GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE Side 1 av 43

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT GEODATAUTVALGET I ØSTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I ØSTFOLD FYLKE FAGGRUPPE FOR EL-LEDNING ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I ØSTFOLD FYLKE ÅRLIGE NORGE DIGITALT MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I ØSTFOLD TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN BASIS GEODATA ORTOFOTO-/SKRÅFOTOPROSJEKTER Omløpsfoto Skråfoto DETALJERTE HØYDEDATA (LASERDATA) FELLES KARTDATABASE Kartleggingsprosjekter Ajourhold hos partene MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER Side 2 av 43

3 4.3.6 KRETSGRENSER STEDSNAVN KOMMUNEREFORMEN REGIONREFORMEN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER NORGE DIGITALT AREALPLANLØSNING AVTALE OM DISTRIBUSJON NORGE DIGITALT AREAPLANLØSNING PLANER PÅ HØRING TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 3 av 43

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at forvaltningen på kommune- og fylkesnivå har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Et ytterligere fokus på å involvere fylkesnivået (fylkesmannen og fylkeskommunen) utenom geovekstpartene i kartleggingsprosjekter, vil kunne bidra til gjennomføring av kartlegging/datainnsamling i ellers nedprioriterte områder. Geodatautvalget i Østfold vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Forbedre kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen (pkt ) Tiltak: Feilretting i matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. Iverksette feilrettingsprosjekter i kommunene Kommunereform Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på digitale plandata (pkt. 4.4) Tiltak: Kontroll av digitale arealplaner Kontroll av digitale arealplaner på høring Tilgjengeliggjøring av etablerte, digitale arealplaner. Forvaltning av digitale planregistre. Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på temadatasett. Tiltak: Kommunene velger sitt offentlige kartgrunnlag (DOK) og innlemmer dette i den enkelte kommunes FDV-avtale. Etablere, kvalitetsheve og ajourholde kommunale og regionale temadatasett og la disse inngå i den enkelte kommunes DOK. Tilrettelegge for bruk av DOK-datasett i oppgaver etter plan- og bygningsloven. Tilgjengeliggjøre etablerte, digitale DOK-datasett. Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablere ortofoto på en kostnadseffektiv, god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan (pkt. 4.3). Tiltak: Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. Side 4 av 43

5 Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig, god og kostnadseffektiv måte (pkt ). Tiltak: Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i vedlikehold. Få alle kommunene til å ta i bruk sentral lagring av FKB. Bidra til regionalt geodatasamarbeid (pkt. 2.5) Tiltak: Bidra til å styrke de interkommunale GIS-samarbeidene, slik at de blir verktøy for kommunene og Norge digitaltpartene i fylket. Kompetanse (pkt. 6) Tiltak: Generell kompetanseheving med vekt på forvaltning av datasett etter gjeldende regler. Tilby fagspesifikke kurs for forvaltning av datasett der dette er utarbeidet. Økt innsats på adressetildeling i samarbeid med kommunene (pkt ). Tiltak: Innføre veiadresser for alle bebodde eiendommer i fylket i løpet av For hytteeiendommer så skal alle få innført veiadresser i løpet av planperioden. Side 5 av 43

6 2 Norge digitalt-samarbeidet i Østfold fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret Side 6 av 43

7 skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. i dag er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Østfold. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på/innenfor geodata: Norges energiverksforbund, Side 7 av 43

8 Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 8 av 43

9 2.4.1 Geodatautvalget i Østfold. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et geodatautvalg (GU) med underutvalg. GU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Geodatautvalgets sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Tor Ivar Solsrud Majercsik Jon Otter Skaaret Irén Andersen Kommunene Petter Stordahl Elisabeth Bergstrøm Frøydis Kristiansen Astrid Bjørnerød E-verkene Per Molund Åshild Utvik Telenor Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Statens kartverk Oslo (plan- og temadata) GIS-sør (Fredrikstad kommune) GIS-sør (Fredrikstad kommune, vara) Indre samarbeidet (Askim kommune) Indre samarbeidet (Askim kommune, vara) Hafslund Nett Fredrikstad Energi (Norgesnett) Statens vegvesen Jens Kjell Aabø Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Østfold Jan Egil Nygaard Per Vallner Landbruksavdelingen Samordning og beredskapsstaben Østfold Nadja Stumberg Fylkeskommunen fylkeskommune Bane NOR Jon Haugland Bane NOR Geodatautvalget er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Østfold fylke. I Østfold fylke er det ikke satt sammen et fast arbeidsutvalg for basis geodata. De behov som stilles av et slikt utvalg dekkes ved 2 årlige prosjektmøter, hvor alle parter involvert i Østfold er velkomne. Side 9 av 43

