HATTFJELLDAL KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK

HATTFJELLDAL KOMMUNE FORVALTNINGSKOMMUNE FOR SAMISKE SPRÅK UTREDNING 1

Innhold Sammendrag... 4 1. Bakgrunn, definisjoner og omfang... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Målet med utredningen... 5 1.3 Utredningens organisering... 6 1.4 Forvaltningsområde for samisk... 7 2. Hattfjelldal som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål... 7 3. Politisk forankring, internasjonalt og nasjonalt... 8 3.1 Nasjonale målsettinger... 8 3.1.1Lovgrunnlag... 8 3.1.2.Sentrale forskrifter... 8 3.1.3 Handlingsplan for samiske... 9 3.2 Internasjonale forpliktelser... 10 4. Økonomiske forutsetninger for overføringer til tolighet... 11 5. Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske... 16 5.1 Prosesser i andre kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet... 16 5.2 Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske... 17 5.3 Når kan Hattfjelldal bli forvaltningskommune?... 18 6. Samisk bruk i Hattfjelldal- en situasjonsbeskrivelse... 18 7. Tilgjengelige ressurser og kompetanse... 21 7.1 Den samiske befolkningen... 21 7.2 Kommunal administrasjon og forvaltning... 22 7.3 Barnehage... 24 7.4 Grunnskole og ungdomsskole... 25 7.5 Utdanning etter grunnskolen... 26 7.6 Helse- og sosialtjenester... 27 7.7 Kirkelige tjenester... 28 7.8 Politimyndighet og domstoler... 28 7.9 Samiske institusjoner/ressurser i området... 29 8. Estimert ressursbehov som forvaltningskommune... 30 8.1Oversikt over ressursbehov innen kommunal administrasjon og forvaltning.... 31 8.2 Oversikt over ressursbehov innen oppvekstavdelingen.... 33 8.3 Oversikt over ressursbehov innenfor helse- og sosialsektoren.... 34 8.4 Oversikt over ressursbehov for andre offentlige myndigheter... 35 2

9. Høringsuttalelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.1 Sammendrag av høringsuttaleser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10. Konklusjon og anbefaling... 36 Vedlegg 1: Samelovens 3-1 3-11... 38 3

Sammendrag Denne utredningen har to deler. I første del finnes bakgrunnen for utredningen både lokalt, men også gjennom nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. Det blir videre vist til hvilke forpliktelser og muligheter det innebærer for en kommune å bli del av forvaltningsområdet for samiske. De viktigste endringer er at samisk skal brukes i mye større grad i offentlige dokumenter og utlysninger, og det offentlige skal kunne besvare på samisk muntlige og skriftlige henvendelser som kommer på samisk. Dette krever en systematisk kompetanseheving innen samisk og kulturforståelse blant kommunalt ansatte. Videre vil samisk undervisning kunne få et større omfang på skole og barnehage, der samisk skal tilbys som andre for alle elever, og det skal, ved forespørsel, undervises på samisk og ikke bare i samisk. Videre skal man kunne bruke samisk ved konsultasjoner innenfor helse- og sosialvesenet, og politi og domstoler. Det er imidlertid viktig å merke seg at utbyggingen av tjenestetilbudet vil måtte skje over tid, noe en nært forestående endring i rapporteringsmetode til Sametinget belyser. Det er videre viktig å merke seg at dersom Hattfjelldal blir del av forvaltningsområdet som blir vi forvaltningskommune for sørsamisk ikke for alle samiske. I del 2 ser vi på situasjonen i Hattfjelldal, hva vi allerede har på plass i organisasjonen når det gjelder tjenestetilbud innenfor samisk og kultur, og hvilke ressurser som finnes i nærområdet. Deretter gjøres et forsøk på å stipulere ressursbehovet for økt bemanning, stillingsressurser og for gjennomføring av kompetansehevingstiltak for å imøtekomme de forpliktelser og mål kommunen vil ha som forvaltningskommune for samiske. 4

DEL 1 1. Bakgrunn, definisjoner og omfang 1.1 Bakgrunn Hattfjelldal kommune ligger midt i det sørsamiske området. Hattfjelldal kommune har historisk hatt en markant andel samisk befolkning. Pr. i dag finnes det ikke tall for hvor stor del av kommunen som er samer. Det gis i dag opplæring på sørsamisk kun som fjernundervisning for et lite antall elever ved Hattfjelldal skole, en tjeneste som kjøpes av Sameskolen for Midt-Norge. I 2013 fattet kommunestyret i Hattfjelldal vedtak om å nedsette en arbeidsgruppe for å se på kommunens muligheter for å bidra til å revitalisere det samiske et. Kommunestyret inviterte samtidig Ordføreren og prosjektlederen i Røyrvik til å informere om utredningen Røyrvik kommune som forvaltningsområde for samisk. Prosjektet startet høsten 2013. og har følgende mål: 1. Utrede muligheter for Hattfjelldal til å bli forvaltningskommune for samiske og dersom vedtak i kommunestyre, 2. Utforme søknad om dette. Denne utredningen dekker hovedprosjektets mål 1. Fra statlig hold er det ønskelig at flere kommuner blir del av forvaltningsområdet for samiske : I St. meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken kap. 19.8 står det blant annet: Regjeringen mener det er viktig å etablere tolige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk. 1.2 Målet med utredningen Målet med denne utredningen er som følger, jfr vedtatt prosjektplan: Lage en utredning som danner beslutningsgrunnlag for kommunestyret for å avgjøre om Hattfjelldal kommune skal sende en søknad til Komunal- og fornyingsdepartementet, om å bli Forvaltningskommune for samiske. Utredningen må belyse muligheter og konsekvenser ved å bli del av forvaltningsområdet. Utredningens oppgaveomfang og avgrensninger Denne utredningen omfatter følgende virksomhet: Utrede praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser Innhente erfaringer fra andre forvaltningskommuner 5

