Dagens hovedtema Hva er ADHD Barn med ADHD, vansker en kan møte Medisiner ved ADHD Hva gjør de, bruk, hvor mange medisineres Hvordan går det når de blir voksne ADHD og rus Skole / utdanning/ yrkesvalg Veileder / Retningslinjer
DSM- 5 vs DSM- IV Hva ble nyj 18. mai 2013
DSM- 5 A. A persistent pajern of inajenoon and/or hyperacovity- impulsivity that interferes with funcooning or development, as characterized by (1) and/or (2): 1. lnajenoon: Six (or more) of the following symptoms have persisted 6 months to a degree that is inconsistent with developmental level and that nega+vely impacts directly on social and academic/ occupa+onal ac+vi+es: Note: The symptoms are not solely a manifesta+on of opposi+onal behavior, defiance, hos+lity, or failure to understand tasks or instruc+ons. For older adolescents and adults (age 17 and older), at least five symptoms are required. a) OYen fails to give close ajenoon to details or makes careless mistakes in schoolwork, at work, or during other ac+vi+es (e.g., overlooks or misses details, work is inaccurate). b) OYen has difficulty sustaining ajenoon in tasks or play acovioes (e.g., has difficulty remaining focused during lectures, conversa+ons, or lengthy reading). c) OYen does not seem to listen when spoken to directly (e.g., mind seems elsewhere, even in the absence of any obvious distrac+on). d) OYen does not follow through on instrucoons and fails to finish schoolwork,chores, or duoes in the workplace (e.g., starts tasks but quickly loses focus and is easily sidetracked). e) OYen has difficulty organizing tasks and acovioes (e.g., difficuhy managing sequen+al tasks; difficulty keeping materials and belongings in order; messy, disorganized work; has poor +me management; fails to meet deadlines). f) OYen avoids, dislikes, or is reluctant to engage in tasks that require sustained mental effort (e.g., schoolwork or homework; for older adolescents and adults, preparing reports, comple+ng forms, reviewing lengthy papers). g) OYen loses things necessary for tasks or acovioes (e.g., school materials, pencils, books, tools, wallets, keys, paperwork, eyeglasses, mobile telephones). h) ls oyen easily distracted by extraneous somuli (for older adolescents and adults, may include unrelated thoughts). i) ls oyen forge]ul in daily acovioes (e.g., doing chores, running errands; for older adolescents and adults, returning calls, paying bills, keeping appointments). A: enten (1) eller (2): DSM- IV (1)seks (eller flere) av følgende symptomer på uoppmerksomhet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet: Uoppmerksomhet (a)viser oye ikke oppmerksomhet for detaljer eller gjør slurvefeil i skolearbeid, arbeid eller andre akoviteter (b)har oye problemer med å opprejholde oppmerksomheten om oppgaver eller lekeakoviteter ( c)synes oye ikke å høre ejer ved direkte henvendelser (d)har oye vansker med å følge med på instruksjoner og mislykkes i å fullføre skolearbeid, plikter eller oppgaver på arbeidsplassen (skyldes ikke trassig a]erd eller manglende forståelse) (e)har oye problemer med å organisere oppgaver og akoviteter (f)unngår, misliker eller vegrer seg oye for oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon (f.eks. skolearbeid eller lekser) (g)mister oye Ong som er nødvendig for å u]øre oppgaver eller akoviteter på skolen eller hjemme (f.eks. leker, skolesaker, blyanter, bøker eller verktøy) (h)blir oye lej distrahert av uvesentlige somuli (i)er oye glemsk i forbindelse med daglige gjøremål
DSM- 5 2. HyperacOvity and impulsivity: Six (or more) of the following symptoms have persisted for at least 6 months to a degree that is inconsistent with developmental level and that nega+vely impacts directly on social and academic/occupa+onal ac+vi+es: Note: The symptoms are not solely a manifestaoon of opposioonal behavior, defiance, hosolity, or a failure to understand tasks or instrucoons. For older adolescents and adults (age 17 and older), at least five symptoms are required. a) OYen fidgets with or taps hands or feet or squirms in seat. b) OYen leaves seat in situaoons when remaining seated is expected (e.g., leaves his or her place in the classroom, in the office or other workplace, or in other situa+ons that require remaining in place). c) OYen runs about or climbs in situaoons where it is inappropriate. (Note: ln adolescents or adults, may be limited to feeling restless.) d) OYen unable to play or engage in leisure acovioes quietly. e) ls oyen "on the go," acong as if "driven by a motor'' (e.g., is unable to be or uncomfortable being s+ll for extended +me, as in restaurants, mee+ngs; may be experienced by others as being restless or difficult to keep up with). f) OYen talks excessively. DSM- IV Seks (eller flere) av de følgende symptomer på hyperak+vitet- impulsivitet har vart i minst 6 måneder i en grad som er avvikende for utviklingstrinnet: Hyperak+vitet (a)er ofte urolig med hender eller føtter, eller vrir seg på stolen (b) forlater ofte sin plass i klasserommet eller i andre situasjoner hvor det er forventet å bli på sin plass (c)løper rundt eller klatrer oye i situasjoner der deje ikke er passende (hos ungdom og voksne kan deje begrenses Ol subjekov følelse av rastløshet) (d)har oye vansker med å leke eller delta i friodsakoviteter på en rolig måte (e)er oye «på farten» eller oppfører seg som om han/hun er «drevet av en motor» (f)snakker oye svært mye g) OYen bursts out an answer before a quesoon has been completed (e.g., completes people's sentences; cannot wait for turn in conversa+on). h) OYen has difficulty waiong his or her turn (e.g., while wai+ng in line). i) OYen interrupts or intrudes on others (e.g., buhs into conversa+ons, games, or ac+vi+es; may start using other people's things without asking or receiving permission, for adolescents and adults, may intrude into or take over what others are doing). Impulsivitet (g)buser oye ut med svar før spørsmålet er ferdigsolt (h)har oye vansker med å vente på tur (i)avbryter og forstyrrer oye andre, (f.eks. bryter inn i andres samtaler eller lek)
