ajourføring av FKB-AR5. I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet. I 2013 ble kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen fotografert. I 2014 ble resten av fylket fotografert, med unntak av Røros. I 2015 ble deler av Røros flyfotografert. Resten ble fotografert i Utnytte omløpsbildene til ajourføring av FKB-data i C- og D-områder Utnytte omløpsbildene til ajourføring av FKB-AR5 Felles datainnsamling av vektordata for kartlegging av FKB og N50 At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling Tiltak Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å bidra til best mulig samordning og ressursutnytting Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig Side 24 av 57

25 4.3.3 Ortofoto Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Alle ortofoto lagres, forvaltes og formidles fra Norge i bilder. Det kom en ny versjon av Norge i bilder sommeren Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekstsamarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB) Etablere ortofoto fora nasjonalt program for omløpsfotografering Tiltak Etablere ortofoto i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter og omløpsfotografering Side 25 av 57

26 4.3.4 Nasjonal detaljert høydemodell - laserskanning I løpet av 2020 er målet at hele Norge er laserskannet og at hver kvadratmeter av landet har fått en detaljert høydeangivelse. Terratec AS har inngått en avtale med Kartverket om å utføre skanningen. Dataene kan brukes til blant annet analyser av skred-, flom- og rasfare. De vil også være viktige i forbindelse med arealplanlegging og bidra til å bedre flysikkerheten. Siden er laserskanning enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Store deler av Sør-Trøndelag er allerede laserskannet, men storparten av disse områdene blir skannet på nytt for å dekke kravene til nasjonal detaljert høydemodell. Det er etablert en egen forvaltningsløsning for laserdata som ble lansert sommeren Mer informasjon om nasjonal detaljert høydemodell finnes på Eksempel på visualisering fra innsynsklienten. skanning utført gjennom lokale Geovekst-prosjekter Store deler av fylket er allerede laserskannet. Se statuskart under. I tillegg pågår det noen prosjekter i lokal regi som ble skannet i Dette er: Osen-Namdalseid (SVV): Leveres desember Hitra (Statkraft): Levert juli Ørland (Forsvarsbygg): Levert juli Ørland Austrått: Leveres desember Side 26 av 57

27 Dekning Laser Side 27 av 57

28 datafangst i programmet for Nasjonal detaljert høydemodell Fargekoding: Blå farge (Fosen): Frigitt for skanning ikke skannet. Blå farge (Oppdal): Terrengdata skal etableres fra bildematching. Rød farge: Prioritert for skanning i Grønn farge: Ferdig skannet. Side 28 av 57

29 Oversikt over utført skanning i program for nasjonal detaljert høydemodell: Skannet tidligere: 2012: Røros - 5 pkt 2014: Oppdal, Rennebu, Holtålen 5 pkt, Skaun - 2 pkt 2014: Trondheim 5 pkt 2015: Melhus, Klæbu, Selbu, Midtre Gauldal (Pilot NDH) 2 pkt kommunedekkende 2015: Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal (pilot NDH) 5 pkt Gauldalen 2016: Skannet for NDH i 2016 (2 pkt): o Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal, Meldal, Rennebu, Oppdal (deler), Holtålen, Røros, Malvik, Tydal, Skanning utført i 2016 er ikke kontrollert. Ved godkjent skanning vil dataene være tilgjengelig vinteren Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt. Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene. Sikker forvaltning av innsamlede laserdata. Tiltak Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt o Standard punktetthet i Nasjonal detaljert høydemodell er 2 pkt pr m 2. Dette finansieres gjennom nasjonal satsing (statsbudsjettet) o I en del tilfeller ønskes høyere punktetthet for eksempel ved prosjektering (veg, jernbane etc.), kulturminnekartlegging og flomsonekartlegging. Ekstrakostnader til høyere punktetthet (utover 2 pkt pr m 2 ), dekkes av parter som ønsker høyere punktetthet Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50-N5000 er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Sør-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. For informasjon om N50 Kartdata se Sjøkart og dybdeinformasjon Kartverket Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les meir på Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Side 29 av 57

