GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE xx-20xx

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE xx-20xx Godkjent av Geodatautvalget Side 1 av 60

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I MØRE OG ROMSDAL FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I MØRE OG ROMSDAL FYLKE TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) TraktorvegSti Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Side 2 av 60

3 Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE FORKLARING PÅ NOEN FORKORTELSER BRUKT I PLANDOKUMENTET: 52 8 HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 3 av 60

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-årsperioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel: Etablere veg adresser for alle adresseverdige bygg i fylket i planperioden. Fokus på forbedret kvalitet på matrikkelinformasjonen. Plan: Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata. Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen. Forbedre kvaliteten på digitale plandata. Være pådriver i arbeidet med interkommunale samarbeidsløsninger. Geosynkronisering. FKB (Felles kartdatabase): Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov. Innføre nytt høydereferanse-system (NN2000) i løpet av planperioden. Innføre Sentral forvaltning/geosynkronisering av FKB. Forbedre kvalitet og fullstendighet på alle FKB-data. Temadata: Sørge for god tilgang på nasjonale temadata, og arbeide for å spre kunnskapen om hvordan disse brukes. Komme med tilrådinger om hvilke datasett som bør inngå i Det offentlige Kartgrunnlaget (DOK) i den enkelte kommune. Støtte opp om lokal produksjon av temadata, i første omgang innenfor fagområdene friluftsliv og kulturvern. Side 4 av 60

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Side 5 av 60

6 Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Side 6 av 60

7 Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 7 av 60

8 2.5 Organisering av Norge digitalt i Møre og Romsdal fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal Arbeidsutvalg for Basisgeodata Arbeidsutvalg for Plan og temadata Figur 1: Organisasjonsdiagram av Norge digitalt i MR fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Side 8 av 60

9 FGUss sammensetning: Tabell 1: FGUs sammensetning Representant for Navn / Tittel Kommer fra Kommunene Jørn Agersborg, kommunalsjef Sula kommune Kommunene Per Anders Aure, virksomhetsleder, Kart og oppmåling Ålesund kommune Energi Bente Heimen, overingeniør nettdrift Istad Nett AS Telenor Tove Røkke Molnes, Konsulent Telenor Norge Statens vegvesen Region Midt Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hilde Øfsti, Seksjonssjef, Geodataseksjonen (Turid Solheim, vara) Johnny Loen, Plansamordnar Even Tranmæl, GIS koordinator Sveinung Dimmen, samordnar Odd Løset, Fylkesskogmeister James Holtom, GIS koordinator Statens vegvesen Region Midt. Plan og analyse Plan og analyse Fylkesmannen, samordningsstab Parten landbruk Fylkesmannen, miljøvernavd. Statens kartverk Kari Aalvik Buset, Fylkeskartsjef Statens kartverk Molde Statens kartverk Sverre Steinnes, Senioringeniør Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien, Senioringeniør Statens kartverk Molde FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Møre og Romsdal fylke. Utvalget har bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 9 av 60

10 Tabell 2: Sammensetning arbeidsutvalg Representant for Navn Kommer fra Kommunene - Region1 Kjetil Ulstein Ulstein kommune Kommunene - Region 2 Tor Even Pedersen Sula kommune Kommunene - Region 3 Sindre Brunvold Sykkylven kommune Kommunene Region 4 Bjørge Stavik Aukra kommune Kommunene Region 5 Sigurd Stangvik Sunndal kommune Kommunene Region 6 Egon Haugslett Aure kommune Energi Gunnar Ugedal Nordmøre Energiverk AS Energi Solrun Gjelsvik Mørenett AS Telenor Tove Røkke Molnes Telenor Norge Statens vegvesen Region Midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Turid Solheim Odd Løset, Fylkesskogmeister Statens vegvesen Region Midt. Parten landbruk Statens kartverk Kari Aalvik Buset Statens kartverk Molde Statens kartverk Geir Ingebretsen Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien Statens kartverk Molde Arbeidsutvalg for temadata i Møre og Romsdal fylke Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Tabell 3: Utvalgets sammensetning 2015: Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal James Holtom Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stine Sætre Justis- og beredskapsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Even Tranmæl Plan og analyse Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen Statens kartverk Sverre Steinnes Statens kartverk, Molde Statens kartverk Sven Michaelis Statens kartverk, Molde Kommune Svein Thomassen Molde kommune Side 10 av 60