DSM- 5 B. Several inajenove or hyperacove- impulsive symptoms were present prior to age 12 years. C. Several inajenove or hyperacove- impulsive symptoms are present in two or more sefngs (e.g., at home, school, or work; with friends or relaoves; in other acovioes). D. There is clear evidence that the symptoms interfere with, or reduce the quality of, social, academic, or occupaoonal funcooning. E. The symptoms do not occur exclusively during the course of schizophrenia or another psychooc disorder and are not bejer explained by another mental disorder (e.g., mood disorder, anxiety disorder, dissociaove disorder, personality disorder, substance intoxica+on or withdrawal). Specify whether: 314.01 (F90.2) Combined presentaoon: lf both Criterion A1 (inajenoon) and Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) are met for the past 6 months. 314.00 (F90.0) Predominantly inajenove presentaoon: lf Criterion A1 (inajenoon) is met but Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) is not met for the past 6 months. 314.01 (F90.1) Predominantly hyperacove/impulsive presentaoon: lf Criterion A2 (hyperacovity- impulsivity) is met and Criterion A1 (inajenoon) is not met for the past 6 months. Specify if In par+al remission: When full criteria were previously met, fewer than the full criteria have been met for the past 6 months, and the symptoms s+ll result in impairment in social, academic, or occupa+onal func+oning. Specify current severity: Mild: Few, if any, symptoms in excess of those required to make the diagnosis are present, and symptoms result in no more than minor impairments in social or occupa+onal func+oning. Moderate: Symptoms or func+onal impairment between "mild" and "severe" are present. Severe: Many symptoms in excess of those required to make the diagnosis, or several symptoms that are par+cularly severe, are present, or the symptoms result in marked impairment in social or occupa+onal func+oning Kilde: Diagnos.c and Sta.s.cal Manual of Mental Disorders. Fi8h Edi.on DSM- 5 TM American Psychiatric Associa.on 2013 DSM- IV B.Noen hyperaktivitet-impulsivitet eller uoppmerksomhets symptomer må ha vært til stede før 7 års-alder i en slik grad at det har forårsaket nedsatt funksjonsevne. C.Noe nedsatt funksjonsevne er tilstede i to eller flere situasjoner (f.eks. på skole (eller arbeid) og i hjemmet). D.Det må være klar klinisk signifikans på avvik i sosial, akademisk eller arbeidsmessig funksjonsevne. E.Symptomene opptrer ikke utelukkende i forbindelse med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni eller en annen psykotisk forstyrrelse og kan ikke beskrives som en annen mental forstyrrelse (f. eks. stemningsforstyrrelser, angsttilstander, konversjonstilstander eller personlighetsforstyrrelser). Kode basert på type: 314.01 Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Kombinert type: hvis både kriteriene i A1 og A2 er oppfylt og har vart i minst 6 måneder 314.00 Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Hovedsakelig Uoppmerksom type: hvis kriteriene i A1, men ikke i A2, er oppfylt og har vart i minst 6 måneder 314.01 Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Hovedsakelig Hyperaktiv- Impulsiv Type: hvis kriteriene i A2, men ikke i A1, er oppfylt og har vart i minst 6 måneder Kommentarer til koding: For personer (spesielt ungdom og voksne) som for tiden har symptomer som ikke oppfyller kriteriene helt, bør det spesifiseres: «Delvis bedret». 314.9 Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder ellers ikke spesifisert Denne kategorien er for forstyrrelser med betydelige symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet-impulsivitet som ikke oppfyller kriteriene for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder.
Årsaker Ol AD/HD Årsaker Ol AD/HD har med biologiske faktorer å gjøre, men hvordan det går har å gjøre med hvordan barnet møter omgivelsene og hvordan omgivelsene møter barnet (Prof. Eric Taylor, InsOtute of Psychiatry, Kings College, London) Kanskje har foreldrene selv AD/HD?
ÅRSAKER Førstegradslektning Ol gujer med ADHD er 5 x hyppigere enn ved gujer uten diagnose (Thapar 1999) andre har lavere tall Biederman og Mick 1996 fant 57% hos foreldre Ol barn med diagnosen Arvelighet er 0,8 dvs 80 % sannsynlighet for at den er arvet. Svangerskapsvansker(spes. siste trimester) og fødselsskader. Mors rusmisbruk under svangerskapet 50 barn hvor mor brukte dop= alle hadde ADHD mens det blant FAS og FASD var det 89% med ADHD I Elgen
Årsaker fortsaj Økt hyppighet blant adoptertelindblad, 5,3 % adopterte gujer vs 1,5 %. 2,1 vs 0,3% piker alder 10-15, Øst Europa, midtøsten, afrika syd am hyppigst Sosiale forhold kan virke skjerpende ( for eksempel enslige mødre med lav utdanning) Hvis mor røyker eller drikker alkohol i svangerskapet, øker risikoen for ADHD hos barnet. Ref. Mick m.fl. 2002, Sosial- og helsedirektoratet, ekspertrapport om alkohol 2005. Blant barn som er født for Odlig eller som har lav fødselsvekt, er ADHD hyppigere enn hos fullbårne, normalvekoge barn. Det viser oppfølging av norske barn. Ref. Sosial- og helsedirektoratet, Veileder 2005. Sykdommer som hjernehinnebetennelse i Odlige barneår øker risikoen. Det er sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD- symptomer hos barn. Ref. Nigg 2006. MiljøgiYer som PCB gir a]erdsendringer hos dyr, men det er uklart om miljøgiyer kan forårsake ADHD hos mennesker. Ref. Holene m.fl. 1998.