1.3 Utredningens organisering Prosjektledelse: Prosjektansvarlig (PA) Rådmannen Prosjektgruppe (Pg) Bjørn Erik Davidsen, Hattfjelldal kommune Ansgar Kleven, Helgeland museum Sten Jønsson, Sijti Jarnge Laila Hoff, Mosjøen vg. skole avd. Hattfjelldal Gaske- Nøørjen Saemienskovle Leif Elsvatn Ragnhild Sparrok Larsen Det er ikke satt av spesielle ressurser til arbeidet. 6

1.4 Forvaltningsområde for samisk Forvaltningsområde for samiske er definert, og innholdet beskrevet, i Samelovens 3-1 til 3-11, se vedlegg. Innenfor et forvaltningsområde for samiske vil befolkningen ha rett til tolig tjenesteyting, Jfr. samelovens regler fra 1992. Forvaltningskommunene forplikter seg til å foreta oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, svare på samisk ved henvendelser på samisk muntlig og skriftlig og gi opplæring på samisk. De samisktalende innbyggere har dessuten utvidet rett til bruk av samisk møte med helse- og sosialsektoren i kommunen, domstoler, politi og rettsvesen og i møte med kirken. Opplæringsloven gir rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også andre lover og bestemmelser/føringer når det gjelder tolige offentlige tjenester; bla Barnehageloven, Kirkeloven, Lov om stadnamn og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen. Forvaltningskommuner i dag Per 1. januar 2013 er 10 kommuner definert som forvaltningsområde for samiske. Nordsamisk: Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms. Lulesamisk: Tysfjord kommune i Nordland Sørsamisk: Snåsa kommune og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. På andre siden av riksgrensen er det følgende kommuner med: Arjeplog, Arvidsjaur, Berg, Gällivare, Härjedalen, Jokkmokk, Kiruna, Lycksele, Malå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Krokom, Umeå, Vilhelmina, Åre, Älvdalen og Østersund. 2. Hattfjelldal som forvaltningskommune: Visjon og hovedmål Hattfjelldal kommunes visjon og mål som forvaltningskommune må være i overensstemmelse med de nasjonale mål med forvaltningsområde. I Sametingets budsjett, kap 5 Språk, står følgende om det overordnede formålet med tilskuddsordningen til forvaltningsområde: Bevaring og utvikling av det samiske et er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget. Hattfjelldal kommunes visjon kan være: Å bidra til bevaring og utvikling av det sørsamiske gjennom økt bruk og synliggjøring. Hattfjelldal kommunes hovedmål kan være: Å gi den samiske befolkning styrke og mulighet til å bruke sørsamisk som dagligtale på flere arenaer og i sin kontakt med kommunen. Å sørge for en god opplæring av samiske barn og av øvrig befolkning, deriblant kommunens egne ansatte, i samisk og kulturkunnskap. 7

3. Politisk forankring, internasjonalt og nasjonalt 3.1 Nasjonale målsettinger 3.1.1Lovgrunnlag Grunnlovens 110a gir samene særskilte rettigheter i forhold til, kultur og samfunnsliv: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Sameloven Sameloven 5-1: Samisk og norsk er likeverdige Sameloven slår fast at samisk og norsk er likeverdige. Det er et uttalt mål at samisk skal ivaretas og utvikles. En realisering av bestemmelser i Samelovens kapitel 3 vil sikre samisk-talende samfunnsborgere likeverdig offentlig tjenesteyting, gjennom retten til å bli informert på samisk og retten til å bruke samisk ved henvendelse til det offentlige. Sameloven 3-1 3-11 Samisk Samelovens kapittel 3, samelovens regler, omhandler samiske og gjelder kun for kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske. Formålet med samelovens regler er å sikre samisk, legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. http://www.lovdata.no/all/nl-19870612-056.html Loven sikrer således innbyggernes grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. I lig sammenheng er kunnskap om samisk kultur også svært viktig i arbeidet med å styrke et. Språk og kultur henger nøye sammen. Andre lover Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er nedfelt i flere lover, Sameloven, Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. http://www.lovdata.no/all/alfab.html#o 3.1.2.Sentrale forskrifter Aktuelle forskrifter under Sameloven: FOR 2005-06-17 nr 657: Forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050617-0657.html 8

FOR 2003-01-07 nr 13: Forskrift til samelovens regler http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030107-0013.html Aktuelle forskrifter under Opplæringsloven: FOR 1992-03-31 nr 204: Forskrift om rett til opplæring i samisk. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19920331-0204.html FOR 2006-06-23 nr 724: Forskrift til opplæringslova Kap 1 og Kap 7 http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19980717-061.html 3.1.3 Handlingsplan for samiske En trygg framtid for de samiske ene forutsetter også at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk i sine områder, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage, grunnskole og videregående skole, og ved å legge til rette for gode muligheter til opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene legge vekt på å skape samisklige møteplasser for barn, unge og voksne, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk og kultur. Samisklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerlig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samisklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Handlingsplan for samiske s.10 Regjeringens Handlingsplan for samiske ble utgitt i 29.mai 2009. Den ble utarbeidet i dialog med Sametinget. I handlingsplanens forord pekes det på nødvendigheten av en styrket innsats for å bevare de samiske ene. I lulesamisk- og sørsamisk område er situasjonen spesielt kritisk ( s. 8). I forbindelse med utgivelsen av handlingsplanen kom det tydelig fram at det er ønskelig at flere kommuner skal innlemmes i forvaltningsområdet for samiske. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/bruk_av_samisk_sprak/handlingsplanfor-samiske-sprak-.html?id=563658 Tiltakene i handlingsplanen retter seg inn mot tre hovedområder: Lære: Styrke opplæring i samisk i barnehage og skole, blant annet øke rekrutteringen til utdanning i samiske og bedre foreldres og andre voksnes muligheter til å lære samisk. Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet ved å styrke den samisklige og kulturelle kompetansen innenfor offentlige virksomheter, øke informasjonen på samisk til samiske brukere og utvikle teknologi og samiske rettskrivingsverktøy. Se: Synliggjøre samiske i det offentlige rom gjennom media, kultur og bruk av samiske stedsnavn Jf www.regjeringen.no 9

