Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-33
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg undersøkt naturverdier i tilknytning til Utfartsveien 1 i tilknytning til Linderud leir. Denne delen av eiendommen vurderes utbygd med en ny barnehage. Dette notatet diskuterer naturverdiene på eiendommen hvor det har vært særlig fokus på planområdets beliggenhet i forhold til en større omkringliggende naturtype som er vurdert som svært viktig. BioFokus-notat 2016-33 Tittel Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune Forfatter Terje Blindheim Dato 29. juni 2016 Nøkkelord Oslo Linderud leir Kolås Utbygging Kalkskog Naturtype Antall sider 15 sider Refereres som Blindheim, T. 2016. Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune. BioFokus-notat 2016-33. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Omslag Deler av eiendommen sett fra Utfartsveien i øst. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Forsvarsbygg ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-520-4 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no BioFokus-notat 2016-33, side 2
Innhold Bakgrunn... 4 Metode... 5 Resultater... 5 Diskusjon... 10 BioFokus-notat 2016-33, side 3
Bakgrunn BioFokus har innenfor rammeavtalen stiftelsen har med Forsvarsbygg fått i oppgave å undersøke biologiske verdier i Utmarksveien 1 som er en del av Linderud leir i Oslo kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er planer om å benytte arealene til fremtidig barnehage, eller fortetting med småhusbebyggelse. Utredningsområdet er på 4,2 daa og er vist med hvit stiplet strek i figur 1 under. Området fremstår i dag som todelt med en del sterkt endret mark bestående av bolighus, innkjørsel til disse og opparbeidete plenarealer. Rundt disse arealene, bortsett fra i øst hvor Utmarksveien går, er det skogsmark med et rimelig intakt preg bortsett fra i enkelte overganger mot de opparbeidede arealene. Denne skogen er så å si i sin helhet inkludert i naturtypelokalitet BN00064380 Kolås (rød skravur i figur 1), som er betegnet som kalkskog og gitt verdi svært viktig (A verdi). Denne lokaliteten strekker seg over hele den sørlige delen av Kolås og er totalt 194 daa stor, mens arealandelen innenfor utredningsområdet, slik lokaliteten er avgrenset i dag, er på 1,5 daa. Forsvarsbygg er grunneier i nord, mens Oslo kommune eier den smale kilen med en bredde på 13-16 meter som går inn mellom Forsvarsbygg sin eiendom og privat eid tomt i sør. Figur 1. Oversiktskart over utredningsområdet (hvit stiplet linje) og eksisterende naturtypelokalitet fra Naturbase med rød skravur. Hele røde linjer angir eiendomsgrenser. BioFokus-notat 2016-33, side 4
Metode Det ble gjennomført feltarbeid av Terje Blindheim i BioFokus i løpet av ca. 2 timer 9. juni 2016 sammen med Gry Støvind Hoell fra Forsvarsbygg. 24. juni ble det brukt ca. 1 time på å kikke på den sørlige skogteigen som er eiet av Oslo kommune. Det var under arbeidet fokus på dokumentere den eksisterende naturtypens avgrensning og tilstanden til denne innenfor utredningsområdet. Det ble også godt en runde i tilstøtende del av naturtypen for å vurdere om det fantes spesielle kvaliteter rett utenfor som man bør være oppmerksomme på ved anleggelse av en barnehage. Av artsmangfold ble det kun undersøkt karplanter for å dokumentere vegetasjonen i området. Området ble vurdert å ha lite potensial for sjeldne og truete arter fra de fleste organismegrupper, men innenfor markboende sopp og insekter vurderes de aktuelle arealene å ha det samme potensialet som for naturtypen for øvrig. Det er imidlertid ikke brukt tid på å undersøke disse artsgruppene. Resultater Det kartlagte arealet fremstår som meget todelt og dets naturverdi følger strengt grensene mellom hva som er sterkt endret mark og hva som er gjenstående skog som i dag fremstår som uendret over lang tid. Denne grensen er rimelig godt gjengitt i