Når det er mer enn ADHD _ F91 A]erdsforstyrrelser Forstyrrelse kjennetegnet ved gjentaj og vedvarende dyssosial, aggressiv eller u]ordrende a]erd med klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold Ol alderen. A]erdsforstyrrelsen er mer alvorlig enn vanlige barnestreker eller opprørstrang i ungdomsårene. A]erdsmønsteret varer ved over Od (seks måneder eller mer). Symptomer på a]erdsforstyrrelser kan også være symptomaoske for andre psykiatriske Olstander, som i så fall får diagnososk forrang. Eksempler på a]erd som diagnosen baseres på, omfajer ujalt slåssing eller tyrannisering, grusomhet overfor andre mennesker eller dyr, alvorlig ødeleggelsestrang, ildspåsejelse, stjeling, gjentaj lyving, skoleskulking eller rømning, uvanlig hyppige eller alvorlige raserianfall og ulydighet. Hvis disse a]erdstrekkene er markerte, er hvert av dem Olstrekkelige for å solle diagnosen, mens enkeltstående dyssosiale handlinger ikke er nok.
Prevalens av AD/HD hos skolebarn Prevalensen varierer med alder og kjønn Skolebarn: ICD- 10: 1-3% Skolebarn: DSM- IV, 1994: 4-8% Norge: 3-5% ICD- 10 beskriver HyperkineOsk forstyrrelse som en mer alvorlig Olstand som er strengere definert enn AD/HD i DSM- IV
Prevalens av AD/HD hos skolebarn i populasjonsbaserte studier Heiervang et al., Bergen 2007, 7-9 år Prevalens 1,7% (DSM- IV) og 1,3% (ICD- 10) Ford et al., UK 2003, 8-10 år Prevalens 2,5% Costello et al., USA 2003, 9-10 år Prevalens 2,2%
Bruk av medikamenter mot AD/ HD hos barn og unge i Norge Ca 25 000 (2%) barn og unge 0-19 år har AD/HD i alvorlig grad (barnebefolkningen per 01.01.11 = 1.246.000 17 517 (ca 1,4%) barn og unge 0-19 år fikk medisinering mot AD/HD i 2010
Prevalens av AD/HD hos voksne Minst halvparten fyller fortsaj kriteriene for diagnosen i voksen alder USA: 4,4% (Kessler et al., 2005) Norge: ca 2% (mangler norske prevalens- studier)
AD/HD kjønnsforskjeller Flere gujer får AD/HD- diagnosen enn jenter 4:1 i epidemiologiske utvalg 9:1 i utvalg fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker Noe utjevning av kjønnsforskjellene med økende alder Flere menn får AD/HD- diagnosen enn kvinner (1,7-1,8:1)
Mange vil ha komorbide Olstander Bla. TS, a]erdsvansker, tvang, lærevansker, emosjonelle vansker. Jenter med AD/HD signifikant høyere risiko for å utvikle alvorlig depresjon enn jenter uten AD/HD Alvorlig depresjon hos unge kvinner forbundet med Odligere debut, lengre varighet og et alvorligere forløp når det er i kombinasjon med AD/HD. Biederman et. al. 2008 Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Februar
Psykososiale risikofaktorer som kan forverre AD/HD- Olstanden ustabile familieforhold konflikter mellom foreldrene psykisk sykdom hos foreldrene manglende evner hos foreldrene negaovt forhold foreldre/barn lav sosioøkonomisk status (?)
ADHD HOS FØRSKOLEBARN
Jeg tror at lærere i skolen, i mye større grad enn de selv er klar over, er i stand Ol å bedre skolehverdagen for elever med AD/HD. De må bare bli bedre Ol å jobbe systemaosk og strukturert med de metodene de rår over. Løsningene ligger oye nærmere enn man tror, og de vil være nyfge for de fleste elever. Kirsten Skram, Spesialpedagog ved Statped (Odl Statped Statped Vest)i U]ordringer og undringer en samling spesialped. Statped skriyserie nr 98
ANGST og ADHD Mor Barn studien har sej på vansker ved 36 måneders alder og barn med ADHD symptomer ble kalt inn. 1/3 av de som hadde ADHD symptomer hadde også symptomer på andst. Deisse hadde ner ADHD symptomer og mer oppmerskomhetssvikt enn barn med ADHD uten angst Mer separasjonsngst og fobier enn kontrollene. KrisOn Romvig Overgaard
ADHD og emosjonell labilitet Barna er oye mer irritable, plutselige emosjonelle utbrudd, små hendelser sterke reaksjoner Finnes hos ca 5 % av befokningen Hos ca 50 % av barn og unge med ADHD Anastopoulos 2011 Forbindes oye med sterkere ADHD sympt, rus, sosiale vansker, har det med seg inn i voksen alder. VikOg å seje inn Oltak Odlig på emosjonelle vansker
ADHD OG SØVN > 60 arokler så langt i år
Fetveit og Bjorvatn
Hovedgrupper av Søvn Insomni Søvnrelaterte pusteolstander Søvnrelaterte bevegelsesykdommer Er RLS/PLM komorbiditet Ol ADHD eller omvendt? Hypersomni Parasomni Døgnrytmeforstyrrelser
5 søvntyper ved ADHD? Miano et al 2013 Hypoarousal, narkolepsi likheter Forsinket søvnfase Pusteforstyrrelser under søvn (Sleep Breathing Dis.) Med islej av (Restless Legs Syndrom) og eller PLMD (Periodic Leg Movement Disorder) Epilepsi og Epilepsiliknende Olstander. Med unntak av epilepsiolstander preges disse av vansker med å få god søvnkvalitet ( økt arousal) som igjen gir tap av søvn
ADHD og Søvn forts ADHD I mer søvnige, legger seg sent og har mer PLM, kortere søvnlatens Lebourgeois MK, et al Sleep 2004 OppOl 50 periodiske bevegelser i tær, føjer, legger, lår pr min (Pichef 1998) ADHD kombinert type er mer søvnløse Meyers 2009 Barn med ADHD har lenger søvnlatens, NB barn med ADHD kan ha behov for Olpasningsdøgn. Har barn ADHD eller har de obstrukov søvnlidelse, søvnapne?. Sammenheng mellom narkolepsi og ADHD? ModesOno 2013
ADHD Medisiner og Søvn ADHD medisiner og Melatonin Jeg tar en ½ Ritalin og legger meg Behov for god døgnrytme, god søvnhygiene. DeJe inkluderer data, Ipad, mobil tlf ut av soverommet.