Regjeringens arbeid med samiske i Norge har følgende overordnede mål: De samiske ene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende også i framtiden De samiske ene skal fremmes og synliggjøres Alle skal ha rett til å tilegne seg samisk Samisklige rettigheter skal styrkes og gjøres kjent De tre samiske ene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, skal gis likeverdige utviklingsmuligheter Offentlige institusjoner skal være bevisst sin bruk av samisk, både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk Kunnskap om de samiske ene i Norge skal utvikles og bevares for framtiden Handlingsplan for samiske s. 10 og 11 Det politiske grunnlaget er lagt gjennom flere Stortingsmeldinger: St.meld nr 28 ( 2007-2008) Samepolitikken St.meld nr 35 (2007-2008) Mål og meining St. meld nr 23 ( 2007-2008) Språk bygger broer St. meld nr 31 ( 2007 2008) Kvalitet i skolen St.meld nr 11 ( 2008-2009) Læreren - rollen og utdanningen Jf Handlingsplan for samiske s. 11 og 12 3.2 Internasjonale forpliktelser Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk har bestemmelser om vern av. Artikkel 27 i FN-konvensjonen fra 1966 Artikkel 27 slår fast at I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller lige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget. Norske myndigheter anerkjenner at samene har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte. I forarbeidene til sameloven ble artikkel 27 vurdert som en sterk rettskilde for samiske rettigheter, både politiske, kulturelle og økonomiske. Den utgjorde også en del av grunnlaget for Stortingets vedtak av Grunnlovens 110a i 1988. Det er nå en alminnelig tolkning at den hjemler krav om positive tiltak fra myndighetenes side for å etterkomme forpliktelsene. FN-konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven (lov av 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett). 10

ILO - konvensjon nr. 169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater Ratifisert av Norge den 20. juni 1990. Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. I artikkel 28 heter det bl.a. at det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige for vedkommende folk. Som følge av ratifikasjon av konvensjonen har regjeringen forpliktet seg til å rådføre seg med vedkommende folk når det overveies å iverksette lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte betydning for vedkommende folk, i denne sammenheng samene. Den europeiske pakten om regions- eller minoritets Pakten ble vedtatt av Europarådet 5. November 1992. Formålet med pakten er å verne om minoritets, gjennom det formål å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur. Til nå har flere land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993. Pakten trådte først i kraft 1. mars 1998. Det følger av Ot. prp. nr. 60 (1989-90) at reglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens regler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. 4. Økonomiske forutsetninger for overføringer til tolighet De økonomiske forutsetningene for forvaltningskommunene finner vi hovedsakelig i Sametingets budsjetter. Når det gjelder kriterier for tildeling av tilskudd til forvaltningskommunene er modellen for dette under endring, se avsnittet Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tolighetsmidler side 13 og 14. I Statsbudsjettet for 2010, under temaet Samisk ser vi at overføringen til Sametinget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har en økning på 4,2 %. Bevilgningen omfatter en økning på 4 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2009 som følge av at forvaltningsområdet for samisk er utvidet til også å omfatte Lavangen kommune fra 1. oktober 2009. Til gjennomføring av Regjeringens Handlingsplan for samiske er det avsatt 5 millioner kroner til tiltak. Sametinget tildeler tolighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk. Hittil har fordelingen vært slik basert: Alle kommuner får et grunnbeløp av den totale bevilgningen. Største delen av bevilgningen blir fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet, antall registrerte i samemanntallet og antall elever som får opplæring i eller på samisk. Ut over direkteoverføringene til forvaltningskommunene gir Sametinget tilskudd til prosjekter utenfor og innenfor forvaltningsområdet for samisk. Kommunene og/eller skolene har derigjennom mulighet til å søke om tilskudd til spesielle prosjekter for å ivareta samisk. 11

Tilskudd fra Sametinget Sametingets budsjett for 2010, kap 5 Språk, innbefatter tilskuddene til forvaltningskommunene Sametingets mål og strategi for virksomhet er som følger (jf Sametingets budsjett 2010 kap 5 Språk, s 25 og 26): Bevaring og utvikling av det samiske et er sentralt for den samiske kulturens framtid. En helt sentral forutsetning for den samiske kulturens framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget. Hovedmål Synliggjøre og styrke bruken av samisk Strategi Opprettholde og videreutvikle eksisterende arenaer, og etablere nye arenaer for samisk Vitalisere samisk i områder der et står svakt Videreutvikle og styrke bruken av samisk i områder der samisk er daglig Gjennom aktiv bruk av virkemidler fremme bruken av samisk, med spesiell vektlegging på sørsamisk Skape de beste rammevilkårene for samisk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre relevante aktører Styrke og utvikle samisk gjennom arbeidet med utvikling av samisk terminologi Styrke, bevare og synliggjøre samisk gjennom arbeidet med samiske stedsnavn Synliggjøre de samiske enes truede situasjon og i samarbeid med Regjeringen gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan for samisk Arbeide for oppretting av et nasjonalt samisk organ for styrking av det samiske arbeidet Arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk Bidra til at det opprettes flere offentlige - og kultursentre Arbeide for at det opprettes en ambulerende tjeneste som skal gi samisklige eldre lese- og skrivebistand Sametinget har for 2014 avsatt i sitt budsjett kr ca 32,4 mill til tilskudd for å realisere samelovens regler. Sametinget har også avsatt en utviklingsdel på 10,8 mill. til kommunene og 1,2 mill. til fylkeskommunene på budsjettet. Samlet fordeles disse midlene slik: 12

