Namsosregionen «Infrastruktur som grunnlaget for økt samhandlingog økonomisk vekst» RegionNamdal Februar2015 Fase2 av«utviklingsprogrammetfor byregioner» <
Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn... 2 Namsosregionen... 2 Region Namdal... 3 Partnerskapsavtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT)... 4 Fase 1 i Utviklingsprogram for byregioner... 5 Prioriterte områder og prosjektmål... 7 Prioriterte områder... 7 Moderne infrastruktur... 7 Koordinert og profesjonelt næringsapparat... 7 Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene... 8 Målbeskrivelser... 9 Hovedmål... 9 Delmål 1... 9 Delmål 2... 9 Aktiviteter og resultatmål... 10 Moderne infrastruktur... 10 Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet... 10 Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene... 10 Organisering, roller og ansvar... 11 Prosjekteier... 11 Ansvar... 11 Styringsgruppe... 11 Ansvar... 11 Prosjektleder... 11 Ansvar... 12 Samarbeidsparter... 12 Forankring... 12 Målgrupper... 12 Effekter... 12 Kostnader og finansiering... 12 Milepælsplan- Aktivitetsplan... 13 1
Innledning og bakgrunn Namsos kommune står som søker på fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» på vegne av Region Namdal Namsosregionen Regionene har deltatt i fase 1, dermed er regionen beskrevet både gjennom prosjektsøknad til fase 1 og ikke minst gjennom samfunnsanalysen. Det gis det en kort beskrivelse av regionen her; Namsosregionen med sitt omland benevnes Namdalen og er i stor grad en jord- og skogbruksregion. Men Namdalen er også rik på naturresurser. Namdalen har naturgitte fortrinn for oppdrettsnæring og natur- og opplevelsesbasert turisme. Oppdrettsnæringen er stor både nasjonalt og internasjonalt. Namdalen har stor kraftproduksjon. Selv om mineralutvinning i regionen ikke er så stor i dag som det var for 50 år siden, anses mineralforekomstene fortsatt å være svært verdifulle. Potensialet for ny næringsvirksomhet er stor. En slik satsing vil gi verdifulle ringvirkninger for øvrig næringsliv. Infrastrukturen gir utfordringer. Aktuelt er veistandard som er tilpasset stor eksport av fisk fra oppdrettsnæringen i Ytre Namdal og infrastruktur rundt framtidig utskipning av mineraler fra bergverksindustri. Namdalen har få store bedrifter som kan være motor i næringsutvikling og liten patriotisk kapital. Mange små og mellomstore bedrifter gir et variert næringsliv. Befolkningsutviklingen og demografien er bekymringsfull for Namdalen som helhet. De fleste kommuner opplever befolkningsnedgang og flyttingen går i stor grad ut av regionen. 2
Namsosregionen består av 13 kommuner med til sammen 37 700 innbyggere. Osen kommune i Sør-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland har samarbeid med Namdalskommunene på mange områder. bl.a. har de tjenester fra Sykehuset Namsos. Disse to kommunene deltar ikke i dette prosjektet. Med et samlet areal på 12 649 km 2 utgjør regionen nesten 60 % av total arealet i Nord- Trøndelag. I forhold til befolkninga så har Namdalen ca 27 % av fylkets totale befolkning. Størrelsen og spredt befolkning gir kommunikasjonsmessige og infrastrukturelle utfordringer. Kommune Innbyggere Areal km 2 1703 Namsos 13 035 777 1725 Namdalseid 1 697 770 1738 Lierne 1 389 2 962 1739 Røyrvik 496 1 585 1740 Namsskogan 921 1 417 1742 Grong 2 444 1 136 1743 Høylandet 1 261 754 1744 Overhalla 3 724 730 1748 Fosnes 662 544 1749 Flatanger 1 133 459 1750 Vikna 4 305 319 1751 Nærøy 5 089 1 068 1755 Leka 559 110 Sum Namdalen 37 715 12 640 Namsos er regionsenter og største kommune med ca 13 000 innbyggere. Kolvereid, i Nærøy kommune, har bystatus og er Norges miste by med ca. 1300 innbyggere. Namdalen deles inn i tre geografiske enheter, Ytre, Midtre og Indre, slik det vises på kartet på foregående side. Namsos som regionby i nasjonalmålestokk er