ADHD Forskning i Norden og spesielt i Norden ADHD Nordland fylkeslag 20.sept 2013
ADHD OG FORSKNING Høyskoler og universitet Oslo Duo Bergen Bora NTNU Diva Oslo 89 57 30 Det var mandag morgen i Pubmed ADHD i verden 23630 ADHD + Norway 226 ADHD + Sweden 432 ADHD + Denmark 138 ADHD + Iceland 23 Tromsø Munin 51 Aura Agder Stavanger 28 47
Hva forskes det på i Norge? Fra NeJverkskonferansen i 2013 Forskning på søvn og AD/HD Emosjonelle vansker ved ADHD i førskolealder Påvirkningen av Olleggsvansker på familiefunksjon og livskvalitet blant ungdommer med AD/HD Medikamentrespons av metylfenidat versus deksamfetamin hos pasienter med ADHD. I hvilken grad kan symptomer på ED predikere effekt? Behandling av ADHD med sentralsomulerende legemidler: Prediksjon av kliniske effekter og bivirkninger basert på kvanotaovt EEG (QEEG), Event Related PotenOals (ERP) og a]erdsdata fra Go- Nogo test ADHD og Neurofeedback Metodiske betraktninger i forskning på AD/HD Sammenligning av responsinhibering hos barn med TS og barn med ADHD Muskulære reguleringsproblemer og smerter hos voksen med ADHD Dataspill hos barn og unge med konsentrasjonsvansker og epilepsi Komorbide a]erdsvansker og funksjonssvekkelse hos førskolebarn med symptomer på ADHD Bruk av ADHD legemidler i Norden en oppfølgingsstudie 2007-2012 ESSENCE Nordisk forskning på AD/HD u]ordringer i fremoden Søvnforstyrrelse ved AD/HD hos voksne Språklige ferdigheter og ADHD symptomer i førskolealder. EksekuOve funksjoner hos førskolebarn med symptomer på ADHD og/eller ODD
Hva forskes det på i Danmark? Danmark Om ADHD og påvirkning i familien Oppfølging av barn i voksen alder og kriminalitet Trening på sosiale ferdigheter, ADHD og epilepsi Økt risk for krey? ADHD hos spebarn ADHD og søvn ADHD og medisiner
Hva forskes det på i Sverige? Medikament, lang Ods oppfølging, Adhd og kriminalitet, ADHD og øyebevegelser målt med fmri ADHD og komorbiditet Spiseforstyrrelser, for Odlig fødte, stresshormon og ADHD, ADHD hos voksne og tvilling studie
HVA skal jeg gjøre HVOR skal jeg gjøre det HVEM skal jeg jobbe med HVOR lenge skal jeg gjøre det HVORFOR FOR SKOLENS PERSONELL Dagsformen? SeJe krav ejer denne
Personer med AD/HD har oye en meget godt utviklet evne Ol å utseje gjøremål Det er vanskelig å seje i gang, spesielt hvis Noen andre sier det Det er ikke noe en selv har kommet på
Medisinsk behandling
N=79 Alder 13 år ADHD +: Asperger 6, TS 11, OCD 2 og mild retardasjon 2 Blir barna forandret av å ta medisiner? % andel av barn som svarte 3 en del eller 4) veldig mye % andel av foreldre som svarte 3 en del eller 4) veldig mye Konsentrer seg bedre 83 91 LeJere å sije solle 73 82 Mindre akovitet 49 76 Sjeldnere sint 36 60 Sjeldnere i slåsskamp 41 52 Skolen er mer gøy 47 56 LeJere å arbeide på skolen 76 85 LeJere å gjøre lekser 61 67 79 barn 13 år. og 1 forelder fylte ut hver for seg spørreskjema med 4 alt. svar. Trivsel på skole var vikog moovasjon for fortsaj medisinering hos barna.
