HANDLINGSPLAN med tiltaksdel

HANDLINGSPLAN med tiltaksdel 2011 2012 Gamvik - Nordkyn havn KF Versjon 31.08.2011

Innhold 1 GAMVIK-NORDKYN HAVN KF... 3 2 OM PLANEN... 3 3 GAMVIK KOMMUNE... 4 4 MARITIM OG MARIN NÆRINGSSTRUKTUR... 5 4.1 Havnetrafikk... 6 4.2 Landinger av marine ressurser... 7 5 MÅL OG STRUKTUR... 7 5.1 Kritiske suksessfaktorer... 7 6 TILTAK... 9 6.1 Overordnete utviklingsprosjekter... 9 6.1.1 Økt fokus på havnen som samfunnsaktør... 9 6.1.2 Maritim Infrastruktur... 9 6.1.3 Generell opprusing og vedlikehold... 10 6.2 Mehamn havn... 10 6.2.1 Utbedring av dagens Hurtigrutekai... 10 6.2.2 Bygging av molo 1... 11 6.2.3 Realisering av molo 2 gjennom Nasjonal Transportplan 2014-2023... 11 6.2.4 Ny hurtigrutehavn i Mehamn/utbedring av eksisterende... 12 6.2.5 Ny flytebrygge i Mehamn sentrum... 12 6.2.6 Mulighetstudie for Polaranlegget... 13 6.3 Gamvik havn... 14 6.3.1 Kaianlegget tilhørende fiskeriindustrianlegget... 14 6.3.2 Vurdere muligheter for trafikkaien i Gamvik... 14 6.3.3 Sjøhus/sjøboder... 14 6.3.4 Forlengelse av molo... 15 6.4 Skjånes havn... 15 6.4.1 Utbedring av kai... 15 6.5 Andre havner... 16 6.5.1 Tilrettelegging for næringsvirksomhet... 16 2

1 Gamvik-Nordkyn Havn KF Gamvik-Nordkyn Havn KF forvalter havnene i Gamvik kommune. Selskapet har god økonomi, og står ovenfor flere større prosjekter de kommende år. Denne planen beskriver i korte trekk tiltak som må gjennomføres for å utvikle tilbudet havnen skal gi til sine brukere i årene som kommer. Havnestrukturen i kommunen er i hovedsak: 1. Mehamn havn Kommunesenter og den største havnen i kommunen Hurtigruteanløp Fem fiskeriindustribedrifter (hvorav en under etablering) Fisketuristanlegg Servicenæringer/handel 2. Gamvik havn Turistanlegg Handelssted Fiskeriindustri 3. Skjånes havn Fiskeriindustribedrift Handelssted I tilegg finner vi tettstedene Langfjordnes, Nervei og Laggo. Felles for alle havnene i kommunen er at infrastrukturen har store slitasjeskader, videre er mye av infrastrukturen bygd i en tid der kravene var noe annerledes enn i dag. 2 Om planen En havneplan er en delplan i kommuneplanens arealdel, og skal være et verktøy i forhold til øvrig kommuneplanlegging samt danne grunnlag for økonomisk planlegging gjennom en prioritering av tiltak. Gamvik kommune fikk sist utarbeidet en havneplan i 2007. I følge Plan- og bygningsloven skal kommunedelplaner vurderes rullert hvert 4 år. Fiskeri- og kystdepartementet stiller også krav til planverk i forhold til finansiering av havneanlegg. Dette dokumentet er ikke en helhetlig havneplan for kommunen, men en handlingsplan for havnen som fokuserer på et antall prosjekt som det skal settes fokus på i perioden høst 2011 til vår 2012. Tiltakene i denne handlingsplanen må også sees i et lengre perspektiv enn den varigheten planen i utgangspunkt er ment å ha. Gjennomføring av tiltakene må også sees i sammenheng med de administrative ressursene som disponeres av foretaket. 3