avgrensningen til naturtypen slik den er fremstilt med rød skravur i figur 1. Grensen er svakt unøyaktig noen steder og kunne bl. a. hvert trukket noe nærmere innkjørselen til husene og litt lenger ned i lia bak husene, men totalt sett utgjør denne unøyaktigheten kun 0,2 daa. Grensene for skogen fremstår tydelig ute i felt og ved en evt. utbygging bør det være enkelt å forholde seg til denne grensen om ønskelig. Den nordre og vestre skogteigen på Forsvarsbygg sin eiendom har sjiktet, ganske åpen skog av gran, furu, hassel og bjørk med flere. Skogen er middels grov med følgende feltsjikt av karplanter: einstape, skogburkne, edelgran, gran, einer, osp, selje, hengebjørk, bjørk, hassel, sommereik, hvitveis, blåveis, berberis, vinterkarse, markjordbær, hegg, bringebær, rogn, svensk asal, knollerteknapp, rødkløver, hvitkløver, spisslønn, trollhegg, tysbast, prikkperikum, engfiol, stormarimjelle, legeveronika, korsved, blåbær, tyttebær, ryllik, skogsvever, prestekrage, stormaure, liljekonvall, hårfrytle, fingerstarr, bleikstarr, snerprørkvein, hundegras, lundrapp, engrapp, markrapp, smørbukk, smyle. Det er generelt noe mer påvirkning langs veien og ved husene enn høyere opp i skråningen. De eldste trærne i økologisk forstand er to hasselkratt som står ganske nære veien. Disse inneholder forholdsvis store stammer og elementer av død ved. Se figur 2 for en illustrasjon av arealene i denne sonen. BioFokus-notat 2016-33, side 5
Figur 2. Bilder fra skogen nord og vest i området. Øverst til venstre åpen furuskog øverst mot gjerdet. Øverst til høyre grov hassel. I midten vises området i vest hvor deler av gjerdet har falt ned. Bildet nederst til venstre viser den nedslitte sitteplassen på knausen ovenfor husene. Bildet nederst til høyre viser området som kan bli en fremtidig slåttemark om ønskelig. BioFokus-notat 2016-33, side 6
Den søndre teigen med skog på Oslo kommune sin eiendom har mye av det samme preget som øvrig skog i vest, mens de østre delene som heller ned mot Utfartsveien har en forholdsvis ensjiktet furuskog med et undersjikt av hassel som det mest dominerende bildet. I partiet rett sørvest for Utfartsveien 1B er det noe mer påvirket skog, muligens med noe fyllingsmasser, og delvis som følge av noe privatisering fra naboer med trampoline og noe beplantning/plenareal. Ut over dette ser ikke skogen mer påvirket ut enn mye av den øvrige skogen på Kolås, men som en smal kile med sterkere påvirkning på begge sider gir den et visst bilde av å være en restbiotop/kantbiotop med en del kanteffekter. Typiske karplanter i denne delen av utredningsområdet er: gran, osp, selje, bjørk, hassel, alm (VU), engsyre, trollbær, berberis, blåhegg, markjordbær, kratthumleblom, kirsebær, hegg, bringebær, rogn, knollerteknapp, skogkløver, stankstorkenebb, spisslønn, firkantperikum, skogfiol, korsknapp, stormarimjelle, korsved, hundekjeks, blåbær, skogsalat, gullris, liljekonvall, fingerstarr, snerprørkvein, hundegras, sølvbunke, hengeaks, lundrapp, smyle. Se figur 3 for en illustrasjon av arealene i denne sonen. BioFokus-notat 2016-33, side 7
Figur 3. Det øvre bildet viser områdene som ligger nærmest den private bebyggelsen. Her er skogen borte, men vegetasjonen der det er satt opp en trampoline er lik den i skogen rundt. Det nedre bildet viser bakken ned mot veien med furu og hassel. De opparbeidete arealene med hus, vei og plener har liten biologisk verdi. Det står enkelttrær av en viss størrelse av furu, bjørk og spisslønn, men ingen av disse har spesielt store naturverdier og tilfredsstiller ikke kravene naturtypen store gamle trær. Plenarealene har både typiske engarter og ruderatarter som oftest finnes på arealer med sterkt bearbeidet mark. Arter som skvallerkål, syrin og russekål er vurdert å ha høy risiko som svartelistede arter. Følgende arter ble notert på disse arealene: furu, hengebjørk, høymol, engsoleie, russekål, markjordbær, kratthumleblom, tiriltunge, gjerdevikke, skogstorkenebb, spisslønn, snauveronika, korsved, skvallerkål, ryllik, prestekrage, reinfann, BioFokus-notat 2016-33, side 8