30 De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra I Sør-Trøndelag er store områder dekket med eldre sjømålinger. Under er statuskart som viser der Kartverket kan levere dybdedata. Multistråle ekkolodd gir moderne dybdedata, mens enkeltstråle ekkolodd gir mindre detaljerte data. Trygg seilas med offisielle sjøkart Tilgang til detaljert dybdeinformasjon til planlegging og saksbehandling Tiltak Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kystsonen i Sør-Trøndelag. Inngå dialog med Kartverket Sjø i 2017 om muligheter for dybdekartlegging Side 30 av 57

31 4.3.7 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene er lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt opplegg for opplæring og brukerstøtte. Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen. Hovedfokus for matrikkelområdet i 2017 vil være overgang fra to fylker Sør- og Nord Trøndelag til ett fylke Trøndelag. Det nye fylket skal være operativt fra Det nye fylket vil få nytt fylkesnummer som er 50. Og alle kommuner i de to fylkene får også nytt kommunenummer. Dette vil medføre en god del ekstraarbeid for kommunene, som må oppdatere alle system hvor kommunenummer er i bruk. Konkret for matrikkelområdet medfører dette at avvik mellom matrikkelen og grunnbok må lukkes. Det kan være matrikkelenheter (gnr/bnr) som finnes i grunnboka, men mangler i matrikkelen Matrikkelenheter I Sør-Trøndelag fører 24 av 25 kommuner matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra nabokommuner eller konsulenter. Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen. Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i % (oktober 2016). Tabellen viser hvor stor andel av eiendomsteigene i grunnboka som ikke finnes i kartdelen i matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen. Side 31 av 57

32 Gjennom innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og Geovekst-prosjekter vil kvaliteten i matrikkelen bli forbedret. I fylket er det noen kommuner som har restanser på midlertidige kartforretninger etter Delingsloven. Under er antall pr. oktober 2014, 2015 og Kommune Antall pr. oktober 2014 Antall pr. oktober 2015 Antall pr. oktober 2016 TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN ÅFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL RØROS HOLTÅLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL Totalt Side 32 av 57

33 Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Under er en status for ikke fullførte forretninger pr. oktober 2015 og oktober Det presiseres at ikke alle ikke fullførte forretninger i tabellen nødvendigvis har overgått tidsfristen. Kommune Antall pr. oktober 2015 Antall pr. oktober 2016 Frist oversittet TRONDHEIM HEMNE SNILLFJORD HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES RISSA BJUGN ÅFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL RØROS HOLTÅLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL Totalt Matrikkelen skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig Føring av matrikkelen skal gjøres i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Midlertidige kartforretninger skal fullføres så raskt som mulig. I samarbeid med Fylkesmannen vil Kartverket arbeide med å følge opp disse sakene slik at de kan avsluttes Kommunene overholder frister for eiendommer opprettet uten fullført oppmålingsforretning Protokoll fra oppmålingsforretning oppfyller krav i lov og forskrift Krav om matrikkelføring av jordskiftesaker og veggrunn gjøres innenfor 6 ukers frist Antall teiger uten knytning til et matrikkelnummer skal reduseres. Er i dag ca 13 % for eiendommer mindre enn 500 m 2 (hele fylket) Side 33 av 57

34 Tiltak Kartverket gir veiledning direkte til kommunene Fagdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten) ønsker det. Kartverket legger til rette og bidrar med faglig innhold Kartverket utarbeider jevnlige feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommunene retter Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. Matrikkelforskriften 25) Sende ut oversikt over teiger uten knytning til et matrikkelnummer Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Mange kommuner har kommet langt med vegadressering i Sør-Trøndelag, mens andre kommuner er i oppstartfasen. Totalt er 82,4 % av alle adresser i fylket nå en vegadresse, dette er en økning på ca. 9 % fra i fjor. Det er nå en kommune som ikke har vegadresser. Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr og ved siste utgivelse av geodataplanen (oktober 2016). Side 34 av 57