11 Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere regionale Norge digitalt-møter i fylket tidlig i nytt år. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket Beslutningsfase Iverksettingsfase Utkast til revidert plan skal være klar innen 1. september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15. oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 11 av 60

12 Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur 2: Figuren viser Årshjul for planprosessen i fylket, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. Side 12 av 60

13 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Møre og Romsdal fylke I Møre og Romsdal er det flere interkommunale geodatasamarbeid. Kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta og Volda på Søre Sunnmøre har en felles kart på web - løsning, for visning av basis, tematiske geodata og plandata: Sunnmørskart. De har en arbeidsgruppe der de utveksler erfaringer og samarbeider om geodata generelt. >> Enkelte kommuner har tatt i bruk egne løsninger for visning av digitalt planregister: Herøy: Ørsta: Volda: Et tilsvarande samarbeid er det i Orkidekommunene: Smøla, Aure, Halsa, Rindal, Surnadal, Tingvoll, Sunndal, Nesset, Gjemnes, Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund. De har en felles kart på web - løsning som inneholder alle grunnkartdata. En planinnsyns-løsning med digitalt planregister er integrert siden I 2015 er det etablert nye fellesløsninger «kart- og plandata på web» for fem av kommunene innenfor IKT-samarbeidet ekommune Sunnmøre. Følgende kommuner er med i samarbeidet; Giske, Haram, Sandøy, Sula og Ålesund. Løsningen består av basiskart-, matrikkel- og plandata som inkluderer søk og innsyn mot Matrikkel, Grunnbok og digitalt planregister/-arkiv. Løsningene bruker GeoIntegrasjon for oppslag mot kommunenes saks- og arkivsystem. Aukra, Midsund, Fræna, Molde, Vestnes og Rauma samarbeider i en felles kart på web -løsning: Romsdalskart. Alle kommuneplaner er tilgjengelige. Fræna, Aukra og Molde har i tillegg de fleste av sine reguleringsplaner lagt inn. Rauma er inntil videre ikke synlig på web-løsningen. Denne løsningen må utvikles videre. Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda og Skodje samarbeider i en felles kart på web -løsning: Mørekart. En planinnsyns-løsning med digitalt planarkiv er tilgjengelig for hver enkelt kommune, for eks.: Skodje: Vestnes: Side 13 av 60

14 Figur 2: Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal (status 2015) 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Side 14 av 60

15 En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Side 15 av 60

16 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHMR51. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. Side 16 av 60

17 For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Hele fylket er nå målt, Det gjenstår noen vannstandsmålinger i Herøy og Haram kommuner. Målingene i den nordlige delen av fylket er ennå ikke kontrollert. Mål Innføre NN2000 i alle kommunene i Møre og Romsdal i løpet av Tiltak Sørge for god logistikk i forbindelse med transformasjonene i de enkelte kommuner Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS har dekning over hele fylket. Ved innføring av NN2000 vil en oppnå større nøyaktighet ved måling i CPOS. Mål Gi brukerne en stedfestingsnøyaktighet på 1 cm ved bruk av systemet etter at NN2000 er gjennomført i fylket. Side 17 av 60

18 Tiltak Gjennomføre NN2000. Det må vurderes om en trenger flere stasjoner for å oppnå bedre nøyaktighet. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKBdataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) Status Etablering (nykonstruksjon) og/eller ajourføring gjennomføres etter behov og i samråd mellom partene. Vann og vassdrag: Det finnes en del vanndata uten registrert høyde. Felles kystkontur og kystkonturen i FKB-Vann er ikke synkronisert over alt i fylket Side 18 av 60

19 Figur 3: Kart som viser fordeling mellom FKB-standardene i fylket. For oversikt over de enkelte prosjekt, se Metdatakatalogen. Mål FKB-standardinndelinga kan endres om spesielle forhold tilsier det. Periodisk ajourføring av FKB-B gjennomføres hvert år, avhengig av aktivitet i området. Så langt som mulig gjennomføres dette region-/områdevis for å ha passe store prosjekter. Vurdere behovet for nykonstruksjon i disse prosjektene, avhengig av alder og kvalitet på eksisterende data. FKB-dataene skal så langt det lar seg gjøre følge gjeldene SOSI/FKB-versjon. Gjennomføre kontroll av mottatte FKB-data i alle etablerings-/ vedlikeholdsprosjekt. Vann og vassdrag: benytte den periodiske ajourføringa til å forbedre data uten høyde. Synkronisere Felles kystkontur og FKB-Vann etter gjeldene retningslinjer. Forbedre rutiner for fornying/vedlikehold av vann/kyst slik at en unngår unødvendig utbyttingsarbeid i andre baser. Vann-/kystkontur byttes bare ut ved fysiske endringer langs vassdraget, eller om kvaliteten ellers tilsier at det er nødvendig med en forbedring. Side 19 av 60