Kystverket har de senere årene begynt å stille stadig strengere krav til hva som skal kalles en fiskerihavn. Når en havn skal innstilles til prioritering til statlig havneutbygging skal det være lagt på plass et samfunnsregnskap som viser hva slags næringsaktivitet en har i havnene, verdiskapning og hvor stor den statlige investeringen er i forhold til de private investeringene. Ikke alle investeringer kan derfor forventes å bli gjennomført som rene infrastrukturprosjekter. Noen tiltak må derfor finansierens gjennom andre midler enn de havneforetaket forvalter. Imidlertid har havneforetaket også et samfunnsansvar i samarbeid med andre aktører, både private og offentlige. Noen av tiltakene i planen forutsettes derfor gjennomført i samarbeid med andre. Norknyn Utvikling KF er en av disse og det er et mål i planen at havneforetaket og utviklingsforetaket ser sine ressurser mer i sammenheng enn tidligere. 3 Gamvik kommune Næringsstrukturen i kommunen er i forandring. Særlig har utviklingen innen sysselsetting i industrien gått ned fra 1990 og fram til i dag. Kommunal tjenesteyting blir en stadig større del av det totale sysselsettingsbildet i kommunen. Tabell 1 Sysselsetting i Gamvik kommune fra 1990 og fram til 2009 (kilde: SSB) 1990 1995 2000 2005 2009 Primærnæringer 16 % 13 % 24 % 19 % 16 % Industri 22 % 29 % 4 % 6 % 9 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 % 5 % 4 % 3 % 3 % Varehandel, hotell- og 8 % 6 % 12 % 17 % 11 % restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 9 % 13 % 12 % 11 % 10 % Kommunal tjenesteyting 33 % 23 % 39 % 37 % 40 % Annet 7 % 10 % 6 % 8 % 10 % Det har i hele perioden fra 1980 vært et kvinneunderskudd i Gamvik kommune. I 1980 var kvinneunderskuddet på 90, mens det i 2010 er på 25. Befolkningen blir videre eldre. I 2001 ble det flere personer over 37 år enn yngre. I 1980 var det 410 flere personer yngre enn 37 år enn over. 1. januar 2010 var det 235 flere personer over 37 år enn under. Figur 1 illustrerer dette. Her kan vi se at nedgangen på personer under 37 år stadig øker, imidlertid har nedgangen blant kvinner blitt redusert de siste årene, med en liten økning fra 2008 til 2009 med 3 kvinner, fra 2009 til 2010 var det imidlertid en reduksjon i denne gruppen med 6. 4

Figur 1 Fordelig menn/kvinner og over/under 37 år (kilde: SSB) Tabell 2 Figur 1 i tall 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Menn til 37 år 534 520 525 530 503 479 451 444 433 418 410 412 407 415 424 401 367 367 349 330 318 313 301 270 Menn over 37 314 311 309 318 322 324 328 325 332 324 328 325 338 349 344 330 321 332 319 318 321 317 320 309 Kvinner til 37 år 474 463 445 451 444 423 404 386 380 380 355 351 373 386 374 373 332 319 308 326 324 299 290 261 Kvinner over 37 284 288 290 291 299 297 296 303 305 302 305 300 305 311 313 306 306 319 307 314 306 305 294 294 Sum 1606 1582 1569 1590 1568 1523 1479 1458 1450 1424 1398 1388 1423 1461 1455 1410 1326 1337 1283 1288 1269 1234 1205 1134 4 Maritim og marin næringsstruktur Gamvik kommune er et samfunn som er nært knyttet til havet og ressursene i det. I første rekke er kommunen bygd på nærhet til de rike fiskeressursene utenfor. Industrien har på lik linje med andre kystsamfunn i Norge måttet tilpasse seg både nye markedsmekanismer og ressursforvaltninger. En styrke med kommunen er at man har seks aktive fiskebruk, mens de fleste andre kystkommuner har fra ett til to anlegg. De to største anleggene er Nordkyn Seafood og Norway Seafoods som begge ligger i kommunesentret Mehamn. En ny aktør er det portugisiske selskapet Riberalves, de har nå startet fiskeindustribedrift i Mehamn og har et samarbeid med Nordkyn Seafood. Videre er det en økende interesse for fisketurisme. Denne næringen må på lik linje med fiskeriene og fiskeindustrien få rammebetingelse som gjør lønnsom drift mulig. Hurtigruten vil fortsette sine seilinger langs Norskekysten i årene framover. Dette gir en viktig økonomisk sikkerhet for havneforetaket, som igjen gjør det mulig å satse på utviklingsprosjekt. 5

