GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Side 1 av 55

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TELEMARK OG VESTFOLD FYLKESGEODATAUTVALGET I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TELEMARK OG VESTFOLD ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET GRATIS KARTDATA FRA KARTVERKET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKSTDATA FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) Samferdsel FKB-vegnett FKB-veg FKB-TraktorvegSti Ortofoto Laserdata OMLØPSFOTO LEDNINGSDATA Side 2 av 55

3 4.3.4 MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Generell kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Historiske ortofoto Skråbilder PLANDATA TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Støy meters belte FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE SENTRAL FELLES KARTDATABASE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 55

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.m. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Videreutvikle i samarbeid med kommunene til i større grad å utnytte potensialet for å effektiviserer og forbedre saksbehandling ved bruk av digital geografisk informasjon. Gjennomføre kartprosjekter FKB-A/B hvert år, og øvrige definerte FKB-Cområder etter samordning med omløpsfotograferingen. Sikre at parters behov for detaljerte høydedata (laserskanning med 5 pkt/m2) blir ivaretatt i det nasjonale prosjektet NDH (Nasjonal Detaljert Høydemodell). Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygginger i FKB og Matrikkelen. Påse at erfaringene fra sammenslåingen av kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke blir formidlet til de øvrige kommunene i Vestfold og Telemark som har vedtatt eller planlegger å slå seg sammen i perioden frem mot Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata (basis-, tema- og plandata) gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Forbedre kvaliteten på digitale plandata. Forbedre tilgjengeligheten av basis- og temadata gjennom et målrettet samarbeid med kommunene i forhold til Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Side 4 av 55

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Telemark og Vestfold 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Norge digitaltsamarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på I 2016 har man i Norge digitalt sammenheng nasjonalt arbeidet med en ny bredt anlagt geodatastrategi der hele geodatabransjen er involvert. Informasjon om arbeidet legges fortløpende ut på Figuren nedenfor viser de 4 hovedområdene som strategien beskriver: Side 5 av 55

6 Utkastes visjon og mål innenfor de 4 hovedområdene er: Fylkesgeodataplanen for Telemark og Vestfold beskriver mål og tiltak som passer godt inn i denne strategien. 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver og sikre videreutvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske Side 6 av 55

7 fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan- og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriften 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. januar Matrikkellovens 7 om krav til klarlagt grense før hjemmelsovergang har ikke trådt i kraft. Paragrafen trer ikke i kraft før departementet gir nærmere regler om dette (jf ML 50). Det har vært gjennomført endringer i lov og forskrift etter ikrafttredelse. I juni 2012 kom departementet med en viktig prinsipputtalelse som bl.a. omhandler adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie. I 2014 ble det satt i kraft nye forskrifter om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnbok og matrikkel. Forskriften erstatter paragrafene 12, 13 og 14 i matrikkelforskriften. Det er laget egen veileder til utleveringsforskriften. I 2016 ble en revisjon av matrikkelforskriften iverksatt. Endringene fra tidligere forskrift er godt beskrevet i rundskriv «H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» På kartverkets nettside har vi samlet veiledning for lokal matrikkelmyndighet på en plass. Denne skal være oppdatert til enhver tid og finnes på stien: Dokumentene beskrevet over finner du ved å gå inn på «matrikkelloven med tilhørende rettskilder». Der finner du bl.a. lover og forskrifter i skuff 1, forarbeider og uttalelser i skuff 2 og Kartverkets veiledning under «andre myndigheters praksis» i skuff 4. Vær oppmerksom på Side 7 av 55

8 at dokumentet «Matrikkellova- kommentarer til lov og forskrift- samledokument fra Miljøverndepartementet» ikke er oppdatert med endringer som har skjedd etter Matrikkelloven skal bl.a. sikre grunnlaget for realkreditt, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. Reglene om varsling og underretning, samt matrikkelens rolle i forhold til publisitet er viktige bidrag her. Matrikkelbrevet viser hva som er registrert i matrikkelen om en eiendom. Hjemmelshaver skal føle trygghet for at dette ikke endres med mindre han varsles om dette, eller selv tar initiativ til å endre opplysninger. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kunnskap og kapasitet til å overholde bestemmelsene i loven. I august 2016 sendte KMD ut høringsnotatet «Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.» Høringsfristen går ut Siden vi på nåværende tidspunkt ikke er kjent med hva som blir vedtatt av eventuelle endringer, så er matrikkeldelen av Geodataplan for Vestfold og Telemark skrevet med utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Telemark og Vestfold. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, vedlikehold, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av; klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings- Side 8 av 55