20 Vurdere bruk av omløpsbilder ved ajourføring av FKB. Neste omløpsfotografering i fylket kan bli aktuelt i 2016/17. Gjennomføre kvalitetskontroll i prosjektene som i større grad involverer partene (spesielt kommunene). Dette for å gjennomføre kontrollen mer effektivt og få ned kontrolltida. Tiltak Forbedre vann-/kyst gjennom kartleggingsprosjekter. Gjennomgå vurdering av kriterier for nykonstruksjon av vann/kyst. Gjennomføre synkronisering av FKB- Vann/Felles kystkontur. Involvere kommunene mer i mottakskontrollen, spesielt fullstendighetskontroll av den periodiske kartlegginga. Tabell 4: Planlagte prosjekt 2016 Tabell 7: Planlagte prosjekt 2017 Side 20 av 60

21 Tabell 8: Planlagte prosjekt Tabell 9: Planlagte prosjekt Omløpsfotografering og Geovekst sin andel av omløpskostnad Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Gårdskartprossessen er gjennomført og avslutta i alle kommuner. Periodisk ajourføring for Norddal gjennomføres høsten Side 21 av 60

22 Statusoversikter kan ellers hentes her: Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferinga. Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering, fortrinnsvis omløpsfotograferinga. Side 22 av 60

23 Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og NIBIO FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. To svært viktige egenskaper kommunen skal oppdatere i FKB-Vegnett-basen er gatenummer og gatenavn. Disse skal samsvare med adressedata som ligger i Matrikkelen. Status Det er i løpet av 2015 lagt inn mange nye vegnavn og vegnummer i flere kommuner i forbindelse med adresseringsarbeidet i kommunene. Det er kjørt konsistenssjekk mellom Vegnett og FKB-TraktorvegSti i 24 kommuner. Det er luket bort mye av den sammenfallende geometrien mellom disse to datasettene. Data skal kun ligge i en av disse to basene. Det er også etablert knutepunkt mellom Vegnett og TraktorvegSti der dette lar seg gjøre med makrokjøringer, slik at dataene kan brukes til nettverksberegninger/navigering. I løpet av 2015 vil både konsistenssjekk og etablering av knutepunkt være gjort for de aller fleste av de 36 kommunene i Møre og Romsdal i forbindelse med FDV-runden. Mål Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. Øvrige veger ajourføres gjennom saksbehandling. Få på plass alle gatenummer og gatenavn som blir lagt inni Matrikkelen så raskt som mulig. Få fullstendighet i skogsbilvegregistreringa. Samferdselsseksjonen i Kartverket har satt seg en målsetting om at de skal legge inn endringsdata fra kommunene i NVDB i løpet av 30 dager. Vi på Kartkontoret har som mål å sende ut basen til kommunen for videre ajourføring så snart den foreligger. Side 23 av 60

24 Tiltak Flere kurs for kommunene i ajourhold av TraktorvegSti- og Vegnett-basene ved behov. Det ble holdt 3 slike kurs i 2015 der alle kommunene fikk tilbud om å delta TraktorvegSti FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. I tillegg til senterlinje for traktorveger og stier inneholder datasettet senterlinje for gangveger. FKB-TraktorvegSti må sees i sammenheng med FKB-Vegnett som inneholder vegnettet i NVDB. NVDB inneholder alt vegnett som er kjørbart med personbil, i tillegg til gang- og sykkelveger. FKB- TraktorvegSti spesifiserer øvrig vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor (Typeveg Traktorveg) med ev. tilhørende vegsperringer og vegnett/stier som er egnet for umotorisert ferdsel. Status Traktorveger og stier fra N50-datasettet er nå på plass også i FKB- TraktorvegSti for 24 kommuner. I løpet av 2015 vil det være på plass for 34 kommuner. (Aukra og Rauma er ikke klargjort for slik innlegging.) Se forøvrig under Status i kapittel om vegnett for vegnett der det står skrevet om status for konsistenssjekk og knutepunktdanning mellom TraktorvegSti og vegnett. Mål Sikre at TraktorvegSti blir godt etablert som en del av FDV. (FDV se kap.5) slik at kommunene får et forhold til dette datasettet på lik linje som med de andre FDV-datasetta. På sikt ha fokus på vegkategori, vegnummer og parsellnummer for traktorveger. Særlig i forbindelse med merking av skogsveger. Tiltak Informere om TraktorvegSti-basen og dens sammenheng med FKB-Vegnett og FKB-Veg slik at den blir en naturlig del av det kontinuerlige ajourholdet på FDV-årsmøter Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygde strøk) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra, Norge i bilder. Side 24 av 60