Tallene for 2010 er tatt med som sammenlikning. Tabell 5.2.1.1. Tolighetstilskudd - kommuner Post Benevnelse Bud Bud 2014 2010 15000 15001 15002 15003 15004 15005 15008 15010 15011??? Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune Kárásjoga gielda/ Karasjokk kommune Deanu gielda/ Tana kommune Porsánggu gielda/ Porsanger kommune Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Divtasvuona suohkan/ Tysfjord kommune Snåase suohkan / Snåsa kommune Loabaga souhkan/ Lavangen kommune Røyrvik 7 554 7 320 5 082 5 313 2 863 3 476 3 021 3 021 3 021 7 689 7 482 4 985 4 534 3 512 3 658 2 422 2 828 3 217 2 500 Sum 40 671 42 827 Fra 2012 er Røyrvik kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samiske. Dette innebærer en økning i avsetningen til tolighetstilskudd. Tilskuddsordningen for Tolighetstilskuddene har følgende retningslinjer, jr Sametingets budsjett for 1010 kap 5.2.1.1, s.27 og 28: Mål for tilskuddsordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk betjenes på samisk, både skriftlig og muntlig. Aktive kommuner i arbeidet for utvikling av samisk Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen: Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk, i henhold til reglene i sameloven Målgruppe for tilskuddordningen: Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk Kriterier for måloppnåelse: Antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Antall personer som har fått opplæring i samisk Antall dokumenter med original samisk Antall dokumenter oversatt til samisk Gjennomførte tiltak for å utvikle samisk Gjennomførte tiltak for å synliggjøre samisk 13

Tildelingskriterier: Aktivitetsplan for sendes Sametinget innen 1. februar. Aktivitetsplanen skal omhandle tiltak for å oppfylle samelovens regler samt tiltak for å utvikle samisk. Aktivitetsplanen som skal ta hensyn til tilstanden for samisk i kommunen, skal godkjennes av Sametinget Budsjettbehov og aktivitetsplan for påfølgende år sendes Sametinget innen 1. Regnskap for årets aktiviteter sendes Sametinget innen 1. august påfølgende år. Av det totale tilskuddet regnes 25 % som tjenesteyting uten regnskapsplikt Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan sendes Sametinget innen 1. august påfølgende år. Tilskuddet skal ikke brukes til ordinær drift 50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret. De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august påfølgende år, kan ikke tilskuddsmottaker påregne tilskudd fra Sametinget for året etter. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt Beregningsregler: Sametingets plenum fastsetter fordeling av tolighetstilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk på grunnlag av innsendte rapporter og regnskap. Sametingets drøftingsmøte i sak 19/09 om tolighetsmidler I denne saken vurderes grunnlaget/ modellen for fordelingen av Sametingets toligmidler til forvaltningskommunene. Utgangspunktet er at kommunene er forskjellige, har ulikheter og forskjellig utgangspunkt for utvikling av det samiske, m.a.o. å ta hensyn til disse forhold. Sametingsrådet vil utarbeide et utkast til målstyring, som vil bli sendt ut på høring til kommunene. I tillegg vil det bli utarbeidet en plan/veileder med bla beskrivelse av status og mål. Kostnadsstyrt eller målstyrt bruk av midlene (gjengis i sin helhet - sitat) Å få innført en fleksibilitet for å kunne ivareta ulikhetene i kommunene vil være en utfordring for Sametinget. Som kjent så er situasjonen for kommunene som er med i forvaltningsområdet veldig forskjellig. På den ene siden har man de kommunene, for eksempel Kautokeino og Karasjok, der det samiske et står sterkt og innbyggerne automatisk får tilbud om samisk ekspedering. De fleste ansatte i kommunen er allerede tolig og det faller dem naturlig å bruke det et som kunden selv ønsker i møte med kommunen. På den andre siden finnes det kommuner, som for eksempel Snåsa, der det ikke kan forventes at de ansatte snakker samisk til daglig. For en slik kommune vil det viktigste i første omgang være å synliggjøre, styrke og fremme det samiske i 14