9 prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Telemark og Vestfold Fylkesgeodatautvalget for Vestfold og Telemark (FGU) Arbeidsutvalg for basis geodata i Vestfold og Telemark (AUB) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Vestfold og Telemark (AUPT) Regionsvise møter med alle kommuner i Vestfold og Telemark Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Side 9 av 55

10 Representantene til FGU pekes ut av deltakende parter. Kommunenes representanter i FGU oppnevnes i tett samarbeid med KS som styrer den kommunale deltagelsen. FGUs sammensetning for 2017: Representerer Navn Kommer fra Fylkeskommunene Christer Tonning Vestfold fylkeskommune Sindre Arnkværn Telemark fylkeskommune Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Ingrid Knotten Haugberg Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen Region sør Kommunene Kåre Conradsen Dag Lund Isaksen Bjørn Arild Hagen Øyvind Bakken Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Nøtterøy kommune Seljord kommune (Vest-Telemark samarbeidet) Porsgrunn kommune (Grenlandssamarbeidet) Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Tjenesteprodusentene Knut Eigil Larsen Asplan Viak Undervisning/forskning Arne Hjeltnes Høgskolen i Telemark Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen Leif Kåre Knutsen Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Telemark og Vestfold Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker inkludert FKB og Matrikkel. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell og en representant fra Kartverket leder arbeidsutvalget. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 10 av 55

11 Utvalgets sammensetning for 2017: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen Region sør Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Anders Bugge Mills Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Anna Svalbjørg Solveig Hagen Janne Væringstad Per Erik Larsen Øyvind Bakken Christopher Dymek Odd Arne Bakke-Ludviksen Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vinje kommune (Vest-Telemarksamarbeidet) Notodden kommune Sandefjord kommune Porsgrunn kommune (Grenlandssamarbeidet) Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Larvik kommune Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen (leder) Arnulf Haugland Hilde G. Kjeldby Arne Løwe Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Telemark og Vestfold I Vestfold og Telemark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Utvalgets sammensetning 2017: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Turid Vongraven Statens vegvesen Region sør Fylkesmennene Kristin Vinvad Fylkesmannen i Telemark Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Tor Flom Tove Fagerbæk Kolbjørn Hem Kåre Conradsen Nome kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Siljan kommune (Grenlandsamarbeidet) Larvik kommune Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Leif Kåre Knutsen Kartverket Skien Kartverket Skien Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholds faglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Side 11 av 55

12 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Geodatautvalget i Vestfold og Telemark ønsker at disse regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan og byggesak, landbruk i tillegg til kart og matrikkel. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2017 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april. Følgende tema er aktuelle for alle regioner: Orientering fra geodatasamarbeidet i Telemark og Vestfold FDV årsmøte; status og økonomi (vedlegg søkes sendt ut i forkant) Kartlegging status og behov for nye prosjekter Orientering om aktuelle saker fra Kartverket Følgende tema kan være aktuelle: Innlegg fra regionale ND-part (NVE, Landbruk, Vegvesen.) Opplegg for forbedring av veg/traktorveg-sti Tilsyn orientering/erfaringer fra aktuelle kommuner Matrikkelforbedringstiltak/byggvask Plan FKB-ledning ny standard og partenes ansvar Tur- og friluftsruter Beredskap Skogbruksplanarbeid Annet aktuelle tema som dukker opp Kommunenes bruk av NVDB v/ en kommune som bruker det Som et supplement til regionmøtene avholdes det i regi av Kartkontoret også etatsmøter med større regionale parter i fylkene Vestfold og Telemark. Tema på disse møtene vil være en oppsummering av innspill og saker som er kommet opp på regionmøtene. Etatsmøtene vil ha spesielt fokus på den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplansamarbeidet. For 2017 planlegges det møter i mai-juni med følgende sammensetning: Statens vegvesen, Jernbaneverket og Energibransjen (samferdsel og energi) Fylkesmennene i Vestfold og Telemark; Landbruk, plan og beredskap Fylkeskommunene i Vestfold og Telemark; kulturminner/laser og plan-/temadata Side 12 av 55