25 Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylket, og Ortofoto10 i en del områder det har vært FKB-A/B-kartlegging. Det har blitt etablert historiske ortofoto for noen områder. Det er interesse for flere slike prosjekter. Mål Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. Delta aktivt i planlegging og utnyttelse av omløpsfotograferinga. Følge opp interessen for historiske ortofoto. Tiltak Etablere nye Ortofoto10 i henhold til Geodataplanen. Utnytte bilder fra omløpsfotografering i samarbeid med andre. Historiske ortofoto kan etableres som samarbeidsprosjekter der flere parter er interessert Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Etter at Pilotprosjekt blei starta opp i 2015 ser det ut som om denne nå blir realisert i åra som kommer. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Status Mål Nasjonal forvaltningsløsning for laserdata forventes innført i Nasjonal detaljert høydemodell blir etablert i de kommende åra I FKB-A og FKB-B områdene finnes det for en stor del detaljert høydegrunnlag (1 meters ekvidistanse). FKB-C-områder har for det meste 5 meters ekvidistanse, FKB-D 20 meter. Fornying av detaljert høydegrunnlag forgår nå med laserskanning Ajourføre høydegrunnlaget etter behov hos ulike parter. Med innføringa av Nasjonal detaljert høydemodell vil laserskanning i Geovekst i hovedsak dekke mindre områder med høyere oppløsning og/eller «akutte» behov Tiltak Gjøre alle eksisterende data tilgjengelig i ny nasjonal forvaltningsløsning. Starte prosjekter i henhold til planer og behov. Side 25 av 60

26 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (tidl. Skog og landskap), Kommunal og moderniserings-departementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Værforhold har skapt utfordringer med omløpsfotograferinga i fylket de siste åra. Plan framgår av metadatakatalogen. Mål En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Tiltak Plan med tilpasninger. Mulig oppstart 2016/ Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det er høyt aktivitetsnivå på matrikkelføring i Møre og Romsdal. I perioden : forretninger (nyopprettede og forretninger over eksisterende.) bygg (nye bygg, tilbygg og oppdaterte bygg) 1675 nyopprettede adresser endrede adresser Matrikkelenheter Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven Side 26 av 60

27 Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Status Midlertidige forretninger etter kart og delingsloven som skulle ha vært gjennomført innen Status pr : Matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning status pr Side 27 av 60

28 Mål Å få fullført alle midlertidige forretninger. Det er sendt brev til fylkesmannen med status i fra matrikkelavdelingen. Å få kommunene til å utføre oppmålingsforretninger innen gitt frist. Tiltak Følge opp og purre på kommunene angående midlertidige og ikke fullførte forretninger Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Pr har vi 72,45% gateadresser. Det er i dag 3 kommuner helt uten gateadresser og en kommune under 5%. Side 28 av 60

29 Mål Målet er at alle skal ha gateadresser i matrikkel eller være godt i gang med adresseprosessen i løpet av Tiltak Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Tiltak skreddersys i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Bygning Status Antall registreringer på bygg i matrikkel Side 29 av 60

30 Side 30 av 60

31 Etterslep innen 5 dagersfrist for føring av bygg: Mål Å få ned etterslep på føring av bygg. Tiltak Følge opp og markedsføre ressursbesparelse i kommunen om byggesaksbehandler fører bygg i matrikkel Kvalitetsheving Her kan komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Status Flere kommuner har store feil og mangler i matrikkel Side 31 av 60

32 Mål Å få flere matrikkelenheter uten teig registrert. Å få slettet grunnboksblad der eiendommenes areal er 0 (null). Tiltak Informasjonsmøter med kommunene Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grenser må det tas særskilte hensyn. Side 32 av 60