kommunen. Slike kommuner vil måtte jobbe med holdningsskaping ovenfor det samiske samt en kompetanseheving gjennom kurs og vil dermed ha vanskelig for å oppnå kravet med full tolighet administrasjon i første omgang. Dagens rapporterings- og regnskapssystem er bygd på en kostnadsstyring. Det vil si at Sametinget skal ha rapport og regnskap over hvordan midlene er brukt. Spørsmålet er om det ikke er mer formålstjenlig å gå over til en målstyrt modell hvor kommunene må rapportere på mål som er satt for kommunene. Målet for bruken av tolighetsmidlene bør være å styrke situasjonen i de kommuner der det er behov for det. Samtidig er det viktig å tenke på kommuner, som Karasjok og Kautokeino, der et allerede står sterkt. Her er det ikke et like stort behov for kompetanseheving for å kunne betjene folk på samisk, men kanskje heller å få disse kommunene mer bevisste i sin holdning til å vedlikeholde og utvikle et videre, også til neste generasjon. Sametingsrådet mener at i en målstyringsmodell er det viktig at målstyringen for midlene er differensiert. Det vil være viktig å skreddersy mål som er realistisk og gjennomførbart for de ulike kommuner i forvaltningsområdet. Sametingsrådet ser at det kan være hensiktsmessig at Sametinget lager en handlingsplan for tolighet, og på denne måten gir kommuner og fylkeskommuner en forutsigbarhet og fleksibilitet som er ønskelig innenfor bruken av tolighetsmidlene. Det fremkommer i evalueringen at det er ønskelig med et basistilskudd. Dette for at kommunene skal slippe å levere et detaljert regnskap over bruken av midlene for grunnutgiftene som alle kommuner likevel har, og krever mye ressurser for å dokumentere. Man kan godt se for seg at et basistilskudd for alle kommuner og fylkeskommuner til å dekke utgifter som alle kommunene har uansett innbyggertall. Dersom man skal vurdere et basistilskudd uten dokumentasjonskrav, kan det likevel være klokt å kreve et regnskap for deler av midlene for å ha en viss kontroll over at pengene kommer det samiske til gode. Når man snakker om kontroll over bruken av midlene så må Sametinget fortsatt være klar på at midlene ikke skal brukes til ordinær drift. I rapporten er det sagt at dersom det skal ha noe hensikt å videreføre rutinen med å avlegge regnskap, for hele eller deler av midlene, bør Sametinget gi noen føringer for oppstilling av et slikt regnskap. Sametingsrådet tar med seg dette i det videre arbeidet ved utvikling av tildelingskriterier. Når det gjelder innføring av en målstyrt modell, kan man for eksempel tenke seg en modell med målstyringstrinn der man har forskjellige nivåer for innlemming i forvaltningsområdet. Poenget med en slik modell vil være å endre fokuset fra hva pengene brukes til og heller fokusere på hvilke mål som skal være oppnådd for den enkelte kommune i forvaltningsområdet. Det vil kunne defineres servicenivå kommunen plikter seg til for å motta tolighetsstøtte. Dette er i tråd med det riksrevisjonen har forslått ovenfor Sametinget fordi man da slipper utgiftskontrollen som er i nåværende modell og det kan lages komponenter som kan bli en trinnmodell. I målstyringstrinn 1 vil det f.eks. være mulig for alle kommuner å være med selv om de ikke har den nødvendige samiske kompetansen. I dette trinnet vil det viktigste målet være synliggjøring av det samiske et i kommunen. Oversetting av skilt til samisk, både på offentlige bygg og på veiskilt, oversetting av en viss mengde offentlige dokumenter til samisk (spesielt slike dokumenter som er tilgjengelig og synlige for publikum) samt at skoler og barnehager skal ha tolige navn kan være krav Sametinget kan sette for trinn 1. Til dette kan kommunene få et basistilskudd som skal dekke de ekstra utgiftene kommunen har med oversetting og slik synliggjøre samiske et i kommunen. I trinn 2 vil det vektlegges hvilken kompetanse som finnes blant de ansatte i 15

kommunen og hvor mye samisk er synlig i kommunen. Beregningene kan gjøres ut i fra hvor mange blant de offentlig ansatte som behersker samisk, hvor mange har fått permisjon med lønn for å gå på kurs og lære seg samisk, antall elever med samisk i skolen. Ut i fra disse beregninger vil kommunen kunne få et tilskudd beregnet ut i fra disse kriterier. Kommuner i trinn 2 vil det stilles større krav til enn i nivå 1. For eksempel kan det kreves at hjemmesiden skal være på samisk samt at flere offentlige dokumenter skal oversettes til samisk eller komme ut på begge. I trinn 3 vil hele kommunens befolkning tas i betraktning for innlemmelse. Hvor stor del av befolkningen behersker samisk, hvor stor andel av de offentlige ansatte behersker samisk muntlig og skriftlig og vurdering av kommunens totale tolige kapasitet. Kravene som stilles til trinn 3 vil være strenge og man vil forvente at kommunen har en større andel ansatte som behersker samisk enn i trinn 1 og 2 samt at en viss andel av de ansatte skal bruke samisk i sitt daglige arbeid. Samtidig bør det settes som krav at kommuner i trinn 3 må kjøre holdningskurs/bevisstgjøringskurs for deres ansatte som behersker samisk slik at man opprettholder og styrker den samisklige kompetansen som finnes. Det bør kunne kreves mer av administrasjonen samt at de ansatte skal ha en annen holdning til bruken av samisk på arbeid enn de ansatte i kommuner på nivå 1 og 2. Man kan tenke seg at tilskuddene utover basistilskuddet skal da brukes til og nå mål som er satt i samarbeid med Sametinget om styrking og fremming av samisk i den enkelte kommune. Med en slik målstyrt modell vil det bli mer konkretisering av hva kommunene skal oppnå slik at Sametinget kan måle resultater og mål. Her vil Sametinget kunne gå direkte inn på at det er en pris på etablere en viss type tjenestenivå for tolighet i kommunen. Hvordan kommunene når disse nivåene vil være opp til hver enkelt kommune og det må pågå en prosess i hver kommune for hvordan de vil oppnå målet med tolighet. (Sitat slutt.) (Uthevelse med fet skrift er gjort av prosjektleder.) 5. Prosessen for å bli innlemmet i forvaltningsområde for samiske 5.1 Prosesser i andre kommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet Utenom kommuner i Finnmark fylke, har følgende kommuner gjennomført prosess for innlemming: Kåfjord kommune (inn 1990 i forvaltningsområdet/ 1.jan 1992 inn under reglene i Sameloven), Tysfjord kommune (inn 2006) Snåsa kommune (inn 2007) som grunnlag prosjekt/egen utredning Lavangen kommune (inn 2009) Røyrvik kommune (inn 2012) Foruten Snåsa og Røyrvik kommune synes grunnlaget for innlemmelse å være basert på prosesser/politiske prosesser over tid, uten spesielle omfattende prosjekt eller utredninger. Skånland og Evenes kommuner arbeider imidlertid med en felles utredning som ligger klar i løpet av kort tid. Hattfjelldal har valgt en framgangsmåte som ligner den modell som Røyrvik har brukt og som Skånland og Evenes også bruker. Hattfjelldal kommune har forsert prosessen betraktelig i forhold de andre kommunene. Det betyr at utredningen kun blir et produkt av arbeidsgruppas innsats uten en 16