4.1 Havnetrafikk Havnestatistikk for de mindre havnene kan inneholde både feil og unøyaktigheter. Det kan derfor ha mindre verdi å sammenligne havnene med hverandre i kg og tonn, men heller se på utviklingen over tid. Videre er tallene for Gamvik i hovedsak trafikk over Nordkynterminalen i Mehamn. Dette gjør at tallene for øvrige tettsteder i kommunen kommer i tillegg. Gamvik-Nordkyn Havn KF som foretak fører i dag ingen egen statistikk. Dette bør rettes på når ny daglig leder for havneforetaket er på plass. Tabell 3 Losset/inngående i tonn (kilde SSB og Nordkynterminalen) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 (pr medio august) Måsøy KF 18.571 12.467 23.283 27.228 Nordk/Pors IKS 115.500 111.988 60.000 63.000 Lebesby KF 31.725 1.433 0 11.760 Berlevåg 2.754 44.789 0 1.766 Båtsfjord KF 20.518 167.589 22.460 593.088 Vardø KF 1.260 5.877 523 6.517 Gamvik KF 1.188 1.075 971 902 Gamvik har hatt en jevn utvikling på inngående godsmengde de senere år, men 2011 ser ut til å bli bedre enn foregående år. En årsak kan være utbedringen av lufthavnen Dette arbeidet skal i følge Avinor bli ferdigstilt i løpet av 2012 1. Tabell 4 Lastet/utgående (kilde SSB og Nordkynterminalen) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 (pr medio august) Måsøy KF 4.898 3.800 5.444 3.851 Nordk/Pors IKS 95.000 96.700 49.500 45.450 Lebesby KF 820 1.023 0 600 Berlevåg 261 942 40.197 501 Båtsfjord KF 14.563 106.193 22.510 779.698 Vardø KF 2855 1.138 4.489 0 Gamvik KF 643 427 452 1.671 Utgående frakt har vært mye høyere de første månedene i 2011. Særlig har det vært en økning fra april og fram til august. Økningen har vært jevn over alle gruppene i statistikken inkludert bunkers. Dette tegner et positivt blide av trafikken over havnen, men manglende infrastruktur kan snu denne positive utviklingen. For de øvrige havnene finnes ikke data for 2010 og senere. Dette har med innrapporteringssystemene i SSB. For alle havnene ser vi at inngående frakt er vesentlig større enn unngående. Dette har sammenheng med at fiskefangster i stor grad skjer over landeveg. 1 Plan for virksomheten 2010-2013 ( 10 plan). Avinor, Oslo, 27. august 2010 6

4.2 Landinger av marine ressurser Statistikk fra fiskeridirektoratet viser at landet marint råstoff i Gamvik er relativt stabilt, selv om det har vært en viss nedgang fra 2002 og fram til 2010. Figur 2 Tonn landet i Gamvik kommune fra 2000 og fram til i dag (kilde: fiskeridirektoratet) 5 MÅL OG STRUKTUR Planen er ikke en helhetlig havneplan for Gamvik kommune og havneforetaket. Det er derfor viktig i tillegg å fokusere på planen fra 2007. Denne planen er en nøye gjennomgang av hele havnestrukturen i kommunen. Imidlertid er det flere utvikingsprosjekter det er særlig viktig å fokusere på. Disse prosjektene er beskrevet i denne planen. 5.1 Kritiske suksessfaktorer Nedenfor er det satt opp noen vurderinger av hvilke kritiske suksessfaktorer som det særlig er viktig for Gamvik-Nordkyn Havn KF å følge opp. 7