35 Endring Adresser Veg Veg i % siste Kommune totalt adresser % adresser % år 1601 TRONDHEIM ,94% 99,90 % 0,04 % 1612 HEMNE ,65% 38,72 % 42,93 % 1613 SNILLFJORD ,28% 1,31 % -0,03 % 1617 HITRA ,77% 21,57 % 25,20 % 1620 FRØYA ,67% 80,20 % 9,47 % 1621 ØRLAND ,00% 85,59 % 14,41 % 1622 AGDENES ,00% 0,00 % 0,00 % 1624 RISSA ,61% 90,34 % 0,27 % 1627 BJUGN ,90% 96,24 % 3,66 % 1630 ÅFJORD ,28% 91,62 % -0,34 % 1632 ROAN ,32% 0,00 % 81,32 % 1633 OSEN ,33% 92,11 % 6,22 % 1634 OPPDAL ,67% 32,33 % 64,34 % 1635 RENNEBU ,79% 13,84 % -0,05 % 1636 MELDAL ,96% 59,23 % -0,27 % 1638 ORKDAL ,43% 63,54 % 7,89 % 1640 RØROS ,00% 100,00 % 0,00 % 1644 HOLTÅLEN ,00% 100,00 % 0,00 % 1648 MIDTRE GAULDAL ,84% 16,79 % 0,05 % 1653 MELHUS ,65% 78,88 % 19,77 % 1657 SKAUN ,90% 37,58 % -0,68 % 1662 KLÆBU ,77% 97,88 % -0,11 % 1663 MALVIK ,66% 99,63 % 0,03 % 1664 SELBU ,92% 24,97 % 24,95 % 1665 TYDAL ,60% 72,84 % 0,76 % Total ,41% 73,74 % 8,67 % I Sør-Trøndelag skal 90 % av alle adresseobjekt ha veg- og områdeadresser i løpet av 2016 Tiltak Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune Kartverket legger til rette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring Kartverket arrangerer workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter i henhold til feillistene Side 35 av 57

36 Bygning I matrikkelen er det en del feil og mangler i registrering av bygninger. For eksempel er det en del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Det er viktig at kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-PblTiltak). Mange kommuner registrerer for sent i matrikkelen når byggetillatelse er gitt. Under er en oversikt som viser status for 2016 (fra januar til oktober). Det er en framgang på 3% i forhold til i fjor. Kommune Antall reg. Gj.snitt avvik Innen frist Etter frist ,87 83% 17% TRONDHEIM ,88 85% 15% HEMNE 64 1,55 97% 3% SNILLFJORD 28 20,71 39% 61% HITRA 136 6,10 58% 42% FRØYA 91 13,03 59% 41% ØRLAND 138 0,35 99% 1% AGDENES 101 2,11 95% 5% RISSA 136 3,65 89% 11% BJUGN ,83 43% 57% ÅFJORD 136 4,42 86% 14% ROAN 1 5,00 100% 0% OSEN 33 8,61 67% 33% OPPDAL 286 1,22 95% 5% RENNEBU 130 7,82 86% 14% MELDAL 110 2,54 90% 10% ORKDAL 372 3,98 81% 19% RØROS 185 0,64 99% 1% HOLTÅLEN 61 3,90 85% 15% MIDTRE GAULDAL 142 4,34 94% 6% MELHUS ,85 83% 17% SKAUN ,33 57% 43% KLÆBU 38 17,18 68% 32% MALVIK ,35 65% 35% SELBU 147 9,01 77% 23% TYDAL 96 5,35 83% 17% Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging Tiltak Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen Kartverket sender ut feillister for bygg med feil i matrikkelen og avvikslister mellom FKB-Bygning og matrikkel ( husvask ). Kommunene retter i henhold til avvikslistene Sender ut statistikk over fullstendighet i føring av bygningsopplysninger Side 36 av 57

37 Kartverket og kommunene arbeider aktivt med å forbedre og holde vedlike bygningstypekoding i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene har nytte av å ha tilgang til i krisesituasjoner Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Administrative grenser i Sør-Trøndelag er komplett. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse Tiltak Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Kretsgrenser er et viktig grunnlag for mange typer analyser, for eksempel demografianalyser. Det er derfor viktig at disse er oppdatert. Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god. I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp. Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Tiltak Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av kretser i matrikkelen Kartverket og kommunene skal i 2017 kvalitetssikre at alle kretsgrensene er oppdatert Side 37 av 57