bredere forankring i kommunens befolkning. Språksituasjon og andre samfunnsmessige forhold gjør det naturlig å hente relevante erfaringer fra Røyrvik. På svensk side er det pågått en lignende prosess som i Norge. Fra årsskiftet 2010 har Strömsund kommune blitt del av det svenske forvaltingsområde, og fra mars 2010 er også Krokom kommune med. Forvaltningsområdet på svensk side består nå av kommunene Arjeplog, Arvidsjaur, Berg, Gällivare, Härjedalen, Jokkmokk, Kiruna, Lycksele, Malå, Sorsele, Storuman, Strömsund, Krokom, Umeå, Vilhelmina, Åre, Älvdalen og Østersund. Jf Lag (2009:724) om nationella minoriteter och minoritets har de svenske forvaltningskommunene følgende forpliktelser: - Et særlig ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsene, og de nasjonale minoriteters muligheter til å beholde og utvikle sin kultur, utvikle kulturell identitet og fremme bruken av minoritets. - Den enkelte skal ha rett til å bruke, og få svar på samisk ved muntlig og skriftlig kontakt med offentlige myndigheter i forvaltningsområdet. - Rett på å få vedtak og beslutninger oversatt skriftlig til samisk. - Forvaltningsmyndigheter kan bestemme særskilte åpningstider for betjening på samisk, samt egne telefontider. - Man skal kunne bruke samisk i møte med Domstolene. - Gi mulighet for bruk av samisk i førskolen - Tilby samisk innen helsevesen og eldreomsorg. Vi ser her at det er store likheter i innholdet i norske og svenske forvaltningskommuner. Det danner grunnlag for mulig samarbeid mellom norske og svenske forvaltningskommuner. 5.2 Prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske På forespørsel til same- og minoritetspolitisk avdeling i Fornyings- administrasjon og kirkedepartementet mottok Røyrvik kommune den 08.04.2010 følgende svar på spørsmålet om prosedyre for innlemming i forvaltningsområde for samiske : Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i området, og at dette vert diskutert med Sametinget. I samsvar med sameloven 2-2 går det fram at»andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde». Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga, jf. sameloven 2-1. Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk skal utvidast. Når det gjeld merknaden frå Språkrådet, viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ, som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk skal utvidast eller ikkje. Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring 17

i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk. Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta, då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement. Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter, om plikt til å greie ut sakene, høyring og formkrav. Etter endring av ansvarsforholdet mellom departementet er det i dag Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som er rette organ for et forslag fra Sametinget om utvidelse av forvaltningsområde Etter omleggingen av departementsstrukturen ved regjeringsskiftet høsten 2013 er det nå Kommunalog fornyingsdepartementet som behandler søknaden. 5.3 Når kan Hattfjelldal bli forvaltningskommune? Jf Framdriftsplanen i prosjektplan for denne utredningen er målet å legge saken fram for kommunestyret til vedtak i uke 26, 2014. Dersom kommunestyre fatter det vedtak at Hattfjelldal kommune ønsker å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske, utarbeides søknad som sendes departementet. Kommunal- og fornyingsdepartementet vil da arbeide med sikte på at Hattfjelldal kommune kan innlemmes i forvaltningsområdet så snart som mulig. Når kommunen har fattet vedtak kan departementet begynne å forberede behandling av saken om utvidelse av forvaltningsområdet. Vi ser for oss at Hattfjelldal vil kunne bli innlemmet ved årsskiftet 2015/16, eventuelt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett samme år (1.7.2015). DEL 2 6. Samisk bruk i Hattfjelldal- en situasjonsbeskrivelse Samisk og kultur har de siste årene vært og er i dag i en revitaliseringsfase etter lang tid med undertrykkelse og fornorskning. Aktiv bruk av samisk er et svært viktig element i den videre utviklingen av samisk kultur. Etablering av forvaltningsområder for samisk er et viktig forpliktende organiseringsverktøy i denne sammenhengen. Her er det sett på samisk bruk i Hattfjelldal. Her er ikke offentlig organisert virksomhet tatt med. Hattfjelldal et samisk kjerneområde Hattfjelldal betegnes som et sørsamisk kjerneområde. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom det en 18

kan finne av samiske kulturminner. I Hattfjelldalen har en eksempler på mange typer kulturminner. Disse kan struktureres etter hvilken økonomisk og sosial sammenheng de står i. - Fangsøkonomien fram til ca. 1600: Fangstgroper, ledegjerder, bogasteller, stalotufter utmarksgraver, offerplasser, og «hellige» steder - Den intensive reindriftas kulturminner: Vanlig gammetufter, melkeplasser, stabbur i utmark, melkekjellere, berghellere for oppbevaring av mat, kilder som ble brukt til avkjøling av mjølk og så videre - Samisk jordbruk: Hele gardsanlegg, eller deler av gardsanlegg (restaurert fjøs på Fjellstad). - Andre typer kulturminner. I Hattfjelldal har Samisk Kultursenter restaurert et skogstueanlegg. Familien som bodde der var samer. Samiske stedsnavn: Samiske stedsnavn finnes over hele kommunen. Mange av disse stedsnavna har etter hvert blitt «fornorska», gjerne ved at andreleddet i sammensatte stedsnavn er gitt en norsk terminologi. Eksempel: Unkervatn, der forsteleddet er åanghke er term for kulp eller djupt vatn. Opprinnelig har nok vatnet hett Åanghekerejaevrie. En kan trygt slå fast at det er mange slike stedsnavn i Hattfjelldal. Andre navn er endret på anna vis. Tjålmie er blitt til Tjolmen, Luspie er blitt til Luspen. Garsmark kunne en mistenke hadde å gjøre med gardsdrift, men viser til Garsemehkie som kan oversettes med Forskråa, eller krok. Vanskeligere blir det med Krutfjellet, der førsteleddet ikke har noe med krutt å gjøre, men derimot gryte. Alle i Europa har nyere og eldre låneord, så også med samisk. Kruvhte betyr rett og slett gryte. Ordet er sannynligvis lånt inn i den tidsepoken som vi kaller middelalderen. Mange av de samiske stedsnavna som finnes i kommunen er allerede registrerte og tolka. Æren for det har forskerene Just Knud Qvigstad og Knut Bergsland. Spesielt Knut Bergsland gjorde et omfattende arbeid med å registrere de samiske navna, og å kartfeste dem. De samiske stedsnavna rundt om representerer en stor rikdom for alle som på et eller anna vis sogner til Hattfjelldalen, både de fastboende og de som oppeholder seg her i helger og fritid. Antall samer i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune har per 1/1-14 en befolkning på 1430 innbyggere. I Sametingets valgmanntall for Hattfjelldal i 2013 var det registrert 34 personer, mens 30 personer var stemmeberettiget ved kommunevalget 2011. Hattfjelldal kommune har ikke noen tall for andelen av befolkningen som er samisk. Det finnes heller ikke offisielle tall på antall samer i Norge: Fra St.meld. nr. 28(2007-2008) Samepolitikken punkt 2.1 Samisk statistikk (sitat): Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller 19