13 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget (FGU) i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget (FGU), eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget (FGU) 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget (FGU). Side 13 av 55

14 Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året. 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjonen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er en viktig suksessfaktor for effektive og velfungerende løsninger. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. I Vestfold og Telemark er det etablert flere regionale samarbeidsarenaer for GIS samarbeid. Side 14 av 55

15 Telemark: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket samarbeider om mottak og dataflyt av data ved offentlig ettersyn av arealplaner. Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud har et samarbeid om GIS. Samarbeidet er basert på en felles kartforvaltning og en felles kartportal. Kartportalen distribuerer kartdata til partenes saksbehandlere via intranett og internett. Vestfold: De fleste kommunene i Vestfold har en felles kartportal til internt og eksternt innsyn. Fylkesmennene i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, Aust-Agder og Vest-Agder har et GISsamarbeid kalt Oslofjord-GIS. Oslofjord-GIS er et kartinnsynsverktøy til intern bruk i embetene. Verktøyet er koblet opp mot sak/arkivsystemet. Embetene samarbeider også om konkret oppgaveløsning innenfor GIS. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Side 15 av 55

16 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen Geonorge.no. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadig flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i kontinuerlig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune Gratis kartdata fra kartverket Kartverket gir gratis tilgang til en rekke kartdatasett, illustrasjonskart og historiske kart. Folk flest kan fritt se våre detaljerte digitale kart på nettet, mens de med litt mer teknisk kompetanse kan laste ned datasett eller bake digitale karttjenester inn i egne nettløsninger. Følgende datasett fra Kartverket er tilgjengelig for gratis nedlastning: Side 16 av 55

17 Datasettene i det nasjonale kartgrunnlaget (N50, N250, N500, N1000, N2000, N5000 Kartdata og Rasterdata) Administrative grenser Vegdata med adresser Digitale terrengmodeller Stedsnavndata Historiske kart Alle som ønsker å laste ned datasett (unntatt historiske kart) må registre seg og må akseptere Kartverkets vilkår for bruk. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. I Norge digitalt er det to nivå av metadata: 1. Overordnet nivå Her skal det finnes oversikt over geografiske tjenester, kartapplikasjoner, nedlastbare data og nett-tjenester. 2. Detaljerte oversikter for spesifikke datasett som FKB, Plandata og Temadata. Dette finner man her - I Telemark og Vestfold er metadata på FKB-basene, FKB-produktene, arealplan-data og kommunale planarkiv etablert og vedlikeholdt. Mål Etablere og tilgjengelig gjøre metadata for lokale temadatasett som er skrevet inn i FDVavtalen. Når aktuelle data er etablert, etablerer kartkontoret metadata. 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Alle data og produkter innen Norge digitalt samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Side 17 av 55

18 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Se informasjon på Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et felles høydesystem for Europa som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Hele Telemark og Vestfold er gått over til NN Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med noen centimeters nøyaktighet. Cpos er etablert i hele regionen. Dekningen av basestasjoner er god, men i noen områder er det utfordrende med dårlig mobildekning. Mål Beholde dagens tilbud. Det er ikke behov for tiltak. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og Side 18 av 55

19 bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata, mens Geonorge er portalen hvor du kan laste ned geodata Geovekstdata I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte basis data; FKB-dataene, ortofoto og terrengdataene i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter I Telemark og Vestfold er det etablert heldekkende datasett (FKB-A/B/C), samt noe FKB-D i Tinn, Vinje og Tokke. Dataene er etablert i ulike sosi-versjoner, og er i ulik grad ajourført. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Side 19 av 55