Blir barna forandret av å ta medisiner? % andel av barn som svarte 3 en del eller 4) veldig mye % andel av foreldre som svarte 3 en del eller 4) veldig mye LeJere å leke med venner 57 65 Mindre vansker med jevnaldrende 59 64 Mindre vansker med søsken 59 47 Vankeligere å sovne 19 32 Mer hodepine 8 14 Mer mavesmerter 3 14 Minsket appeoj / spiser ikke lunsj 27 35 Føler meg / er blij annerledes 13 8 Merker når medisinen slujer å virke 23 62
For nye personar som løyste ut reseptar på legemiddel mot AD/HD i 2005 var eij- og treårspersistensen respekove 76 % og 53 % (begge kjønna samla). Tabell 4 viser at persistensen var høgast hjå born, minka braj i løpet av tenåra, men auka igjen hjå vaksne. Fleire kvinnelege enn mannlege tenåringar og vaksne løyste inn slike reseptar over lengre Od. P K S Lillemoen, ]dnlf 2012:132 1856-60
Fylkesvis pr 1000 innbygger 2012 2008 2004
SOmulanOa : Bivirkninger Søvnløshet og senket apeoj (50%+) Hodepine og mavesmerter (20-40%) Økt Irritabilitet, mer emosjonell (10%) Nervøsitet, uvaner (10%) Tics (<3%) & ToureJe s (sjelden) LeJ vekjap (1 2 kg. Første år) Ingen redusert lengdevekst Økt hjertefrekvens, Økt Blodtrykk
SOmulanOa: Vanlige myter: Vanedannende på forskrevne doser Nei, må inhaleres eller injiseres Medikamentet skrives ut Ol for mange. 1-2 % får med. mens prevalens er 3-7% ( USA) Utløser aggresjon og asosialitet Nei, tvert imot Øket risiko for kramper Nei, bare ved meget meget høye doser. Utløser ToureJe s Syndrom Nei, Tics kan økes hos 30%, Tics senkes 35%
Flere myter om medisiner Øket risiko for misbruk Nei tvert imot, spesielt hvis en medisinerer gjennom ungdomsårene Virker ikke inn på akademiske ferdigheter Virker ikke inn på kunnskapsnivå Økt produkovitet I arbeid Forbedret adferd I klasserom og følger regler Bedret samhandling med jevnaldrende Kan gi bedrede karakterer
SOmulanOa: anbefalinger Undervis foreldrene om medisinering Gi foreldrene skriylig informasjon om medisiner Titrer medisineringen ved hjelp av evalueringer fra foreldre og lærere Start Ritalin eller Dexidrin Startdose 5 mg x 2 (Ritalin) Øke med 2.5mg/dose Øvre grense avhenger av respons
SOmulanOa: Anbefalinger (2) Øke Ol 3x/dag dosering om nødv. (35%+ ) Hvis en ikke får effekt, prøv et annet preparat Dosering uavhengig av kroppsvekt. Medikament frie perioder behøver ikke være lange ( jfr Pål Zeiner) Få vurderingskala fra foreldre og lærere Brukes så lenge det er nødvendig
BEHANDLINGSEFFEKT MTA 70 60 50 56 68 40 34 30 25 20 10 0 "VANLIG" Adferd Medisin Medisin og adferd
MTA MEDISINERING vs VANLIG BEHANDLING 1. 67 % av de som fikk vanlig behandling fikk medisiner hos annen lege. 2. Forskjell i doseringsprosedyre (double- bl) 3. LiJ høyere daglig medisin dose 4. Månedlig halv Omes konsultasjon, psyko edukaov hjelp.
GRADEN AV ADHD 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0,3 11,9 26,6 35,1 20,9 gutt 8,1 4,2 0,60,40,1 1,3 28,4 38,5 19 Jente 3,6 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 0 utmerket/god, 1 Moderat fung, 2 lej, 3moderat s. Forstyrrelse, 4 alvorlig, 5 betydelig og utbredt, 6 Ute av stand Ol å ungere på de fleste omr. 7 alvorlig og utbredt 8 Ekstrem og gjennomgripende
Hvorfor kjøre berg og dalbane når du kan slippe? Ritalin tablej varer ca 3-3,5 Omer Ritalin kapsel med modifisert frisefng 2 X 3-3,5 Omer Medikinet tablej ca 3 3,5 Omer Medikinet kapsel 2x 3-3,5 Omer Equacym depot (30+ 70 %) 8 Omer Concerta OROS (22 % og sogende) 12 Omer StraJera (AtomoxeOn) Zyban / Wellbutrin Ret (Bupropion) Dexamin Racemisk Amfetamin Elevanse ( Vyvance i USA)
ADHD og kriminalitet RepresentaOvt for de med ADHD i Danmark 1968-1989 eller alle? Long- term criminal outcome of children with ahen+on deficit hyperac+vity disorder. Dalsgaard S, Mortensen PB, Frydenberg M, Thomsen PH. Source Center for Child and Adolescent Psychiatry, Aarhus University Hospital, and NaOonal Centre for Register- based Research, University of Aarhus, Aarhus, Denmark. sdalsgaard@health.sdu.dk Abstract BACKGROUND: Long- term outcome studies of child psychiatric populaoons are oyen limited by ajrioon. Our study uses the Danish NaOonal Crime Register to report on the largest and most complete prospecove study of adult criminality as an outcome for children with socioeconomic status ajenoon deficit hyperacovity disorder (ADHD) and is the first to report on the adult criminal outcome of girls with ADHD. AIMS: To esomate the relaove risk (RR) of adult criminal convicoons of children with ADHD compared with the rate in the general populaoon. METHODS: A clinical sample of 206 children who had ajended a regional child and adolescent psychiatric clinic in Denmark between 1968 and 1989 and received a diagnosis of ADHD was idenofied. Official criminal convicoon data were collected for all of them up to the year 2000 when their mean age was 31 years. Their rate of sustaining at least one criminal convicoon was compared with that in an age- matched general populaoon sample. RESULTS: Ninety- seven (47%) of the children