10 2.4.3 Faggruppe for El-ledning Faggruppen er satt sammen av E-verk, Kartverket og andre Norge digitalt parter som har interesser innenfor temaet, med tilhørighet i fylkene Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold. Møtested og møteledelsen går på omgang mellom utvalgets medlemmer. Kartverket har sekretariatsfunksjonen. Faggruppen har egen side på kartkontorets nettsider: Kartverket/Oslo/Geodatasamarbeid/Norge-digitalt/e-verksgruppe/ Målsetningen for faggruppen er å utveksle informasjon mellom medlemmene samles om uttalelser eller henvendelser der det er hensiktsmessig forvalte ledningsdata og forbedre FKB-ledning Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Østfold fylke. Plan- og temadatautvalget (PTU) består av Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Irén Andersen Statens kartverk Oslo (leder) Kommunene Lukas Sleboda Elisabeth Bergstrøm Johnny Spernes Moss kommune Fredrikstad kommune Askim kommune Statens vegvesen Jostein Henriksen Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Per Vallner Hege Weines Nadja Stumberg Inger Berit Kolseth Samordnings- og beredskapsstaben Samordnings- og beredskapsstaben Plan- og miljøseksjonen Plan- og miljøseksjonen Mandat for Plan- og temadatautvalget i Østfold Det overordnede mål med gruppa er å få økt fokus på etablering, bruk og samordning av planog temadata i fylket. Gruppa skal være forslagsstiller/arbeidsutvalg til Geodatautvalget der plan- og temadata er i fokus bestå av representanter fra aktuelle statlige og fylkeskommunale etater i Østfold samt representanter fra kommunene gjennomføre 2-4 møter i året (etter behov) bistå kommuner som vil etablere plan- og tematiske data Side 10 av 43

11 sørge for praktisk samspill innen tilgjengeliggjøring, kompetanseoverføring og ressursutnyttelse. ta opp og følge opp faglige problemstillinger. Plan- og temadatautvalget utpeker i den forbindelse arbeidsgrupper ved behov arbeidsutvalgets medlemmer har en funksjonstid på 2 år Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Plandataforum og til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. PTU har egen side på kartkontorets nettsider: Kartverket/Oslo/Geodatasamarbeid/Norge-digitalt/Plan--og-temadatautvalg-i-Ostfold/ Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Utvalget rapporterer utover dette til Geodatautvalget Årlige Norge digitalt møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år årsregnskap for prosjektene presentasjon av årets geodataplan innmeldte saker presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Østfold er i denne sammenheng inndelt i to regioner GIS-sør og Indre Østfold. GIS-sør består av kommunene Halden, Sarpsborg, Hvaler, Fredrikstad, Råde, Våler, Rygge og Moss. Indre Østfold består av kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Skiptvet, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Aremark, Marker og Rømskog Geodataplanens årssyklus Årsmøtet gjennomføres med partene, vanligvis i løpet av våren. Innspill til neste års prosjekter behandles. Geodatautvalgsmøte vår/sommer: Begynner behandlingen av neste års geodataplan. Innspill til satsningsområder/strategier i neste planperiode. Henter innspill til geodataplanen fra partene, både for neste år og i et lengre perspektiv (4-årsperiode). Høring av neste års geodataplan. Geodatautvalgsmøte høst: Neste års plan behandles. Geodataplan godkjennes av geodatautvalget Oppstartsmøter for neste års prosjekter Side 11 av 43

12 Juni: Avholde et oppstarts-/ planleggingsmøte basert på innspill for neste års prosjekter. November: Avholde et oppstartsmøte der det for hvert prosjekt påfølgende år gås igjennom avgrensninger, spesifikasjoner og økonomi. Møtet legges til november måned. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med et møte i geodatautvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i geodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i geodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 12 av 43

13 Geodatautvalgets årshjul Arbeidsmøte for neste års prosjekter Godkjent Geodataplan GU møte gjennomgang Geodataplan Kalkulering av neste års prosjekter Oppstart av nye prosjekter Arbeidsmøte for neste års prosjekter Årsmøter Norge Digitalt Invitasjon til neste års prosjekter. GU møte 1.utkast av neste års plan I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 13 av 43