20 Mål Få alle FKB-data opp på minimum sosi 4.0 Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A/B hvert år, og øvrige definerte FKB-Cområder hvert år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger ajourføre FKB-B innen 1-2 år. (Der SVV har gode ferdigvegsdata på E, R, F-veger vurderes det å bruke disse.) Fotogrammetrisk ajourføre situasjon i FKB-C og AR5 fra omløpsfoto. Der det i C- områder ikke tidligere er etablert bygningsomriss og vegkant skal dette nykonstrueres. Aktuelle fotograferte områder innlemmes i et Geovekstprosjekt hvert år. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50s behov for konstruksjon, og at innholdet i N50 og FKB harmoniseres. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for kommunene og fylkene. Flyfotografering til FKB-B-kartlegging bør primært foretas på våren, før lauvsprett og så tidlig som mulig for best mulig resultat. Side 20 av 55

21 Spesielle målsettinger for enkelte datasett: Vegsituasjon Ajourføre vegsituasjon og vegnett fotogrammetrisk i Geovekstprosjekter. Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon og Vegnett. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-C-områder. Sørge for 100% konsistens mellom bygninger i Matrikkel og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med E-verkene og andre ledningseiere i Telemark og Vestfold sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og originalbasen til den enkelte ledningseier. Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og Ar5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målstokkuavhengig presentasjon. Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen, innspill fra partene og etter prinsipper fastsatt av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter/frister beskrevet under kap.2.5. Handlingsplan vises i tabell og 2, og som vedlagt Excelfil. Oppdatere Georef Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 følger plan for 2. eller 3. gangs periodisk vedlikehold. Samtlige kommuner har avtale om kontinuerlig vedlikehold. Side 21 av 55

22 Fullstendig statusoversikt for AR5 (periodisk vedlikehold, kurs, gårdskart, kontinuerlig vedlikehold) finnes på NIBIO Side 22 av 55

23 Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert år (maks 7 år), og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen eller nyere bilder fra geovekstprosjekt. Alle kommuner i Telemark og Vestfold skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst 1 gang pr. år. Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden. Sørge for at alle kommuner forvalter AR5 i nasjonalt arkiv. Gjennomføre kurs og veiledning i kommunene i samarbeid med NIBIO. Følge opp planene om gjennomføring av 2. og 3. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med NIBIO. Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Vurdere behov for vedlikehold av AR5 i alle fotogrammetriske kartleggingsprosjekt Samferdsel Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. Side 23 av 55

24 Figuren over gir en oversikt over hvilke etat som gjør va, forholdet mellom basene og hvem som eier originalen (grønne bokser). Grå bokser indikerer at det er kopier som benyttes for å oppdatere originalen. Hvite bokser forklarer kort hva som oppdateres. Gule bokser er andre opplysninger og forklaringer. *NVDB (Nasjonal VegDataBank) *ERF-veger (Europa-, Riks- og Fylkesveger) *KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger) Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Vedlikehold av vegtemasiden: Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Foto viser hvordan de tre datasettene innen samferdsel henger sammen FKB-vegnett Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, Riks- og Fylkesveger). Ajourføring Side 24 av 55

25 av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) samt restriksjoner (vegsperringer) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av eksisterende vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Alle kommuner i Telemark og Vestfold er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB-vegnett og sender endringene inn til Kartverket som overfører endringene til NVDB. Noen få kommuner holder på med adressering og avventer med å sende inn FKB-Vegnett til denne jobben er ferdig. Ny konstruerte veger fra firma blir sendt Kartverket og Statens vegvesen for innlegging i NVDB. Mål Vegvesenet skal sørge for at Europa-, Riks- og Fylkesveger (E, R, F- veger) i NVDB ajourholdes. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger (K, P, S-veger) ajour og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Skal etablere kobling mellom skogsbilvegene i skogbrukets forvaltningssystem ØKS og Vbase. Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Kartverket utfører konsistenssjekk i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. Årlig gjennomgang av dataflyt med partene FKB-veg Kommunen skal ajourholde FKB-Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og avkjørsler. Side 25 av 55