en såkalt «bygdeby». Dette innebærer at den ikke er så dominerende for regionen slik vi se kan at større byer er, men Namsos er likevel viktig for regionen, noe som vi ser i samfunnsanalysen bl. annet i forhold til pendling. Namsos er et kommunikasjonsknutepunkt i Namdalen med kortbaneflyplass, industrikaier og kai for personbefordring, med hurtigbåtforbindelse og bussforbindelse til Ytre Namdal. Fra Namsos er det et utstrakt veinett både sørover, østover og nordover med bussforbindelse til Indre Namdal og Nordlandsbanen i Grong og med bussforbindelse sørover mot Steinkjer og Trondheim. Region Namdal Namdalen er kjent for solid samfunnskapital i form av mobiliseringsevne og relasjoner. Mange utfordringer har funnet sin løsning på tvers av kommunegrensene på en måte som har vakt oppsikt og anerkjennelse i kommune-norge. Samarbeid om renovasjon, legevakt, rehabilitering og næringshage er eksempler. Mange kommunale tjenester løses i fellesskap gjennom regionråd eller for Midtre Namdal sitt vedkommende i en samkommune. Politisk og folkelig samling om sykehuset er en selvfølge. Arbeid for gode vilkår for landbruket det samme. Det er derfor naturlig at ordførerne i Namdalen har samlet seg i nettverket Region Namdal for å ivareta og utvikle den politiske dimensjonen i samfunns- og næringsutviklingen. Region Namdal er et interkommunalt nettverk for de 13 namdalskommunene. Osen kommune i Sør- Trøndelag og Bindal kommune i Nordland er assosierte medlemmer. Region Namdal har som mål å fremme politiske saker, samt å være et politisk forum for å initiere politiske prosesser mellom kommunene i regionen. Region Namdal har pekt på fem fokusområder: Kompetanse, utdanning og FOU Helse og omsorg Næringsutvikling Samferdsel Interkommunalt samarbeid Disse områdene la grunnlaget for søknaden i fase 1 i utviklingsprogram for byregioner. 3
I regi av region Namdal har det i tillegg til byregionprosjektet også blitt gjennomført flere samhandlingsprosjekt. Et viktig prosjekt innenfor infrastruktur, «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» avsluttes i løpet av vinteren 2015. Denne strategien skal omfatte ønsket utvikling av all samferdselsrelatert infrastruktur i Namdalen og være overordnet og førende. Hovedhensikten er at en samlet opptreden fra Region Namdal skal føre til at det blir investert mer i infrastruktur i regionen. I tillegg har det vært en viktig del av prosjektet å bidra til å bygge opp en god intern kommunikasjon og samhandling mellom kommunene. Selv om prosjektet avsluttes må arbeidet omkring infrastruktur og samhandling videreføres, og de prosesser og tiltak som er planlagt videre her vil det være naturlig å sette i sammenheng med en fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner. En moderne infrastruktur er helt avgjørende for vekst i regionen. Dette beskrives nærmere på side 7. Av andre prosjekt i regionen nevnes Visit Namdal og «Skogpådriverprosjekt Namdal». Destinasjonsselskapet «Visit Namdalen» jobber med en samlet markedsføring av Namdalen som reiselivdestinasjon gjennom en felles merkevare; fiske, friluftsliv- fellesskap. «Skogpådriverprosjekt Namdal» er et pådriverprosjekt direkte rettet mot skogeierne i Namdalen med mål om økt aktivitet i skogbruket. Skogbruket står fortsatt sentralt i næringslivet i Namdalen og det er viktig for hele regionen at hele næringskjeden i skogbrukes utvikles. Skal dette skje er man avhengig av et samspillet mellom alle ledd, her kommer vi også inn på kommunikasjon og samferdsel. Regionen har, slik det også ble beskrevet i søknad til fase 1, utviklet et godt samarbeid gjennom Region Namdal. Parallelt med fase 1 i byregionprosjektet har regionen utarbeidet et strategisk dokument «Namdalen 2025- Strategisk kart for Namdalen 2015-2025». I dette strategiske kartet synliggjøres hvordan Namdalen skal være en