bakgrunn, og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper. Ulike anslag bygger på ulike forutsetninger. Det har imidlertid vært anslått at det er mellom 50 000 og 65 000 samer i Norge. På nettsidene www.sami-statistics.info er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen, samiske brukere m.v. I Norge bor det i dag samer over hele landet. Selv om det ikke foreligger noen landsomfattende oversikt over samenes bosetting, er det alminnelig kjent at mange samer i dag også er bosatt utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet. De tradisjonelle samiske områdene, inklusive områder der det i dag drives reindrift, utgjør 40 pst. av Norges fastlandsareal. Flertallet av samene bor i dag utenfor forvaltningsområdet for samisk, som er det området der de mest omfattende samepolitiske tiltakene er iverksatt. I Sametingets valgmanntall var det ved valget i 2005 registrert ca 12 500 samer. Tallet har vært økende fra valg til valg. Selv om valgmanntallet gir en pekepinn på fordelingen av den samiske befolkningen i dag, kan ikke valgmanntallet legges til grunn for antallet samer. Valgmanntallet er kun ment for bruk i forbindelse med valg til Sametinget, jf. Kap. 7.8. Mange samer har av ulike grunner valgt og ikke å skrive seg inn i manntallet. (Sitat slutt.) Bruk av samisk Det er i Hattfjelldal, som ellers i det sørsamiske området, få, men dog noen, samer som bruker samisk til daglig. Mange som tilhører den voksne generasjon brukte samisk som dagligtale når de var barn. Det ser ut til at det i løpet av 1960-70 tallet ble mer og mer vanlig å bruke norsk som dagligtale blant samene. Mange bruker imidlertid samisk når de snakker med barn. Ut over dette er såkalt kodeveksling en normal samtaleform mellom samer, dvs de skifter mellom å snakke samisk og norsk. Samiske begrep brukes i samband med reindrift, duodji, på stedsnavn, når det gis beskrivelse av natur og naturforhold, og på andre samiske kulturelement, eksempelvis kulturminner. Samisk brukes mer på de naturlige samiske møteplasser, for eksempel i bokbussen. 20

7. Tilgjengelige ressurser og kompetanse 7.1 Den samiske befolkningen Den samiske befolkningen er en viktig ressurs med tanke på å innfri forpliktelser for en forvaltningskommune. En vellykket etablering av Hattfjelldal som forvaltningskommune avhenger av den samiske befolkningen, på den ene siden ved å tilføre kommunen kompetanse innen og kulturforståelse, og på den andre siden gjennom å komme med sine forventninger og krav til forvaltningskommunene. Det sistnevnte er helt nødvendig for å få de ulike funksjonene på plass, for eksempel er det vanskelig å legitimere bruk av ressurser på tolkning i forbindelse med legebesøk, dersom ingen etterlyser eller ber om denne tjenesten. Av det man kjenner til finnes det ressurser blant den samiske befolkningen i Hattfjelldal både innenfor barnehage, skole, sosial- og helsesektoren og offentlig administrasjon. Flere av disse resurspersonene er imidlertid virksom i andre kommuner i nærområdet. Sijti Jarnge Sijti Jarnge, samisk kultursenter er en stiftelse som ledes av et styre med flertall fra offentlige institusjoner. Senteret har som oppgave å ivareta og å videreutvikle sørsamisk kultur og kulturformidling. Senteret er også base for den samiske bokbussen. Gaske-Nøørjen saemienskovle (Sameskolen for Midt-Norge) GNS er en statlig skole som driver opplæring på samisk for elever over hele skoleløpet fra 1. klasse i grunnskolen til 3 året på videregående skole. Skolen har elever fra hele det sørsamiske området både i Norge og Sverige. Elevtallet våren 1014 er ca. 70. Skolen er en betydelig ressurs når det gjelder kompetanse i samisk og kultur. Den har også både utstyr og kompetanse på området fjernundervisning. Skolen arrangerer også samlinger for elevene fordelt på tre aldergrupper som har et tilbud om å møtes 6 ganger pr. år for hver gruppe. Helgeland museum Helgeland Museums rolle i dokumentasjon og formidling av samisk og samisk-norsk historie på Helgeland Helgeland Museum er en konsolidert museumsenhet som omfatter 17 kommuner på Helgeland. Det er en felles utfordring å gjøre rede for Helgelands historie slik den kan spores i kulturlandskapet og alle andre typer natur- og kulturhistoriske kilder. Vår historie omfatter i høg grad samenes historie på Helgeland. Museumsavdelingen i Hattfjelldal ligger i kjerneområdet for samisk tilstedeværelse med de kulturelle og næringsmessige sidene som dermed preger samfunnet. Avdeling Hattfjelldal er gitt et særskilt fagansvar innen Helgeland Museum for å bidra til felles kompetanse, kontakt og samarbeidsrelasjoner på dette feltet. Høg prioritet er gitt for å opprette en egen stilling knyttet til samisk historie og kultur, og denne er i så fall tenkt lokalisert til Hattfjelldal. Det kan også nevnes at Sijti Jarnge var med som sentral aktør i fasen fram mot etablering av Helgeland Museum. Det er også jevnlig kontakt og dialog mellom museet og institusjonene Sijti Jarnge og Saemien Sijte. 21