Risikoanalyse (1-5) (1-5) (SxK) Usikkerhetsfaktorer Sannsynlighet Konsekvens Risiko verdi Tiltak Manglende tilgang på Dialog med aktører og samarbeid med ressurspersoner 3 4 12 andre havneforetak Mangel på A-eiere og prosjektlederkompetanse 3 3 9 Styrking av havneforetakets administrative ressurser og samarbeid med Nordkyn Utvikling KF Mindre landinger av fisk og lavere kvoter til flåten 3 4 12 Bygging av nye moloer og samarbeid med blant andre Nordkyn Utvikling KF Samarbeid næringsliv 3 3 9 Aktiv dialog næringslivet lokalt og regionalt og samarbeid med Nordkyn Utvikling KF Mindre gods med Hurtigruten 3 4 12 Påvirke lokalt næringsliv og andre til å bruke sjøtransport for alle større forsendelser. Finansiering drift/prosjekt 2 5 10 Innspill/søknad til fylkeskommune, kystverket og andre Manglende anløp av Hurtigruta 2 5 10 Gjøre nødvendige utbedringer/reparasjoner av eksisterende infrastruktur For kommuner med få innbyggere er det naturlig at framdriften i mange utviklingsprosesser er avhengig av en mindre gruppe bedrifter og ressurspersoner. Dette har sammenheng med at det er få eksterne A-eiere (personer/bedrifter som både er villig til å legge inn økonomiske og personellressurser for å få gjennomført tiltak) til prosjektene i planen. Havneforetaket må derfor ta et større ansvar for utviklingen av havnene samt marine og maritime næringer enn den naturlig bør ha. Det må derfor arbeides svært proaktivt av både havneforetaket og de aktører som har de samme mål. Her er eksempelvis Nordkyn Utvikling KF viktig for å sikre nødvendig framdrift i flere av prosjektene. I denne sammenheng må en også arbeide regionalt. Både for å forene ressursene for hele Nordkyn og å se kommunenes posisjon i sammenheng med en større region. Videre er både kvoterettigheter og landing av fiskeråstoff av svært stor betydning for kommunen. Her må arbeidet med å sikre fremmedflåten gode servicetilbud fortsette. Det samme må arbeidet med å få nye kvoter og båter til kommunen. Det er videre viktig å sikre at havnen blir brukt til frakt av gods. Det bør arbeides både får å få lokalt næringsliv og andre til å bruke havnen til transport av alle større forsendelser. Bortfall av Hurtigruten er tatt med i risikoanalysen. Eneste årsak til at risikoverdien er lav er at sannsynligheten for bortfall er liten. Dette ut i fra at Samferdselsdepartementet har krevd at alle dagens anløp skal bestå. Imidlertid er kaien som i dag nyttes av en slik forfatning at sannsynligheten for bortfall vil øke betraktelig dersom ikke nødvendige reparasjoner gjøres i nær framtid. Ny molo er også av stor betydning å få på plass. Den første delen er vedtatt bygd, mens Molo 2 må inn i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Med at det er stadig større andel av sysselsettingen i kommunen som ikke er direkte relatert til fiske og industri er det videre viktig for havnen å samarbeide med et bredt næringsliv. Det er derfor viktig at også eksempelvis turisme får nødvendig fokus av havneforetaket. 8

6 Tiltak 6.1 Overordnete utviklingsprosjekter 6.1.1 Økt fokus på havnen som samfunnsaktør Effektmål Mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i Gamvik kommune Resultatmål Et godt administrert selskap med et proaktivt styre En prosjektportefølje som gjenspeiler foretakets målsettinger Kompetente medarbeidere som gir god service God dialog og informasjon om foretakets arbeid Gode rapporteringsrutiner som kan brukes til målstyring God dialog mellom foretaket og Gamvik kommune Prosjektmål Følge opp vedtatte prosjekter Prosjektsamarbeid med Nordkyn Utvikling KF Minst 2 felles møter med styret i Nordkyn Utvikling KF Gjennomføring av minst ett styreseminar Lage et oppdatert statistikkgrunnlag for gods over alle kommunale havner i kommunen aug. sept. okt. Nov. des. jan. feb. mars April Mai juni Juli Ett styreseminar kr 20 000,- inklusiv ekstern prosessleder 6.1.2 Maritim Infrastruktur Effektmål Etablering av nye maritime næringer Resultatmål Avklaring av de krav og behov som nye maritime næringer stiller til infrastruktur og hvilke muligheter som finnes i kommunen Prosjektmål Gjennomgå eksisterende infrastruktur og komme i dialog med oppdrettsnæringen og petroleumsnæringen om hva som skal til for ny næringsvirksomhet aug. sept. okt. Nov. Des. jan. feb. mars april mai juni Juli Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) og Gamvik Nordkyn Havn KF Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern Utarbeides i samarbeid med Nordkyn Utvikling KF 9