33 Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den Side 33 av 60

34 godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Møre og Romsdal fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Møre og Romsdal fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for NDpartene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 1 Et navneenhetsnavn er et navn som utgjør et eget navn, f.eks. Stortinden, som viser til et navneobjekt (fysisk objekt). Dette navnet kan ha to skrivemåter, f.eks. både Stortinden og Stortindan, men de to skrivemåtene refererer til det samme navneenhetsnavnet. Om det finnes et samisk parallellnavn Stuorravárri, vil det samiske navnet utgjøre en egen navneenhet under det samme navneobjektet. (Foreslått tillegg fra Anders Westlund etter samråd med Aud Kirsti Pedersen). 2 Noen navn kan ha flere skrivemåter, f.eks. vil Vestre Storholmen, Storholmen vestre og Storholmen, v. bli regnet som tre ulike skrivemåter eller skrivemåtenavn under det samme navneenhetsnavnet. (Foreslått tillegg fra Anders Westlund etter samråd med Aud Kirsti Pedersen). 3 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 5 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 34 av 60

35 4.3.7 Nasjonale kartserier 01_Leveranseplan.pdf Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Møre og Romsdal fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Sjo/ Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Side 35 av 60

36 Status Vi har fortsatt et etterslep på ajourføring av primærdata kystkontur i fylket, slik at det ikke er samsvar mellom FKB kyst og Primærdata kyst overalt. Mål Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Tiltak Ajourføre FKB kyst og primærdata kyst, slik at det er samsvar. Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-D (C) områdene fra omløpsbilder. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Plan for digitalisering av historiske flybilder Status Det er etablert ortofoto for hele fylket basert på basert på historiske flybilder fra førstegangskartlegging Økonomisk kartverk. Mål Skanne bilder og lage ortofoto for flere flyoppgaver basert på ønsker fra aktuelle parter. Tiltak Skanne neste årgang av omløpsfotografering så vi får en god tidslinje i Norge i bilder. Side 36 av 60

37 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: Planområde - reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner rakest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer Side 37 av 60

38 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille, eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare data via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Status Kartverket sitter i arbeidsgruppene for plan i følgende kommunale samarbeidsprosjekter: Orkidekommunene, Mørekartprosjektet og Romsdalskart. Figur 4: Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal (status 2015) Side 38 av 60

39 Figur 5: Kart over tilgjengelige planregister i Møre og Romsdal. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kartog planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Oransje farge viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i alle kommuner i Møre og Romsdal i løpet av geodataplan-perioden Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunene leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georefereres Side 39 av 60

40 Tiltak Tiltakene knyttet til kommunale planregistre vil dreie seg om å få planregistrene etablert og sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning - Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. etter opplæring av Kartverket Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i Plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 40 av 60

41 Inntil september 2015 har 13 av 36 kommuner kommuneplandata tilgjengelig i den nasjonale planportalen. 9 videre kommuneplaner finnes i vektorformat, men planene ble ennå ikke gjort tilgjengelig i den nasjonale portalen. Det skyldes delvis tekniske feil i planen, da planene ikke ble sendt til kartverket i høringsperioden. Leveransen fra kommunene (inntil 09/2015) til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Side 41 av 60

42 Tabell 5: Tabell over plan-leveranser fra kommunene til Norge digitalt (inntil 09/2015). Kommune-nr. Kommune vedtatt - KOMPLAN vedtatt rullering Status - KOMplan Status - DELplan 1502 Molde 2008 sosi Ålesund feilaktig 1505 Kristiansund sosi Vanylven ny plan kommer 1514 Sande ny plan, kommer 1515 Herøy feilaktig 1516 Ulstein ny plan, kommer 1517 Hareid 2011 feilaktig 1519 Volda ny plan, kommer sosi Ørsta sosi 4.5 sosi Ørskog sosi 4.5 sosi Norddal 2011 feilaktig 1525 Stranda 1992 raster 1526 Stordal 2003 feilaktig 1528 Sykkylven 2013 sosi 4.5 feilaktig 1529 Skodje sosi Sula ny plan, kommer 1532 Giske 2009 sosi Haram 1999 sosi 4.5 sosi Vestnes ny plan, kommer 1539 Rauma 2003 feilaktig 1543 Nesset 2012 feilaktig 1545 Midsund raster 1546 Sandøy 2000 feilaktig 1547 Aukra ny plan, kommer sosi Fræna feilaktig 1551 Eide raster 1554 Averøy sosi Gjemnes 2003 sosi Tingvoll sosi Sunndal raster 1566 Surnadal 2007 sosi Rindal sosi Halsa 1998 sosi Smøla sosi Aure 2008 sosi 4.5 Side 42 av 60