14 2.5 Geodatasamarbeid I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som det veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. For å sikre best mulig oppfølging og planlegging av de årlige kartleggingsprosjektene, gjennomføres det møter med aktuelle parter i etterkant av geodatautvalgsmøtene vår og høst. Møtet på våren har som formål å fastsette arealer og standarder for prosjektene samt heve kompetansen hos møtedeltakerne. Det kan være oppdatert informasjon om laserskanning, prisforskjeller mellom FKB-B og C osv. På høsten diskuteres de tekniske detaljene på den kartleggingen som skal gjennomføres. Det vil blant annet si opsjoner på ulike datasett og tidspunkt for leveranse fra firma. I etterkant av møtet blir prosjektene tilpasset de forslagene og ønskene som har kommet inn og gjort klar for innhenting av tilbud fra interesserte firmaer Interkommunalt geodatasamarbeid i Østfold GIS-sør: Samarbeidet i GIS-sør inkluderer kommunene Halden, Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Råde, Rygge, Moss og Våler. Fylkeskartkontoret, fylkeskommunen og fylkesmannen er inviterte medlemmer og deltar på møtene som arrangeres på omgang i de deltakende kommunene. Møtehyppigheten er ca 6 ganger pr. år og det drøftes tema med tilknytning til faginstansenes ansvarsområder: Eiendomsjuss Praktisk utøvelse av oppmålingsforretninger og måleoppdrag Kartløsninger Aktuelt nytt fra kartverket og fra Geovekst. Drøfting av høringer til lovutkast og forskrifter. Fredrikstad kommune er vertskommune for kartforvaltning for Hvaler kommune. Våler, Moss, Råde og Rygge inngår i et felles samarbeid for å etablere en felles kartserver med felles innsynsklient både på Intra- og Internett (Vansjøsamarbeidet). Indre Østfold: Geodatasamarbeidet i Indre Østfold består av kommunene Rømskog, Marker, Aremark, Trøgstad. Eidsberg, Rakkestad, Askim, Spydeberg og Hobøl. Fylkeskartkontoret, fylkeskommunen og fylkesmannen inviteres og deltar på møtene som arrangeres på omgang i de deltakende kommunene. Hobøl, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Trøgstad skal slås sammen til en kommune. Det er også vedtatt at Rømskog skal slås sammen med Aurskog - Høland kommune (Akershus). Endringer i kommunestruktur kan føre til endringer i geodatasamarbeidet fram mot Side 14 av 43

15 I løpet av sommer 2017 har IØ-kommunene lagt driften av GisLine til leverandør, Norkart. Det er etablert: Felles kartklienter på internett med grunnkart, matrikkeldata, plandata inklusive planregister for alle kommuner. Kartklienter bygges ved behov for utlegging på felles kartportal. Administrasjon og distribusjon av grunn-, matrikkel- og plandata til kartløsningene på internett for alle kommuner. Oppdatering og forvaltning av Sentral FKB for kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg, Aremark, Marker, Rømskog Felles matrikkelløsninger for alle kommuner samt samarbeid om matrikkelføring i kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Hobøl Planforvaltning kart og felles planregistersystem for kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg, Aremark, Marker, Rømskog Oppmåling og matrikkelarbeid for kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg og Hobøl Møter innen fagfeltet for erfaringsutveksling og diskusjon. Oppmålingssamarbeid mellom kommunene Marker og Rømskog. Side 15 av 43

16 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk, stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Side 16 av 43

17 Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Til dette finnes det en priskalkulator for beregning av nettopris på FKB-data og ortofoto samt et veiledningsdokument for salg (Kapittel 15) Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Metadata på nasjonale datasett er tilgjengelige i Side 17 av 43

18 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHØS12. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Oppdatert oversikt på planlagte prosjekter og prosjekter under arbeid i Østfold finnes på metadatakatalogen : 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 NN2000 er fra 2013 innført som det offisielle vertikale grunnlaget i Østfold. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte kartdataene (FKB) og ortofoto i Norge. Terrengdata har tidligere vært etablert og forvaltet, men er frem til 2019 underlagt prosjektet om nasjonal detaljert høydemodell (NDH). Mindre høydedataprosjekt etableres fortsatt via Geovekstsamarbeidet utenom NDH. Etablering og periodisk ajourføring av FKBdata gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) I underkapitlene omtales de ulike type kartleggingsprosjektene og noen utvalgte datasett som inngår i Geovekst. Side 18 av 43