with ADHD had criminal convicoons in adulthood. Children with ADHD were about five Omes more likely to sustain convicoons than their peers in the general populaoon (rate raoo (RR) 5.6, 95% confidence interval 5.2-6.1) and twelve Omes more likely to have violent convicoons (RR 12.0, 95% confidence interval 9.9-14.5). FiYy- four (26%) of the children with ADHD without any conduct problems in childhood were convicted in adulthood. Girls with ADHD were also at increased risk of criminal convicoons. CONCLUSIONS: Children with ADHD have a higher risk of criminal convicoons in adulthood than previously documented, and both girls and boys are at increased risk. Co- morbid conduct problems in childhood are highly predicove of criminal convicoons in adulthood. Even in the absence of conduct problems, however, childhood ADHD is associated with increased risk of criminality
ADHD og Utdanning
HOVEDBUDSKAP: Har du sej en med AD/HD, har du bare sej en ADHD er en u]øringsvanske, ikke en forståelsesvanske ( SkoleneJet ADHD og læringsol)
At man, når man i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen.l et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der. DeVe er hemmeligheden i al hjælpekunst. (Fra Brudstykke af en ligefrem meddelelse, 1859)
Hvis du ikke forstår hva det er eleven ikke forstår, hvordan kan en da hjelpe? Å studere krever mer av studenten, ADHD er en funksjonshemming og med lij OlreJelegging kan de lykkes. Enkle råd for lærere som vil hjelpe elever med AD/HD Ol bedre mestring. Last ned på hjp://www.nasjkomp.no/
TILTAK, SPESIELT I SKOLE
Struktur Når alt er kaos inni deg, må ha orden utenpå Når arbeidsminnet er dårlig overtar impulsiviten raskt EffekOv og god klasseledelse er basert på elevene kjenner lærerens forventning når det gjelder a]erd og arbeid ( Ogden 2004) Stram struktur begrenser handlinger vs klar struktur viser intensjon og hensikt ( Skaalvik og Skaalvik 2005)
ANSVAR FOR EGEN LÆRING EN UMULIGHET ELLER EN UTFORDRING VED AD/HD? Læring ejer innfallsmetoden er vanlig og fungerer dårlig. Den avløses gjerne av skipper- takmetoden, som kan fungere en god stund Det å planlegge organisere og gjennomføre langsikog læring krever ferdigheter som oyest mangler ved ADHD Vansker med å komme i gang
Strategier for et vellykket studium med AD/HD Trondheim, 3.11.2009 Rådgiver Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureJes Syndrom og Narkolepsi
Hva vet vi om ADHD og voksne? Økende kunnskap 2/3 vil fortsaj ha symptomer i voksen alder ( Resnick 2005) 60 % dekker ikke kriteriene for diagnosen 19 års alder, men 90 % har ADHD symptomer ( Biederman Mick Farone 2000) Økende kjennskap gir flere diagnoser Kvinneandelen sterkt økende.
HVA VET VI OM ADHD OG HØYSKOLER En del arbeider gjort i USA, noen publikasjoner mellom USA og Kina. Få i Norge (DiJmann UiO) Screening us viser 4-8 % dekker kriteriene Ca 40 % av studenter med bistandsbehov har sannsynligvis ADHD
Ikke lej å studere med svikt i: organisering, fokusering, opprejholde oppmerksomhet, økt utsejelsestrang, eksekuove funksjoner.
Ikke lej å studere med svikt i: organisering, fokusering, opprejholde oppmerksomhet, økt utsejelsestrang, eksekuove funksjoner.
ADHD Hos Voksne ADHD Nordland Knut fylkeslag Hallvard 20.sept Bronder 2013
Hva vet vi om voksne med ADHD? Lengste oppfølging er over 33 år Manuzza& Klein Norske undersøkelser ved Anne Halmøy og Terje Torgersen, fra de sakkyndige team materialet.
Hvordan går det? 30-40 % har tilnærmet normal funksjon 40-50 % har lette/moderate vansker med rastløshet og oppmerksomhetssvikt, lette/moderate tilleggsvansker 10-20 % har svære problemer med alvorlige ADHD symptomer, rusmisbruk, kriminalitet, annen alvorlig samsykelighet og generell funksjonssvikt
Adults with ADHD: use and misuse of somulant medicaoon as reported by paoents and their primary care physicians Michael B. Lensing AJenOon Deficit and HyperacOvity Disorders Springer- Verlag Wien 201310.1007/s12402-013- 0116-8
159voksne med ADHD Variables N % Gender Male 84 52.8 Female 75 47.2 Age (M ± SD) 37.6 ± 11.1 EducaOon Junior high school 36 22.6 Senior high school 87 54.7 College/University 30 18.9 Missing 6 3.8 Civil status Married/cohabited 55 34.6 Single 93 58.5 Missing 11 6.9 Employment status Full Ome 59 37.1 Part Ome 27 17.0 Unemployed 68 42.8 Missing 5 3.1
414 voksne med ADHD og 357 kontroller fra fødselsregisteret ADHD Ikke ADHD Gjervan 2012 UTDANNINGSNIVÅ N = 414 = 100% N=357 = 100% N=149=100% Fullført ungdomsskole Universitet / høyskole 29 % av 347 6 48 (vs 30% i befolkningen) 23% av 347 59 9 (Vs21%% i befolkningen) LIVSGRUNNLAG I arbeid 24,3 78,8 22 Arbeidssøkende 4,8 1,9 44 Ufør 32,1 2,2 33 A øring 20,6 2,8
ADHD Ikke ADHD Gjervan 2012 ADHD diagnose i barndom 20 % 16,5 Depresjon og eller angst 70 16,6 38 Kvinner m ADHD Menn m ADHD Vansker med alkohol Vansker med andre rusmidler Beh for annen psyk lidelse 18 31 2,5 23 18 36 2,2 28 50 31