38 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn for bruk i offentlig sammenheng, men siden 2005 også navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av de fleste stedsnavna, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Fylkeskommunen har vedtaksretten for navn på fylkeskommunale anlegg. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fra har grunneier rett til å bestemme skrivemåten av eget bruksnavn forutsatt at navnet hører inn under lov om stadnamn og at grunneier kan dokumentere at ønsket skrivemåte har vært i offentlig bruk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) for å holde registeret oppdatert med offisielle skrivemåter etter loven. Adresseprosjektet og mange henvendelser til Kartverket (bl.a. via Rett i kartet og yr.no) har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Mye saksbehandlingsaktivitet blir brukt på pågående adresseringsarbeid i kommunene. I offentlig bruk kan en velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR for å unngå unødvendig mange navnesaker. Fastsatte adressenavn og andre navnevedtak blir lastet inn i SSR. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som blir gjennomført i SSR. For Sør-Trøndelag inneholder SSR nå alle navn fra Norge 1: og alle navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene kommer fram på kartene. Arbeid pågår for å få dette komplett. Kartverket har åpnet for at navneinnsamlinger innsamlet gjennom historielag og lignende kan bli registrert i SSR. En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Involverte parter sørger for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reiser navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Kartverket bidrar til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Fortsette arbeidet med å kontrollere og sammenlikne FKB-skrivemåter med SSR Fortsette arbeidet med å registrere gamle og nye adressenavn i SSR Informere og gi kommunene råd i adressenavn- og adressetilleggsnavnspørsmål Starte opp og gjennomføre nye navnesaker ved behov og fullføre saker som er reist Registrere såkalte POI-navn (point of interest) i kommunene Partene holder seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig blir kontaktet når det oppstår spørsmål omkring stedsnavn Side 38 av 57

39 Informere om dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og tilby registrering i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Fylkesspesifikke tiltak Flyfoto og satellittbilder Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner originale bilder. Det er under utvikling et tilsvarende lagrings- og forvaltningssystem for digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket. Alle dekningsoversikter for flyfoto i Sør-Trøndelag er skannet og er tilgjengelig på eget nettsted. Se Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger i Sør-Trøndelag Alle digitale flybilder skal være tilgjengelig i DSA Tiltak Få alle nye flybilder inn i DSA snarest mulig etter fotografering Side 39 av 57

40 Ortofoto fra historiske flybilder I Sør-Trøndelag er det ferdigstilt et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto. Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er utarbeidet ortofoto. I 2015 er det gjennomført et prosjekt for å lage ortofoto i Hemne, Melhus og deler av Skaun og Trondheim fra flybilder på 80-tallet. Under er eksempel på ortofoto ved Nidarosdomen med bilder fra 1937 og Tiltak Etablere ortofoto fra relevante historiske flybilder der dette er ønsket Starte prosjekter der dette er ønsket Kart over grensetraktene mot Sverige Kartverket og Lantmäteriet inngikk i 2015 en avtale om deling av kartgrunnlag i grensetraktene. I praksis betyr dette at norske etater har tilgang til topografiske kart over Sverige. Sørge for at brukere i Norge er kjent med tilgang til kart i grensetraktene Tiltak Foreløpig ingen aktuelle Side 40 av 57

41 Skråfoto Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter, kan det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert skråfoto for deler av Sør-Trøndelag i ulike tidsperioder. I 2010 ble det utført skråfotografering for kystområdene i regi av prosjektet Kysten er klar og som dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på I 2013 er det tatt skråfoto for Trondheim i regi av kommunen. Ha oversikt over tilgjengelige skråfoto Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere parter Tiltak Foreløpig ingen aktuelle Side 41 av 57

42 4.4 Plandata I Norge digitalt-samarbeidet er det en målsetting om at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Det jobbes med muligheten for å få til en ny satsingsperiode. Med bakgrunn i dette fokuserer geodataplanen på kvalitet i datasettene, etablering av planregister, digitalisering av planer, samarbeid og kompetanseheving. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering av reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde. Når det gjelder regionale planer og tilgjengeliggjøringen av disse, har Sør-Trøndelag en oversikt over regionale og interkommunale planer på sin hjemmeside ( Ved å opprette lenker til denne siden, kan denne oversikten brukes som felles base for regionale planer i fylket. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1 (R1, K1): planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2 (R2, K2): komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3 (R3, K3): komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer. Side 42 av 57