19 4.3.1 Ortofoto-/skråfotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Rektifiserte bilder er målestokkriktige flybilder, men som er produsert med en lavere geometrisk nøyaktighet enn ortofoto. Alle ortofoto og rektifiserte bilder lagres og formidles fra Norge i bilder. Det planlegges og gjennomføres jevnlig ortofotoprosjekter i Østfold. Planlagte prosjekter finnes i handlingsplanen. Behovet for ortofoto med 10 cm oppløsning på bildene ser ut til å avta noe. En kombinasjon av omløpsbilder med en oppløsning på 25 cm, større bruk av rektifiserte bilder, samt andre fotoprodukter på markedet er grunn til dette. For oversikt over ortofotoprosjekter som er gjennomført eller skal gjennomføres i Østfold, se og Det er opprettet et prosjekt for fylket på historiske ortofoto Mål Samkjøre nasjonale og lokale behov for ortofoto (hyppighet/dekning/format/videre bruk av ortofotoprosjekter?). Påse at detaljerte ortofoto er tilgjengelig for kommunal og offentlig saksbehandling. Tiltak Som minimum produsere rektifiserte bilder av all flyfotografering som gjøres gjennom Geovekst. Vurdere ortofotoproduksjon ved all flyfotografering som gjøres gjennom Geovekst. Samkjøre partenens ortofotobehov slik at størst mulig areal dekkes med samme kvalitet og fototidspunkt. Vurdere behovet for nye ortofoto med hensyn til tidspunkt for omløpsfotograferingen, som foregår i regi av Kartverket sentralt, for å unngå at bildene blir tatt samme år. Det gjennomføres et historisk ortofotoprosjekt av bildene fra 1. gangs ØK kartlegging i tillegg til noen utvalgte flyoppgaver utenfor Geovekstsamarbeidet i tidsrommet Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 7- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmannsembetene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs i forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Side 19 av 43

20 Informasjonen ligger i metadatakatalogen, og ferdige prosjekter kan ses på og eksporteres fra Mål Samkjøre partenes behov og ta i bruk omløpsbildene til de formål som er hensiktsmessig. Arbeide videre for en blokkinndeling som er bedre sammenpasset med administrative grenser. Tiltak Periodisk ajourføring av AR5 inkluderes som en del av ortofotoprosjektene der det er hensiktsmessig. Vurdere om C-områdene i kommuner skal ajourføres etter omløpsbilder ut fra alder på data. Alle planlagte ortofotoprosjekter blir forsøkt samordnet med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder. Ta hensyn til omløpsfotograferingen i planlegging av prosjekter. Melde inn lokale behov til det nasjonale programmet for omløpsfoto Skråfoto Skråfoto er en betegnelse for bilder som er tatt samtidig i fire forskjellige retninger og hvor sensorene som gjør opptaket er stilt på skrå mot vertikalplanet. Det gjøres normalt også et samtidig opptak med en sensor i vertikalplanet. Alle sensorene eksponeres samtidig, og får påført posisjon og rotasjon av GNSS og INS instrumenter. Dette muliggjør en triangulering i etterkant for å gi det enkelte bilde en posisjon og retning, noe som igjen kan benyttes i spesiallagde visningsverktøye for en sømløs visning av bildene over det fotograferte området. I disse visningsløsningene er det også mulig å skifte mellom de forskjellige retningene bildene er tatt i. Skråfoto er et godt hjelpemiddel i den kommunale saksbehandlingen. Skråfoto er pr i dag ikke et produkt som bestilles i regi av geovekst, men det kan inngås samarbeide på prosjektbasis hvor den enkelte part som har nytte av dataene kan delta. Det er blitt gjennomført felles innsamling av skråfoto i Østfold i 2013 og fotograferingen dekker Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og deler av Halden. Det er kun kommunene som er parter i prosjektet. Mål Samkjøre partenes behov og ønsker Tiltak Nytt prosjekt planlegges i Detaljerte høydedata (laserdata) Laserskanning er blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Side 20 av 43