43 Mål Tiltak Ved slutten av 2015 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romsdal være tilgjengelig med planområder i nasjonal planportal (per 09/ %). Ved slutten av 2017 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romdsal være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal (per 09/ %) Kartverket står i kontakt med alle kommuner og skal påvirke at kommuneplaner blir gjort synlige via kart på web -løsninger. Kartverket tilbyr hjelp med oppdatering av planer til gjeldende standard. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår o Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Status De fleste kommuner, uansett om de er medlem i et samarbeidsprosjekt eller ikke, har per i dag en kart på web -løsning som viser gjeldende arealplaner. Utfordringen er å holde disse løsningene oppdatert. For 33 av 36 kommuner er reguleringsplandata tilgjengelige i den nasjonale planportalen. For 5 kommuner er reguleringsplanene bare representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). For 28 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. (Datasett over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skanna planinnhold for eldre planer med liten aktualitet). Dessverre oppdaterer ikke alle kommuner sine plandata i den nasjonale portalen gjennom 2 avtalte leveranser per år til Kartverket. Leveransen fra kommunene til Norge digitalt i den siste leveranseperioden framgår av tabellen under (R1 - planområde, R2 - reguleringsplandata med hoveddokumenter). Side 43 av 60

44 Tabell 6: Leveranse av vedtatte reguleringsplaner fra kommunene til Norge digitalt. Vedtatt - REGPLAN Leveransenivå Kommunenr. Kommune Planområde Komplett plan Planområde Komplett plan Levert tidligere Levert ved siste bestilling ( ) 1502 Molde OK OK 1504 Ålesund OK OK 1505 Kristiansund OK OK OK OK 1511 Vanylven OK 1514 Sande OK OK 1515 Herøy OK 1516 Ulstein OK OK 1517 Hareid OK OK 1519 Volda OK OK 1520 Ørsta OK OK 1523 Ørskog OK OK OK OK 1524 Norddal OK OK 1525 Stranda OK OK OK OK 1526 Stordal OK OK 1528 Sykkylven 1529 Skodje OK OK OK OK 1531 Sula OK OK OK OK 1532 Giske OK OK 1534 Haram OK OK OK OK 1535 Vestnes OK OK OK OK 1539 Rauma 1543 Nesset OK 1545 Midsund OK OK 1546 Sandøy OK OK OK OK 1547 Aukra OK OK OK OK 1548 Fræna OK OK 1551 Eide 1554 Averøy OK OK OK OK 1557 Gjemnes OK OK 1560 Tingvoll OK OK 1563 Sunndal OK OK 1566 Surnadal OK OK 1567 Rindal OK OK OK OK 1571 Halsa OK OK 1573 Smøla OK OK 1576 Aure OK OK OK OK sum Side 44 av 60

45 100% 80% 60% 40% 20% 0% reguleringsplan(omriss) - vår % 14% 33% 60% 33% leveranse per kommunesamarbeid (% per komsamarbeid) ekom sunnmøre sunnmørskart romsdalskart mørekart orkide Figur 6: Andel planleveranser innenfor de enkelte kommunesamarbeidsprosjektene. Mål Planomriss fra kommunens planbaser og tilgjengelig planinnhold skal oppdateres 2 ganger i året og lastes opp mot Norge Digitalt. Kommuner som har reguleringsplankart i form av vektorisert planomriss og skanna planinnhold, skal tas inn i kvalitetshevingsprosjekter for å få planinnholdet over i vektorisert form. Ved slutten av 2015 skal alle reguleringsplaner være tilgjengelige med planområder i Møre og Romsdal. Ved slutten av 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelige på vektorisert form i Møre og Romsdal. Tiltak Kartverket tilbyr i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen kontroll av teknisk kvalitet på plandata i forbindelse med høring i planprosessen. Kartverket tilbyr hjelp med oppdatering av planer til gjeldende standard. Kartverket henter inn planområder/planinnhold fra kommuner som har inngått FDV-avtaler om plan som et datasett, kontrollerer datasett og laster opp til Norge digitalt. Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDVbeløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekstmodell være et alternativ for å heve kvaliteten på plandataene til påkrevd nivå for innlemming i Norge digitalt. Side 45 av 60