attraktiv region å bo i, drive næringsvirksomhet i og en region som folk ønsker å besøke. Det er pekt ut 4 målområder mot 2025: - Namdalen- en attraktiv region - Moderne infrastruktur - Godevilkår for verdiskaping og arbeidsplasser - Nærhet til gode helsetjenester Partnerskapsavtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT) Videre har regionen et egen partnerskapsavtale med Høgskolen i Trøndelag (HINT). Avtalen ble først inngått i 2011. I Partnerskapsmøte mellom Region Namdal og HINT den 13. februar 2015 ble en revidert avtale godkjent. Denne skal behandles i alle kommunestyrer utover våren 2015. Avtalen definerer fem satsingsområder; - Helse - Oppvekst/skole - Blå sektor - Grønn sektor - Opplevelsesnæringer. Videre i avtalen presiseres at de strategier i Region Namdal sitt strategiske kart 2015-2025 som omhandler kompetanse og kompetanseutvikling skal ha fokus i partnerskapets arbeid. I samme partnerskapsmøte ble det gjort en prioritering av aktiviteter i 2015, og en av fireaktiviteter som ble prioritert ble «Initiere aktiviteter som understøtter Byregionprosjektet, fase 2. 4
I fase 1 i «Utviklingsprogram for byregioner» ble Partnerskapsavtalen med HINT benyttet og det ble inngått en egen samarbeidsavtale mellom Region Namdal og HINT i forhold til gjennomføringen av samfunnsanalysen. I fase 2 ønsker vi fortsatt å ha en nær kobling mot HINT gjennom Partnerskapsavtalen. Det er et viktig poeng for oss å få tydeliggjort at de prosjekter og tiltak vi nå gjennomfører knyttes sammen. De områder vi velger for fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» er forankret både i vårt strategiske kart og i Partnerskapsavtalen med HINT. Planlegging og gjennomføring av strategier og tiltak i fase 2 er dermed nært knyttet og koblet opp sammen med aktuelle regionale og kommunale planprosesser. For mer informasjon og beskrivelse av regionen, samhandlingen og Partnerskapet med HINT vises til prosjektsøknad i fase 1 og samfunnsanalysen. Fase 1 i Utviklingsprogram for byregioner Namsosregionen har deltatt i fase 1 av utviklingsprogrammet for byregioner. Hovedmålsettingen for vår region var «Gjennomføre en samfunnsanalyse som peker ut muligheter for samhandling i regionen med fokus på næringsliv, kunnskap og kompetanse, arbeidsmarked og infrastruktur» Videre var det i fase 1 satt følgende delmål: Med analysen som grunnlag velge ut strategier og tiltak det skal jobbes med inn i fase 2 Med utgangspunkt i partnerskapsavtalen mellom Region Namdal og HINT ble det inngått en samarbeidsavtale mellom disse partene i forhold til gjennomføringen av samfunnsanalysen. Den overordnede målsettingen med utredningen ble i avtalen slått fast til å være «Utvikle kunnskap om samhandling i byregion Namsos med tanke på et langsiktig perspektiv om å styrke vekstkraften i Namdalsregionen» Videre ble fem delmål satt for å oppsummere hovedinnhold i samfunnsanalysen. 1. Identifisere nylig avsluttede og pågående prosjekt som vektlegger, eller vil ha betydning for, verdiskaping i Namdalsregionen. 2. Få en oversikt over befolkningsutviklingen, spesielt med tanke på andel i arbeidsfør alder. 3. Undersøke hva som kjennetegner næringsstruktur og næringsutviklingsapparatet i regionen, aktuelle næringsmiljø, samt utfordringer med tanke på økt vekstkraft. 4. Identifisere pendlingsmønstre og vurdere disse i henhold til avstand mellom bo og arbeidssted. 5. Avdekke meningene til et utvalg ungdommer på videregående nivå om oppfatninger av lokalt og regionalt næringsliv, relasjon til Namsos, og fremtidige preferanser med tanke på utdanning og entreprenørskap, arbeid og bosted. Det siste punktet ble tatt inn samarbeidsavtalen som HINT sitt eget bidrag i analysen. Gjennom samfunnsanalysen har HINT fremskaffet en kunnskapsstatus som peker ut overordnede utfordringer i Namdalsregionen. Disse er: Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur. Næringsstruktur høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er næringer som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte. Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordnet samhandling). Mangelfull tilgang til kompetent arbeidskraft. 5