26 Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB Vegnett, FKB Veg og FKB- TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdelsbasene. Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKB- TraktorvegSti (traktorvegene) slik at det blir konsistens mellom basene. Sørge for at alle kommunene forvalter FKB-Veg i nasjonalt arkiv. Kartverket skal fortsette å utføre en konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig FKB-TraktorvegSti Det pågår arbeid med å få basen FKB-TraktorvegSti på plass for alle kommuner. Den nye basen vil være landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. Det jobbes også med å oppgradere og komplettere dataene i FKB- TraktorvegSti 4.5 med data fra N50 og andre kilder. Det vil i forbedringsprosjektet bli lagt stor vekt på å harmonisere det nye datasettet med FKB-Vegnett og FKB-Veg. Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS base. Målet er at kommunene skal oppdatere dataene direkte i den sentrale løsningen. Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksiterende FKB-Vegnett. Dvs de to datasettene skal ikke overlappe men utfylle hverandre i størst mulig grad. Kommunen skal selv sørge for å etablerer gode og praktiske rutiner for leveranse av data til kontinuerlig ajourhold. I forbindelse med FDV-rundene sende ut ny oppdatert baser til kommunen, egen Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold. Tilby kurs i «kommunal ajourføring av vegtema» ved behov Ortofoto Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Gjennom det landsdekkende omløpsfotoprogrammet etableres det bilder med 25 cm oppløsning hvert 5.år. Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres ortofoto for mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Side 26 av 55

27 Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er etablert Ortofoto 20 for store deler av fylkene, og Ortofoto 10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med fotogrammetriske kartleggingsprosjekter. Fotograferingen foretas primært for kartkonstruksjon, og vil ikke være like «pene» som bilder etablert primært for ortofoto. Vurdere å etablere Ortofoto 20 når enkelte av partene (skogbruket) har behov for det. Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter. Gjennomføre ortofoto 20-prosjekt ved behov. Oppdatere Georef Laserdata Siden 2008 har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Et nasjonalt program for å etablere en landsdekkende detaljert høydemodell (NDH) i løpet av 5 år er nå startet og all laserskanning skal foretas via dette. Punkttetthet skal være minimum 2 pkt/m2, unntatt i høyfjellsområder der bildematching benyttes og punkttettheten blir noe lavere. En nasjonal forvaltningsløsning (løsning for lagring, forvaltning, formidling), er i drift, og alle data lagres her. Ved behov for høyere punkttetthet må tillegget for økning fra 2 til 5 punkt finansieres lokalt. I Telemark og Vestfold er det tilnærmet heldekkende med laserdata i områdene FKB-A-C. De fleste områdene vil nå få ny skanning gjennom NDH. I områder med bebyggelse, jernbane, riks- og fylkesveger (FKB-B-områder), samt planlagte utbyggingsområder viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5 pkt/2m2 I mange sammenhenger er det en stor fordel med høy tetthet av punkter, og flere av partene utrrykker nå ønske om at det etableres laserdata med minimum 5 pkt/m2 for større områder. Det er spesielt viktig for kommunene, og andre parter, ved lokalisering av utbyggingsområder for å kunne avdekke bla. forekomster av kulturminner på et tidlig tidspunkt i prosessen noe detaljerte terrengdata kan bidra til. Side 27 av 55

28 Mål Sikre rett prioritering av områder for skanning ved innspill til NDH. Sikre at partenes behov for 5-punkts data blir dekket, ved tidlig innspill til NDH, og lokalt samarbeid om finansering av tilleggskostnad Aktuelle parter som ønsker 5-punkts skanning bidrar aktivt til å enes om prioriterte områder Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av alle aktuelle laserdata (opptatt fra fly, drone, terreng), inkludert wms-tjenester for visning av terreng og overflate på ulike måter Jobbe for forbedret kvalitet på laserdata og økt nytteverdi Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Utnytte potensialet i laserdata i større grad, for eksempel til ajourføring av FKB, og sørge for samsvarende høyde mellom datasettene. Melde inn våre behov for prioritering av områder og behov for punkttetthet til det nasjonale programmet. Gi innspill til forbedring av nasjonal forvaltningsløsning Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Side 28 av 55

29 Være pådriver for gjennomføring av pilotprosjekter for økt nytteverdi/kvalitetsforbedring av laserleveranser. Oppdatere Georef Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 og 50 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Det er etablert omløpsfoto for Telemark og Vestfold og bildene er tilgjengelige i Norgeibilder. Siste fotografering for begge fylkene ble gjennomført i Side 29 av 55