ugrasløvetenner, syrin, hundegras, tunrapp, markrapp, beitesvever, tunbalderbrå. Se figur 4 som illustrerer disse arealene. Figur 4. Viser den sørøstre delen av hagen hvor det vokser bl. a. skvallerkål og noe russekål. BioFokus-notat 2016-33, side 9
Diskusjon Det vurderes som helt uproblematisk å bygge ut barnehage eller småhusbebyggelse på de arealene av planområdet som allerede er opparbeidet. Arealene rundt disse som er skogkledd vurderes å være en naturlig del av større naturtypelokalitet med verdi svært viktig (A verdi), og en desimering av denne delen av utredningsområdet vurderes som negativt for naturmangfoldet. Dersom dagens hus byttes ut med barnehagebebyggelse og øvrig allerede opparbeidet areal benyttes som uteareal for barnehagen vurderes et slikt tiltak ikke å ha noen negativ konsekvens for naturmiljøet i planområdet. En utvidelse av tiltaket inn i tilliggende naturtype vil gi økende negativ konsekvens avhengig av omfanget på et slik eventuelt tiltak. Det er også viktig at de nærliggende naturområdene ikke ødelegges i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. Boligbebyggelse vil kunne ha de samme indirekte følgende med slitasje på skogen som en evt. barnehage. Det bør derfor gjennomføres tiltak for å kanalisere ferdsel, hindre spredning av hageplanter m.m. i forbindelse med en slit evt. utnyttelse av arealene i tilknytning til sårbar natur. De indirekte virkningene, i denne sammenheng barn i lek, kan noen ganger ha like store negative virkninger på deler av naturmangfoldet som det planlagte tiltaket vil ha. Ved bygging av en barnehage så tett innpå et svært viktig naturområde bør det derfor tenkes igjennom hvordan de omkringliggende arealene kan skjermes mest mulig fra intensiv slitasje gjennom tråkk og lek. Hovedstien inn i naturområdet går inn fra Utfartsveien rett nord for utredningsområdet og bør benyttes som inngangsport til skogen. På flere punkter mot skogteigen i nord og vest er det svært bratt og lite ønskelig med lek. Det bør derfor vurderes å flytte gjerdet nedenfor disse skrentene både for å skjerme skogen (se figur 5), men også av sikkerhetsgrunner. På ett sted nordvest for 1B er det en bratt skrent (nr. 1 i figur 5) som tidligere er brukt som utkikkspunkt. Her har det tidligere vært et gjerde og vil kunne egne seg som en fin sitteplass med utsikt dersom det utføres enkel tilrettelegging og sikring. I området rett nord for innkjørselen fra Utfartsveien er det forholdsvis åpen engpreget mark. Her foreslås det at det ryddes trær og etableres en eng som barnehagen kan skjøtte (nr. 2 i figur 5). Det er kun snakk om få kvadratmeter, men området vil på sikt kunne bli et verdifullt engareal med rik lågurtengvegetasjon. Kartet nedenfor viser skissemessig forslag til tiltak for å sikre ivaretagelse av naturmangfoldet og områder som kan benyttes av barnehagen. Det er registrert noen fremmede arter på eiendommen. Det anbefales at syrin fjernes med rot og leveres til gjenvinning. Øvrig masse på eiendommen bør fortrinnsvis forbli på eiendommen for å hindre spredning av arter som russekål og skvallerkål. Disse artene vil ikke være noe problem på en eiendom som brukes aktivt og hvor plener og annet areal holdes nede. Masseforflytning er i dag den største enkeltårsaken til spredning av fremmede arter og det bør derfor tenkes igjennom hvordan løsmassene på eiendommen skal håndteres. BioFokus-notat 2016-33, side 10
Figur 5. Oversikt over tiltaksområder i Planområdet Utfartsveien 1: 1=mulig sitteplass på toppen av berg, 2=mulig areal for fremtidig slåtteeng. Rød stiplet linje angir ny plassering av gjerde for å skjerme naturtypelokaliteten. BioFokus-notat 2016-33, side 11
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-520-4 BioFokus-notat 2016-33