43 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og for innsyn via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. For å oppnå et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har fokus i Sør- Trøndelag vært på vektorisering og kvalitetsheving av eldre gjeldende arealplaner. Etablering og drift av et digitalt planregister med nødvendige kartbaser og koblinger til øvrige databaser i kommunene er en omfattende jobb som krever tverrfaglig innsats. Kommunen i Sør-Trøndelag har behov for veiledning og oppfølging for å få etablert og iverksatt rutiner for dette arbeidet. Alle kommuner i Sør-Trøndelag både har og mottar digitale planer. Gjennom prosjekter i årene er i overkant 1300 arealplaner i fylket bearbeidet for digital tilgjengeliggjøring (fullvektorisert, omriss eller kvalitetshevet). Oversikten under viser kommunene i Sør-Trøndelag sine løsninger for håndtering og tilgjengeliggjøring av plandata per : Planregister med kartinnsyn Kartinnsyn med planinformasjon Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan Planoversikt Agdenes, Holtålen, Kartverket Trondheim har lagt ut denne oversikten på sin hjemmeside, For oversikt over kravene til nivåene av planregister, se kart- og planforskriften 12 og 13. Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle kommuner Sør-Trøndelag fram til Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o en innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o kartdelen o dokumentdelen o dokumenter som skal georeferes (f.eks. registrering av dispensasjoner) Tiltak Norge digital-partene i fylket skal stimulere til etablering og bruk av planregister med kartinnsyn gjennom: - fagsamlinger - fagnettverk (eks. Plannettverket og GIS-nettverket) - relevante fylkes- og interkommunale prosjekter (eks. fylkespilot for å styrke plan-, miljø-, landbruk- og geodatakompetansen i fylket) Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen (Planhjelperen) tilbyr kommunebesøk med fokus på etablering og bruk av rutiner i kommunens plan- og øvrige geodataforvaltning Side 43 av 57

44 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart og bestemmelser) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under: Tabellen gir en status over levert leveransenivå og Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt) og rulleringsår, dvs. når kommunen planlegger å rullere kommuneplanens arealdel. Fram til 2018 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form med komplett planinnhold i Sør-Trøndelag. Ut fra planlagt rulleringsår for kommuneplaner i fylket er dette et realistisk mål Side 44 av 57

45 Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå (K1, K2, K3) på levert kommuneplandata o Planlagt levering av kommuneplandata med mer innhold (neste nivå med årstall) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Etablere forvaltningsrutiner for kommuneplandata som er innlemmet i FDV-avtale. Det er bevilget midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til digitalisering av gamle kommuneplaner for å få fullstendig dekning. Kartverket tildeler midler til kommunene etter søknad. Prosjektplan med budsjett skal legges ved søknaden. Midlene skal brukes i det budsjettår de tildeles Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Som følge av digitaliseringsprosjekt av eldre reguleringsplaner og kvalitetsheving av nyere vektorplaner i Sør-Trøndelag, har samtlige kommuner fått sine gjeldende reguleringsplaner over på et digitalt format (enten omriss eller fult innhold). Dette gir grunnlag for at kommunen kan tilgjengeliggjøre disse dataene, og dermed bidra til at kommunen kan følge opp pålegg fra lov og forskrift om digitalt planregister og tilgang til dette fra egne løsninger/på nett (se pkt Kommunalt planregister). Ved siden av dette har samtlige kommuner i fylket fra og med FDV-avtalene fra 2013, forpliktet seg til å levere/tilgjengeliggjøre digitale plandata til ND-partene. For Trondheim reguleres dette i Norge digitalt avtalen. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 45 av 57