6.1.3 Generell opprusing og vedlikehold Effektmål Gjøre havnene i kommunen mer attraktive Resultatmål Opprustning og vedlikehold av havnene i kommunen Prosjektmål Gjennomgå kommunens havner for å bygge nødvendige leidere og fendere for både å komme tykt i båtene og verne fartøyene mot ytre skader Etablere et system for oppsamling av spillolje og søppel Vurdere å opprette vaktordninger med fartøy som ligger i havnene i kommunen Prioritere tiltak aug. sept. okt. Nov. Des. jan. feb. mars april mai juni Juli Organisering Prosjekteier Nordkyn Utvikling KF (styret) og Gamvik Nordkyn Havn KF Prosjektansvarlig Daglig leder av Nordkyn Utvikling KF Prosjektledelse Ekstern Utarbeides i samarbeid med Nordkyn Utvikling KF 6.2 Mehamn havn 6.2.1 Utbedring av dagens Hurtigrutekai Effektmål Sikre at Mehamn har god tilgjengelighet fra sjø og sikre at Hurtigruten er en pålitelig måte å reise til og fra Mehamn på Resultatmål Reparasjon av kaien tilknyttet Nordkynterminalen Prosjektmål Møte med Nordconsult for å finne ut om det er behov for å oppdatere rapporten fra 2009 Oppdatere kostnadsgrunnlaget for reparasjon Gjøre en beslutning om reparasjon Engasjere en byggeleder aug. sept. okt. nov. Des. jan. feb. mars april mai juni Juli Organisering Prosjekteier Nordkynterminalen AS og Gamvik-Nordkyn Havn KF Nordkynterminalen AS / Daglig leder av Nordkynterminalen Kr 571 000,- pluss ytterligere skader og prisøkning siden februar 2009 10

Bildet viser pilarene til dagens hurtigrutekai, disse står per august 2011 uten god sikring ved uvær. Kaien er også en av svært få trekaier i Norge som bukes av Hurtigruten (Foto: Terje Gustavsen) 6.2.2 Bygging av molo 1 Effektmål Bedrede innseilings- og liggeforhold i Mehamn Resultatmål Bygging av molo 1 Prosjektmål Bygging av molo i henhold til prosjektplan og budsjett aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Egenkapital 1,9 mill Kystverket 1,9 mill 6.2.3 Realisering av molo 2 gjennom Nasjonal Transportplan 2014-2023 Effektmål Bedrede innseilings- og liggeforhold i Mehamn økende attraktivitet Resultatmål Bygging av ny stor molo i Mehamn er en del av NTP 2014.2023 Prosjektmål Vurdere å lage en samfunnsøkonomisk analyse/vurdering på samfunnsverdien av en ny molo Utarbeide gode kostnadskalkyler for prosjektet Utarbeidelse av en detaljert plan for å sikre at prosjektet blir en del av neste NTP Sikre politisk støtte og oppfølgning av prosjektet aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai Juni Juli Kr 100 000,- 11

6.2.4 Ny hurtigrutehavn i Mehamn/utbedring av eksisterende Effektmål Sikre at Hurtigruten anløper Mehamn daglig, også i dårlig vær. Resultatmål Oppgraderte kaifasiliteter for Hurtigruten Prosjektmål Gjennomgang av behov opprusting av dagens kai Vurdere nødvendige investeringer for å flytte Hurtigruten til Aker-kaia Vurdere langsiktige alternative løsninger for Hurtigruten Utferdige et beslutningsgrunnlag for videre prosess aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars April mai juni Juli Kr 270 000,- til gjennomføring av mulighetsstudiet 6.2.5 Ny flytebrygge i Mehamn sentrum Effektmål Bedrede muligheter for fremmedflåte i ligge i Mehamn Resultatmål Bygging av ny flytebrygge i Mehamn Prosjektmål Avklare investeringsbehov Bestemme beliggenhet Avklare hvilke andre forhold som må være på plass før en investeringsbeslutning kan tas (f.eks ny molo) aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Utferdiges når infrastrukturen gjør det mulig å plassere flytebryggen i havnen 12