21 Prosjektet nasjonal detaljert høydemodell er opprettet og gjennomføres i perioden Informasjon om prosjektet oppdateres jevnlig her: Forvaltningsløsning for høydedata viser og distribuerer laserdata til alle interesserte. Hele Østfold er dekket med laserdata i forbindelse med Pilot Nasjonal høydemodell i Det er minimum tetthet på 2 pkt./m 2 med stedvis dekning av 5 pkt./m 2. Fra dette prosjektet er det etablert 1m høydekurver over hele fylket. Mål Øke samarbeidet mellom aktørene som har behov for data, slik at prosjektene kan dekke større områder mer kostnadseffektivt. Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget enten blir laserskannet på nytt eller ajourført på bakgrunn av innmålte data. Økt bruk/nytte av laserdata Tiltak Samlet planlegging slik at alle partsbehov blir dekket. Vurdere behov av laserskanning i forbindelse med geovekstprosjekter som gjennomføres. Denne skanningen skal fange opp større terrenginngrep som er foretatt etter NDH skanning i 2015 Arrangere fagdager som belyser muligheter for bruk av laserdata. Bidra i kvalitetsforbedringsprosjekter på laserdata for økt nytteverdi Felles kartdatabase Felles kartdatabase (FKB ) inneholder de mest detaljerte kartdataene. De egner seg for kartproduksjon og til bruk i saksbehandling, prosjektering og til geografiske analyser. Dataene er tilpasset bruk i målestokk 1:500 til 1: Kartdataene oppdateres både gjennom kartleggingsprosjekter, ved ajourhold hos partene i Geovekst og ved innmeldinger fra brukerne blant annet gjennom tjenesten Rett i kartet. Les mer her Kartleggingsprosjekter : Det gjennomføres årlige kartleggingsprosjekt i regi av Geovekst. Det er god dekning av FKB-A-C og innmelding av behov. Langtidsplanleggingen kan forbedres. Det er stadig mer samordning mellom kommunene for å få god prosjektstørrelse og enhetlige data. Arbeidet fortsetter for å oppnå regionsvise sykluser for oppdatering av FKB-data. For oversikt over planlagte og pågående prosjekter se Geodataplanens handlingsplan eller metadatakatalogen; B&Submit1=G%E5+til+kommune Side 21 av 43

22 Mål Tiltak Ha flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Koordinere behov og sammenstille ønsker regionsvis slik at prosjektene blir mest mulig rasjonelle, både med tanke på innhold og størrelse. Områder med FKB-A eller B standard over by/tettsteder skal kartlegges hvert 4-5 år, resterende FKB-B områder hvert år. FKB-C vurderes individuelt område for område, fortrinnsvis tilpasset omløpsfotograferingen. Sikre god kvalitet og fullstendighet i alle datasettene. Jernbane, europaveier, riksveier og fylkesveier skal ha en buffer rundt seg på 100 m med minimum FKB-B standard data. Gi eller innhente innspill i henhold til handlingsplanen. Arrangere prosjektmøter hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Kartverket sørger for at alle innspill fra partene blir bearbeidet og tilpasset i forkant av møtene. Planlegge budsjettbehov og brukerbehov. Gjennomføre kartleggingsprosjekter. Vurdere behov for kvalitetsheving av datasettene. Følge opp at jernbane, E/R/F-veier har 100 m buffer med minimum FKB-B standard Ajourhold hos partene FKB datasettene oppdateres kontinuerlig av partene i Geovekst. I lagringssystemet Sentral FKB (se mer i kapitel 5) blir dataene oppdatert ved at partene legger inn, endrer eller sletter objektene i kartbasene. Disse endringene blir deretter distribuert ut til alle partene enten ved geosynkronisering eller på geonorge.no. Noen datasett følger et spesielt forvaltningsopplegg: FKB-Vegnett blir registrert med endringsmerking på kartobjektene i datasettet. Disse endringer blir sendt inn til Kartverket som, sammen med Vegvesenet sørger for at disse blir oppdatert i NasjonalVegDataBank (NVDB). FKB-AR5 følges spesielt opp av NIBIO. De gir tilbakemelding på kvaliteten på datasettet i den enkelte kommune via fylkeskartkontoret. AR5 blir benyttet som grunnlag for jordbruksregisteret som bestemmer hvor mye tilskudd som gis til landbruket hvert år. : Alle kommuner bortsett fra 2 har begynt med direkteoppdatering i SFKB. Se fullstendig liste her: De andre kommunene i fylket sender inn endringer på datasettene to ganger i året. Det blir årlig kjørt analyser på dataene for å finne endringer og avvik i dataene. Resultatene blir sendt til kommunen og andre aktuelle parter Mål Få alle kommuner til å direkteoppdatere i SFKB innen utgangen av Sørge for hyppigere og enklere oppdateringer til NVDB. Sikre konsistens mellom datasettene. Side 22 av 43

23 Tiltak Følge opp kommunene før og etter innføring av direkteoppdatering i SFKB for å påse at alle har en plan for innføring og har nødvendig ressurser til å kunne legge inn de endringene som fanges opp via saksbehandling etc. Oppfordre parter som ikke oppdaterer direkte i SFKB til å melde inn endringer fortløpende til Kartverket eller kommunen. Få etablert rutiner og tekniske løsninger som muliggjør at endringene på Vegnett kommer raskere inn i NVDB. Foreta analyser av og mellom datasettene for å sikre kvalitet og konsistens, og sørge for at eventuelle avvik blir rettet opp. Side 23 av 43