30 Mål Utnytte bildene fra omløpsfotograferingen til å etablere ortofoto og vedlikeholde primærdatasettene. Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig. Side 30 av 55

31 4.3.3 Ledningsdata Ledningsdata i FKB er pr i dag høyspentlinjer og stolper/master, og data kommer fra fotogrammetrisk konstruksjon gjennom ØK etablering og senere kartprosjekter. Ny produktspesifikasjon FKB-Ledning 4.6 muliggjør et opplegg for ajourhold ved å oppdatere FKB-Ledning med informasjon fra ledningseierne som E-verk, Telenor, Jernbaneverket, Kommunene mfl. Produktspesifikasjonen beskriver forvaltningsopplegg for dette. Mål: : I løpet av 2017 ha vasket geometrien og eierinformasjon for alle høyspenttraseer over bakken. Hvert år å ha gjennomført ajourhold av alle høyspenttraseer etter det nye forvaltningsopplegget. Gjennomføre forvaltningsrunder for høyspenttraseer over bakken. Gjennomføre en samling med ledningseiere (over bakken) i Telemark og Vestfold Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform og en regionreform som stiller store krav til både Kartverket som sentral matrikkelmyndighet og de kommunene som har vedtatt eller planlegger sammenslåing, som lokal matrikkelmyndighet. Sandefjord, Andebu og Stokke blir i slått sammen til kommunen Sandefjord. Denne sammenslåing er en viktig pilot og Kartverket følger derfor tett med de tre kommunene gjennom hele prosessen for å få dokumentert og registrert viktige tiltak som er nødvendig for at sammenslåingen skal bli vellykket i et matrikkelperspektiv. I tillegg er Tønsberg kommune også involvert som følge av grensejusteringen mellom Stokke og Tønsberg på samme tid. Kartverket har på bakgrunn av blant annet erfaringene så lang fra sammenslåingsprosessene i Vestfold, utarbeidet en sjekkliste som gir en oversikt over oppgavene som må gjøres og anbefaling om prioritering av disse oppgavene. Sjekklisten er tilgjengelig her; Side 31 av 55

32 Matrikkelenheter Det er nær bestående matrikkelenheter i Telemark og Vestfold. Det er stort aktivitetsnivå på føring av matrikkel i Telemark og Vestfold. I perioden ble det ført: forretninger (nyopprettede og forretning over eksisterende) bygg (nye bygg, tilbygg og oppdaterte bygg) adresser (nye adresser og oppdaterte adresser) Antall førte brukstilfeller i matrikkelen fra til Side 32 av 55

33 Det er i dag fire typer restanser på føring av matrikkelenheter; 1. Midlertidige forretninger etter delingsloven a. 68 (136) midlertidig forretninger er ikke avsluttet i Vestfold og Telemark (se tabell nedenfor) b. i tillegg er det et ukjent antall delingsforretninger som ikke er avsluttet i Vestfold og Telemark 2. Ordinære forretninger rekvirert etter delingsloven. a. Disse har ikke kartverket tall på. Det er kommunen ved sitt saksbehandlingssystem som sitter på denne oversikten 3. Matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) utgått på frist a. 280 (278) matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) er eldre enn 2 år i Vestfold og Telemark (se tabell nedenfor) 4. Ordinære forretninger etter matrikkelloven a. Disse skal avsluttes etter 16 uker, evt. 19 uker som del av sak etter PBL (3 ukers klagefrist etter PBL) b. Statistikk på saker som ikke er ført innen tidsfrist er ikke tilgjengelig Side 33 av 55

34 Restanser på midlertidige forretninger (DL) og ikke fullført oppmålingsforretning (ML) som er eldre enn 2 år Mål Alle restanser jfr. tabell skal være avskrevet innen utgangen av Kartverket formidler statusrapporter over restanser for midlertidige forretninger etter delingsloven og ikke fullførte oppmålingsforretninger etter matrikkelloven (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Fylkesmannen følger opp kommunen jfr. matrikkellovens 35 og matrikkelforskriften 26. Side 34 av 55