I samfunnsanalysen pekes det på at byregionene i prosjektet er ulike og man kan dermed ikke overføre en analysemodell eller rammeverk fra en region til en annen. Ressursomfanget en har hatt til rådighet for å få gjennomført analysene har variert. Likevel kan man se noen likhetstrekk med hvilke utfordringer andre regioner har trukket frem, for eksempel relatert til infrastruktur, samordning av støtteordninger for næringslivsutvikling, og regionplanlegging. Med utgangspunkt i de analyser som er gjort av regionen anbefales det i samfunnsanalysen områder som må prioriteres for å oppnå større vekst i regionene som helhet gjennom å styrke samspillet mellom byen om omlandet. Selv om infrastruktur er et helt sentralt punkt, vil man ikke finne igjen det i tiltakene nevnt under. Årsaken her at Region Namdal har hatt et stort prosjekt gående på dette området; Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» (se også s 4). Dette forklares også i analysen. Dette utelukker ikke at dette er et områder som skal tas med videre i fase 2. Samfunnsanalysen peker ut 4 tiltak som muligheter for å fremme økt vekst i Namsosregionen: 1. Samordning av næringsutviklingsmiljøene Tiltaket er å etablere eller videreutvikle en tydelig koordinator. Tiltaket er todelt ved at det forslås å styrke den konkrete satsingen på entreprenørskap for unge i hver kommune og i skolen slik at det framstår som en tydelig strategi. Videre foreslås å etablere et «etablerersenter» for ungdom i Namsos. 2. Etablering av en regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene Tiltaket er å opprette en regional utviklingsarena som samler aktører med spisskompetanse innen området, aktører fra aktuelle FoU miljø, regionale utviklingsmiljø, aktuell politisk- og administrativ ledelse i berørte områder, aktører som jobber med utbedring av infrastrukturen. Målet er å finne en organisatorisk form som er effektiv, handlingsrettet og som vil bidra til vekstkraft regionalt. Ideen er å velge ett, eller to av de eksisterende initiativene under: - Mineralressursene i Namdalen - Opplevelsesnæringene i Namdalen - Havbruksnæringen i Namdalen - Jordbruksnæringen i Namdalen 3. Næringslivet som rådgiver og mentor for ungdom. Konkret går forslaget på at enkeltbedrifter eller næringsmiljøer deltar mer med aktivt og målrettet rådgivning på skolene, i mindre fora men også i større allmøter. Alternativt legge til rette for skoleklasser på bedriftsbesøk. Målet er å legge til rette for en møteplass for eventuelle individuelle interesser. Det som foreslås er å se på en organisering av en ordning som kan ivareta slike koordinerende oppgaver, og i tillegg utvikle piloter som kan vise mulighetene. 4. Kunnskapsutvikling om regionalt viktige næringsmiljø og «klyngegovernance» I analysen pekes det på Skogmo Industripark som et eksempel på næringsmiljø som har lykkes med å skape vekst. Dette sees i et klyngeperspektiv hvor bedrifter har hatt et nært utviklingssamarbeid i mange år. «Klyngegovernance» er trukket frem som en faktor for å lykkes. Klynger kan ikke ledes på samme måte som organisasjoner, deltagerne her er selvstendige bedrifter og organisasjoner som er knyttet sammen gjennom ulike former for koblinger. I analysen brukes Normann & Isaksens (2009) for å forklare klyngeledelse: 6