46 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Møre og Romsdal vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen (jf. kapittel 3.3). DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Tiltak kan være: Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Møre og Romsdal ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og godkjente og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden ( ). Mål Alle kommunene i fylket skal i løpet av 2016 bekrefte hvilke nasjonale datasett som skal inngå i deres DOK. Liste over datasettene i den enkelte kommunes DOK skal inngå i FDV-avtalene fra og med Side 46 av 60

47 Tiltak Presentere oversikt på hvilke godkjente DOK-datasett som har forekomster i hver enkelt kommune. Informere kommunen om DOK-datasettene og framgangsmåte for å velge hvilke som skal inngå i kommunens DOK. Dette blir tema for fagdag. Ulstein kommune blir pilot-kommune for DOK-arbeidet, med sikte på å få de utvalgte datasettene inn som vedlegg til FDV-avtalen allerede i Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter ble invitert til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen finnes mer informasjon om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Side 47 av 60

48 Status Utgangspunktet for ruter-databasen i Møre og Romsdal var løypenettet til Den Norske Turistforening (DNT). I løpet av 2015 er geometrien til disse rutene forbedret gjennom samkjøring mot TraktorvegSti og N50 databasene. Videre er datasettet supplert med ruter som er innmeldt gjennom «rett i Kartet». Her har en del lokale idretts- og friluftslivorganisasjoner vært aktive bidragsytere. Særlig har vi mottatt mye data fra kommunene Sande, Rindal og Rauma. Noe gjenstår ennå å legge inn i basen. Det har vært informert om datasettet på FDVårsmøtene, men ingen kommuner har så langt sagt seg interessert i å gjennomføre en registrering i kommunal regi. Det er derfor foreløpig ikke aktuelt å inkludere dette datasettet i FDV-avtalene. Mål Behandle innmeldinger til «Rett i Kartet» så raskt som mulig, uten at dette går ut over andre fortløpende oppgaver. Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Dersom behov: Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Status I Møre og Romsdal ble det i juni 2015 arrangert egen fagdag for temadata med innlegg om DOk-datasett (Miljødirektoratet) og flere innlegg knyttet til temaet Beredskap. Videre er det informert om temadata og arbeidet med DOK på de årlige regionale samlinger for kommunene (FDV-møtene). Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Tiltak Fortsette å arrangere årlige fagdager som skaper møteplasser mellom leverandør og brukere, og som fokuserer på potensialet i temadata: Riktig nivå for bruk av datasettene Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. Bistå kommunene med konkret hjelp og støtte i å få tak i og anvende temadata. Side 48 av 60

49 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status I 2013 skrev partene under ny FDV-avtale etter nasjonal avtalemal der ajourhold av plandata inngår som en del av avtalen. Nå er også fylkeskommunen med som en part. Det foreligger FDV-avtaler med alle kommunene i Møre og Romsdal. Nytt vedlegg til avtalen revideres årlig, og vedtas gjennom formelle årsmøter. Status 5.2 Vedlikehold I Møre og Romsdal leverer de fleste av de 36 kommunene vedlikeholdsdata årlig. Vi jobber fortsatt mot at alle skal levere inn ajourholdsdata. I 2015 har vi særlig hatt fokus på ajourhold av basene Bygning og PblTiltak. Dette fordi det fra 2015 ble innført kontroll ved hver FDV-leveranse på at alle bygg som er registrert i Matrikkelen også skal ligge enten i FKB-Bygg eller i FKB- PBLtiltak som omriss og flater. Dette er vedtatt i Geovekst-forum. FDV-møtene som ble avholdt i april 2015 hadde særlig fokus på hvordan man ajourfører Bygning og PblTiltak. Mål Kartet skal samsvare med virkeligheten. At hver dataeier tar ansvar for å oppdatere sine kartdata kontinuerlig Sikre effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av alle datasett. Altså få partene i FDV avtalen til bli enda flinkere til å levere FKB data etter gjeldende standard og til rett tid. Få til smidigere og hyppigere ajourhold. Se på nye muligheter som ligger i geosynkronisering. Å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet der det er naturlig, slik at det kun blir én leveranse av data. Side 49 av 60