Hjelper det å gjøre noe? Behandlet som barn 18,7% N=75 Ikke beh som barn 81,3 % N=326 Ungdomsskole 32 28 VGS 46 48 Univ / høyskole 22 24 I jobb 42 21 Sykmeldt 1,5 7,5 Ufør 28 33 A øring 9 23 Arbeidsledig 4,6 4,2 Annet 15 11 Bruker sentralsom.medisin 77 74 Har brukt eller bruker SSM 100 92
Konklusjon Voksne med ADHD, som ikke fikk behandling som barn, hadde tre ganger større sannsynlighet for at de var arbeidsledige- DeJe uavhengig av nåværende beh. Rusvansker og Olleggsdiagnoser. ForfaJere: Anne Halmøy*, Ole Bernt F asmer*, Christopher Gillberg og Jan Haavik* *= Universitet i Bergen
Er det økt Risiko i trafikken? Fra Truls Vaa, Trafikkøkonomisk insotuj
ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk Resultater fra meta- analyse ADHD alle studier samlet 1.47 ADHD: Kontroll for kjørelengde 1.30 Korreksjon for publiseringsskjevhet 1.24 (ADHD: IMMORTAL 2003 1.54 ) ADHD m/høy andel komorbiditet 1.79 ADHD - uten komorbiditet 1.40 ADHD- førere med medisinering 1.46 Ulykker med bare materiell skade 1.19 Ulykker med personskade 1.90
Konklusjoner (I) RelaOv risiko for ADHD- førere alle studier: 1.47 (1.26;1.74) RelaOv risiko for ADHD- førere studier m/kontroll for km: 1.30 (1.08; 1.57) RR i det nedre sjikt smnl med andre sykdommer/olstander: Mellom 1.23 (hjertelidelser) og 1.56 (diabetes) RelaOv risiko for ADHD- førere med komborbiditet: 1.79 (1.27; 2.51) RelaOv risiko for ADHD- førere uten komborbiditet : 1.40 (1.17; 1.68) RR materiellskadeulykker: 1.19 (0.96; 1.48) RR personskadeulykker: 1.90 (1.48; 2.43). Høyere hasogheter? Norsk ADHD- undersøkelse: Lavere risiko enn for andre førere Påstanden An almost fourfold increase ulykkesrisiko er Olbakevist. Sagvolden og Zeiner: ÅEe ganger større sjanse for å være innblandet I biluhell?
Barkely et al (1993): Konklusjoner The number of motor vehicle crashes experienced by the subjects in which they were drivers was also significantly related to the combinanon of CD and ODD symptoms, again with only the CD symptoms making a significant contribunon to this outcome. The number of bodily injuries associated with these crashes was associated with only the number of CD symptoms. The number of crashes in which the subject driver was at fault was significantly related to only the number of ODD symptoms. Finally, the number of traffic citanons was associated with only the number of CD symptoms. (Barkley m fl, 1993:217) The degree of ADHD symptoms seems to make an addinonal unique contribunon only to the number of Nmes the subject had illegally driven without a driver s licence (Barkley m fl, 1993:217) Barkely et al (1996): Oppfølgingsstudien..?
FremOden Ol VGS elever med ADHD
Med andre ord? 70 90 % går det bra med.
Diagnoser gij i BUP 2009-2010 Diagnose N Prosent Prosent GuHer Prosent Jenter F90.0 Forstyrrelse av akovitet og oppmerksomhet F90.1 HyperkineOsk a]erdsforstyrrelse F90.8 Andre spesifiserte hyperkineoske forstyrrelser F90.9 Uspesifiserte hyperkineoske Olstander 9359 76,2 75 79 1892 15,4 17,3 10,8 638 5,2 4,4 7,2 243 2,0 2,1 1,6 Sum andre Olstander 156 1,2 1,2 1,4 Totalt 12289 100 100 100
Medikamenter ved Narkolepsi og AD/HD 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 315 2299 9267 1143 1268 960 790 10773 11659 641 9464 7960 517 6638 414 5159 4040 12123 13205 14629 15751 16819 17521 17598 50+ 20-50 0-20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
SAMME TALLENE PR ÅR 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004 2005 2006 2007 50+ 20-50 0-20
Hjemmelekser : 7 Ong foreldre kan hjelpe Ol med. Er oppgaven korrekt og er alle papirer / bøker med hjem Finn en god arbeidsplass hjemme Begynn leksene med å lese oppgaven godt og forstå oppgaven. Hjelp Ol å løse prosjekter og langodsprosjekter OppreJholde konsentrasjonen gjennom kjedelige oppgaver Sjekk leksene for nøyakoghet Bring leksene Ol skolen I Ode Fra Zentall & Goldstein 7 Steps to Homework Success (1999)
I KLASSEROMMET: TILPASNINGER Adferdsjustering/ Olpasning første to uker Redusere oppgavemengden eller Gi mindre lekser Bruk kjent klasse oppsej Være nære tavlen/ lærer ProdukOvitet først derejer nøyakoghet Ikke send hjem uferdig klassearbeid BenyJ likemenn dvs. andre klassekamerater Gi ukeplaner
I klasserommet: Undervisningsmetoder Godta at eleven er mer urolig Gi muligheter Ol å strekke på seg Bruk farvekoder Hjelper farvemarkering av teksten? Bruk metoder hvor eleven deltar Bruk PC Ol å trene og trene på ferdigheter Gi lekser og ta inn hjemmearbeid i beg. Av Omen Er det en lekse partner i klassen?
I klasserommet: Undervisningsmetoder(2) Bland kjedelige oppgaver mer interessante oppgaver Bruk gjerne rollespill, mulomedia etc. Ta på eleven når du snakker De vanskeligste tema Odlig på dagen Undervisningen må være tydelig, forutsigbar Få eleven Ol å definere sine mål
Ekstra Oltak for ADHD/Lære vansker. Planlegg Odlig søknader, overgang Ol andre skole, assistent utvelgelse osv Bruk av data og tekstbehandling startes så Odlig som mulig Hva skjer ejer skoleod? Bruk hjelpemidler som f.eks lydbøker Oppmuntre Ol å ta notater under forelesning og mens en leser.