«Ledelse kan i slike situasjoner ikke foregå gjennom å instruere aktører og utøve direkte makt. De kan resultere i motreaksjoner og kanskje konflikt. Relasjonene mellom aktørene i en klynge er ofte basert på felles forståelse av regler og normer for forretningsmessige oppførsel, det vil si at det utvikles sosial kapital. Ledelse av klynger omfatter dermed å lede organisasjoner som inngår i formelle og uformelle nettverk. Det omtales som governance på fagspråket, og ledelse, organisering og styring av klynger betegnes for klyngegovernance» Klyngeledelse skiller seg altså fra ledelse basert på administrativ og formell autoritet. Det handler om nettverksledelse og å utvikle og styrke ønskede relasjoner mellom aktører i og utenfor et spesifikt prosjekt for å utvikle et næringsmiljø. Det kan handle om arbeid for å styrke innovasjonsevnen, produktivitet, lønnsomhet og konkurransekraften his deltagerne i klyngen. Tiltaket som foreslås er å øke kunnskapen om slike faktorer i en Namdals kontekst (eks Skogmo-miljøet). Kunnskapsbehovet handler om å finne suksesskriterier for å lykkes med å etablere å drifte en klynge. Samtidig er det vesentlig at man også bevisstgjør at suksessen er betinget av de rammer man befinner seg innenfor. Lokal kunnskap og kompetanse, næringsmessige, demografiske, økonomiske og kulturelle faktorer kan ikke uten videre overføres fra en kontekst til en annen. Prioriterte områder og prosjektmål Prioriterte områder Vi ser at alle områder det er pekt på i samfunnsanalysen er viktige for å fremme økonomisk vekst i vår regionen, og ikke minst er flere områder sentrale for å styrke samspillet mellom byen og omlandet. Skal vi klare å gjennomføre valgte områder må noen prioriteres. Det er i samfunnsanalysen pekt ut fire utfordringsområder som vi ønsker å fokusere på, samtidig som vi også tar med de forslag som samfunnsanalysen peker på i forhold til å øke økonomisk vekst. Vi velger her ut tre områder, dette med bakgrunn i de strategier Region Namdal allerede har i sitt strategiske kart. Disse områdene er de vil mener har størst relevans i forhold til utfordringer regionen har. Disse tre områdene prioriteres: Moderne infrastruktur En moderne infrastruktur er helt avgjørende for at regionen skal styrke sin vekstkraft. Beskrivelse av regionen i samfunnsanalysen viser at det fortsatt er en vei å gå får vi har en moderne infrastruktur. Målet er at vi skal ha bredbånd i alle kommuner som gir like muligheter til næringsutvikling i hele regionen. Vegene må være av en slik standard at disse er ikke er et hinder for vårt næringsliv i å konkurrere med annet næringsliv i landet. Vilkårene må være de samme. Flytilbud må være tilpasset næringslivets behov. Vi har også sett at til og med dette med strømtilførsel kan være et hinder for næringsutvikling (eks Sørli i Lierne kommune) På mange måter er dette snakk om «gammel infrastruktur» men likevel er den helt avgjørende for at vår region skal kunne utvikle seg. Det er mye snakk om digital infrastruktur, som klart er viktig i en «moderne region», men fortsatt satsing også på grunnleggende infrastruktur, som bl.a. veg, vil fortsatt være en forutsetning for at vi skal kunne styrke samhandlingen i regionen. Koordinert og profesjonelt næringsapparat Næringsapparatet skal koordineres og profesjonaliseres og innrette seg på en effektiv måte til det beste for næringslivet. Samhandling mellom næringslivet, offentlige myndigheter og FOU-miljøene må styrkes for å oppnå størst mulig vekstkraft i regionen. 7
Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene Regionens naturgitte forhold skal utnyttes til å skape vekst i hele regionen. Namdalen posisjon som matprodusent i blå sektor skal forsterkes. Mineralressursene, hovedsakelig i Indre Namdal, skal kartlegges ferdig og målet skal være ny virksomhet i drivverdige forekomster. En god infrastruktur blir da en viktig faktor for at dette skal lykkes. Videre skal vind- og vannkraftressursene bidra til fortsatt utviklingen i regionen. Videre skal opplevelsesnæringa fortsatt utvikle seg gjennom samhandling og produktutvikling. Dette skal skje fortsatt nettverksbygging og en fellesarena for aktørene gjennom Visit Namdal og merkevarebygging gjennom Fiske, Friluftsliv og Fellesskap. HINT anbefaler gjennom samfunnsanalysen å velge ett eller to av de fire områdene som er angitt på side 53 og 54. For å få veksten i hele regionen vil det bli feil å ta bort noen av disse. Vi velger derfor å legge alle disse inn under dette tiltaket. En beskrivelse av hvilke tiltak/aktiviteter som ønskes lagt inn under dette blir gitt under måldelen. Det vil være viktig i starten å ha et fokus på å øke kunnskapen omkring klyngeledelse. 8
Målbeskrivelser Ut i fra gjennomgangen av samfunnsanalysen og de områder vi velger ut for fase 2 er det satt følgende målsettinger for Namsosregionen i fase 2 av «Utviklingsprogram for byregioner» Hovedmål Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Namsosregionens styrkes og regionens økonomiske vekstkraft skal øke. Delmål 1 Øke samhandlingen mellom næringsapparatet, offentlige myndigheter og FOU- institusjonene. Delmål 2 Øke kunnskapen om og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av naturressursene Dette prøver vi å illustreres i følgende figur: Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Namdalsregionen styrkes og regionens økonomiske vekst skal øke Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene Koordinert og profesjonelt næringsapparat Moderne infrastruktur Øke kunnskapen om og mulighetene for å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av naturressursene Øke samhandlingen mellom næringsapparatet, offentlige myndigheter og FOU- 9
Aktiviteter og resultatmål Prosjektmål danner grunnlaget for følgende aktiviteter og resultatmål innenfor utvalgte områder: Moderne infrastruktur Aktiviteter: - Følge opp prioriteringene Region Namdal har gjort gjennom infrastrukturprosjektet. Aktivt arbeid for å påvirke prioriteringer i Nasjonal Transportplan og fylkesvegplanen, samarbeid i Namdalen om luftfart, arbeide for å tilpasse kriteriene for tildeling av midler fra Post- og teletilsynet, samarbeide om havneutvikling. - Utvikle ekstern kommunikasjonsstrategi. Politisk samhandling. Bidra i samfunnsdebatten. Fremme Namdalens saker overfor myndigheter og ulike samferdselsaktører - Utvikle gode infrastrukturprosjekter i Namdalen som f.eks. søknader om mobil og bredbåndsdekning til post og teletilsynet, regionale utviklingsprosjekter sammen med fylkeskommunen. - Bedre kunnskapsgrunnlaget initiere utredninger og FOU om infrastrukturspørsmål i Namdalen - Gjennomføre erfaringskonferanse for alle kommunestyrene 2 ganger i prosjektperioden Resultatmål: Næringslivet i Namsosregionen har tilgang til infrastruktur som utjevner avstandsulempene. Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet - Bedre samhandlingen mellom 13 kommuner og de mange aktører som driver på næringsutviklingsområdet. Bedre samhandling i et trippelhelix-perspektiv gjennom nettverksbygging og arenabygging. - Øke samhandlingen med næringslivet og mellom ulike næringslivsaktører gjennom å legge til rette for møteplasser - Øke kunnskap og kompetanse gjennom: o Deling av kunnskap o Seminarer, kurs o Utdanning (HiNT) Resultatmål: Et koordinert og profesjonelt næringsapparat i regionen som næringslivet kjenner og vet hvordan de kan nytte seg av. Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene - Utvikle regionale strategier for utvikling av o Havbruk o Vind og vannkraft o Utvinning av mineraler o Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat o Effektiv skogbruk og lokal utnyttelse av råstoffet. - Bedre samhandlingen mellom næringsaktørene gjennom å tilrettelegge for møteplasser/arenaer for kompetanse og erfaringsutveksling - Initiere utviklingsprosjekter i disse næringene gjennom kunnskapsøking til aktørene med tanke på klyngeledelse - Bedre kunnskapsgrunnlaget gjennom å initiere utredninger og FOU om naturbaserte næringer Resultatmål: Få på plass nærings-/utviklingsarenaer innenfor 2 av de naturbaserte næringene. 10