24 4.3.4 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. På enkelte områder i matrikkelen er det gjennomført rettinger og kvalitetshevinger Matrikkelenheter - Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Side 24 av 43

25 Mål Fullføre midlertidige forretninger etter matrikkelloven Fullføre matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning innen fastsatt frist (jf. matrikkelforskriften 25) Tiltak Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig (jf. matrikkelforskriften 25) til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Side 25 av 43

26 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Arbeidet med omadressering fra matrikkeladresser til veiadresser er i gang eller er avsluttet i alle Østfoldkommunene. For å finne status vises det til Mål I Statens kartverks strategidokument "Strategi " er det sagt at et av de prioriterte målene frem mot 2015 er å ha et ensartet adressesystem for hele landet. Kartverket vil fortsatt følge opp arbeidet med adressering i kommunene. I Østfold var andel vegadresser 97,9 % pr Tiltak Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Arrangere kompetansehevende samlinger etter behov Bygning Vanskelig å overholde 5-dagers frist. De fleste blir ført innen en måned. For å finne status vises det til Mål KMD legger vekt på at matrikkelføring gjøres forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Det vil settes spesiell fokus på kvalitet og fullstendighet i bygningsdelen. Tiltak Overholde føringsfrister, fylle ut alle obligatoriske felt og rette feil opplysninger i matrikkelen Kvalitetsheving Her kan det komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Mål Tiltak Side 26 av 43

27 4.3.5 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Matrikkelen inneholder 6 kretstyper i tillegg til 2 valgfrie kommunale kretser. Kommunen forvalter skole- og valgkrets. Kirkerådet forvalter kirkesogn, SSB grunnkrets og tettsted og Posten postkretsene. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Side 27 av 43

28 4.3.7 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Kommunereformen Den 1. oktober 2016 la Fylkesmannen i Øsftold fram sin tilråding til framtidig kommunestruktur i fylket, se Side 28 av 43

29 Kommunesammenslåinger og eventuell flytting av kommunegrenser vil medføre betydelig arbeid i tilknytning til matrikkelen og andre registre som baserer seg på identifikasjoner fra matrikkelen. På Kartverkets hjemmesider finnes en egen side for kommunereformen, og her finnes sjekklister, veiledere og annen nyttig informasjon om de prosessene man må gjennom ifm en kommunesammenslåing. Se I Østfold er det foreløpig følgende sammenslåinger som er aktuelle: Moss og Rygge Hobøl, Askim, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad Rømskog og Aurskog-Høland Regionreformen I den nasjonale regionreformen blir fylkene Akershus, Buskerud og Østfold slått sammen til den nye regionen Viken. Ny fylkesinndeling trer i kraft fra Dette har konsekvenser for flere regionale Geovekstparter, spesielt fylkeskommunen og fylkesmannen. Mer om regionalreformen: Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Østfold fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Ajourføring av N50 Kartdata Samferdsel, bebyggelse og stedsnavn ajourføres to ganger i året. Øvrige tema ajourføres årlig eller sjeldnere avhengig av tilgang på kildedata. Det jobbes også jevnlig med å bedre kvaliteten på eksisterende data, etablere nye tema og egenskaper, samt fullføre tema som er mangelfulle Informasjon om de nasjonale kartseriene er å finne i Geonorgeportalen Sjøkart og dybdeinformasjon Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten, blant annet gjennom Mareano-prosjektet. Les mer: Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: Sjødivisjonen har også ansvaret for dybdedata (sjømålingsdata, marine primærdata, digitale terrengmodeller, dybdekurver og sjøkart i raster), ofte også kalt marine geodata. Dybdedataene er i seg selv ikke ment brukt til navigasjon, men danner grunnlaget for navigasjonsproduktene. Norges geologiske undersøkelse (NGU), Havforskningsinstituttet og Kartverket arbeider med å etablere kartleggingsprogrammet Marine grunnkart i kyst-norge (MAGIN).MAGIN er et kartleggingsprogram for utvikling og forvalting av kystsona, les mer her: Side 29 av 43

30 For dybder i ferskvann har NVE tilgjengeliggjort noe data og kartløsninger på: De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Tiltak Side 30 av 43