35 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig/ publikumsrettet virksomhet. De fleste kommuner arbeider systematisk og godt med adressering, bl.a. ved at matrikkeladresser gjøres om til vegadresser. I tabellen som omhandler føring i matrikkelen ser vi bl.a. at Drangedal har gått fra 20% i fjor til 70% vegadresser pr , Notodden fra 77% til 88% og Sauherad fra 82% til 92%. Ellers har enda flere øket % med vegadresser dette året. Andel vegadresser og matrikkeladresser i Vestfold pr Side 35 av 55

36 Andel vegadresser og matrikkeladresser i Telemark pr Mål Vårt mål er at alle kommuner i Vestfold og Telemark skal ha minst 97% vegadresser i løpet av Målingen foretas som prosent av den totale andel adresser i kommunene. Mange kommuner har nådd dette målet allerede. I dag er det i Vestfold 99,4% og i Telemark 92,6%. Vi vil fortsette med aktiv veiledning og oppfølging av kommuner som ligger lengst etter i forhold til å nå målet om 97 % vegadresser i løpet av Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas i bruk. Ikke søknadspliktige tiltak meldes først inn etter ferdigstilling. Noen kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon skal være i matrikkelen. Fristen er satt så kort fordi det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at kvaliteten på FKB- Bygning og FKB- blir best mulig. Dessuten bruker SSB disse dataene i sin byggstatistikk og det er samfunnsviktig at denne er pålitelig. Mål 95% av bygg i FKB skal ha matrikkelpunkt innenfor omriss for alle kommuner i Telemark og Vestfold. Side 36 av 55

37 Kartverket sender feillister til kommunene to ganger i året med bygningsnummer, og kommunene retter feillister i matrikkelen Generell kvalitetsheving Det er god kvalitet på matrikkeldata i Telemark og Vestfold, men det er likevel behov for kontinuerlig forbedring. Enkelte kommuner i Vestfold og Telemark klarer ikke å overholde lovens frister. Pr er 22% i Vestfold og 35% i Telemark av alle byggregistreringer ikke ført innen tidsfrist gitt i matrikkelforskriften 25, og forskriftsmerknad 60. Side 37 av 55

38 Avvik målt med tom 120 dager etterslep Side 38 av 55

39 I tillegg er det et problem at enkelte kommuner ikke fører fullstendige opplysninger om bygninger i matrikkelen (se tabell nedenfor pr ). Mål Sikre fortsatt god kvalitet på matrikkelen i Telemark og Vestfold. Besøke 2 kommuner pr. år hvor tema er oppfølging i forhold til føring av bygningsinformasjon (fullstendighet og at det blir ført innenfor lovpålagte tidsfrister). Følge kommunesammenslåingsprosessen i Vestfold og senere Telemark tett for å bistå kommunene i matrikkelfaglige problemstillinger gjennom disse prosessene. Kartverket Skien har gjennom å følge Sandefjord, Andebu og Stokke høstet erfaringer som er tatt inn i Kartverkets sjekkliste for kommuner som skal slå seg sammen. Sjekklisten er tilgjengelig på Kartverkets hjemmesider. Side 39 av 55

40 Arrangere fagdager årlig med fokus på kvalitetsheving innenfor ulike områder i matrikkelen Administrative grenser (Riks-, fylkes- og kommunegrenser) Kommune- og fylkesgrensene er avledet fra matrikkelen. Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene, men vi antar at det kan komme noen endringer som følge av kommune- og regionreformen i tiden frem mot Mål Kvaliteten på datasettet opprettholdes Gjennom oppfølging av kommunene generelt og tett oppfølging av kommuner som skal slå seg sammen spesielt, påse at rutiner for korrekt forvaltning av administrative grenser i matrikkelen er godt kjent og blir fulgt Kretsgrenser (Grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Vedlikehold av kretsbasene skjer gjennom å gjøre endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Kretsene er geografiske soner som brukes til administrative eller statistiske formål, og gis egne koder og navn innenfor hver kretstype etter nærmere retningslinjer i matrikkelen. Vi antar at antall endringer i ulike kretsgrenser vil øke i omfang som følge av kommune- og regionreformen i tiden frem mot Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Gjennom oppfølging av kommunene generelt og tett oppfølging av kommuner som skal slå seg sammen spesielt, påse at rutiner for korrekt forvaltning av kretser i matrikkelen er godt kjent og blir fulgt. Side 40 av 55