46 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over planregistertype (planoversikt eller digitalt planregister). Tabellen viser også status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på reguleringsplan. Fram til 2018 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Sør-Trøndelag Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over reguleringsplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Leveransenivå (R1, R2, R3) o Registrere ytterligere behov for kvalitetsheving og fullvektorisering av gjeldende reguleringsplaner Etablere forvaltningsrutiner for reguleringsplandata som er innlemmet i FDV-avtale Side 46 av 57

47 4.4.4 Kvalitet i framstillingen av plankart Arealplaner må tilfredsstille de nasjonale kvalitetskravene til en digital planfremstilling. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kartverket Trondheim ønsker å bistå kommunene med dette. For å sikre en god og effektiv forvaltning og leveranse av de kommunale plandataene er det viktig å sikre at alle arealplaner er utarbeidet i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre (NPAD) og Nasjonale forventninger. I Sør-Trøndelag har vi erfart at det kan være utfordrende å få god kvalitet på plandataene hvis dette ikke har vært tema tidlig i planprosessen. For å bidra til kvaliteten i plandata har Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen utarbeidet en felles sjekkliste for de karttekniske kravene til reguleringsplaner ( Samarbeidet mellom de tre etatene er forankret i Planhjelperen som er et tilbud til kommunene om veiledning og kompetansebygging etter plan- og bygningsloven (pbl 2008). Planhjelperen stiller opp i kommunen der behov meldes inn. Informasjon om og mandatet til Planhjelperen kan lese på under fagområdet arealplaner og planregister. Fylkesmannen, fylkeskommune og Kartverket har i Sør-Trøndelag etablert et samarbeid om å tilby kommunene kvalitetssikring av arealplaner på høring. Etter kvalitetssikringen legges planene i en høringsbase slik at planene blir gjort tilgjengelig (gislink.no) for digital saksbehandling hos høringspartene ( Alle arealplaner i Sør-Trøndelag skal følge gjeldende standarder Tiltak Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen basert på sjekklisten. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling Arbeide for at det skal medfølge en utfylt sjekkliste for alle planer på høring. Dette som dokumentasjon på kvaliteten i plankartet Kontroll av enkeltplaner: Kartverket tilbyr kontroll av enkeltplaner i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket Bidra til at fagmiljøene plan og kart har gode rutiner for samarbeid og forvaltning av plandataene. Blant annet å bruke fagnettverkene i fylket (plan- og GIS) og årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til dette Kartverket tilbyr kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal at utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister Side 47 av 57

48 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Sør- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidet oversikter over dekning og egne DOK-verktøy i Geonorge. For Sør-Trøndelag anbefales også bruk av kartportalen GISLink. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. I løpet av 2016 ble DOK-lista gjennomgått og bekreftet av flertallet av kommunene i Sør- Trøndelag. Arbeidet i 2016 har vist at det fortsatt er behov for innsats for å bistå kommunene i å sikre god forankring og bruk av DOK-datasettene i plan- og byggesaksarbeidet i kommunene. Side 48 av 57

49 per : I løpet av 2017 skal samtlige kommuner i fylket skal revidere sin bekreftelse av DOK-datasettene Kartverket bistå kommunene i å sikre god forankring forankring av og forståelse for hvorfor det er nyttig å bekrefte/revidere samt å bruke DOK-datasettene Tiltak Bidra til at fagmiljøene plan og kart får god forståelse for hva det offentlige kartgrunnlaget innebærer for kommunene. Fagnettverkene i fylket for plan og GIS og årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) vil være en naturlig arena for dette Vurdere behovet for egen fagdag om DOK Side 49 av 57

50 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt eller regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som etableres i kommunene og som det har vært fokus på i fylket Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter digitaliseres og forvaltes av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Gjennom Turskiltprosjektet i Trøndelag, er det målsetting å merke gode turforslag. Prosjektet er et spleiselag mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Trøndelag Reiseliv og Forum for Natur og friluftsliv er aktive partnere. Kommuner og andre i Sør-Trøndelag har blitt bedt om å levere inn data til Kartverket enten direkte eller via I planperioden sørge for at alle Tur- og frilutsruter i offentlig regi er kartfestet og er tilgjengelig i nasjonal base Side 50 av 57