Samiske lag og foreninger Helgeland saemiservi Noe om sørsamisk teater Sørsamisk teater har sitt hovedsete i Mo i Rana og er en betydelig formidler av sørsamisk kultur. 7.2 Kommunal administrasjon og forvaltning Lovgrunnlag: Sameloven 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Sameloven 3-3. Rett til svar på samisk Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Sameloven 3-7. Rett til utdanningspermisjon Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene. Sameloven 3-9. Samisk i den kommunale forvaltning Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Sentraladministrasjonen og Plan, drift og næring. Per i dag mangler kommuneadministrasjonen i Hattfjelldal kapasitet og kompetanse til å møte henvendelser fra befolkningen på både muntlig og skriftlig samisk. Nært Hattfjelldal sentrum er et samisk kultursenter, basen til den samiske bokbussen, og Sameskolen 22

for Midt-Norge. 23

7.3 Barnehage Lovgrunnlag: Barnehageloven 8 3. ledd om kommunens ansvar: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt og sin kultur. Barnehageloven 2 4. ledd om barnehagens innhold: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns og kultur. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Barnehage I Hattfjelldal finnes i dag tre barnehager. De er kommunalt eid. Barnehagen knyttet til Hattfjelldal oppvekstsenter har hatt barn med samisk bakgrunn som har fått bistand av assistent som også hadde sørsamisk bakgrunn. 24

7.4 Grunnskole og videregående skole I Norge undervises det etter to likeverdige læreplaner, Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 og Læreplan for Kunnskapsløftet Samisk (i forvaltningsområdet) i barne- og ungdomsskolen. Elever kan velge undervisning i samisk som 1. eller 2.. Samisk 2. er delt inn i samisk 2 og samisk 3. Læreplan for kunnskapsløftet 2006 er grunnlaget for samiskundervisning. Opplæringsloven: For kommuner som ikke er del av forvaltningsområdet for samiske gjelder Opplæringsloven 2.5 Målformer i grunnskolen: Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. I opplæringsloven kapittel 6 regnes forvaltningsområdet som samisk distrikt ( jf 6.1 3.ledd) I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. ( 6-2) ( Prosjektleders uthevelse med fet skrift) Fra Regjeringens Handlingsplan for samiske (side 34) Grendeskoler Steder som betegnes som utkanter i norsk sammenheng, er ofte samiske kjerneområder og gode arenaer for bevaring av samisk, kultur og samfunnsliv. Grunn- og videregående skoler er gjennom Kunnskapsløftet Samisk forpliktet til å gi en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk, kultur og samfunnsliv. Grendeskoler har, med sin nærhet til levende samiske samfunn og tradisjonelle næringer, gode muligheter til å virkeliggjøre slik opplæring. Opplæring og oppvekst i et samisklig miljø gir gode muligheter for den enkelte elev å utvikle sitt samiske til et naturlig bruks. Det er også lettere å nyttiggjøre ressurs - personer i lokalsamfunnet i undervisningen når skolen er i lokalsamfunnet. Nedleggelse av grendeskoler, både i nord-, lule - og sørsamiske områder, vil kunne ha negative konsekvenser for utviklingen i de samiske samfunnene og dermed for hele det samiske samfunnet. Konsekvensen av nedleggelse av grendeskolene kan være fraflytting fra samiske bygder. Dette truer små samisklige samfunn som er viktige i opprettholdelsen av samisk. Fraflytting kan føre til at den oppvoksende generasjon mister nærhet til og kunnskaper om lokalsamfunn, natur og tradisjonelle næringer, med tilhørende terminologi. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen. Regjeringen kan ikke gi pålegg om hvordan skolestrukturen i kommunene og fylkeskommunene skal være, dette er en del av det kommunale selvstyret. Samtidig har også kommuner og fylkeskommuner et ansvar i forhold til internasjonale forpliktelser når det gjelder samene. Bevissthet rundt dette bør medføre en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder og det bør ikke skje uten grundige utredninger. Dette er også eksempel på saker hvor Sametinget etter sameloven bør gis anledning til å uttale seg. Uansett vil kommunene ha ansvar for et godt tilrettelagt undervisningstilbud, også i og/eller på samisk, på de skoler elevene overføres til. I enkelte tilfeller kan også lokale forhold medføre at det vil være mulig å gi et kvalitativt bedre tilbud i samisk på en større skole. Dette er vurderinger som best gjøres lokalt. Hattfjelldal skole I Hattfjelldal er det to barneskoler og en barne- og ungdomsskole. Antall barn som får undervisning på samisk varierer fra år til år. Hattfjelldal skole har et samarbeid med sameskolen i Hattfjelldal som gir fjernundervisning i samisk og kultur via videoskjerm. Det brukes ikke samisk i undervisningen i andre fag. For skoleåret 2013/2014 er det 3 elever som får undervisning på samisk, hvorav alle elever får undervisning i samisk som 2.. Det finnes samiske 25