Prosjektet skal i tillegg til ordinær prosjektrapportering, dokumenteres, evalueres og formidles via et følgeforskningsprosjekt utført av HiNT som en del av partnerskapsavtalen mellom HiNT og kommunene i Namdalen. De mål og resultatmål som er satt for fase 2 vil styrke Namsosregionen som helhet. Det er viktig for omlandet at Namsos som by har en positiv utvikling, men det er også viktig for Namsos at det er en positiv utvikling i dens omland. Å øke samspillet mellom byen og landet, for å kunne ta ut regionens næringsmessige potensiale er målet med utviklingsprogrammet for byregioner. Namsosregionen vil med sine målsettinger og sin deltagelse i prosjektet bidra til en positiv utvikling av byregionen samtidig som fokuset på samspillet mellom by og land styrker hele regionen. Organisering, roller og ansvar Prosjekteier Namsos kommune står som søker på vegne av Region Namdal som er prosjekteier Ansvar - Overordnet ansvar for at prosjektet har midler til gjennomføring. - Fastsette prosjektets mandat. - Overordnet ansvarlig for prosjektet og dets resultater. - Etablere prosjektet, sørge for at forutsetninger er tilstede, overordnet overvåke fremgangen gjennom styringsgruppa, iverksette tiltak som nødvendig. - Størst eierinteressen i prosjektets resultat. Styringsgruppe Region Namdal har organisert sitt arbeid i komiteer. Komite for næring er styringsgruppe for fase 2 av byregionprosjektet. For tiden består denne av: Hege Nordheim-Viken, ordfører Høylandet kommune Arnt Mickelsen, ordfører Røyrvik kommune Per Helge Johansen, ordfører Leka Kommune Olav Jørgen Bjørkås, Flatanger kommune Steinar Lyngstad, ordfører Namdalseid kommune Etter valget høsten 2015 vil det kunne bli endringer i denne sammensetningen. Ansvar - Besluttende organ - Forankring mot prosjekteier - Godkjenne prosjektets mandat og rammer i samråd med prosjekteier. - Beslutninger som påvirker omfang, tidsplan eller kostnad - Engasjere seg i prosjektet samt være tilgjengelig for prosjektledere for diskusjoner og beslutninger. - Tilsetter prosjektleder - Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjekteier orienteres - Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjektleders rapportering og internkontroll gjennomføres på en tilfredsstillende måte - Styringsgruppas leder rapporterer til prosjekteier Prosjektleder Det vil bli tilsatt egen prosjektleder. 11
Ansvar - Operativt ansvarlig for å gjennomføre prosjektet etter rammer gitt av styringsgruppen og arbeidsutvalg - Rapporterer til styringsgruppens leder - Er sekretær for styringsgruppen - Kontakt opp mot HINT Samarbeidsparter - 13 kommuner i Namdalsregionen - Nord Trøndelag Fylkeskommune - Næringsapparatet i kommunene i Namdalen - Regionrådene i Namdalen - Næringsliv - Kompetansesenter for distriktsutvikling - HINT Forankring Prosjektet er forankret gjennom vedtak i alle 13 kommuner. Vedtak ligger vedlagt. Målgrupper Målgruppene vil i stor grad være de samme som våre samarbeidsparter. Særlig kommunene ved næringsapparatet og næringslivet i regionen. Effekter Effektene på lang sikt av dette prosjektet er at Namdalen skal være en attraktiv region som tar del i veksten som landet for øvrig har, både med tanke på økonomisk vekst og med tanke på befolkningsvekst. En styrking av de områder vi har valgt ut med tanke på bedre samhandling for økt økonomisk vekst skal gjøre vår region mer attraktiv, både for næringslivet, for de som bor her og for de som ønsker å tilbringe ferie/fritid i regionen. Kostnader og finansiering Kostnader 2015 2016 2017 Sum Prosjektledelse 700 000 700 000 700 000 2 100 000 Ledelse underprosjekter -bidrag i møter, seminarer og lignende 100 000 100 000 100 000 300 000 Styringsgruppe 50 000 50 000 50 000 150 000 Nettverksarbeid, møter, seminarer osv 150 000 600 000 300 000 1 050 000 Underprosjekter, analyser, FoU-arbeid 250 000 100 000 100 000 450 000 Felles kommunestyremøte (erfaringskonferanse) 300 000 0 300 000 600 000 Reiser, drift 250 000 250 000 250 000 750 000 Følgeforskning 200 000 200 000 200 000 600 000 Sum 2 000 000 2 000 000 2 000 000 6 000 000 12