51 Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Friluftslivskartleggingen og verdisettingen av områdene er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenheng en svært viktig faktor. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. I regi av Miljødirektoratet og Sør-Trøndelag fylkeskommune er flere kommuner i gang med å registrere og verdisette friluftsområder i fylket etter Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (DN Håndbok datert april 2013). Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt (kartfremstillingen) Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til formidling Stedsnavn på steder der folk møtes Blålysetatene i fylket har lenge ønsket en base for interessante steder (POI; Point of Interest). Ved oppringing i en krisesituasjon vet folk gjerne ikke presis adresse. De kjenner ofte kun navnet som lever på folkemunne. Det sies at slikt register også vil være av uvurderlig betydning ved kriseoppringing som viser at det for eksempel ligger en barnehage på nabotomta til der krisen er varslet. Halvparten av kommunene i fylket har samlet inn navn på steder der folk møtes og som antas å være av interesse for blålysetatene. Disse navnene er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og er dermed søkbare. Side 51 av 57

52 Det er sendt ut oversikt til aktuelle kommuner og bedt om tilbakemelding om endringer. Via Sentralt stedsnavnregister (SSR) gi etater som ivaretar beredskap tilgang til offentlige navn på offentlige steder der folke samles Tiltak Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt Vurdere videreutvikling av dagens løsning. Se om det finnes andre løsninger rundt omkring i landet som er aktuelle for Sør-Trøndelag Fremme bruken av temadata Det er et stort tilfang av temadata som tilbys fra ulike fagetater, for eksempel NVE, Miljødirektoratet og NGU. Graden av spesifikasjoner, dekningsgrad og kvalitet er varierende. Mange opplever at det er vanskelig å få oversikt over tilgjengelige data, men gjennom bevisst arbeid fra etater og enklere tilgang er dette i endring. Ved siden av implementeringen på DOK i fylket, bidra til at kommunene får oversikt over andre sentrale temadatasettene for sin kommune og se nytten i bruken av disse innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Tiltak Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) og Norge digitalt årsmøte («julemøtet») til å fremme bruken av temadata Praktisk bruk av temadata i fagnettverk i fylket, bl.a. GIS-nettverket og plannettverket For 2017 tilby kystkommunene et fagtilbud for innsikt i data knyttet til den blå næring Side 52 av 57

53 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter og sikre at partene får enkel tilgang til de datasett den enkelte part har rettigheter til. Det er inngått FDV-avtaler for alle kommunene i fylket med unntak av Trondheim. For Trondheim reguleres vedlikehold og distribusjon i deres Norge digitalt avtale. Vedleggene i avtalen gjennomgås og rulleres på de årlige FDV-årsmøtene. 5.2 Vedlikehold I Sør-Trøndelag gjennomføres vedlikehold av FKB-data og plandata i henhold til FDVavtalene. Mange parter er flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre. Vi forsøker å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet slik at det kun blir én leveranse av data. Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos de oppdateringsansvarlige. Vedlikeholdet skal basere seg på inngåtte FDV-avtaler Kartet skal samsvare med virkeligheten Sikre effektiv og samordnet forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av alle datasett (FKB-data, plandata og relevante temadata) At dataeier tar ansvar for å oppdatere sine kartdata kontinuerlig (både oppdateringsansvar og rutiner) Ta i bruk ny teknologi for effektiv dataflyt. Få kommuner til å ta i bruk Sentral FKB (se kap 5.3) Tiltak Gjennomføre regionale FDV-årsmøter der FDV-opplegget for den enkelte kommune gjennomgås Arbeide for å få til gode og dokumenterte rutiner for forvaltning av datagrunnlaget som inngår i FDV-avtalen Skaffe oversikt over lokalt og regionalt etablerte temadata (DOK) som mangler et godt forvaltningsregime Gjennomføre komplett vedlikeholdsrunde av FKB og plandata i kommunene to ganger i året. I de tilfellene det er store endringer kan det være aktuelt med flere vedlikeholdsrunder. Holde fokus på datasettene; Bygning, PblTiltak, Veg, Vegnett, Ledning, AR5 og plandata Jobbe sammen med kommunene for innføring av Sentral FKB ut fra ønsker og prioriteringer Side 53 av 57