41 4.3.7 Stedsnavn Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater/veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser. Arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket, når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene, få dem registrert i SSR og således gjøre de fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre, er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Telemark og Vestfold. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Side 41 av 55

42 4.3.9 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Fylkesspesifikke tiltak Historiske ortofoto Det er etablert historisk ortofoto i hele Vestfold på grunnlag av bildene fra førstegangskartlagt ØK, mens i Telemark foreligger det store mengder bilder som ikke er skannet og etablert ortofoto av. Mål Heldekkende ortofoto av bilder fra førstegangskartlagt ØK i Telemark og Vestfold. Etablere historisk ortofoto på grunnlag av ØK-bildene i hele Telemark i henhold til handlingsplan Skråbilder Det er etablert skråbilder for hele Vestfold og Grenland. Mål Dekke ND-partenes behov for skråbilder Etablere prosjekt for opptak av skråbilder i henhold til handlingsplan. Side 42 av 55

43 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante planvedtak etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk se SePlan. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområder reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering av reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata- leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandata- området på Norge digitalt sidene: leveransenivåer Geosynkronisering For å kunne tilby oppdaterte plandata kontinuerlig til Norge Digital partene, arbeides det med et opplegg for geosykronisering av plandata. Standard for geosynkronisering er på plass og det vil være aktuelt å teste ut løsningen på en eller flere kommuner i Vestfold/Telemark i løpet av Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Fylkesmannen skal i samarbeid med Kartverket være en pådriver for at alle kommuner får etablert et lovpålagt elektronisk planregister og en effektiv elektronisk plandialog med innbyggerne. Side 43 av 55

44 Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare, nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser tilgjengelige digitale planregistre i Telemark og Vestfold. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) (26 stk.) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13) (5 stk.). De skraverte kommunene viser kommuner som holder på å aktivere planregister. Mål Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Telemark og Vestfold innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunen har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen Side 44 av 55

45 Fokusere på å få planregistrene etablert og sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av dem. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, ev. etter opplæring fra Kartverket. Inngåelse av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbud til kommunene om en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. Etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. Utarbeide en strategi for å få etablert digitalt planregister i alle kommuner i løpet av Kartverket tilbyr kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal ta utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål eller reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. er stort sett uendret siden 2015/2016. I forbindelse med plansatsingen i 2016 har Skien kommune startet opp et arbeid og det ser ut til at de snart kan få levert plandata. Svelvik har levert kommunebase på K2. Side 45 av 55

46 32 av 32 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. For 9 kommuner er kommuneplan kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). For 15 kommuner er fullstendig kommuneplan (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. For 1 kommune foreligger det kommuneplan på leveransenivå K1 og kommunedelplaner på leveransenivå K2 tilgjengelig på vektorform med tilhørende dokumenter. For 7 kommuner er fullstendig kommuneplan/ -delplaner (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Mål Innen 2017 skal alle kommuneplan/ -delplaner for Telemark og Vestfold gitt på K2 være tilgjengelig i nasjonal planportal. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå og årstall o Vedtaks år for gjeldende kommuneplan o Planlagt rullerings år Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Side 46 av 55

47 Det er bevilget midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til digitalisering av gamle kommuneplaner for å få fullstendig dekning. Kartverket tildeler midler til kommunene etter søknad. Prosjektplan med budsjett skal legges ved søknaden. Midlene skal brukes i det budsjettår de tildeles Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser grense for fremtidig grunnutnyttelse. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planavgrensninger, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. For 28 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Disse er tilgjengelige i den nasjonale planportalen. Sande kommune har i 2016 gjennomført et digitaliseringsprosjekt. Holmestrand jobber med det samme, mulig prosjekt for sluttføring av dette i Porsgrunn jobber også med tilsvarende. Side 47 av 55