Finansiering 2015 2016 2017 Sum KMD 1 000 000 1 000 000 1 000 000 3 000 000 Egenfinansiering - bidrag til underprosjekter, møter, seminarer osv. 150 000 150 000 150 000 450 000 Egenfinansiering -Region Namdal 100 000 300 000 100 000 500 000 Egenfinansiering - kommunene 300 000 100 000 300 000 700 000 Verdi av arbeid fra private parter (næringsliv) 200 000 200 000 200 000 600 000 HiNT 250 000 250 000 250 000 750 000 Sum 2 000 000 2 000 000 2 000 000 6 000 000 Kostnader og finansiering er satt opp med utgangspunkt i tre år, prosjektet vil settes i gang så snart ev. tilsagn foreligger før sommeren 2015. Prosjektet vil dermed gå over første halvår av 2018. Milepælsplan- Aktivitetsplan Milepælsplanen er satt opp med utgangspunkt i områder vi har prioritert og de aktiviteter som er planlagt, side 10 og 11. Denne legger hovedrammene for gjennomføringen av prosjektet, men man må samtidig være åpne for å kunne gjør justeringer underveis. På flere av aktiviteten vil det kunne bli nødvendig å lage egne mer beskrivende aktivitetsplaner. Område 1: Område 2: Områder 3: Moderne infrastruktur Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet Regional utviklingsgrena for utnyttelse av naturressursene Forkortelser: PL- prosjektleder SG- Styringsgruppe HINT- Høgskolen i Nord- Trøndelag Hva/Aktivitet Område Oppstart Ferdig til Følge opp prioriteringene Region Namdal har gjort gjennom infrastrukturprosjektet Opprette kontakt med kommunene i forhold til bredbånd- og mobildekning- for kartlegging av status Samarbeid med kommunene om ev. søknader til post og teletilsynet Oppstartkonferansen med alle kommunestyrene i regionen Hvem Merknader 1 Aug 15 Juni 18 PL Egen detaljert aktivitetsplan vil bli satt opp 1 Aug 15 Des 15 PL 1 Jan 16 Juni 16 PL Samme runde må gjøres hvert år i prosjektperioden. 1,2,3 Nov 15 PL og SG Planlegges som en oppstartkonferansen for å gjøre prosjektet kjent til nye kommunestyrer. 13
Erfaringskonferanse 1,2,3 Mai 18 PL og SG Planlegges som avslutningskonferanse, hva har vi oppnådd? Oppstartsamling 2 Høst 15 PL næringsapparatet i kommunene Oppstartsamling med næringa, (næringsforeninger) 2,3 Høst 15 PL Nettverksmøter næringsapparatet i kommunene Nettverksmøter med næringsforeninger i regionen Nettverksmøter, seminar, koblinger ml næringsapparat, næringsliv og FOU Møter med næringa: -Havbruk -Vind og vannkraft -Mineraler -Opplevelsesnæring - knyttet til natur og mat - Skogbruk og lokal Gjennomføre kurs med fokus på kunnskapsheving på klyngeledelse Bistå i etablering av regionale utviklingsarenaer for utnyttelse av 2 Vår 16 Høst 16 Vår 17 Høst 17 Vår 18 2 Vår 16 Høst 16 Vår 17 Høst 17 Vår 18 2 Høst 16 Høst 17 Vår 18 PL PL PL HINT I utgangspunktet planlegges nettverksmøter fra kommunene to ganger pr år. Her må det være åpning for justeringer etter behov og ønsker fra næringsapparatet. Samme her som over, må kunne justeres etter behov og ønsker fra næringslivet. 3 Høst 15 Vår 16 PL Kartlegging og kunnskapsinnhenting, innen hvilke næringer er det mulig å etablere klynger? 3 Høst 16 Vår 17 PL HINT 3 Vår 17 Vår 18 PL Hva som kommer frem i løpet av oppstarten naturressursene Styringsgruppemøter 1,2,3 Aug 15 Vår 18 PL Oppstart august 2015, tas ikte på å avholde møter med styringsgruppen 3 ganger pr. år. Deltagelse i nasjonalt nettverk Sept 15 Vår 18 PL SG Det oppfordres til at minst medlemmene i styringsgruppa skal delta på de nasjonale nettverkssamlingene, 14
15