50 Tiltak Gjennomføre regionale FDV-årsmøter. Gjennomføre en komplett vedlikeholdsrunde av FKB for kommunene minimum én gang i året. Kommuner som har mye endringer i sine datasett, kan etter eget ønske levere data to ganger i året. Ta imot plandata og distribuere disse to ganger i året. Arbeide for at alle kommuner registrerer omriss av bygninger samtidig med føring i matrikkelen. I praksis betyr dette at kommunene må ha en tiltaksbase som benyttes ved kartfesting av godkjente søknader i byggesaksbehandlingen Kvalitetssikre at stedsnavn som inngår i FKB har en lovlig skrivemåte (kontroll mot sentralt stedsnavnregister SSR) Kvalitetsforbedringsprosjekter for vanndata, Kystkonturprosjektet. Innføre nye forvaltningsrutiner for forvaltning av FKB-ledning. Gjennomføre nødvendig kompetanseheving for partene, kurs. 5.3 Forvaltningsløsninger Bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. Framtidig forvaltning av Felles Kartdatabase (FKB) Nytt forvaltningsopplegg for FKB er under utvikling. Det nye forvaltningsopplegget baserer seg på at kommunene oppdaterer data direkte i en sentralt lagret database, der dataene synkroniseres tilbake til kopier i kommunen. Dette er de samme forvaltningsprinsippene som brukes i Matrikkelen. De kommunale GISløsningene (WinMap og GIS-LINE) vil bli utviklet til å støtte dette. Det legges opp til en økonomisk støtte til kommuner som tar i bruk direkte oppdatering i sentral base gjennom FDV-avtalene som kompensasjon for kostnader knyttet til tilpasning av programvare. Løsningen vil bli utviklet og pilotert i løpet av første halvår Innføring av nytt forvaltningsopplegg kan starte for de første kommunene høsten 2016, og flest mulig kommuner bør ta i bruk nytt forvaltningsopplegg i løpet av En nærmere plan for innføring vil bli laget i samarbeid med kommunene og øvrige parter i den felles forvaltninga av FKB. Allerede eksisterende kommunesamarbeid bør ha dette i tankene ved planlegging av fellesløsninger. Mer info: Side 50 av 60

51 Tabell over eksisterende forvaltningsløsninger i kommunene Komm-nr Kommunenevan GisLine WinMap Region Ørsta x 1519 Volda x 1511 Vanylven x 1514 Sande x 1515 Herøy x 1516 Ulstein x 1517 Hareid x Region Vestnes x 1523 Ørskog x 1529 Skodje x 1504 Ålesund x 1531 Sula x 1532 Giske x 1534 Haram x Region Rauma x 1524 Norddal x 1526 Stordal x 1525 Stranda x 1528 Sykkylven x Region Molde x 1545 Midsund x 1547 Aukra x 1546 Sandøy x 1548 Fræna x 1551 Eide x Region Kristiansund x 1554 Averøy x 1557 Gjemnes x 1543 Nesset x 1563 Sunndal x 1560 Tingvoll x Region Smøla x 1576 Aure x 1571 Halsa x 1566 Surnadal x 1567 Rindal x Side 51 av 60

52 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Status I Møre og Romsdal fylke arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager) Tiltak I 2016 er følgende kurs og fagdager planlagt gjennomført: - Regionvise FDV/Norge Digitalt-årsmøter. April. - Kurs i føring av matrikkelen. Kursplan se - Kurs i vedlikehold av Bygning/PblTiltak. Høst Kurs i ajourføring av AR5. I regi av NIBIO - Fagdager matrikkel/geovekst/plan/temadata 7 Forklaring på noen forkortelser brukt i plandokumentet: AR5: Arealressurskart i målestokk 1:5000 CPOS: Posisjonstjeneste der man kan bestemme posisjonen med cm-nøyaktighet DOK: Det Offentlige Kartgrunnlaget FDV: Forvaltning Drift Vedlikehold FGU: FylkesGeodataUtvalget FKB: Felles KartBase (inneholder de mest detaljerte kartdataene) N50: Nasjonal kartserie basert på målestokk 1: NN2000: Normal Null 2000 (Kartverkets nye høydedatasystem) NVDB: Nasjonal VegdataBank SOSI: Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon SSR: Sentralt StadnamnsRegister Side 52 av 60

53 8 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Side 53 av 60

54 Side 54 av 60

55 Side 55 av 60

56 Side 56 av 60

57 Side 57 av 60

58 Side 58 av 60

59 Side 59 av 60