54 Plan for vedlikehold Planen vil bli gjennomgått og revidert på FDV-årsmøtene i mars Planen er satt opp ut fra de avtalte leveringstider i Geovekstprosjektene (merket B og C i tabellen). Dersom det blir store endringer i framdrifta i prosjekt, vil også planen måtte justeres. Levering fra E-verk som dekker flere kommuner avtales spesielt. 5.3 Ny teknologi Det pågår flere satsinger både nasjonalt og i Sør-Trøndelag for å effektivisere dataflyt. Blant annet er Trondheim kommune aktiv i å ta i bruk elektronisk bygge- og plansaksbehandling. I Sør-Trøndelag ønsker vi å være en pådriver for å ta i bruk nye standarder og ny teknologi. Dette for å sikre enklere dataflyt og ikke minst for å sikre at brukerne får lett tilgang til ferske geodata Sentral FKB Kartverket ønsker å innføre Sentral FKB etter samme forvaltningsmodell som er brukt i matrikkelen. Mer informasjon om Sentral FKB på Sentral FKB settes i drift fra høsten (november) Ved innføring av Sentral FKB er det data spesifisert i FKB versjon 4.6 som skal forvaltes i systemet. En slik forvaltningsmodell har mange fordeler: Alle brukere kan få tilgang til oppdaterte data Det vil være mulig for flere etater å bidra til oppdatering av det samme datasettet. Det vil være enklere å oppnå en god dataflyt til generaliserte kartprodukter som N50 slik at kartdataene i større grad blir konsistente over målestokksterskler. I Sør-Trøndelag er kommunene Malvik og Åfjord pilot for innføring av Sentral FKB. Side 54 av 57

55 Når pilotering er ferdig, vil Kartverket i samarbeid med kommunene planlegge innføring av Sentral FKB i fylket. Det har blitt gjennomført en interesseundersøkelse blant kommunene for å kartlegge når kommunene ønsker å ta i bruk direkteoppdatering i sentral base. Denne interesseundersøkelsen vil kunne benyttes som et utgangspunkt for dette arbeidet Geosynkronisering Trondheim kommune er med i en pilot for å ta i bruk geosynkroniseringsstandarden for synkronisering av plandata. Det er etter hvert ønskelig å teste geosynkronisering av FKB-data i Trondheim kommune. 5.4 Forvaltningsløsninger i kommunene GisLine WinMap ArcGis Komm-nr Kommunenavn 1601 Trondheim X 1612 Hemne X 1613 Snillfjord X 1617 Hitra X 1620 Frøya X 1621 Ørland X 1622 Agdenes X 1624 Rissa X 1627 Bjugn X 1630 Åfjord X 1632 Roan X 1633 Osen X X 1634 Oppdal X 1635 Rennebu X 1636 Meldal X 1638 Orkdal X 1640 Røros X 1644 Holtålen X 1648 Midtre Gauldal X 1653 Melhus X 1657 Skaun X 1662 Klæbu X 1663 Malvik X 1664 Selbu X 1665 Tydal X Side 55 av 57

56 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Sør-Trøndelag arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager). Tiltak I 2017 er følgende kompetansehevende tiltak planlagt gjennomført i regi av Norge digitalt i fylket: Regionale FDV-årsmøter (mars) Norge digitalt årsmøte (desember?) Arbeidsmøte(r) i GIS-nettverket for kommunene Fagdag for forvaltning av ledningsdata i e-verkene Fagdager med matrikkelrelaterte tema Fagdag om det offentlige kartgrunnlaget (DOK) 7 Handlingsplan Handlingsplanen finnes som egne vedlegg både i excel- og pdf-format. Kostnadene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Kostnadsestimatene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Handlingsplanen blir revidert hvert år. Side 56 av 57

57 8 Vedlegg: Langtidsplan Geovekst Dette er en langtidsplan, som partene kan ha som utgangspunkt ved budsjettering. Det anbefales å starte budsjettarbeidet minst 3 år før planlagt prosjekt. Planlagte år for FKB-C-prosjekter er satt til året etter omløpsfotografering. Planen ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket. Side 57 av 57