I klasserommet: Forsterkningsmetoder Bruk belønningssystemer, poeng osv. I barneskole få gamle leker Bruk av TV spill som belønning? Skal eleven ha et daglig / ukentlig evalueringsskjema Gruppe belønning Bruk mye belønning (daglig)
UKENTLIG BELØNNINGSYSTEM Tema 1 2 3 4 5 6 7 Deltakelse I undervisningen klasse Utført oppgavene som ble gitt Fulgt klasse reglene Ingen kollisjoner med de andre Gjort leksene sine llærers initialer
I klasserommet: Tidsbruk og regler Reglene henger synlig Barnet forteller selv hvilke regler som gjelder i denne Omen Eleven forteller seg selv hva det skal gjøre BenyJ stoppeklokke, alarmer, pipelej etc. Bruk andre elever støje og samarbeid med andre elever er posiovt
I klasserommet:øke bevisstheten på egne resultater Eleven selv skriver opp egenvurdering av egne resultater Fører sij eget daglige vurderingskjema Oppmuntre Ol å vurdere egen adferd Berøring som signal Ol å følge med Nonverbale signaler Ol tenåringer. Plasser et speil foran eleven I vanskelige Olfelle vis video opptak
I klasserommet: Reaksjonsmetoder Reprimander osv. gis på tomannshånd og vær mild Umidellbare reaksjoner! U]ør en oppgave prosedyre Skolepult bakerst i klassen med oppgaver Gjør oppgaver når eleven har Time Out Uheldig adferd fører Ol tap av belønning Finn et sted hvor eleven kan gjenfinne kontroll Time out i klasserommet eller eget rom?
I klasserommet: Tenåringer medikasjon Finn en partner som har god innvirkning Etabler samarbeid skole - hjem BenyJ oppsej med dagens gjøremål Daglig karakter på adferd Ekstra sej med bøker hjemme Lær touch, bruk PC Ta opp vikoge forelsninger
I klasserommet: Tenåringer Belønning av gode karakter mot penger? Bruk av Palm Pilot eller likn. Vanskelige fag først på dagen AlternaOvt i utvalgte grupper Forlenget eksamensod Tillat bruk av musikk når en gjør lekser Del ut forelesningsheyer Krev at eleven tar notater slik at de følger med
ENDA FLERE TENÅRINGSTIPS Leseforståelse: Gå gjennom materialet, lag spørsmål,derejer: Les, les høyt, skriv, se over Finn støjelærer i medelever Bruk leksekamerater Etabler klassens intranej ( tlf.nr, e post etc) Hyppig kontakt med hjemmet Ol faste Oder
LEKSETIPS FOR FORELDRE TIL AD/HD BARN
LEKSETIPS FOR FORELDRE Ha ruone når lekser skal gjøres Skal leksene gjøres med en gang eller ejer en hvil? Siste Od for å begynne med lekser? Gjennomgå lekseark sammen Planlegg sammen hvordan leksene skal gjøres. Begynne med de leje eller de vanskelige Skru av radio, TV eller dempet bakgrunnsmusikk? Lag avkrysningsliste
TA PAUSER Avbrekk Når Telefon Miljøet på rommet Unngå distraherende momenter Er alt det en trenger Ol leksene der?
DEL OPPGAVENE I MANGE SMÅ Hjelp barnet med å komme i gang Tren opp selvstendigheten Gi ros Arbeide selvstendig, men vær Olgjengelig Kontroller leksene
VÆR RAUS MED DIN ROS Ros barnet ved god innsats PosiOv holdning Barnets lekser,ikke dine Oppgavene forståelige?, Minn på lekser Belønning over lengre Od Unngå bråk. For mye?
Hva klarer barnet av frustrasjoner? UtsliJ ejer å ha dempet seg? Egne skolebøker hjemme? PC Får du ikke låne utstyr, kjøp
Bruk et varslingsur. Kontroll Od Vurder PC Trene på forberedelser Lesevansker?
LES OG FORSTÅ Hjelp barnet med å forstå La barnet diktere sine svar Bruk en viss Od på leksene. Hva er forventet Sjekk ransel Fast sted Lever lekser med en gang
RANSEL Ranselen OK? Fast plass Lever lekser med en gang Lekser når medisinen virker Ikke bli sint Allier deg med en klassekamerat Del opp særoppgaver Ikke utsej noe Gi ros når en del er ferdig
Erfaringsmessig effekove metoder Farmakologi SOmulanOa ( Ritalin, Dexidrin, osv.) Noradrenerge Medikamenter, Wellbutrin (Zyban)) Tricycliske AnO- depressiva som desipramine Blodtrykksdempende Katapressan Tenex) PMT (parent managment training) Barn<11 år., 65-75% effekt Ungdom 25% effekt Familieterapi for ungdom: Problem løsende, Kommunikasjonstrening (30% effekt)
Erfaringsmessig effekove metoder (2) Undervise lærere om ADHD Korrigere uønsket adferd I klasserom Spesial pedagogiske Oltak Almennlege oppfølging Foreldre / familie støjende Oltak StøJe grupper for familie / pasient (ADHD foreningen, )
Andre psykiske vansker Lærevansker (lese, skrive, maje) Kommunikasjonsvansker Adferdsvansker TrassOlstander Søvnvansker ToureJe syndrom Asperger syndrom Grensepsykose ( borderline) MisbruksproblemaOkk Asosiale trekk Karakteravvik
WHO SHALL DECIDE WHEN DOCTORS DISAGREE? AD/HD familien merker at noe er galt og søker hjelp, men: Fagfolk og manglende kunnskap Noen fagfolk liker ikke diagnosen Lav kapasitet på PPtjeneste BUP, Mistro (barnevern) Nedkjørte familier
Hva er verst- diagnose eller usikkerhet på hva det er Hvor mye bør en si? Hvem skal undervise barna/ ungdommene om problemene