Polaranlegget i Mehamn (Foto: Terje Gustavsen, kart: Statens Kartverk) 6.2.6 Mulighetstudie for Polaranlegget Effektmål Bedre infrastruktur i Mehamn sentrum Resultatmål Avklart fremtidig bruk av området der Polaranlegget ligger Prosjektmål Gjennomgang av eksisterende bygningsmasse Lage et kostnadsoverslag for riving av anlegget Lage et kostnadsoverslag for reparasjon av anlegget med alternative bruksområder Ta beslutning om videre prosess aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Lages etter at anbud er innhentet 13

6.3 Gamvik havn 6.3.1 Kaianlegget tilhørende fiskeriindustrianlegget Effektmål Bedre mulighet for å drive sjørrettet næringsliv i Gamvik Resultatmål Etablering av en ny ankomst til kaianlegget til fiskeriindustrianlegget i Gamvik samt vurdere tilstanden på eksisterende kai Prosjektmål Møte med Barlindhaug Norfico for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for videre arbeid med prosjektet Klargjøre hvor store investeringsrammer prosjektet kan tilgodeses med Vurdere alternative løsninger aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Kostnader knyttet til utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for videre arbeid 6.3.2 Vurdere muligheter for trafikkaien i Gamvik Effektmål På sikt bedre trafikk-kai i tettstedet Gamvik Resultatmål Avklare nødvendige tiltak for at trafikkaien skal få tilstrekkelig standard Prosjektmål Avklare tilstanden på dagens kai Vurdere utbedringsmuligheter Kostnadsvurdering av ulke alternativer aug. sept. okt. Nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Lages når tilbud er innhentet 6.3.3 Sjøhus/sjøboder Effektmål Større attraktivitet for tilreisende fiskere og/eller turister Resultatmål Utrede muligheter for å etablere sjøhus/sjøboder i Gamvik Prosjektmål Inngå samarbeid med Nordkyn Utvikling KF Finne interesserte drivere Utrede bruksområdet for bygningene Vurdere alternative plasseringer av bygningene Vurdere finansieringsmuligheter aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Lages når prosjektplan er laget i samarbeid med Nordkyn Utvikling KF 14

6.3.4 Forlengelse av molo Effektmål På sikt få bedrede innseilings- og liggeforhold i Gamvik Resultatmål Et godt beslutningsgrunnlag for videre prosess i forhold til ny molo i Gamvik Prosjektmål Utarbeide en mulighetsstudie for ny molo i Gamvik aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli 6.4 Skjånes havn 6.4.1 Utbedring av kai Effektmål Bedrede kai fasiliteter Resultatmål Bygging av ny fiskerikai med nødvendig bakfylling i Skjånes Fiskerikai Prosjektmål Følge opp tilsagnsbrev fra Kystverket Sikre at egenkapital er tilgjengelig Utpeke byggeleder Dialog med kystverket behov aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni Juli Organisering Prosjekteier Gamvik-Nordkyn Havn FK Prosjektledelse Havnesjef / innleid byggeleder Statsbudsjettet kap. 1062 post 60, kr 1 062 500,- Egenkapital kr 1 062 500,- Sum kr 2 125 000,- 15

6.5 Andre havner 6.5.1 Tilrettelegging for næringsvirksomhet Effektmål Tilrettelegging for stedsutvikling og fisketurisme på Langfjordnes, Laggo g Nervei Resultatmål Utarbeidelse av plan for bedring av havneforhold på Landfjordnes Prosjektmål Etablere dialog med Nordkyn Utvikling KF om en utviklingsprosess for distriktshavnene i kommunen Gjennomføre møter med bygdelagene Engasjering av rådgiver for å utarbeide et kostnadsoverslag for nødvendige tiltak Finne en finansieringsløsning i samarbeid med bygdelagene aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mars April mai juni Juli Organisering Prosjekteier Bygdelagene og Gamvik-Nordkyn Havn FK Prosjektansvarlig Utpekes av bygdelagene og Gamvik-Nordkyn Havn FK Prosjektledelse Ekstern Kostnad knyttet til befaring og utarbeidelse av prosjektplaner 16