31 4.4 Plandata St. meld. nr. 30 om Norge digitalt slår fast at plandata skal inngå som datainnhold i Norge digitalt. Gjennom planarbeidet i Norge digitalt har målsetningen vært å få på plass kommunale planregistre, der kommunens vedtatte regulerings- og kommuneplaner tilrettelegges på digitalt form og utveksles med Norge digitalt. Satsingen har tilført samarbeidet plandata utover forskriftsfestet krav, slik at også planer etter eldre lovgiving er delt. på tilgjengelige plandata formidlet gjennom Norge digitalt framgår av seplan.no. I perioden er målsetningen for en videreført plansatsing gjennom Norge digitalt at arealplanløsningen skal være kontinuerlig oppdatert for minst 160 kommuner ved bruk av geosynkronisering. Store kommuner med mye aktivitet og hyppig oppdatering av planregister prioriteres for oppsett og drift av geosynkronisering. De øvrige kommunene vil foreløpig følge de ordinære FDV-rutinene med filleveranser. Fra 2018 vil Norge digitalt arealplanløsning utvides til å inneholde planer på høring, samt varsel om oppstart. For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata vil også disse planstatusene synkroniseres Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister med tilhørende dokumenter. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig for Norge digitalt-samarbeidet som tjenester og nedlastning via den nasjonale geografiske infrastrukturen (Geonorge). Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Østfold. Side 31 av 43

32 Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12). Rosa kommune er foreløpig uten digitalt planregister. Alle kommuner som har etablert planregister, har lagt inn hoveddokumenter til planene. For de fleste gjenstår imidlertid fullstendig innlegging av hendelser. Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle kommuner i Østfold innen planperioden. Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden hvor dokumenter lagres ett sted. o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt. 12 i Kart og planforskriften stiller krav til hva et digitalt planregister skal inneholde. Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georefereres Tiltak Tiltakene knyttet til kommunale planregistre fokuserer på å få planregistrene etablert samt sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av dem. En veileder for kommunalt planregister finnes som støtte til kommunene. Side 32 av 43

33 Etablering Der kommunene har en planregisterløsning med digitalt planinnhold hvor data ikke er innhentet til Norge digitalt, er det viktig å få på plass en FDV-avtale med kommunen. For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har det blitt igangsatt og gjennomført samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som har meldt behov og interesse for det. Det kan for noen kommuner gjenstå arbeid med å få lagt inn i registeret alle gjeldende dokumenter og hendelser knyttet til planene. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning Partene gjør selv nødvendige grep for å nå målet. Der plandatalagene inneholder feil og avvik må kommunene ta ansvar for at dataene blir rettet opp i henhold til gjeldende versjon av SOSI-Plan. Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Samarbeid med FKK og FM og Kartverket om teknisk kontroll ved høring. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, ev. etter opplæring av Kartverket. I tråd med ovennevnte ble det i 2015 etablert en høringsbase. Foreløpig gjelder ordningen for kommunene Rygge, Råde, Moss, Våler, Halden og Sarpsborg. Ordningen blir utvidet etter nærmere avtale mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen, kommunene og Kartverket. Det er ønske fra både Kartverket og Fylkesmannen at ordningen utvides til å inkludere flere kommuner. Kartverket tilbyr kurs, kommunebesøk, eventuelt gjennomfører workshop, om rutiner for forvaltning av kommunalt planregister. Kurs eller workshop skal ta utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister. Side 33 av 43

34 4.4.2 Norge digitalt arealplanløsning avtale om distribusjon Det grunnleggende i ny modell for videre plansatsing gjennom Norge digitalt for perioden vil være støtte til kommunene for oppsett og drift av geosynkronisering av plandata. Det er ingen lovpålagt oppgave for kommunene å sette opp geosynkronisering av plandata, men det er gir en automatisert flyt av plandata til Norge digitalt, slik at kommunen slipper den manuelle håndteringen gjennom de halvårlige FDV-rundene. En sentral kopidatabase synkroniserer inn plandata fra de kommuner som har innført dette og det distribueres oppdaterte data ut til Norge digitalt parter. Fra 2017 har distribusjon av plandata fra kommunene til Norge digitalt kunnet skje ved hjelp av geosynkronisering. Standard for geosynkronisering er etablert og de teknologiske løsningene er stort sett på plass. Det er tatt sikte på å innføre geosynkronisering i 30 kommuner på landsbasis for I Østfold har Sarpsborg innført geosynkronisering, mens Hvaler og Fredrikstad prioriteres geosynkronisert i løpet av Mål De 100 største kommunene er sikret tilskudd om de ønsker å geosynkronisere sine plandata. I Østfold gjelder dette for Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Rygge. I tillegg vil det kunne vurderes andre kommuner ut i fra gitte kriterier (beskrevet under tiltak). Tiltak Vurdere øvrige kommuner som kommer innenfor disse kriteriene: Stor planaktivitet, oppdatering i flertallet av forvaltningsrundene gjennom plansatsingen Stor befolkningsvekst (underlag SSB) Kommunen har god kompetanse og ressurser til å ivareta kvaliteten i forvaltningen av planregisteret som geosynkronisering som distribusjonsform krever. Kommunen er en del av et kommunesamarbeid, naturlig at alle kommunene i samarbeidet synkroniserer plandata Prinsipper for praktisering av tilskudd fra Norge digitalt framgår av eget dokument (kommer!) Norge digitalt areaplanløsning Planer på høring Kart- og planforskriften stiller som krav at planer som er tatt under behandling (planforslag) skal være tilgjengelig via Norge digitalt, men der lovkravet er kun planområde som skal være «inntegnet på kart» ( 12 bokstav e). Brukerundersøkelsen ang. plandata i Norge digitalt fra 2016 viser imidlertid at det er av stor nytteverdi for partene å få tilgang til planer på høring der det fulle innholdet vises. Fra 2018 har Samordningsgruppen for geografisk informasjon under Norge digitalt vedtatt at planer på høring skal inngå i Norge digitalt arealplanløsning for de kommunene som slutter seg til ordningen. I mange fylker har det imidlertid i de siste årene blitt opprettet høringsbaser basert på de regionale partenes ønsker og behov. Det er en anbefaling at disse initiativene samkjøres Side 34 av 43

35 framover, med mål om felles administrasjon, forvaltning og dataflyt knyttet til planforslag. Retningslinjer for dette arbeidet framgår av eget dokument (kommer!). For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata vil planer på høring synkroniseres på lik linje som vedtatte planer. Kartverket tilbyr teknisk og visuell kontroll av plan og plankart (SOSI-fil og PDF) ved høring. Dette har frem til nå vært en prøveordning med et utvalg kommuner fra hvert fylke. Det åpnes nå opp for at alle kommunene som ønsker det kan bli med i ordningen. Godkjente planer lagres i QMS og høringsbasen distribueres deretter til deltakende høringsinstanser (kun Fylkesmann så langt). Dette vil være et satsningsområde fremover for Kartverket og er etterspurt av flere høringsinstanser/norge digitalt-parter. Følgende kommuner deltar i Østfold: Rygge, Råde, Moss, Våler, Halden og Sarpsborg Mål - Utvide ordningen slik at alle kommuner som ønsker det blir med på ordningen - Tilpasse fylkets høringsbase til retningslinjer gjeldende for Norge digitalt Tiltak Inngåelse av samarbeidsavtaler mellom Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket om en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. Evt. åpne for at også andre høringsinstanser kan bli med i ordningen. Utvide tilbudet slik at alle kommuner som ønsker det kan bli med. Revidere FDV-avtalen med kommunene for å avtalefeste utveksling av planer på høring, samt varsel om oppstart. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Østfold fylke vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. Temadata innen risiko og sårbarhet og temadatasett tatt inn i Det offentlige kartgrunnlaget vil spesielt stå i fokus (jf. Pbl 4.1-3), i tillegg til videreføring av satsningsområder innen rekreasjon, natur og kulturminner. Side 35 av 43

36 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data Kartverket har utarbeidet et oppfølgingsopplegg rundt DOK rettet mot de nasjonale etatene som leverer temadatasett og som beskriver hvordan kommunene skal informeres og følges opp mtp bekreftelse av kommunens DOK-liste som skal inn som vedlegg i FDV-avtalen. Videre er det laget en «Veileder for bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i kommunene» Høsten 2017 blir det iverksatt en ekstern evaluering av DOK datasettene. Jobben er lagt ut på anbud. Resultatet av denne evalueringen kommer tidlig i 2018 og vil kunne initiere tiltak for å øke nytten av DOK i kommunene. Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Østfold ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og godkjente og foreslåtte DOK-datasett i geodataplanperioden ( ). I Østfold har 13 kommuner valgt DOK-datasett fra den nasjonale DOK-lista som de ønsker at skal inngå i sitt DOK, men kun 1 kommune har bekreftet at de har sluttført registreringen for året Det er ulikt hvor grundig prosessen bak utvelgelsen av DOK-datasett har vært i den enkelte kommune. Oversikt for hele fylket kan sees under, ellers kan man lage rapporten selv her: Mål: Kommunene har god kunnskap om DOK og oppfølgingen av det. Kommunene bekrefter sitt offentlige kartgrunnlag (DOK) årlig og innlemmer dette i den enkelte kommunes FDV-avtale. Økt bruk av DOK-datasett i oppgaver etter plan- og bygningsloven Etablere, kvalitetsheve og ajourholde kommunale og regionale temadatasett og la disse inngå i den enkelte kommunes DOK. Side 36 av 43